Samme promillegrense til sjøs som på land



Sommeridyll med båten som tøffer av gårde mens de om bord nyter sola og gjerne en kald øl eller flere. Du ser for deg bildet? Men alkohol og båtliv er en dårlig kombinasjon.

De to siste årene har over 60 personer druknet i fritidsbåtulykker i Norge, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Ifølge anslag fra rusvettorganisasjonen Av og til, som har drevet sjøvettkampanjen "Klar for sjøen" over mange år, er 1/4 av de som omkommer fra fritidsbåt er alkoholpåvirket.

 

Menn som dør

Det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbåtulykker, flest over 40 år. De fleste ulykkene skjer innaskjærs i fint vær med motorbåt.

Dømmekraften og kroppskontrollen svekkes med promille. Det øker faren for å havne i sjøen - og der halveres overlevelsestiden i vann om man har drukket. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill.


Fra Klar for sjøen/Av og til
 

Sjøvei mot landevei

Ifølge undersøkelser tar nordmenn lettere på promillekjøring på sjøen enn landveien:  87 prosent mener man bør la være å drikke alkohol når man skal føre båt, mot 98 prosent når man skal kjøre bil.

Samtidig er det økende forståelse for at sjøveien ikke er ufarlig. MA rusfri trafikk har i lang tid jobbet for at promillegrensen til sjøs skal være den samme som på veiene våre, det vil si 0,2 promille. I en undersøkelse de nylig har gjennomført er det 7 av 10 som støtter dette kravet.

- Fritiden i småbåt skal være sorgløs avslapning, ikke en arena for fare og alvorlige ulykker, er budskapet fra MA rusfri trafikk.

 

Det må være målet for sommerens båtturer: Båtglede og naturopplevelse, med et hode som er klart til å nyte det og klar til å håndtere om det blir problemer.

 

God tur!

 

 

 

Kan du komme hit og snakke litt med meg?



På legevakta i Oslo opplever de at antallet unge som avslutter festen med blålys i ambulanse øker. Vi trenger foreldre som følger med, som har tydelige holdninger og som er edru og klare til å vente oppe eller hente på lørdagskvelden.

Selv om den store trenden er at norsk ungdom drikker mindre enn før, har vi fortsatt en festkultur blant unge som handler om fyll. For de aller fleste er dette en del av ungdomstiden med vennskap og flørting og flaue og morsomme hendelser. For noen blir det alvor. Unge som drikker er mye mer sårbare for å havne i dårlige situasjoner enn eldre som drikker, enten vi snakker om skade og hærverk eller mer alvorlige ting som vold og overgrep. Derfor er det viktig å begrense ungdomsfylla.

Alkohol med fra foreldre

Foreldre er noen av de viktigste påvirkerne for ungdoms forhold til rus. Selv om de opplever at tenåringen himler med øya og stønner over det de sier, lytter de unge likevel. Foreldre som er klare på at det ikke er akseptabelt at mindreårige drikker har stor betydning for ungdommens valg om å drikke og eventuelt hvor mye de drikker. Og omvendt. Foreldre som sender med alkohol påvirker til økt inntak ikke bare gjennom flaska som er sendt med, men med aksepten.

Derfor er det bekymringsfullt når 4 av 10 oppgir "får av foreldre" som svar på spørsmålet om hvor ungdom under 18 år får tak i alkohol. Dette viser en ny undersøkelse Opinion har gjort på oppdrag fra Actis. De som er spurt er unge mellom 15 og 20 år.  

Vær våken

På foreldremøter snakkes det om unge og rus. Det er så lett å tenke at det er andre barn som får problemer, man kjenner jo og stoler på sine egne. Men i samme undersøkelse sier 7 av 10 at ungdom drikker mer enn foreldrene tror.

Samtidig er de unge klare på foreldrenes betydning. Halvparten av de spurte mener foreldre som er edru og henter eller er våkne når de kommer hjem gjør at ungdom drikker mindre.

