Mormors ene akevittglass


Foto: Shutterstock

Norske eldre drikker mer enn før og flere får et problematisk alkoholforbruk. Det bør vi snakke mer om.

Da jeg var liten feiret vi alltid jula på Kongsvinger hos mormor og beppe. Det var akkurat sånn en barndoms jul skal være. Slik jeg husker det var det alltid snø. Vi kom fram til formiddags med julegrøt og mandel, så Donald på TV og hadde julekveld med altfor lang middag, spennende ventetid og julenisse som kom etter hvert, iført beppes badekåpe, som var burgunder med svart mønster og egenlig ikke så veldig nissete.

Det var nok mormor som hadde æren for det meste av forberedelser, og når familien var samlet rundt bordet og skålte for at alle var friske, unnet hun seg det ene akevittglasset til julemiddagen.

Min mormors generasjon har levd et liv der særlig kvinner har hatt et svært moderat alkoholforbruk. Dette er i rask endring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har økt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har økt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre og dagens eldre har doblet alkoholforbruket på et par tiår. Men de godt voksne kvinnene mellom 50 og 70 år drikker også mer enn sine døtre mellom 30 og 40 år.

Det handler om en ny eldregenerasjon med høyere utdanning, høyere inntekt, flere som bor i by, de er mer likestilte og de har reist mye mer enn de "forrige eldre" gjorde. De har tid, de har råd og de har sett på ferie at alkohol ikke bare er for helg og høytid, men kan være en del av kosen til hverdags også.

De som har vært lenge i livet fortjener så klart å nyte dagene. Men økt alkoholbruk kan være med på å redusere nettopp den livskvaliteten de søker. Når alkoholbruken øker, øker også andelen som får problemer. Forskning på feltet viser at vi har fått flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre økning i takt med økningen eldre (HUNT). Også på nasjonalt nivå bekreftes økning og omfang av risikofylt alkoholkonsum (hhv. Slagsvold og Løseth, 2014 og Halkjelsvik og Storvoll, 2014).

Eldre kropper tåler alkohol dårligere enn yngre kropper, og mange av de tingene vi forbinder med alderdom, som trøtthet, glemsomhet og dårlig balanse, forsterkes av alkoholbruk.

Noen forskere har spurt de eldre hvorfor de drikker (Slagsvold, Løseth 2014). I tillegg til at de drikker på grunn av smak, hygge og fordi det er sosialt, som er legitime grunner for å drikke, sier de også at de drikker fordi:

  • Det er sunt å ta et glass vin eller to om dagen
  • De bruker mindre beroligende midler ved å drikke, minsker stress og roer nervene
  • De sover bedre og bruker mindre sovemedisin

Disse grunnene er ikke medisinsk riktige. Alkohol påvirker 60 ulike sykdommer på en negativ måte (WHO 2011). Et glass om dagen er ikke noen god helseinvestering, slik det jevnlig kommer artikler om det i avisen.

Mange eldre har også et høyt medikamentforbruk. Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler og det er ingen forskjell på medikamentbruk hos de med et høyt eller et problematisk alkoholbruk versus de med lavt forbruk.

Beroligende, angstdempende og sovemedisin er mye brukte medikamenter blant eldre. Dette er medisiner som virker på hjernen. Den vanligste virkningen er at alkohol og medisiner forsterker hverandre slik at man blir mer sløv, mer trett, får dårligere konsentrasjon og hukommelse, og blir mer ustø til bens. I tillegg forsterker noen av de hyppigst brukte medisinene, såkalte benzodiazepiner, alkoholens rusvirkning og kan føre til avhengighet.

Alkoholbruk blant eldre og konsekvenser av det snakkes det for lite om. Leger spør ikke, og familier kvier seg for å ta det opp. Det er for sjelden tema på sykehjemmet og i hjemmesykepleien.

Det er et problem. Ved at vi ikke snakker om det risikerer vi at eldre ikke får den helsen og den helsehjelpen de kunne og skulle ha hatt. Eller at venner ikke får den støtten de kunne fått

Derfor må vi begynne å snakke om eldre og alkohol.

  

Den 1. oktober markeres verdens eldredag. Sammen med flere av våre medlemsorganisasjoner, som Familieklubbene , Arbeiderbevegelsens
Rus- og Sosialpolitiske Forbund
og DNT Edru livsstil, vil Actis markere dagen med å løfte temaet eldre og alkohol. 

