hits

En amerikansk tragedie

I USA dde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som dde av aids i den verste epidemien. Nr n av tre av disse ddsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA str overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdoseddsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men ddsfallene utgjr bare en del av problemet. Myndighetene anslr at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt n av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag n av ti brukere blir avhengige. kningen i bruk av opioider i befolkningen har ogs frt til at antallet nyfdte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble fdt nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er s omfattende at den pvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton pviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har frt til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 mneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med ddelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men p 90-tallet kom det nye medisiner p markedet som hevdet vre langtidsvirkende og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et ftall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse pstandene var feil.

Produsentene bak langtidsvirkende opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svrt aggressiv markedsfring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket kte dramatisk.

De langtidsvirkende stoffene virket imidlertid ikke s lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt strre enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen kte bratt med langtidsbruk, som man m forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager ker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en mned, er det s mye som 30 prosent som fortsetter bruke stoffene ett r senere.

P toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider p kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

kt tilgang, kt bruk
En av lrdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser sttter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjpt p apotek. Likevel har stoffene medfrt titusener av ddsfall de siste rene.

Erfaringene fra USA kan ogs ses som et naturlig eksperiment som viser hva som skjer nr man ker tilgangen p opioider i markedet. Nr bruken i befolkningen ker, er det flere som fr problemer. Dette er i trd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at kning i totalbruk gir kning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdoseddsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell srbarhet ker sannsynligheten for utvikle problemer, men nr bruken ker er det flere med srbarhet som blir utsatt for risiko.

M lre av feilene

Den dramatiske kningen i opioidbruk er ogs en advarsel om utfordringene med regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept p apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i lpet av et tir. Globalt er USA skyhyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne str for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men s langt har det skortet p tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et kende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjr de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA p Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vrt her fr. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vrt nede selv er kanskje de beste til forst hva som skal til for hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen flgende historie:

En mann gr nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er s bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor gr forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bnn p en lapp, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vr mann sier "Er du helt idiot? N er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vrt her nede fr og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som p ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjr en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med mte noen som vet hvor du kommer fra. snakke med noen som forstr hva en vanskelig oppvekst gjr med deg eller vre sammen med andre som vet hvordan det er leve i det ofte voldelige og harde rusmiljet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger kt offentlig innsats for hjelpe folk til lykkes med komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, s god oppflging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi m f flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det m lses. Men det er ogs viktig f inn de frivillige inn i fengslene, som Rde Kors sine besk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i mtet med andre utenfor rusmiljet, er det godt mte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de fr betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er ogs viktig f inn frivillige aktrer med spesialkunnskap om rus og soning, der rdgiverne er eksperter nettopp fordi de har vrt der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, nr folk mtes p likefot. I nyttrstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjr, nettopp fordi de forstr erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hnd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk p jobb som skjnte at dette gr ikke og som lover passe p at disse pengene skal komme p plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vrt der nede i hullet fr og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det var ikke dette vi sa ja til

Folk i Colorado ble invitert til stemme ja til legalisering av cannabis for sikre store inntekter fra skatt p salget, f kontroll med salg til mindrerige og begrense bruken av politiressurser p cannabissaker. Med kende bruk og kende problemer er det stadig flere som fler seg lurt av cannabislobbyistene.  

Det var ikke dette vi sa ja til er gjenganger nr dokumentarfilmen Marijuana X spr folk om erfaringene etter flere r med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse p for kt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden kende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Hy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med hye brukstall ogs blant unge i alderen 12-17 r. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, flger hakk i hl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lrere om hy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisryking p do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjr en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektr i Denver uttrykte det: Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. kningen skjer frst og fremst blant de som allerede har et hyt alkoholkonsum. Og kningen er strst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen p 21 r.  

 

Firedobling av akuttbesk 

Helseproblemene har kt. Siden legaliseringen i Colorado har det vrt en firedobling i cannabisrelaterte besk p legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 r. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter ha ftt reaksjoner p hykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger bruke cannabis selv. Andre rapporter melder ogs om at flere smbarn kommer p akutten fordi de har ftt i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er ogs kommet rapporter om kning i andelen nyfdte som tester positivt p cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble fdt i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispvirket kjring 

Colorado registrerer n flere trafikkdrepte som tester positivt p cannabis. I Washington er antallet ddelig bilulykker der sjfren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en kning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastsl om cannabis var rsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispvirket kjring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkddsfall. 