Det er alkohol som er det vanlige rusmiddelet blant ungdom. De som kommer til legevakten på grunn av rus lørdag natt har stort sett drukket store mengder alkohol. Mange står i fare for å bli alkoholforgiftet. Dette er ungdom som har vært på vorspiel eller en kaotisk fest der de har mistet oversikt over hva og hvor mye de drakk.

Det er ungdom med liten kunnskap om alkohol og virkningen denne har på en ung kropp. Det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige hjem.

Det er ungdom som trenger voksne som tar samtalen om grenser og alkohol, selv om den unge ser ut til å ville rømme fra praten. Det er ungdom som trenger voksne som sier nei til å få med seg en flaske på fest. Det er ungdom som trenger en edru voksen som har laget en avtale om innetid og venter oppe for å høre at alt er bra når de kommer hjem.

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Likevel selger butikkene til dem.


 

Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Likevel er det altfor mange butikker som selger til dem.

Unge som drikker kommer mye lettere i dårlige situasjoner enn eldre som drikker. De opplever oftere vold og trusler, deltar i hærverk eller kommer i situasjoner der de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Samtidig er ikke hjernen ferdig utviklet og er derfor mer sårbar for skade fra rusbruk. Når vi har 18-årsgrense for alkoholsalg i Norge handler det om å beskytte unge mennesker. Derfor er det å selge alkohol en stort ansvar, og vi har strenge regler for hvordan det skal foregå.

Ny rapport: 1 av 3 selger

Da er det vanskelig å forstå hvorfor det er så lett for mindreårige å få kjøpt alkohol i butikken. Men det er det. I ni år har den ruspolitiske ungdomsorganisasjonen Juvente sendt ut ungdom i 14-15-årsalderen for å teste om de faktisk får kjøpt alkohol i butikken. Og det gjør de. I 1 av 3 forsøk. Denne uken kom den nye «Skjenkekontroll»-rapporten. I fjor testet Juvente i tilsammen 711 forsøk i 584 butikker fordelt på 90 norske kommuner over hele landet.

Jeg ser ikke eldre ut enn det jeg er, så jeg synes det er veldig rart, sier en av kontrollørene fra Juvente, 14 år gamle Sander Stenberg, til VG. 

Saken har fått mye oppmerksomhet over mange år, uten at det har blitt noen bedring. Det er skuffende. Bransjen selv ønsker forandring, men på tross av gode tiltak som morsomt dataspill med opplæring i alkoholsalg, ølsalgsspillet, har de ikke lyktes med å begrense salget.

Legplikt for alle

Problemet ser ut til å være så enkelt som at de som sitter i kassa ikke spør om legitimasjon. Det kan være mange grunner til det, som stress, sjenanse eller dårlig skjønn i vurdering av alder. Men det er årsaker som ikke holder som begrunnelse for at mindreårige får handle en vare som kan være skadelig for dem.

Nå foreslår Juvente legitimasjonsplikt for alle som skal handle alkohol. Da fjernes skjønnsfellen og problemet med at folk ikke tør å spørre om legitimasjon. Om alle vet at de uansett skal vise legitimasjon, vil det gå mer effektivt også.

På sikt kan vi anta at teknologien vil løse dette. Men her og nå er det viktig å begrense den menneskelige faktoren, siden den åpenbart bidrar til at mindreårige altfor lett får handla alkohol i matbutikken.   

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Parkene våre: Pils og portvin vs lekeplass



Pils i parken er kanskje ikke den største saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

For litt siden vedtok Høyres landsmøte at de ville tillate drikking av pils i parkene våre. Frp fulgte på og ville åpne for alkohol med styrke opp til 22 prosent (uklart av hvilken grunn, portvin og annen hetvin er kanskje ikke det vanligste følget til grillskivene?). Dette mente partiet var så viktig at det måtte hastebehandles før sommeren, slik at parkdrikkingen kunne igangsettes fort.

På få uker skulle altså Stortinget gjennomføre en lovendring, noe som vanligvis blir gjort etter en grundig og lang prosess. Det hele ligner mer på et valgkampstunt enn et gjennomarbeidet og seriøst forslag.Denne uken ble det klart at stortingsflertallet kommer til å stemme ned forslaget.  