 

#eldre #helse #alkohol #medikamenter

 

Vi trenger en mer sjenerøs rusdebatt

Foto: Actis/Siw Herbrandsen Pessar

Rusdebatten er veldig hard og uforsonlig. Men om vi er uenige i både analyse og løsning, håper jeg vi fremover kan få en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode. Jeg tror de som jobber for en annen løsning enn det jeg gjør ønsker bedring. Og så håper jeg de kan legge til grunn det samme om organisasjonen jeg jobber for.

 

Actis jobber med forebygging. En viktig del av forebyggingen er den som ikke handler eksplisitt om alkohol, spill og narkotika, men om trygge og gode oppvekstsvilkår, en skole som jobber mot mobbing og bidrar til mestring og et miljø med gode fritidstilbud.

Sosial ulikhet og utenforskap øker faren for at mennesker velger å bruke rusmidler. Actis har 27 medlemsorganisasjoner som jobber med alt fra forebygging og behandling, brukere og pårørende til ruspolitikk. Vårt felles mål er å redusere skadene på individ og samfunn fra alkohol, narkotika og spill. På vår kongress har vi vedtatt at forebygging skal være det første og viktigste virkemiddelet.

Forebygging handler også om å gi mennesker faktabasert kunnskap om rusmidler og deres skadevirkninger for at de kan gjøre kloke valg. Alkohol er det rusmiddelet som i dag skaper størst problemer, både for individ og samfunn i Norge. Det gjenspeiles også i vårt arbeid og prioriteringer.

Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, har skrevet et omfattende leserinnlegg i Dagbladet denne uken om Actis der det er en del påstander som er vanskelig å kjenne seg igjen i. Når han mener at organisasjonen Actis hevder at alkohol er mindre farlig enn eksempelvis cannabis, er det direkte feil. Men for ordens skyld, hvis noen skulle være i tvil om vårt ståsted: Alkohol er det rusmiddelet som gir samfunnet størst skade. Det er også grunnen til at vi jobber mest med alkoholpolitikk, som avvikling av taxfree-butikker og for nasjonale skjenketider, eller for stengt pol på julaften og flere alkoholfrie soner.

Men at alkohol er farlig, betyr ikke at cannabis er uten risiko. Psykoselidelser, økt risiko for trafikkulykker, svekket læring og hukommelse, luftveissykdommer og hjerte-kar-problemer er blant skadevirkningene som nevnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i rapporten «The health and social effects of nonmedical cannabis use». I denne rapporten har noen av verdens fremste forskere på feltet gått gjennom kunnskapen vi nå har om cannabis. I noen tilfeller kan det være usikkerhet om årsak og virkning. Actis mener det uansett er riktig å gjøre oppmerksom på det Verdens helseorganisasjon påpeker, slik at folk kan gjøre informerte valg. Der vi ikke har helt sikker kunnskap, handler det om en føre var-linje. Det kan også være verdt å minne om at rus fra rusmidler ikke i hovedsak er et frihetsbejaende gode som det er et mål å få mest mulig av.

Risikoen ved cannabisbruk avhenger av individuelle sårbarhetsfaktorer, men også av alder, styrkegrad på stoffet, tilgjengelighet og bruksmønster. I de fleste tilfeller vet ingen av oss på forhånd hvor sårbar man er for eventuelle skadevirkninger.

I Actis er vi opptatt av å vise til kilder og være etterprøvbare i det vi publiserer. Vi driver med påvirkningsarbeid på vegne av rusfeltet og ikke forskning, så derfor har vi som linje å støtte oss til anerkjente kunnskapsoppsummeringer på feltet; fra Det europeiske narkotikaovervåkningsbyrået (EMCDDA), Verdens helseorganisasjon, fra Wayne Halls store metastudie om cannabis og den norske kunnskapsoppsummeringen om cannabis, «Hva vet vi om cannabis» (Bretteville-Jensen et. al 2013).

At legaliseringstilhengere trekker fram andre studier som støtter deres syn, eller leser forskningen på en annen måte enn en organisasjon som mener at det er viktig å forebygge bruk av narkotika og være føre-var, er helt naturlig. Og er ganske vanlig i spørsmål i samfunnsdebatten.