Kontroll p markedet skulle ogs vre en gevinst. S langt ser dette ikke ut til ha sltt til Senest denne uken ble det meldt om en markant kning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er hyere enn fr legaliseringen. 

Colorado skulle vre verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. N har legaliseringsbevegelsen sluttet snakke om Colorado. Rapportene derfra er drlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset bde i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valglftene nettopp bare var det, lfter, og at realiteten er at kt tilrettelegging for rusbruk gir kte problemer med rusbruk. 

 

 

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle p.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg p andre ting fr ofte problemer p skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lnner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre p passe p f skiftet batteri i rykvarsleren enn vi er til gripe inn nr ungdom begynner f problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn nr det har gtt s langt at det er vanskelig gjre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett p sammenhengen mellom drlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjr det drligere p skolen. Det gir utslag bde p karakterer og fravret. Underskelsen viser ogs at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosiokonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende p skoleresultat.

Nrmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 r i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har pvist kt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst p forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt nr ungdom drikker mye alkohol, har prvd narkotika, eller viser tegn p rusproblemer br det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene bde med rus og skole har ftt vokse seg store og vanskelige lse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig mle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnskonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak p tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig omrde. Tallene fra rapporten er sterke: bidra til at unge gjennomfrer videregende skole gir en samfunnsgevinst p 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesstre som har ledig tid og pen dr. Vi trenger flere miljarbeidere p skolen. Vi trenger flere lrere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som fr sttte til vre gode rdgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pbelprosjektet og andre som kan vre et alternativ nr det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrdet: 15 millioner til skoler som sliter med hyt frafall.

Klarer vi f p plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor prve reparere etterp, er gevinsten stor p s mange vis og for s mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til lykkes etterp.

I valgkampen i r inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterp som gjorde mest inntrykk. Jeg mtte noen fra en organisasjon som jobber for hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle fde. Med hjelp og sttte hadde hun klart holde seg rusfri og nsket lykkes med vre mor. Men hun mter et system som gjr det s vanskelig, der hjelpen som skulle sttt klar ikke er der. Isteden m hun slss for det som skulle vre en penbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppflging og sttte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som str med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter p dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning p en fredag ettermiddag, nr alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som m p plass for starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen Aldri p en fredag

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold nr det verken finnes noe gjre eller noen gjre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

bo et trygt sted, ha mennesker i livet vrt og noe meningsfylt drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt ogs for de som har ftt alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning nsker starte et nytt liv.

Politikken m handle om gi folk muligheter til skape de livene de nsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og kt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte nr folk er gjennom behandling og skal mte hverdagen etterp.

Visjonen for norsk rusomsorg br vre gi folk en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv etterp. Da m vi slutte med slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan flge opp videre. Folk m ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i behandle folk for s sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppflging det brister i norsk rusomsorg. Jeg hper den felles forstelsen av problemet vil gjre at det blir en felles vilje til finne lsninger nr det nye stortinget n skal begynne jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for kunne gi liv til et frisk barn skal f hjelp til lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare stoppe svingdreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft p bli rusfri, skal f hjelp til skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

I 2015 dde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for trappe ned innsatsen mot overdosedd.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdoseddsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Nr strategien utgr ved rets utlp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer bde fagmiljene og mange av organisasjonene p rusfeltet.  

Ddsfall som flge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og m mtes som det. Overdosedd kan forebygges.   

vre tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant drligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten Sosial puls fra Rde Kors og Statistisk sentralbyr er personer med alvorlige rusproblemer framhevet som en gruppene i Norge som lever med strst nd og lidelse, og som har de strste humanitre behovene.  

Overdosedd som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har hyere ddelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dr av ulike rsaker hvert r. Norge ligger p dette snittet. Men vi har likevel hyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere rsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere injisere fremfor ryke heroin i Norge. Sprytebruk ker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land ker risikoen for dd blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten p statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjr det vanskelig sammenligne tallene land imellom. Hvert land m i stedet mles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer nr kroppen fr mer enn hva den tlte akkurat denne dagen. Risikoen er strst nr toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av ddsfall etter lslatelse fra fengsel, viser at overdosedd er den vanligste ddsrsaken blant lslatte fra norske fengsler. 85 prosent av ddsfallene frste uke etter lslatelse skyldes overdose. Den forhyede risikoen for overdosedd starter umiddelbart etter endt soning, og er hyest de frste dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri p en fredag!"