Pils i parken er kanskje ikke den største saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

 

Ulike bekymringer

Da forslaget kom, møtte jeg helsepolitisk talsperson fra Frp, Morten Wold, til en minidebatt om saken i Slottsparken. Wolds bekymring var alle de som mangler egen hage eller balkong og som ikke har råd til å gå på et utested og som derfor trengte en park å drikke pilsen sin i.

Det er nok få som vil mene at det mangler steder å drikke alkohol i Norge. Vi har hatt en frisk vekst i antall skjenkesteder og salgssteder, og nordmenn er generelt sett sjeldent så dårlig stilt at vi ikke har råd til å gå på et utested og kjøpe en pils (eller portvin, som Frp tydeligvis mener er viktig å legge til rette for). Dersom det er tilfelle at folk som vil drikke ikke har egen hage eller balkong, bør det løses med en offensiv boligpolitikk fremfor å flytte drikkingen ut i det offentlige rom.  

Min bekymring er derfor ikke folk i nød som mangler et sted å drikke. Min bekymring er om vi skal miste parkene som fellesarena og frisone. For de som mangler hage er det parken som blir hagen. Da synes jeg det er viktigere at parken blir en god plass å leke, framfor en god plass for pils og portvin.  

Hensyn til barn

Noen argumenter med at vi uansett har lovverk som gjør at politiet kan gripe inn om det blir fyll og bråk.Det er ikke det vi snakker om her, men om trygghet og trivsel. Vi kan ha veldig ulik oppfatning av hva som er greit når det gjelder inntak og atferd ved alkoholbruk. For barn trenger det ikke være raving og ralling for at det skal være skremmende med voksne som drikker, det holder lenge at atferden endrer seg. For barn som har ugreie opplevelser hjemmefra med rus er det enda viktigere at parken er rusfri sone med edru voksne.

Lytter til folk

Dagens lovverk gjør at mange lar være å drikke i parken. Dagens lov gjør også at politiet kan gå inn tidlig, før det har blitt et stort problem med fyll og støy, uten at de bruker kraft på å jage rundt i landets parker etter skjulte bokser og pappvinkartonger. Politimesteren i Oslo ba derfor om at de fikk beholde loven for å kunne forebygge bråk.


 

Det er ikke noe folkekrav med flere drikkearenaer. Tvert i mot ønsker 75 prosent av oss at det skal være flere alkoholfrie arenaer. Når stortinget sa nei til pils og portvin i parken, gjorde de det de er valgt til å gjøre: Lytte til folk og fagfolk.

I dag markeres Rusfri dag over hele landet. Budskapet for dagen er å avstå fra alkohol og annen rus i solidaritet med de som sliter med rus - både sin egen og andres. Hensyn til andre er viktig som en markering i dag, men også viktig i alkoholdebatten de andre dagene. Det handler om trivsel og trygghet for oss alle - og særlig bør hensynet til barn settes høyt når vi diskuterer når og hvor det passer med alkohol. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Er du klar for å vise fram #sommerkroppen2017?



Kroppspress og forventning om å vise fram kroppen på sosiale medier gjør at noen velger farlige veier for å prøve å få drømmekroppen.  

Kalenderen har endret seg. Før kunne vi være pakket inn i mye klær hele året og krype ut med hvite kropper og tidvis manglende magemuskler de få ukene i året det var varmt nok til at det faktisk er fristende å kle av seg. Nå gjør sosiale medier at ungdom forventes å vise fram "prosjekt #sommerkroppen" hele året. Det finnes ingen pauserom og frisoner. Et konstant kroppspress gjør at noen velger farlige veier for å nå målene.  

4 prosent har prøvd doping

Aftenposten meldte i helgen at 200 000 personer bruker eller vil bruke anabole steroider. Anslaget er basert på internasjonal forskning på utvalg hos hele befolkninger, Actis` undersøkelse om dopingbruk blant norske ungdom mellom 18-25 år og forsker Astrid Bjørnebekks befatning med doping-brukere (OUS), samt Antidoping Norge og politiet.