Vi kan nok bli enda bedre på å ta med enda flere kildehenvisninger. I likhet med Standal sin organisasjon er vi en ruspolitisk paraplyorganisasjon som jobber utfra et verdigrunnlag. Ved siden av forskning har vi med oss erfaring og kunnskap fra våre organisasjoner, som hver dag jobber med ulike deler av rusfeltet.

Actis mener den generelt lavere narkotikabruken i Norge sammenlignet med andre land er et uttrykk for at Norges balanserte linje med forebygging, forbud, tidlig innsats og behandling, virker. Her går uenigheten mellom Standal og hans forening og Actis. Jeg skulle gjerne diskutert ruspolitikk framfor debattstil, men det er ikke det vi er invitert til her, så la meg svare på noe av det Standal hevder i sin tekst:

Som eksempel på hersketeknikker står det at jeg skal ha kalt en Unge Venstre-politiker ekstremist. Det var en feil gjort av Bergens Tidende, som byttet overskrift på et innlegg til noe det ikke var dekning for. Det har jeg tatt opp med BT, som dessverre rettet opp for sent, og det har jeg beklaget til vedkommende. Jeg har aldri ment eller sagt dette om noen.

Standal bruker mye plass på å skrive at jeg har sagt at et tall er norsk når det ikke er det. Jeg sa «norsk forskning» framfor «en norsk forskningsoppsummering» i NRK-programmet «Folkeopplysningen», som det henvises til. Det var upresist, selv om det selvsagt ikke var et bevisst forsøk på feilinformasjon.

Actis jobber langsiktig og grundig, og det er helt avgjørende for oss at informasjon vi sprer er etterrettelig og riktig i seg selv. Å bevisst gjøre noe annet ville være å undergrave vår egen troverdighet og organisasjon. At vi i tillegg delvis finansieres over statsbudsjettet, og at svært mange både forskere og kritikere følger nøye med på oss, gjør at dette alltid står øverst på vår prioriteringsliste.

Tilbake til innholdet i det Actis sier. Avhengighet er et utbredt problem for mange som bruker cannabis. SERAF-professor Jørgen Bramness skriver altså i sitt kapittel i kunnskapsoppsummeringen fra Bretteville-Jensen: «Hos dem som har røykt 5 ganger eller mer, kan så mange som 17 % bli avhengige (Hall et al 1994). Men så mye som 35 % av dem som røyker cannabis jevnlig, rapporterer problemer med å slutte på grunn av abstinensplager».

WHO-rapporten (2016) oppsummerer med å slå fast at 1 av 10 av dem som noen gang har brukt cannabis, 1 av 6 som begynner som unge og 1 av 3 av de som røyker daglig, kan utvikle avhengighet (kapittel 9.1.4).

Det finnes altså ulike tall for avhengighetsrisikoen, men de sentrale kunnskapsoppsummeringene og metastudiene sier altså at risikoen finnes. En stor andel av de som prøver cannabis lar det bli med et fåtall ganger. Det påvirker naturlig nok også avhengighetsgraden. På samme måte som et glass vin én gang ikke gjør deg alkoholavhengig eller smugrøyking bak skolen én gang ikke gjør deg nikotinavhengig. Derfor mener vi det er riktig å bruke tall på avhengighet på de som faktisk har prøvd et visst antall ganger, fordi det sier mer om det reelle bildet.

Framfor å ha en rapportduell om dette, bør vi kunne enes om at avhengighet er en faktor som bør være med i vurderingen når vi skal jobbe med forebygging og ruspolitikk. Avhengighet er en alvorlig ting. Det gjør at det å ruse seg blir viktigere enn det som burde være viktig i et ungdomsliv, som venner, skole, kjæreste, jobb og familie. At avhengighet er en risiko ved bruk, og særlig en risiko for unge, bør være en felles bekymring.

Et annet eksempel som trekkes fram er omtalen av genmodifisert cannabis. Vår kilde på dette var Kripos. Da Kripos trakk sin påstand, rettet vi selvsagt i alle våre kanaler og dokumenter og la ut en egen nettsak om at vi har rettet dette. Om vi gjør feil, er vi opptatt av å rette og oppklare.