Lignende srbarhet gjelder etter behandling. For redusere antall overdoseddsfall er det avgjrende at mennesker p vei ut av institusjon og inn i et nytt liv fr bedre oppflging. Vi hrer altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for klare seg er p plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med kt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppflging og ettervern.  

Nye trender 

Vi m intensivere innsatsen for f ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er ogs viktig forebygge utvikling av nye typer overdoseddsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som flge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse ddsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi m ha med oss for forebygge. I den norske statistikken ansls det at hele ett av tre ddsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedd her i Norge m derfor ogs rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljene. Innsatsen mot overdoser m vre kunnskapsbasert. Vi m evaluere og satse p de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig vre fre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon p rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt br vre et statlig ansvar. Overdosearbeidet m fortsette uten sluttdato, p samme mte som vi fortsetter jobbe for f ned trafikkdd uten et tidspunkt for nr jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert r. En nasjonal strategi er med p gi kt oppmerksomhet, innsats og press p forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose m styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedd er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil g tapt. Det m ikke f skje. Vi har ingen miste.  

 

Denne teksten er ogs publisert p www.nyemeninger.no, som en oppflging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Man m tle f litt juling

Alle skal ha rett til vern mot vold. S enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner bli avvist p krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljet er ogs ofte en del av et milj der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er normal og holdningen er at man m tle litt juling. Kommer de p krisesenteret er det alvor. Kanskje str det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal srge for at alle som opplever vold i nre relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg bli avvist p krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist p flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette p tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og srbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinre krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forstelig. ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da m det finnes alternative lsninger.Det gjr det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger ogs her: Fra f plasser som skal dekke store omrder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er p gang. Det er lovende. Men det br skjer mer og det br skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp n.

 

M gjre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige lsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer bli avvist nr de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan ogs gjre at mange aldri ber om f hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne p rundebordskonferansen oppsummerte: Vi har for mye kunnskap til ikke gjre noe med dette..

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet lsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter lst. I kampen om oppmerksomheten foreslr for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) la mindrerige selge alkohol. Det er en drlig id.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for f ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-rsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en drlig ide.             

Alkohol er ingen ordinr vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brd. Det skal gjennomfres alderskontroll og sosial kontroll for sikre at den som kjper er over 18 r og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 r ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel viser erfaring og underskelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindrerige f kjpt og det sprres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 r testet butikkenes kontroll med salg til mindrerige med nedslende resultat: 1 av 3 selger til mindrerige.

sette 16-ringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om selge til andre mindrerige eller si ja til salg i situasjoner som penbart handler om langing, noe som ogs er forbudt.

Srbar ungdom

Grunnen til at det er viktig hindre unge i f tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker. Det kan vre ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser s ker risikoen for havne i situasjoner med unsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell underskelse fra Opinion har gjort p oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 r har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet n, noen eller flere ganger nr jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har flt seg utrygge eller vrt redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klr eller eiendeler er blitt delagt.
  • Nr 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne p jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindrerige er i dag altfor drlig. For f stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange r prvd f til bedring, s langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prv lsalgsspillet her!

  selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har s strenge regler for alkoholsalg. forhindre salg til mindrerige er srlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for havne i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp f fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget br legges i skuffen

Ansvaret for beskytte mindrerige ved nekte alkoholkjp br ikke legges p mindrerige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Samme promillegrense til sjs som p land



Sommeridyll med bten som tffer av grde mens de om bord nyter sola og gjerne en kald l eller flere. Du ser for deg bildet? Men alkohol og btliv er en drlig kombinasjon.

De to siste rene har over 60 personer druknet i fritidsbtulykker i Norge, viser tall fra Sjfartsdirektoratet. Iflge anslag fra rusvettorganisasjonen Av og til, som har drevet sjvettkampanjen "Klar for sjen" over mange r, er 1/4 av de som omkommer fra fritidsbt er alkoholpvirket.