I Actis undersøkelse var det 4 prosent som oppga å ha brukt doping selv. Over 20 prosent kjente til bruk i egen omgangskrets. Et av funnene var at det ikke var noen forskjell på menn og kvinner når det gjaldt bruk.

"Paradise hotel"-dop

Det har skjedd en endring når det gjelder dopingbruk. Dørvakten og toppidrettsutøveren med vilje til å jukse er ikke lenger alene om å bestille seg tvilsomt "kosttilskudd" på nett eller med å sette sprøyter på seg selv for å få fart på muskelveksten.

Nå handler det ikke om kroppsbyggerkropp a la Arnold Schwarzenegger på nittitallet, men om å nå krevende kroppsidealer og møte krav om å vise fram kroppen året rundt med selfies i undertøyet eller fra treningsstudioet. Målet er ikke de ekstreme musklene, men å se bra ut i "normal" versjon.


Foto: TV3

Doping kan brukes både for å bygge opp muskler og få fart på slankingen. Enkelte preparater er nettopp designet for å unngå "bolerlooken" og gi et veltrent inntrykk. I noen miljøer snakker man om dette som "Paradise hotel"- dopet.

#sommerkroppen

På Facebook har sesongen allerede begynt for at folk deler bilder med ulike versjoner av "Slik får du bikinikroppen: 1. Ha en kropp 2. Ta på bikini", som denne fra P4.


Foto: P4

Det er lett å like og dele for oss som for lengst har passert den tiden der vi ble vurdert utfra kroppen. Det er ikke like lett for de som er yngre å ignorere strømmen av sixpacks eller flat mage-bilder og selfies med definerte muskler  hos jevnaldrende, merket #sommerkropp2017.

I Actis sin undersøkelse var det 4 prosent som svarte at de hadde brukt doping, men mer enn dobbelt så mange mente at bruk var greit på visse premisser. Økt aksept for slike snarveier gjør at flere kan komme til å bruke og flere oppleve konsekvensene. I følge forskning er det 96 prosent som opplever minst én bivirkning ved bruk.     

Mannepupper og kvinner med skjegg

Listen over mulige bivirkninger er lang, fra impotens og "manboobs" til økt risiko for hjerte-kar-sykdom. Kvinner opplever mye av det samme som menn, i tillegg til ting som økt kroppsbehåring/skjeggvekst, mannlig form for hårtap/skallethet, dypere stemme og økt maskulinisering/virilisering. De psykiske bivirkningene kan være alt fra milde til alvorlige og inkluderer store humørsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og abstinenslignende plager. 

Les mer om bivirkninger av anabole steroider på nettsiden til Antidoping Norge.

Kroppspresset er slitsomt, men kan også bli farlig om noen velger doping som en løsning.

Økt kunnskap om risiko ved dopingbruk er viktig. Det samme er det at vi som fellesskap bidrar til å dempe kroppspresset. For eksempel ved nettopp å vise fram hvordan en helt normal sommerkropp ser ut når vi deler sommeren på sosiale medier framover.

(Tenkte jeg skulle være modig og dele et ekte eget sommerkroppbilde her. Men det viste seg at jeg på samtlige feriebilder har plassert barn eller bassengvann strategisk for å dekke magen, så kroppspresset treffer tydeligvis oss alle... Men skal prøve å følge egen oppfordring denne sommeren!)

 

Tips: Extrastiftelsen inviterer til frokostmøte om Sommerkroppen 2017 9. juni klokka 8-10 på Kulturhuset i Oslo. De stiller spørsmålet: har vi blitt så opptatt av hvordan «sommerkroppen» skal se ut at vi har glemt den helt vanlige kroppen?

 

Spørsmål om doping? Ring Dopingkontakten på 800 50 200 eller send spørsmål på nettsiden deres

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Jakten på kvinnene


 

Kim Kardashian hevder at hun ikke bruker cannabis selv. Det hindrer henne ikke fra å ønske seg en andel av USAs voksende cannabismarked.

