Aldri på en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye høyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdosedødsfallene må innsatsen settes inn der den kan gjøre en forskjell. 

Frykten løslatelse rett før en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og må vente på bolig og annen bistand til kommunens kontorer åpner på mandag. Det kan så lett gå galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt ønske: Slutt å sette folk fri på fredager. 

Det er så enkelt og så vanskelig som dette: Livet utenfor murene må være klart før man kommer ut dit. Det må være en trygg bolig som venter, ikke en seng på et hospits eller en køye på en campingplass, som er noen av eksemplene vi hører om. Det må være et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjør at dagen får mening på annet vis. Og det må være folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. Å skulle starte på nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene våre, det gjelder selvsagt også de som skal prøve å lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig høye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tålte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er høyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er «ute av trening» og tåler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 årene har 500 personer dødd av overdose innen et halvt år fra løslatelse. Studien viser at overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Dødeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er på cirka to prosent - også i Norge. Listene som ble laget før, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn dødsfallene så ulikt. Når Norge lå høyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjør at folk ikke dør av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har også en tung kultur for å innta heroin gjennom sprøyter som er den farligste måten å innta stoffet på.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er én for mye. Så fortsatt innsats for å få dette ned, er nødvendig. Men å framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for å forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av å bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte dødstall

Alle ønsker å få ned overdosedødsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler på dette. Men de høye overdosedødstallene brukes også ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil ifølge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning på antall overdosedødsfall. Sprøyterom kan, ifølge evalueringer, gi økt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for å si at det påvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig å se hvordan det skal påvirke dette på noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for å oppsøke helsehjelp. Påstanden mangler bakgrunn i analyse av når overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppfølging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De dødelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med å få ned overdosene, er det her vi må sette inn innsatsen: Flere må sluses inn i behandling, og det må åpnes for lengre behandlingsløp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning må vi gi tett oppfølging på vei ut i det nye livet.

Vi må sørge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterpå og for at noen venter utenfor. Ikke noen som først har tid over helgen, men som er der med støttende ord og en hånd å gripe fatt i når fengselsporten lukker seg og du står der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Alle fra Stovner røyker hasj og er analfabeter»

For oss som er fra Stovner var stigmaet fra «Stovnerrapporten» noe som fulgte oss gjennom hele oppveksten. Nå må ikke det samme få skje med ungdom fra bydeler som ble stemplet i NRKs lørdagsrevysak om ungdom og hasjbruk.

Da kronprinsen en gang på 90-tallet fikk forsiden i Dagbladet etter å ha kalt seg "Johnny fra Stovner" da noen spurte hvem han var, ble ikke det tolket som et kompliment til østkantbydelen i Oslo. Drabantbyen helt i enden av Groruddalen var en drøm for de som flyttet dit, med større leiligheter, gangveier overalt og nærhet til marka.  Men utenfra var bildet av bydelen noe helt annet.

Stovnerrapporten

 "Stovnerrapporten" som kom i 1975, beskrev en bydel med deprimerte barn som antagelig ville bli analfabeter og et bomiljø som la til rette for hærverk og nederlag. Stempelet av folk fra Stovner var omtrent i leia "alle fra Stovner røyker hasj og er analfabeter".

Vi lærte at vi ikke måtte si hvor vi kom fra, særlig hvis vi skulle begynne på enkelte sentrumsskoler på videregående. Da ville vi bli venneløse. Og jeg har en rekke ganger fått reaksjonen "Jøss, er du fra Stovner? Du virker ikke sånn!"

Unngå svartmaling

Det er viktig å ta tak i problemer så tidlig som mulig mens de er enklere å løse. Men i iveren etter å belyse et problem må vi ikke gå i fellen med å svartmale, slik det ser ut som NRK gjorde i sin lørdagsreportasje om hasjbruk og salg blant unge på østkanten i Oslo. Der anslås det at rundt en fjerdedel av unge i alderen 15-18 år i disse bydelene selger hasj. Det sies også at om lag halvparten av alle ungdommene her har røykt hasj, og at mange gjør det daglig. Det vises også til hasjbrukere på 11 år og selgere på 12 år.  