Dette momentet om produksjonsmåte er dessuten et poeng helt uten betydning for diskusjonen om risiko ved cannabisbruk. Det viktige er at THC-nivået i cannabis har økt kraftig de siste tiårene, noe som kan påvirke risikoen ved bruk (Bretteville-Jensen et. al 2013). Vi vet ennå ikke nok om konsekvensene av dette, men fagfolk på feltet har for eksempel pekt på at økningen vi nå ser både i Norge og Europa i antall unge som søker behandling for cannabisrelaterte problemer kan knyttes til dette. Fra 2010 til 2014 økte antallet som søkte hjelp for cannabis i spesialisthelsetjenesten i Norge med 36 prosent (Sirus, Rusmidler i Norge 2015).

Actis er en paraplyorganisasjon. Det betyr at vi jobber for en politikk som vedtas av medlemmene etter demokratiske prinsipper på vår kongress hvert annet år. Våre medlemmer representerer et bredt spekter av organisasjoner som bringer inn verdifull erfaring og kompetanse til politikken som vedtas: Vi har tradisjonsrike foreninger som IOGT, Edru livsstil, MA - trafikk og livsstil og Foreningen mot rusgift, som er opptatt av ruspolitikk og rusforebygging i ulike miljøer, brukerorganisasjoner som Retretten og RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, pårørendeorganisasjoner som Barn av Rusmisbrukere og LMS - Landsforeningen mot stoffmisbruk, behandlingsorganisasjoner som Blå Kors, Norske kollektiver og Frelsesarmeens rusomsorg, og en rekke andre forebyggingsorganisasjoner som Juvente, Juba, Skeiv verden og Ungdom mot narkotika.

Organisasjonene er ikke enige om alt, og de står selvsagt fritt til å innta ulike standpunkt eller endre mening over tid. Actis sin politikk har til hensikt å utvikle og forbedre, så selvsagt endres standpunktene våre etter hvert som virkeligheten forandres og vi høster erfaringer.

Actis jobber med det som medlemmene er enig om er viktig. Og Actis-medlemmene er enige om at dagens forbud mot narkotika er viktig å beholde, fordi det gir grunnlag for å gripe inn overfor mennesker som er i ferd med å utvikle problemer. Det gir ungdom ytterligere en grunn til å si nei hvis de kommer i en situasjon hvor de tilbys, eller opplever press. Det gir et tydelig signal om at narkotika kan gi skade, både for enkeltpersoner, mennesker i omgivelsene til den som bruker og for samfunnet. Og det gjør distribusjonen og tilgjengeligheten vanskeligere. Standal, hans forening og andre som ønsker å endre eller fjerne forbudet, ser virkeligheten annerledes og ønsker andre løsninger.

Jeg tror Standal og hans forening jobber med disse temaene fordi de har en overbevisning om at det blir bedre med deres løsninger. Så håper jeg at Actis og våre medlemmer kan gis den samme tiltroen. Men om vi er uenige i både analyse og løsning, håper jeg vi fremover kan få en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode.

 

Innlegget har også vært publisert på dagbladet.no

 

Kan vi gi deg gratis penger?


Foto: Shutterstock

Det er spørsmålet spillselskapet stiller meg. Om jeg bare setter inn penger på kontoen deres, venter både gratis penger og gratis spill. Og "hos oss kan alt skje" lokker kjendisen på velkomstvideoen.

Nylig var hele det politiske Norge og mange andre samlet i Arendal. Både LNU og Norges Idrettsforbund inviterte til debatt om spillpolitikk, så jeg fikk møte representanter for de utenlandske spillselskapene to dager på rad. De snakker om ansvarlighet de óg. Særlig om hvor ansvarlige de kommer til å bli dersom de får lisens, altså lov til å tilby spill i Norge, ikke bare omgå/unngå/bryte norsk lov som i dag. I hvert fall om de får en lisensordning som ikke er for streng (er den for streng, vil de heller fortsette som nå). Men hvis det blir lisensordning, vil alle de over 140 selskapene som i dag retter seg mot norske spillere, følge det gjeldende regimet. Også de som ikke får lisens, sier de. Tro det den som vil.