Med et vareutvalg som spenner fra rullepapir til sokker, fra «ass-trays» til caps og mobildeksler med slagord som «2 high 4 this» eller «Never not high») - eller lys med Kim selv som jomfru Maria - har Kim Kardashian nå meldt seg på kampen om en andel i cannabismarkedet med en egen kolleksjon.

Det er store penger i amerikansk cannabisindustri og stor innovasjonskraft. Mens Kardashian holder seg til cannabiseffekter, har andre kjendiskollegaer valgt å bruke navnet sitt til å markedsføre cannabisprodukter.

Lobbyister og investorer står bak og presser på. For de nye entreprenørene i cannabisbransjen er stoffets aura av subkultur og opprør en begrensning. Hvis cannabis skal nå ut til massemarkedet, må det bryte ut av opprørsnisjen og "sliten surferdude"-imaget og inn i mainstream.

Cannabisindustrien følger nå i sporene til «Big Tobacco». 

Kvinner henger etter

En av utfordringene for cannabisindustrien er at cannabiskulturen fortsatt appellerer mer til menn enn kvinner.

Ikke bare utgjør kvinner et stort, uutnyttet marked. Enkelte mener også at mødre sitter med nøkkelen til å gjøre cannabis stuerent en gang for alle. Når moren som følger ungene på fotballkampen eller hockeytreningen slapper av med en joint etter dagens innsats, er kampen vunnet, mener legaliseringstilhengerne.

Men selv om cannabisbruken har økt blant begge kjønn siden 2002, har kjønnsforskjellene faktisk blitt større de siste årene.

Fra rus til «velvære»

Mange forsøker å vinne kvinnemarkedet. Det lanseres stadig nye «boutique»-produkter med design og utforming som skal appellere til kvinner. Kvinnelige cannabisentreprenører løftes fram. Whoopi Goldberg har til og med lansert cannabisprodukter mot menstruasjonssmerter.

Langt flere menn enn kvinner bruker cannabis. Det er en utfordring for produsentene. 

Retorikken er også endret. Man snakker i mindre grad om rusvirkninger, mer om «lindring» og «velvære».

Legaliseringsorganisasjonen Drug Policy Alliance har produsert «realistiske» pressebilder som på en «ikke-stigmatiserende» måte illustrerer cannabisbruk, der vanlige voksne sitter hjemme i sofaen og røyker, tar en joint i badekaret eller på senga til kveldspraten. Og modellbyrået Ganja Girls har satt seg som mål å normalisere cannabisbruk gjennom å spre mykpornografiske bilder og videoer av jenter som røyker marihuana i bare undertøyet.

Kjendisnisjen

Det appellerer nok til noen, men det trengs også litt god gammeldags Hollywood-glamour. Og hvem representerer vel glamourkulturen bedre enn Kim Kardashian?

Realitystjerna Kardashian er angivelig selv ikke noen ivrig bruker. Desto mer interessant er det at hun velger å assosiere merkevaren og innflytelsen sin med cannabis.

Kanskje ser hun at det er en ledig plass her, nå som «ambassadørene» Miley Cyrus, Rihanna og Lady Gaga har kuttet ut eller trappet ned på cannabisbruken og begynt å snakke om at det ikke er så problemfritt som noen skal ha det til?

 

 

Les mer om cannabisindustrien i rapporten "Big cannabis - framveksten av en ny industri".

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

5 ting du bør vite om rusproblemer i Norge


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  påstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger på kunnskap og ikke misforståelser.

Fem ting det er greit å vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa på forebygging

Sammen med Færøyene, Makedonia og Moldovia ligger vi på bunn på EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU på 7 prosent.