Tall uten fakta

Å hevde at det er bydeler der halvparten av ungdommene røyker hasj, er en påstand uten dekning. Nasjonale Ungdata-tall viser at norsk ungdom nesten ikke bruker hasj. På ungdomstrinnet er det 97 prosent som aldri har prøvd, mens tilsvarende tall for videregående er 89 prosent. For Oslo er tallene riktignok noe høyere for bruk, med fire prosent av ungdomsskoleelevene som har prøvd hasj siste år, mot tre prosent nasjonalt. Vi er likevel langt unna halvparten.

Selv om det kan finnes geografiske forskjeller og miljøer med klart høyere bruk enn gjennomsnittet, er det vanskelig å se at det kan finnes noe som helst dekning for at halvparten av ungdommene på Oslo øst bruker hasj jevnlig.

Tvert i mot er den nasjonale trenden en halvering av hasjbruk siden tusenårsskiftet. Norsk ungdom ruser seg langt mindre både på alkohol og hasj enn ungdom i andre EU-land.

Bekymring for salg

Politiet har også gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i NRKs reportasje. Dette handler om enkelttilfeller, ikke gjenger, sier de. 

Samtidig er det utfordringer med rus i skolen, både med bruk, kjøp og salg. En ungdomsundersøkelse Sentio har gjennomført på oppdrag fra Actis viser at én av fire kjenner til kjøp og salg av narkotika ved egen skole.

Dette er det viktig å ta tak i. Vi trenger bedre rusforebygging i og utenfor skolen. Det er også alvorlig med ungdom som faktisk er i gjenger og barn som bruker hasj. Men de fleste ungdommene på Grorud er ikke narkodealere og de bærer heller ikke våpen. På samme måte som de fleste av oss som vokste opp på Stovner faktisk kan lese.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Står taxfreeordningen for fall?


 

Kun to partier ønsker å beholde dagens taxfreeordning. Resten vil enten fjerne ordningen som undergraver klima-og helsemål eller la Vinmonopolet overta.

Taxfreeordningen står på dagsordenen når partiene samles til landsmøter denne våren. Kun regjeringspartiene støtter dagens ordning, de andre vil enten avvikle det hele eller la Vinmonopolet overta. Utfra vedtatt politikk og forslag til partiprogram ser det slik ut:

  • Høyre: Beholde dagens taxfreeordning
  • Frp: Beholde dagens taxfreeordning
  • Arbeiderpartiet: Vinmonopolet bør overta
  • Senterpartiet: Vinmonopolet bør overta
  • Krf: Vinmonopolet bør overta
  • Venstre: Avvikle taxfreeordningen
  • SV: Avvikle taxfreeordningen
  • MDG: Avvikle taxfreeordningen

Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreeutsalgene ved norske flyplasser, fører nå en offensiv kampanje for å redde en svært lønnsom virksomhet. De må være strålende fornøyde med oppslaget i Aftenposten denne uken der selskapet får snakke ut om ansvarlighet og hvordan de har gjort om i butikkene for å redusere spritsalget.

At TRN selger mindre sprit er selvsagt positivt, men realiteten er at samme aktør for få år siden bygde om butikkene slik at alle passasjerer ikke hadde annet valg enn å måtte gå gjennom butikken. Slusingen av passasjerer mellom spritflaskene vakte sterke reaksjoner, og Actis var blant dem som tok opp denne «spritslusingen» på politisk nivå.

Når nå hele taxfreeordningen er i spill før landsmøtene, er det selvsagt i TRNs interesse å framstå som en ansvarlig aktør. Men det er rett og slett vanskelig å tro at selskapet brått er blitt sitt samfunnsansvar bevisst og nå bekymrer seg for folkehelsen.

På tross av ommøblering av utsalg og innleid kommunikasjonsbyrå, har Travel Retail Norway en krevende sak. Regjeringens egen utredning om taxfreeordningen viser at den øker alkoholforbruket og svekker klimamålene, fordi den gjør fly og ferge billigere.