Lær av danskene

Ofte er det greit å se til andre som har prøvd ting før, så man slipper å gjenta andres feil. I Danmark lot de være å beskytte spillmonopolet de hadde. De lot spillreklamen fra de utenlandske flomme fritt. Da tilstandene var blitt for ille, åpnet danskene for en lisensordning, altså at utenlandske spillselskap skulle få konkurrere med den tidligere monopolhaveren Danske Spil. Erfaringen fra Danmark etter at de innførte sin lisensordning, er at spillvirksomheten genererer mindre penger til gode formål. Flere har utviklet spilleproblemer, og stadig flere spillere går fra trygge lotterispill til mer risikable spill, som online kasino og sportsspill. I tillegg finnes fortsatt et stort spillmarked utenfor lisensordningen. Danmark har altså løst få av utfordringene landet sto i før innføringen av lisens, men fått et mer uoversiktlig spillmarked med økt konkurranse, flere spillere med problemer og mer spilling på de mest problematiske spillene.

Det er denne «festen» agentene for de utenlandske spillselskapene inviterer oss til. Ikke spesielt fristende.

Massiv markedsføring

Innsikt er aldri dumt, så jeg har registrert meg hos et slikt selskap med et navn som ikke er mitt. Det gikk fint. Og siden da har tilbudene tikket inn på e-post og mobil. Jeg må visstnok skynde meg for å få brukt bonusen de så gjerne vil gi meg, det vil si et tilbud de ikke har lov til å gi.

Markedsføringen er en av de store utfordringene i spillpolitikken nå. På TV-kanaler som vises i Norge er det 1500 annonser for spillreklame i døgnet. Det vil si 62 reklamesnutter i timen. I en debatt kan folk komme på å si mye rart, og jeg har sikkert også sagt ting som ble upresist når jeg har stått i et panel. Men når spillselskapenes utsendte står der og hevder at markedsføringen ikke har effekt, blir det rett og slett for dumt.

Jeg er villig til å tro på mye om bransjen som tilbyr gambling på nett. Men jeg tror ikke noe på at de ikke kan regne eller mangler peiling på markedsføring. Dersom de mener at reklamen ikke påvirker folk til å spille, hvorfor i all verden skulle de da pøse på med millioner til TV-reklame? På kort tid har det økt fra 400 til 600 millioner kroner. Man trenger for så vidt hverken å være spill-ekspert eller rakettforsker for å ha en idé om at reklame har effekt. Hvis noen fortsatt skulle være i tvil, er det enkelt å legge grafene for økning i reklamebudsjett sammen med grafen for økning i antall som spiller. Svaret kommer tydelig fram: Reklame virker.

Finnes ikke gratis lunsj

Økt reklametrykk påvirker særlig spillere som er i risikosonen. Utenlandske spillselskaper bruker alle kanaler de kan finne for å lokke folk utpå. Mens Norsk Tipping har en nei-liste for lokketilbud om gratis spill og bonus, er det nettopp slik disse selskapene vil lokke nybegynnere til å spille, eller folk som har dempet innsatsen til å gjenoppta spillingen. På TV, e-post og SMS tikker tilbudene inn - og løftene om at alt kan skje.

Men her som ellers i livet: Det finnes ikke noen gratis lunsj og banken vinner alltid.

 

 

Les befolkningsundersøkelsen om spillproblemer her: 122 000 nordmenn er risiko-eller problemspillere

Se Lotteri-og stiftelsestilsynets informasjonsfilm om spillreklame her:

 

#spill #spillavhengighet #reklame #gambling

5 råd før den ubehagelige samtalen


Foto: Shutterstock

Noen ganger må vi ta opp ting som er ubehagelig, som venninnepraten om at "jeg tror kanskje ikke han er så interessert i deg" eller kollegasamtalen om at en dusj og investering i en deodorant kunne vært en god ide. Eller praten med noen om at de drikker for mye.