 

2. Norge er på nivå med andre europeiske land når det gjelder narkotikarelatert dødelighet

Å være tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir høy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dør hvert år av ulike årsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent når det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av sprøyter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for å få flere til å røyke heroin framfor å injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyrå har sluttet å lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn så ulikt. Vi må derfor måles mot oss selv, ikke andre. Men i det måltallet ligger vi altfor høyt. Vi har ingen å miste og må fortsette innsatsen for å få ned både overdosedødsfall og andre dødsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk møtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare på at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Når det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er bøtesoning, der folk må sone fordi bøter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over bøtesoning skiller ikke mellom trafikkbøter og andre, så det er vanskelig å si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bøter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om påtaleunnlatelse mot å bli med på en ungdomskontrakt. De underskriver da på å holde seg rusfrie i for eksempel et halvt år, til å ta urinprøver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu på livet, som hjelp til å komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt på med slike kontrakter i mange år og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre å si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som nå bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er størst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig høye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tålte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er høyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er «ute av trening» og tåler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning.

Les mer om dette i «Aldri på en fredag!»

Vi trenger en mye bedre oppføling, slik at folk har en sjanse til å lykkes og færre risikerer en dødelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke nå de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi må åpne for dette for å hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare å ta imot et slikt tilbud. Heroin har såpass kort virketid at man må ha påfyll flere ganger om dagen og det må skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare å følge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil nå få, være dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen på heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har høyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot å igangsette forsøk med dette i Norge.

Les mer her: Bør Norge åpne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstår mer lovende enn heroin for målgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder på at man kan nå flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Colorado er ikke et forbilde



Høyest cannabisbruk i landet og høyest bruk blant mindreårige. Økt rusbruk i trafikken og økt antall akuttinnleggelser på grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor høst, anbefalte Colorado-guvernør John Hickenlooper dem å si nei: - Vent noen år til og se hvordan dette faktisk går, var rådet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig å vente på mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vært på markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil først avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig å sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt å tikke inn.

I rapporten «Lessons learned» har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de foreløpige tallene og fått forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til å gjennomgå funnene.

Erfaringene så langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har økt mer i Colorado enn i resten av landet og er nå nesten dobbel så høy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 åringer i Colorado har økt siden legalisering, mens tendensen på nasjonalt nivå går nedover
  • Andelen cannabisrelaterte dødsfall i trafikken har økt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har økt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har økt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besøk ved akuttmottak har økt.
  • Det illegale markedet er fortsatt høyst til stede, med karteller som enten har startet å dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 år og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke løst noe

Legalisering skulle sørge for kontroll med salget, slik at mindreårige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig å anta at mindreåriges tilgang på stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, søsken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindreårige før legalisering kan fortsatt gjøre det etter. Rusforskningen viser at økt tilgjengelighet gir økt bruk. Det gjelder for cannabis også.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjøre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slår tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har økt. Det har dessuten vært en betydelig økning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grått marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernør Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som «a clear and present danger». Ifølge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med å håndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er også mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk økt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har økt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn én prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen løsning på en skrantende delstatsøkonomi. Kommersialiseringen av cannabis har ført til at prisen faller, og dermed også skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten måtte øke skattene eller øke forbruket for å opprettholde skatteinntektene. Og økt forbruk har altså også en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Foreløpige data viser en klar økning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspåvirket kjøring som involverer cannabis har også økt betydelig. Kritikere er raske til å innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var årsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis øker ulykkesrisikoen, og økt cannabisbruk må derfor antas å øke risikoen for trafikkulykker.

Også i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besøk ved akuttmottak der cannabis antas å være en viktig eller bidragende årsak, og flere henvendelser om cannabis til «Gifttelefonen».

Økt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som møter ruset til undervisningen. I to rundspørringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rådgiverne ved videregående skoler i Colorado at det har vært en økning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser på grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for å illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktør ved akutten på fødeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en økning i babyer som fødes med marihuana i kroppen og barn som kommer på akuttmottaket etter å ha fått i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene så langt tyder på at legaliseringen ikke har løst de problemene den skulle løse, men at prisen er økte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og små aktører som søker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til pålegg og vin med cannabis.

En ambisiøs bransje går naturlig nok etter større markedsgrupper. Målet for industrien er å bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter å ha hentet ungene på fotballtrening og fått dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned nå egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig målgruppe.