I tillegg er ordningen en risiko for vinmonopolordningens framtid. EU har gitt Norge  lov til å ha monopol på nåde, fordi det ligger folkehelsehensyn bak. Flyttes større deler av salget til taxfreeutsalget forsvinner begrunnelsen ? og da forsvinner Vinmonopolet.

Hele 80 prosent av befolkningen ønsker å beholde ordningen med Vinmonopol, viser en undersøkelse Sentio har utført for Actis.  

Som omtalt i tidligere blogg: Argumentet for å beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av småflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart å løse tidligere, før Luftfartsverket byttet navn til Avinor og før taxfree-salget ble enorme markedshaller både på vei ut av og inn i landet. Forskjellen er at mens vi før tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten nå butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vært, noe som øker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

På tross av en liten nedgang i de siste tallene for spritsalg i taxfreebutikken, bør tiden være over for en taxfreeordning som svekker viktige politiske mål og prinsipper. Dette er det etter hvert mange politikere som ser. Det er derfor grunn til å håpe på framtidsrettede og folkehelsevennlige vedtak om taxfreeordningen på partienes landsmøter i ukene og månedene som kommer.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Bør Norge åpne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Foto: Shutterstock
 

Det er ensidig god vilje og et ønske om å hjelpe bak politiske forslag om å åpne for forsøk med heroinassistert behandling for rusmisbrukere. Men når forskerne på feltet er så klare i sine advarsler, bør politikerne lytte.

Denne våren skal partiene ha landsmøter og vedta politikken for de neste fire årene. Flere skal stemme over forslag om å åpne for heroinassistert behandling:

Debatten om heroinassistert behandling er spesiell. Mens det til vanlig er fagmiljøer og interesseorganisasjoner som er pådrivere for nye tiltak, er det i denne sammenhengen politiske partier som presser på.  

Men medisinske behandlingstilbud bør ikke vedtas av politikere, men vurderes av fageksperter på feltet.

Nylig kom en ny rapport fra noen av våre fremste forskere på dette området, fra SERAF og Haukeland sykehus. I kunnskapsoppsummeringen «Heroinassistert behandling -  Et svar på dagens utfordringer i Norge?» Der er forskerne usedvanlig klare: De fraråder oppstart av forsøksprosjekt med heroinassistert behandling. I en oppfølgende kronikk skriver forskerne bak rapporten at heroinbehandling er "dyrt og tungvint".

Deres argumenter er for det første har man så mye internasjonal kunnskap at det ikke er behov for egne norske prosjekt. For det andre er heroinassistert behandling forbundet med økt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. For det tredje er det ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert behandling, og for det fjerde er det heller ikke sikre holdepunkt for at dødeligheten reduseres.

Et tilleggsargument er at behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre. Derfor anbefales de isteden økt satsing på LAR-programmet, det vil si legemiddelassistert rehabilitering med subutex og metadon.

Om den politiske støtten til heroinassistert behandling står det at «Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.»

Faglig, sett fra rusfeltet, er dette et omstridt forslag. I debatten sies det at heroinassistert behandling skal hjelpe de tyngste brukerne. Men dette er ikke et hjelpetilbud som vil være tilgjengelig for denne gruppen. Den korte virketiden heroin har gjør at personen må møte opp flere ganger om dagen og til faste tider for påfyll. Det krever friskere brukere enn det de tyngste oftest er. 

Heroinassistert behandling også en del dyrere enn LAR, og internasjonale studier viser liten forskjell på resultat. Opptakskriteriet om at man skal ha mislyktes med annen behandling, kan også bli en negativ driver.

Framfor å trekke store ressurser ut av rusomsorgen til et tilbud som vil nå få, som ikke vil gjøre en stor forskjell og som ikke vil nå den gruppa det er snakk om i den norske debatten, er det viktig å jobbe for at vi heller skal bruke mer penger på et godt LAR og et godt ettervern som gir folk en real sjanse til å få et annet liv. Det er ved å satse på det vi faktisk vet hjelper, som et bedre LAR-opplegg og økt satsing på bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag.

Verdier er viktig i politikken. Det samme er omtanke og engasjement. Men politikken må alltid ha kunnskap i bunn. I denne saken håper vi partiene lytter til de klare rådene fra ekspertene.