Gruer du deg for en slik samtale? Det gjør de fleste. Men av og til er det tvingende nødvendig. Her følger noen anbefalinger:

1. Planlegg samtalen

Noen ganger er det nødvendig å si fra i selve situasjonen, som på en fest der du skjønner at kameraten din er klar til å fortelle sjefen hvilken drittfyr han egentlig er eller klein og uønsket tafsing pågår. Da kan en streng stemme og tydelig arm som trekker vedkommende ut av situasjonen være påkrevd. Men den beste samtalen om for mye drikking skjer utenom drikkesituasjonene. Når den det gjelder er litt mindre i farta og mer mottagelige for å lytte. Aller helst tidlig, dagen derpå, når formen kanskje ikke er helt topp og konsekvensene av fylla kjennes godt.Det gjelder kameraten og kollegaen som tar i for hardt i alle sosiale sammenhenger, men også familiemedlemmer som for ofte havner for langt nede i flaska til hverdags.

 

2. Vær konkret

Generelle anklager virker dårlig. "Du er alltid sånn" gjør ikke inntrykk og er lett å avfeie og bortforklare enten det gjelder krangling med kjæresten eller konflikt med ungene. Dette gjelder også i en vanskelig samtale om for mye alkohol. Så prøv derfor å være så konkret som mulig. Ha klare eksempler på hvordan drikkingen skjer for ofte/det blir for mye (noter gjerne mengde)/skaper ubehag for andre/påvirker dagen etter.

 

3. Støtte framfor angrep

Ingen av oss liker å bli angrepet. Da slår fort reptilhjernen vår inn, med "fight or flight" - angrip eller stikk av - som eneste strategivalg. Få vil respondere positivt på beskjeden om at de er en forfylla drittsekk som må ta seg sammen. Prøv å unngå angrep (om det går), og vis at du er der fordi du bryr deg og vil hjelpe. Si at du skjønner at dette er vanskelig å høre og kanskje vanskelig å snu, men at du vil være der og støtte hun eller han hele veien videre.

 

4. Hvem eier problemet?

Den som drikker vil ofte mene at kritikken er urimelig og at du overdriver. Det kan derfor være klokt å snu det, til "slik oppleves dette for meg". Som "jeg blir urolig for deg", "jeg blir lei meg når du drikker og ødelegger det som skulle vært hyggelig", "jeg blir flau når du blir full og oppfører deg sånn". Fortell om egen uro. Beskriv usikkerhet og utrygghet hos barna når de opplever denne drikkingen. Vis at dette ikke er en privatsak som gjelder bare den som drikker, dette påvirker også andre. Som deg. Eller et barn. Da er det vanskeligere å la være å forholde seg til andres versjon.

 

5. Vis veier videre

Når har en beskjed til noen om å "skjerpe seg" forandret noe? Jeg tester det jevnlig på åtteåringen hjemme, med en foreløpig suksessrate på null. Som pedagog bør jeg også vite bedre enn å forsøke det. Både åtteåringer og voksne trenger mer konkrete råd enn det for å komme seg ut av dårlig atferd.

Når vi snakker om alkohol, kan folk ha problemer uten å være alkoholikere, og det kan være mulig å sette konkrete mål for å få til en forandring. Som å på forhånd sette grenser for eget inntak og bestemme seg for tidspunkt for hjemreise, slik at festen ikke sklir helt ut. Men noen ganger snakker vi med folk som har drukket seg inn i skikkelige alkoholproblemer. Da trengs det rett og slett hjelp. Råd om mer vann og mindre vin vil ikke hjelpe, de trenger fagfolk på laget. Ha  telefonnumrene klare, enten det er fastlege, institusjon eller hjelpetelefon, slik at neste skritt etter samtalen er klart.

 

Å snakke om disse tingene er vanskelig. Men å ta den vanskelige samtalen viser at du bryr deg og er ofte det første og nødvendige skrittet ut av en vanskelig situasjon.

 

Trenger du noen å snakke med om rus? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #alkoholikere #alkoholproblemer

Fra strikkemønster til drikkemønster


Foto: Shutterstock

Inspirert av Middelhavskulturen har norske kvinner de siste tiårene endret måten å drikke på. Mange drikker langt mer enn de er klar over.

Det finnes mange påskudd til å ta seg et glass vin eller to. Eller så mange glass at du kan se bordduken gjennom bunnen av flaska. Norske kvinner har endret drikkemønster. Det er nok flere av dagens voksne kvinner som drikker enn som strikker.

Anledningene er mange, og en flora av vinanmeldelser i media gjør at vi føler oss i godt selskap. Det norske drikkemønstret har over tid tatt en uheldig vending, og med tilgjengelig pappvin drikker mange kvinner mer enn de er klar over.