På samme måte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de også de unge, for å få et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. På samme måte som alkohol og tobakksindustrien har de satset på produktutvikling med et formål om å holde på gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste undersøkelsene fra USA tyder på at bruksmønsteret for cannabis har endret seg de siste tiårene. Andelen som bruker cannabis daglig har økt, og bruksmønsteret likner mer på tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lærerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for å beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig å matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsføringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om å åpne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregår også på lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til å trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for å følge Colorado-guvernørens råd om å avvente situasjonen før man iverksetter endringer som vil være vanskelig å reversere.

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserådgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for «cannabismedisin» med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" må elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserådgiver.

Det er selvsagt helt greit å mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, på samme måte som for eksempel opiumvalmuen. Det er få som er motstander av medisiner som gjør at folk får bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer må vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning på cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte påstander

I e-posten låner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte påstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg må ta forbehold om at han faktisk har gått god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis både til medisinsk og annen bruk).

På listen i annonsen står det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkernivå
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten støtte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til å behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Når det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er dårlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg å ha positiv effekt. I følge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) «moderat effekt» på kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de øvrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til å si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er påvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grønn stær. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til åtte ganger om dagen, noe som også gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilførselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen fraråder derfor denne bruken.

Det er viktig å huske at det ikke bare er et spørsmål om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de også kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter på noen av tilstandene det er ment å bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jørgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er «clinically validated», altså klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr på ingen måte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig «medisinsk cannabis» kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fraværet av medisinsk godkjenning gjør at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal få kjøpe. 

Ansvar for pasientene

På samme måte som vi bruker opium på sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet går mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vært gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, må vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til å behandle syke, må være trygge og godt testet. Kravene må ikke jenkes. Det må være forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men når det kommer til helseråd, foretrekker jeg å snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Aldri på en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye høyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdosedødsfallene må innsatsen settes inn der den kan gjøre en forskjell. 

Frykten er løslatelse rett før en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og må vente på bolig og annen bistand til kommunens kontorer åpner på mandag. Det kan så lett gå galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt ønske: Slutt å sette folk fri på fredager. 

Det er så enkelt og så vanskelig som dette: Livet utenfor murene må være klart før man kommer ut dit. Det må være en trygg bolig som venter, ikke en seng på et hospits eller en køye på en campingplass, som er noen av eksemplene vi hører om. Det må være et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjør at dagen får mening på annet vis. Og det må være folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. Å skulle starte på nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene våre, det gjelder selvsagt også de som skal prøve å lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig høye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tålte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er høyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er «ute av trening» og tåler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 årene har 500 personer dødd av overdose innen et halvt år fra løslatelse. Studien viser at overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Dødeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er på cirka to prosent - også i Norge. Listene som ble laget før, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn dødsfallene så ulikt. Når Norge lå høyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjør at folk ikke dør av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har også en tung kultur for å innta heroin gjennom sprøyter som er den farligste måten å innta stoffet på.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er én for mye. Så fortsatt innsats for å få dette ned, er nødvendig. Men å framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for å forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av å bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte dødstall

Alle ønsker å få ned overdosedødsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler på dette. Men de høye overdosedødstallene brukes også ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil ifølge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning på antall overdosedødsfall. Sprøyterom kan, ifølge evalueringer, gi økt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for å si at det påvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig å se hvordan det skal påvirke dette på noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for å oppsøke helsehjelp. Påstanden mangler bakgrunn i analyse av når overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppfølging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De dødelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med å få ned overdosene, er det her vi må sette inn innsatsen: Flere må sluses inn i behandling, og det må åpnes for lengre behandlingsløp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning må vi gi tett oppfølging på vei ut i det nye livet.

Vi må sørge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterpå og for at noen venter utenfor. Ikke noen som først har tid over helgen, men som er der med støttende ord og en hånd å gripe fatt i når fengselsporten lukker seg og du står der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

hits