 

Les hele forskerrapporten her:

Les tidligere rapport fra Actis "Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Les tidligere blogger om partiprogramdebattene:

Det trengs flere farger enn svart

«Fire pils og en full tank»

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

#rus #rusdebatt #arbeiderpartiet #høyre #venstre #sv #heroin #rusbehandling #partiprogram

I skyggen av misbruket



I sin nye dokumentar retter Petter Nyquist, mannen bak Petter uteligger, kameraet mot et en gruppe som er like sårbar som den er oversett: Pårørende av rusavhengige.

Foreldre som daglig strever med å støtte sine rusavhengige barn er temaet i serien. Vi får et innblikk i nettopp maktesløsheten de føler i møte med «systemet» og avhengigheten.

Barnevakt for voksne

Denne daglige kampen kan være vanskelig å forstå for oss som ikke står i den. Og det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan de som lever med og rundt den som ruser seg har det. Det snakkes mye om de som er avhengige, det være seg av pengespill, alkohol eller andre rusmidler, mens det kanskje er for stille rundt de som lever med andres avhengighet.

8 pårørende per misbruker

I dag er det den avhengige som får oppmerksomhet og tilbud om hjelp. Enda det for hver misbruker er åtte pårørende. Disse blir sjelden hjulpet, identifisert eller sett før den de prøver å hjelpe får behandling. Selv da blir de ikke alltid fanget opp.

All energi og oppmerksomhet går til den rusavhengige. Hvis mor eller far ruser seg, handler familielivet om å dekke til og glatte over, slik at hverdagen virker ok utad. Det er for lite hjelp å få og for mange som ikke fanges opp.

Avhengig av andres avhengighet

Mennesker er tilpasningsdyktige. Noen er så tilpasningsdyktige at de selv får problemer. Hun som rydder opp og gjemmer brennevinet til sin alkoholiserte ektefelle, foreldrene som alltid stiller opp for tenåringen med heroinproblemer, barnet som holder fasaden utad når det innad ikke er penger til å betale regninger fordi mor er spilleavhengig. Eller som i dokumentaren til Petter Nyquist, der foreldrene til den rusavhengige gutten i 20-åra gjemmer unna smykker og fotfølger ham rundt i huset når han er på besøk så han ikke skal ta med seg noe som et «lett omsettelig», som de sier.

Medavhengighet utvikles langsomt mens man tilpasser seg andres misbruk.  Redningsrollen tar over egen identitet og blir et treffsikkert veivalg til dårlig selvfølelse og livskvalitet. Derfor er medavhengighets-tematikken så viktig å belyse.

Vi skal - og bør - være avhengige av hverandre. Ingen kan være en planet alene, for noen må kaste lys tilbake. Men blir man avhengig av noens avhengighet, så har man havnet i skyggen av misbruket
 

Misforstått lojalitet

Voksne som lever med rusavhengige har i mange tilfeller ikke nok styrke til å klare å unngå rollen som behandler eller muliggjører. Det er trist, for mye av hjelpen en medavhengig yter er faktisk med på å opprettholde den andres misbruk. De gjør det mulig for misbrukeren å fortsette, og det gjøres i beste hensikt.

For barn som vokser opp i kaotiske hjem er det verre. De er ikke rustet til å håndtere en rolle hvor de skal trå til som foreldre for foreldrene. De er ofte enda mer lojale enn voksne medavhengige, og utvikler identiteten i tråd med omgivelsene uten verktøy til å skåne seg selv. Resultatet blir veldig ofte dårlig egenfungering og vanskeligheter med å virke i relasjoner. Disse barna ofrer seg, og de ofrer seg ofte for livet ut, siden oppveksten er noe man alltid har med seg. Dette gjelder dessverre altfor mange barn.

Hjelp for å kunne hjelpe

På flyet får vi beskjed om at dersom det blir behov for mer oksygen skal vi ta på oksygenmasken på oss selv først, så hjelpe andre. Noen ganger kan det være rett også for pårørende til rusmisbrukere. For å kunne hjelpe må man noen ganger hjelpe seg selv først. Å være pårørende tar enorme krefter. Det er nødvendig å gi seg selv lov til også å hente kraft et sted.