 

Den mye omtalte tidsklemma

Man skulle tro at de hjemmeværende kvinnene hadde best tid til champagnefrokoster og vinkvelder og derfor tronet på toppen av konsumstatistikken. Virkeligheten er motsatt. Yrkeskvinner drikker mye mer enn hjemmeværende kvinner og løper en høyere risiko for å utvikle avhengighet. Kanskje fordi de reiser mer og eksponeres for utenlandsk vinkultur, eller fordi arbeidsdagene er så stressfylte at alkohol fungerer som en stressless i jobbrelaterte sammenhenger eller rekreasjon på fritiden. Uansett finner den moderne yrkeskvinne tid til noen glass selv med mindre disponibel fritid og midt i den berømte tidsklemma.

Ingen befaling, men en anbefaling  

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer en kvinne som drikker mer en 14 alkoholenheter ukentlig som storforbruker. Derfor anbefales selvsagt mindre konsum. Grunnene er mange:  

  • Høyt inntak over tid fører kan gjøre deg mer sårbar for å utvikle depresjon og angst og andre problemer med psykisk helse.
  • Høyt forbruk kan dessuten øke produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som på sikt kan gjøre at kvinner som drikker mye utvikler et mer maskulint utseende.
  • Jevnlig alkoholinntak påvirker også en rekke sykdommer, blant annet øker det risikoen for brystkreft.

At alkohol påvirker søvnen og dermed også morgendagen, er gammelt nytt, men kan gjerne gjentas: Gjennom en vanlig natt skal man ha mellom seks og syv REM-sykluser. Disse syklusene er nødvendig for at man skal våkne opplagt, men med alkoholinntak reduseres antallet REM-sykluser til en eller to.

Grunnene til å holde seg til et fornuftig alkoholforbruk er mange dersom du det gode liv er målet. Det farlige og forlokkende med alkohol er at du får premien med det samme, mens du må betale prisen etterpå.

Hvordan bli alkoholiker?

Heldigvis blir man ikke avhengig og alkoholiker fra en dag til den andre. Du skal gjennom en seig løype der alkoholbruken gradvis øker. Det begynner kanskje med at du slapper av med et eller to glass etter en slitsom dag. Det kan det godt hende at du fortjener.

Men du fortjener ikke den dagen hvor toleransen er blitt så høy at du trenger en hel flaske eller kartong med vin for å lande. Kanskje er planen å nyte siste sommerhelt med en god hvitvin. Humøret får seg et løft og morgendagen synes løfterik.

Men skal du skåle for morgendagen, vær snill mot deg selv og ikke gjør det for mange ganger i løpet av kvelden.

 

Trenger du noen å snakke med om alkoholbruk? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #helse #psykisk helse #avhengighet #brystkreft

Kort vei fra lykkepromille til farlig spritfyll


Foto: Shutterstock

Mens ungdom generelt drikker mindre enn før, er det noen som fester så hardt at det kan være livstruende.  Hver helg kommer unge på legevakta for å pumpes.

"Døddrukken" betyr ikke bare skikkelig full og sovende i et hjørne. Det kan bety så full at det faktisk er fare for livet. På ungdomsenheten til legevakta i Oslo kommer det hver helg inn 10-20 personer med rusmiddelforgiftning, i hovedsak fra alkohol. De fleste kommer i ambulanse eller fraktes dit av politiet ? helt ute av stand til å ta vare på seg selv.

Å bli så full er ikke bare ubehagelig. Det er farlig. Alkoholforgiftning gir bevissthetstap, og ved særlig høy promille er det fare for pusteproblemer og risiko for å dø.

Sprit årsak

Flertallet av dem som våkner opp på legevakten etter en natt med observasjon, og kanskje pumping, er mellom 19 og 23 år. De siste årene er over 650 unge  innbrakt tillegevakta på grunn av rusrelaterte hendelser. Statistikken viste at yngstemann i fjor var 13 år. Selv om det er noen færre jenter bringesinn, er kjønnsforskjellene små, skriver Rus & samfunn.