 

Menn som dr

Det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbtulykker, flest over 40 r. De fleste ulykkene skjer innaskjrs i fint vr med motorbt.

Dmmekraften og kroppskontrollen svekkes med promille. Det ker faren for havne i sjen - og der halveres overlevelsestiden i vann om man har drukket. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill.


Fra Klar for sjen/Av og til
 

Sjvei mot landevei

Iflge underskelser tar nordmenn lettere p promillekjring p sjen enn landveien:  87 prosent mener man br la vre drikke alkohol nr man skal fre bt, mot 98 prosent nr man skal kjre bil.

Samtidig er det kende forstelse for at sjveien ikke er ufarlig. MA rusfri trafikk har i lang tid jobbet for at promillegrensen til sjs skal vre den samme som p veiene vre, det vil si 0,2 promille. I en underskelse de nylig har gjennomfrt er det 7 av 10 som sttter dette kravet.

- Fritiden i smbt skal vre sorgls avslapning, ikke en arena for fare og alvorlige ulykker, er budskapet fra MA rusfri trafikk.

 

Det m vre mlet for sommerens btturer: Btglede og naturopplevelse, med et hode som er klart til nyte det og klar til hndtere om det blir problemer.

 

God tur!

 

 

 

Kan du komme hit og snakke litt med meg?



P legevakta i Oslo opplever de at antallet unge som avslutter festen med bllys i ambulanse ker. Vi trenger foreldre som flger med, som har tydelige holdninger og som er edru og klare til vente oppe eller hente p lrdagskvelden.

Selv om den store trenden er at norsk ungdom drikker mindre enn fr, har vi fortsatt en festkultur blant unge som handler om fyll. For de aller fleste er dette en del av ungdomstiden med vennskap og flrting og flaue og morsomme hendelser. For noen blir det alvor. Unge som drikker er mye mer srbare for havne i drlige situasjoner enn eldre som drikker, enten vi snakker om skade og hrverk eller mer alvorlige ting som vold og overgrep. Derfor er det viktig begrense ungdomsfylla.

Alkohol med fra foreldre

Foreldre er noen av de viktigste pvirkerne for ungdoms forhold til rus. Selv om de opplever at tenringen himler med ya og stnner over det de sier, lytter de unge likevel. Foreldre som er klare p at det ikke er akseptabelt at mindrerige drikker har stor betydning for ungdommens valg om drikke og eventuelt hvor mye de drikker. Og omvendt. Foreldre som sender med alkohol pvirker til kt inntak ikke bare gjennom flaska som er sendt med, men med aksepten.

Derfor er det bekymringsfullt nr 4 av 10 oppgir "fr av foreldre" som svar p sprsmlet om hvor ungdom under 18 r fr tak i alkohol. Dette viser en ny underskelse Opinion har gjort p oppdrag fra Actis. De som er spurt er unge mellom 15 og 20 r.  

Vr vken

P foreldremter snakkes det om unge og rus. Det er s lett tenke at det er andre barn som fr problemer, man kjenner jo og stoler p sine egne. Men i samme underskelse sier 7 av 10 at ungdom drikker mer enn foreldrene tror.

Samtidig er de unge klare p foreldrenes betydning. Halvparten av de spurte mener foreldre som er edru og henter eller er vkne nr de kommer hjem gjr at ungdom drikker mindre.

Det er alkohol som er det vanlige rusmiddelet blant ungdom. De som kommer til legevakten p grunn av rus lrdag natt har stort sett drukket store mengder alkohol. Mange str i fare for bli alkoholforgiftet. Dette er ungdom som har vrt p vorspiel eller en kaotisk fest der de har mistet oversikt over hva og hvor mye de drakk.

Det er ungdom med liten kunnskap om alkohol og virkningen denne har p en ung kropp. Det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige hjem.

Det er ungdom som trenger voksne som tar samtalen om grenser og alkohol, selv om den unge ser ut til ville rmme fra praten. Det er ungdom som trenger voksne som sier nei til f med seg en flaske p fest. Det er ungdom som trenger en edru voksen som har laget en avtale om innetid og venter oppe for hre at alt er bra nr de kommer hjem.

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.