Hjelpeapparatet har blitt noe bedre de siste årene, både til å bruke pårørende og til å ta vare på pårørende. Men det er fortsatt altfor mange som ikke blir sett og som lever sine liv i skyggen av rusen og misbrukeren.

 

Teksten er blitt redigert som følge av innspill i kommentarfeltet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Å applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verktøy for en lettere hverdag. Nå har Helsedirektoratet laget nye apper for å hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved å holde seg oppdatert på den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen «Slutta» for å hjelpe røykere og snusere med å slutte eller kutte forbruket.

Så tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut «Drikkevett»-appen for folk med problematisk alkoholbruk. Nå følger de opp med «HAP» som skal bistå hasjrøykere med å redusere forbruket, trykke på pauseknappen eller kutte det helt.

«Slutta» er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. Nå kan vi håpe at appene «Drikkevett» og «HAP» gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at én av ti voksne drikker så mye at de er i faresonen for å utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjør alkohol til den tredje viktigste årsaken til sykdom og død, ifølge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig å oppdage når alkoholbruken glir over i misbruk, men nå kan kanskje en app bøte på dette. 

Hvert år mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som ønsker råd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med «Drikkevett» kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er så langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de ønsker seg for kvelden, setter langsiktige mål for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg også på egen promillehistorikk.  

Den berømte dagen derpå får du en oversikt over kveldens totale inntak, gårsdagens høyeste promille og eventuell nåværende promille. Dersom du da gjør deg tanker om å redusere alkoholinntaket i tiden fremover, så kan funksjonen «langsiktige mål» hjelpe deg med det.

Økt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslår Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til økt risiko for å utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har påvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jørgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstår hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til å slutte ...

Etter en merkbar økning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for å få hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr nå Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og å holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har fått navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for å kutte hasjrøyking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verktøy som hjelper brukeren med å slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at «Triggerdagboken» hjelper deg å forstå hvilke mekanismer som trigger rusbegjær og hva du kan gjøre for å motstå.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkår og problemer å ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, på tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. Så smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel også når det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tåka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er også en del av bildet.

Ruspolitikken er på dagsorden hos flere partier før vårens landsmøter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er også viktig at det diskuteres basert på den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: «Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til nå ikke har nådd sine mål. Samfunnet har til nå primært valgt å se på de narkomane som kriminelle, og først og fremst møtt dem med straff.»

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, så jeg fikk lyst til å si noe om det:

 

1. «Norsk narkotikapolitikk (har) til nå ikke nådd sine mål»:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi på ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

Å holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer sårbare for skade, derfor har det så stor betydning å hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken når kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste måned og kun 2 prosent av våre 15-16 åringer har prøvd cannabis sist måned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som får problemer med rus, for det har vi. For eksempel øker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Påstander om at Norge er på overdosetoppen er ofte hva  det vises til når noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke står i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer så ulikt at det ikke går an å sammenlikne, noe som gjør at EUs narkotikabyrå har sluttet å lage slike rangeringer. Ser man på narkotikarelatert dødelighet, altså død knyttet til det harde livet det er å være tung rusmisbruker, er Norge på snitt med Europa.

Hvert dødsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før utdeling av sprøyter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

«Samfunnet har (...) først og fremst møtt dem med straff.»

Det er tegnet et bilde av at samfunnets første svar mot rusproblemer er bøter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange år vært hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" på over 7000 mennesker i såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige får utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene sprøyter, nå spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for å få folk til å røyke heroin framfor å injisere.

Også innenfor kriminalomsorgen har helse fått en stadig større plass. Folk kan få straffegjennomføringen i behandlingsinstitusjon (§12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse møtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppfølging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Særlig svikter det i ettervern og oppfølging, når folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer også en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal møtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det må også være plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes også mange som får hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er også en del av bildet. De fargene må også med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide"

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Trenger vi piller for å løse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" øker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjør at vi kan jobbe raskere og bedre. Men ønsker vi et samfunn der folk føler press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv?

