En amerikansk tragedie

I USA døde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som døde av aids i den verste epidemien. Nær én av tre av disse dødsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA står overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdosedødsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men dødsfallene utgjør bare en del av problemet. Myndighetene anslår at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt én av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag én av ti brukere blir avhengige. Økningen i bruk av opioider i befolkningen har også ført til at antallet nyfødte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble født nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er så omfattende at den påvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton påviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har ført til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 måneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med dødelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men på 90-tallet kom det nye medisiner på markedet som hevdet å være «langtidsvirkende» og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et fåtall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse påstandene var feil.

Produsentene bak «langtidsvirkende» opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svært aggressiv markedsføring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket økte dramatisk.

De «langtidsvirkende stoffene» virket imidlertid ikke så lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt større enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen økte bratt med langtidsbruk, som man må forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager øker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en måned, er det så mye som 30 prosent som fortsetter å bruke stoffene ett år senere.

På toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider på kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

Økt tilgang, økt bruk
En av lærdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser støtter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasøytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjøpt på apotek. Likevel har stoffene medført titusener av dødsfall de siste årene.

Erfaringene fra USA kan også ses som et «naturlig eksperiment» som viser hva som skjer når man øker tilgangen på opioider i markedet. Når bruken i befolkningen øker, er det flere som får problemer. Dette er i tråd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at økning i totalbruk gir økning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdosedødsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell sårbarhet øker sannsynligheten for å utvikle problemer, men når bruken øker er det flere med sårbarhet som blir utsatt for risiko.

Må lære av feilene

Den dramatiske økningen i opioidbruk er også en advarsel om utfordringene med å regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept på apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i løpet av et tiår. Globalt er USA skyhøyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne står for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men så langt har det skortet på tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et økende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjør de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA på Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vært her før. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vært nede selv er kanskje de beste til å forstå hva som skal til for å hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen følgende historie:

En mann går nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er så bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor går forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bønn på en lapp, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vår mann sier "Er du helt idiot? Nå er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vært her nede før og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som på ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjør en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med å møte noen som vet hvor du kommer fra. Å snakke med noen som forstår hva en vanskelig oppvekst gjør med deg eller være sammen med andre som vet hvordan det er å leve i det ofte voldelige og harde rusmiljøet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger økt offentlig innsats for å hjelpe folk til å lykkes med å komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, så god oppfølging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi må få flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det må løses. Men det er også viktig å få inn de frivillige inn i fengslene, som Røde Kors sine besøk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i møtet med andre utenfor rusmiljøet, er det godt å møte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de får betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er også viktig å få inn frivillige aktører med spesialkunnskap om rus og soning, der rådgiverne er eksperter nettopp fordi de har vært der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, når folk møtes på likefot. I nyttårstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjør, nettopp fordi de forstår erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hånd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk på jobb som skjønte at dette går ikke og som lover å passe på at disse pengene skal komme på plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vært der nede i hullet før og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

«Det var ikke dette vi sa ja til»

Folk i Colorado ble invitert til å stemme ja til legalisering av cannabis for å sikre store inntekter fra skatt på salget, få kontroll med salg til mindreårige og begrense bruken av politiressurser på cannabissaker. Med økende bruk og økende problemer er det stadig flere som føler seg lurt av cannabislobbyistene.  

«Det var ikke dette vi sa ja til» er gjenganger når dokumentarfilmen «Marijuana X» spør folk om erfaringene etter flere år med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse på for økt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden økende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Høy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til å redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med høye brukstall også blant unge i alderen 12-17 år. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, følger hakk i hæl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lærere om høy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisrøyking på do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjør en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektør i Denver uttrykte det: «Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis» 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. Økningen skjer først og fremst blant de som allerede har et høyt alkoholkonsum. Og økningen er størst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen på 21 år.  

 

Firedobling av akuttbesøk 

Helseproblemene har økt. Siden legaliseringen i Colorado har det vært en firedobling i cannabisrelaterte besøk på legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 år. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter å ha fått reaksjoner på høykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger å bruke cannabis selv. Andre rapporter melder også om at flere småbarn kommer på akutten fordi de har fått i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er også kommet rapporter om økning i andelen nyfødte som tester positivt på cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble født i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispåvirket kjøring 

Colorado registrerer nå flere trafikkdrepte som tester positivt på cannabis. I Washington er antallet dødelig bilulykker der sjåføren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en økning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastslå om cannabis var årsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispåvirket kjøring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkdødsfall. 

Kontroll på markedet skulle også være en gevinst. Så langt ser dette ikke ut til å ha slått til Senest denne uken ble det meldt om en markant økning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er høyere enn før legaliseringen. 

Colorado skulle være verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. Nå har legaliseringsbevegelsen sluttet å snakke om Colorado. Rapportene derfra er dårlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset både i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner å tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valgløftene nettopp bare var det, løfter, og at realiteten er at økt tilrettelegging for rusbruk gir økte problemer med rusbruk. 

 

 

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle på.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg på andre ting får ofte problemer på skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lønner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre på å passe på å få skiftet batteri i røykvarsleren enn vi er til å gripe inn når ungdom begynner å få problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn når det har gått så langt at det er vanskelig å gjøre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett på sammenhengen mellom dårlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjør det dårligere på skolen. Det gir utslag både på karakterer og fraværet. Undersøkelsen viser også at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosioøkonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende på skoleresultat.

Nærmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 år i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har påvist økt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst på forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt når ungdom drikker mye alkohol, har prøvd narkotika, eller viser tegn på rusproblemer bør det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene både med rus og skole har fått vokse seg store og vanskelige å løse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig å måle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak på tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig område. Tallene fra rapporten er sterke: Å bidra til at unge gjennomfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesøstre som har ledig tid og åpen dør. Vi trenger flere miljøarbeidere på skolen. Vi trenger flere lærere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som får støtte til å være gode rådgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pøbelprosjektet og andre som kan være et alternativ når det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrådet: 15 millioner til skoler som sliter med høyt frafall.

Klarer vi å få på plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjøre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor å prøve å reparere etterpå, er gevinsten stor på så mange vis og for så mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til å lykkes etterpå.

I valgkampen i år inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterpå som gjorde mest inntrykk. Jeg møtte noen fra en organisasjon som jobber for å hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle føde. Med hjelp og støtte hadde hun klart å holde seg rusfri og ønsket å lykkes med å være mor. Men hun møter et system som gjør det så vanskelig, der hjelpen som skulle stått klar ikke er der. Isteden må hun slåss for det som skulle være en åpenbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppfølging og støtte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som står med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter på dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning på en fredag ettermiddag, når alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som må på plass for å starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen «Aldri på en fredag»

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold når det verken finnes noe å gjøre eller noen å gjøre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

Å bo et trygt sted, å ha mennesker i livet vårt og noe meningsfylt å drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt også for de som har fått alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning ønsker å starte et nytt liv.

Politikken må handle om å gi folk muligheter til å skape de livene de ønsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og økt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte når folk er gjennom behandling og skal møte hverdagen etterpå.

Visjonen for norsk rusomsorg bør være å gi folk en real sjanse til å lykkes med å skape seg et nytt liv etterpå. Da må vi slutte med å slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan følge opp videre. Folk må ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i å behandle folk for så å sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppfølging det brister i norsk rusomsorg. Jeg håper den felles forståelsen av problemet vil gjøre at det blir en felles vilje til å finne løsninger når det nye stortinget nå skal begynne å jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for å kunne gi liv til et frisk barn skal få hjelp til å lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare å stoppe svingdøreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft på å bli rusfri, skal få hjelp til å skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

hits