I en ny undersøkelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien «Innafor» er det gjort en undersøkelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir å ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser først og fremst at det å bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser også at det er miljøer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er høy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time på å skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et påtrykk fra flere hold om å øke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nærmest driver kampanje for økt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter å ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til å takle søndagsøkta på jobb.

Unødig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det går bra med de fleste, men noen går det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske sårbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil også ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervøsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo også et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for dårlig. Det å bruke medikamenter som påvirker hjernen er en risiko - og det å ta slike medikamenter uten en medisinsk årsak er en unødig risiko. Hjernen er viktig. Vi bør ta godt vare på den.

Programleder for «Innafor», Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med å takle jobb, trening og sosialisering. Underveis følte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

Økt bruk av prestasjonsfremmende midler kan være negativt for helsen til den enkelte. Men det er også et viktig samfunnsspørsmål: Ønsker vi et samfunn der folk føler et press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for å klare å leve opp til forventninger på jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie også skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for å få en sekser på eksamen.

Actis er opptatt av å få opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved å bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan være skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjøre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler også om holdninger. Unge mennesker skal ikke føle press på at de trenger å dope seg for å få fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for å klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for å være motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Fire pils og en full tank»


Foto: Wikimedia commons

Du kan allerede få kjøpt med pizza fra bensinstasjonen. Frp vil også ha ølsalg der. Men det er gode grunner til at alkohol ikke skal selges overalt.

I forslaget til nytt partiprogram vil Frp åpne for alkoholsalg på bensinstasjonen. Argumentet er at det er urettferdig at dagligvarebutikker med en bensinpumpe foran kan selge øl, men ikke bensinstasjonene. I en artikkel på hjemmesiden til Fremskrittspartiets ungdom argumenteres det også med støtte til næringsliv og arbeidsplasser.

Vi har en sterk tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk ikke er næringspolitikk, men helsepolitikk. Det er gode grunner for det: Alkohol er ikke en vanlig vare, det er en vare med et klart skadepotensial for den som drikker og for tredjepart, som barn eller andre pårørende. Rusforskningen viser at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk. Derfor har vi en klar linje der det er greit med melk, brød og pizza på bensinstasjonen eller kiosken, men ikke øl og rusbrus. 

I sitt nye programforslag foreslår Frp å avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. Partiet vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger på åpnings- og skjenketider og åpne for alkoholreklame. «For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frps programkomité viser forskningsgjennomgangen at Frps forslag vil føre til økt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader,» skriver forskere fra Folkehelseinstituttet.

Se tidligere blogg: «5 grunner til at «avslappet alkoholpolitikk er en dårlig ide»

Forslag om alkoholsalg på bensinstasjonen kommer som enda et punkt på listen over forslag som svekker alkoholholpolitikken.

I 2017 er det valgår og programmene fra partiene skal brukes til å vinne velgere. Men Frp bommer hvis de tror det er mange nye velgere å hente på å tilby mer alkohol til folket.. Den ansvarlige alkoholpolitikken har nemlig stor oppslutning. En aktuell undersøkelse fra Actis viser at 80 prosent vil beholde Vinmonopolet, 82 prosent ønsker å beholde dagens alkoholreklameforbud og 87 prosent av de spurte mener 20-årsgrensen for sprit ikke bør røres.

Selv om de færreste av oss har problemer med alkohol, er vi villige til å godta noen begrensninger av hensyn til andre, som kan ha problemer. Det handler om å ta en for laget og godta noen begrensninger for å skjerme dem som trenger det.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Alternativ apanasje fra spillere


Faksimile fra reklamefilmen

Ari Behn sier at han støtter en god sak ved å reklamere for "folkeheltkampanjen" til spillselskapet Folkeautomaten. Realiteten er at han valgt å stille opp for en industri der deler av overskuddet betales av folk som har tapt penger de ikke har råd til å tape. Det er bare trist.

Helt siden han møtte Martha Louise, har Ari Behn gitt blått kongeblod et friskt tilsnitt av rødt folkeblod. Kanskje har han også tilført den norske folkesjela noen gode sider ved å utfordre hverdagsnormer med sine gjentatte angrep på norsk jantelov. Nå har han tatt steget ut av de kongeliges rekker og blitt så folkelig at han reklamerer for Folkeautomaten. En real klassereise, men ikke nødvendigvis til det beste for folket.

På egne Behn

Det er så å si umulig å forholde seg likegyldig og passiv til en som Ari Behn. Man er enten uenig eller enig, irritert eller sjarmert. Når han nå som nyskilt og utenfor kongehuset skal forsørge seg selv ved å markedsføre spilltjenester i kongeriket Norge fra selskap som ikke har tillatelse her, må det være lov å være uenig. For hans nye inntektskilde er ikke bare juridisk tvilsom i Norge, det er også med på potensielt å produsere nye spillere og øke risikoen for at flere får problemer med spillavhengighet.  Den siste befolkningsundersøkelsen om spillproblemer viser at over 120 000 personer har et problematisk forhold til spill. Bak dette tallet skjuler det seg skjebner som privilegerte idrettsfolk, kjendiser og nå en enkel kar fra Moss, som han selv kaller seg, kan tjene på ved å selge ansiktet sitt til utenlandsk spillindustri.  

Det er liten tvil om at de utenlandske tilbyderne er verstinger når det gjelder å tilby spill som trigger spillavhengighet. Nær halvparten av de som spiller på utenlandske nettkasinoer er risiko- eller problemspillere. Til sammenligning var det tilsvarende tallet en tredjepart i 2013.

Lovstridig reklame

Kun halvparten av oss er klar over at det er ulovlig for andre enn Norsk Tipping og Rikstoto å annonsere for pengespill i Norge. Ved å sende fra utlandet omgås reklameforbudet. Undersøkelser viser at 95 prosent av pengespillreklamen er fra de utenlandske. De siste tallene på omfang viser  g at norske TV-seere utsettes for 62 reklameinnslag i timen - 1500 per døgn.

Denne våren skal Stortinget behandle forslag til en ny stortingsmelding om pengespill. Her har politikerne en mulighet til å gjøre mer for å stanse reklamen fra selskap som ikke har tillatelse til å tilby pengespill eller reklamere for pengespill i Norge.

Setter dagsorden

Ari Behn skaper debatt.  Selv sier han at han stiller opp for en god sak, nemlig den veldedige aksjonen «Folkehelten» og ikke pengespillselskapet som står bak. Ari Behn har kanskje sett det på den måten, men virkningen av hans deltakelse er økt oppmerksomhet og reklame for et pengespilltilbud som ikke er lovlig i Norge. Direktøren i Lotteritilsynet mener dette er å omgå loven. Debatten rundt Ari Behns reklame viser at Lotteritilsynet ikke har sterke nok virkemidler. Når Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny spillpolitikk, må politikerne sørge for at Lotteritilsynet for eksempel kan ilegge bøter for brudd på bestemmelsene om reklame rettet mot norske forbrukere. Vi bør se til Finland, der de bøtelegger hvis man for eksempel inngår sponsorkontrakter med selskap som ikke har lov til å tilby spill i landet. Det bør også være mulig å gå etter reklame- og mediebyråene som produserer og plasserer dem i ulike medier.

En hverdagsdrøm

I den nye reklamefilmen for konkurransen «Folkehelten» som Folkeautomaten står bak, oppfordrer Ari Behn seerne om å sende inn sine hverdagsdrømmer. Han selv drømmer stort og ønsker å kjøre Formel 1 i Monaco. Det er mulig drømmen hans går i oppfyllelse, men som han selv innrømmer, ender det ikke alle spill med Jackpot. Sjansen er mikroskopisk. Det er dessverre mye større odds for at jaget etter hverdagsdrømmen på spillmarkedet ender i et gjeldsmareritt.

 

Les mer om spillpolitikk i Actis-rapporten «Verdier i spill»

Les mer om ulovlig reklame på Lotteri-og stiftelsestilsynets nettside.

Er pengespill blitt et problem? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

hits