Akkurat som hos voksne som sjelden er ute, men som tabber seg ut på julebordet når det er fri flyt av sprit, er det også spriten som gir problemer for unge kropper uten så mye alkoholerfaring. Skillet mellom lykkepromille og  kjip spritfyll kommer ofte brått. Og når spriten først slår inn, er det vanskelig å komme seg på beina igjen. Dømmekraften er ofte så kraftig svekket at påfyll kan virke som en god idé.

"Ungdom har en tendens til å undervurdere effekten av sprit," uttalte Stine Wågsås, konstituert avdelingsdirektør for psykososiale tjenester ved Oslo legevakt, i et intervju med Aftenposten. Det er nemlig spriten som er årsaken tilde fleste forgiftningene. Shots pekes ut som hovedgrunnentil at ungdom mister kontroll på inntaket.

Lett tilgang på sprit

På tross av høy aldersgrense og lovlig spritsalg kun på Vinmonopolet og utesteder med alderskontroll, er spriten åpenbart svært tilgjengelig for unge under 21 år. Langing og sprittaxier (les egen blogg om det her:) sørger for tilgangen. Både øl og sprit kan ordnes med en telefon og leveringen skjer på døra eller der festen pågår.

Over 30 000 liter sprit ble beslaglagt første halvår i år, viser ny statistikk fra Tolletaten. Den organiserte alkoholsmuglingen har i stor grad ungdom som målgruppe. Russen er gode kunder, det samme er andre mindreårige som ikke får kjøpt gjennom lovlige kanaler.

Mange drikker ofte

Denne uken kom nye tall fra Ungdata. Der fortsetter trenden med redusert alkoholbruk blant unge, som vi har sett siden årtusenskiftet. Men som rapporten understreker: Det er mange som drikker, og særlig i siste del av tenårene. I tredjeklasse er det 75 prosent av jentene og 76 prosent av gutta som oppgir å ha vært betydelig beruset siste år.  Over halvparten av elevene sier de drikker jevnlig, det vil si én eller flere ganger i måneden.

Kontroll med salgs- og utesteder er viktig for å begrense ungdoms alkoholtilgang. Det samme er grensekontroll og politiinnsats for å stoppe smuglervarene.

Det aller viktigste er likevel at foreldre snakker med ungdommene sine om risikoen ved spritfylla. Å være klar i holdning, klar i råd - og klar på at om det trengs hjelp, så kommer vi!

Forfatter Guro Sibeko inviterte til en foreldrepakt i forrige uke. Foreldrepakten handler om at når barnet ditt ringer hjem og sier fra at noen har problemer, så skal vi komme og hjelpe. "I dag har jeg lova ungen min at han kan ringe meg hvis han er et sted der det er ungdom som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Når som helst på døgnet, uansett hvor, jeg kommer, og jeg kjefter ikke. I hvert fall ikke før seinere."

Jeg håper flest mulig blir med på den pakten.

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forførende versjon


Foto: Shutterstock

Ecstasybølgen på nittitallet der folk døde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et dårlig rykte. Nå er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var nittitallet og vårt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svært tvilsom adgangskontroll. Avtalen vår hjemme var å komme seg på siste buss eller i en taxi når stedet stengte. Så det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen på stedet som åpnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke å følge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhøye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brått hadde fått voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av nittitallets ecstasybølge.

Den varte noen år. Avisforsider om dødsfall som følge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som ødela så mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at bølgen la seg. Er den på vei tilbake nå?

Ecstasy fikk et dårlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra nittitallet er glemt. Nye aktører promoterer nå sterkt for å rekruttere nye brukere. Vi har fått organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som går gratisavisen Natt og dag en høy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjærlighet til verden. Og at det er urettferdig å skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjøringen kan være farlig.

Farlig ufarliggjøring

Forskjellen fra nittitallet og nå er at stoffet er sterkere - noe som øker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjerneblødning: "MDMA/Ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer," skriver rustelefonen.no på sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, søvnproblemer, synsproblemer og høyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever også ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utløse psykiske lidelser hos disponerte individer. Søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsestap kan også forekomme. Angst og følelse av trykk i brystet er også en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose er også kjente effekter.

Gjennomgående er det at biologisk sårbarhet påvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at få av oss vet om vi er særlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

Økning over tid

Å ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken øker. Føre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har økt blant ungdom de siste to årene. Den siste rapporten forteller også om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljøer, er brukerne nå mer «vanlige» studenter og gjester på utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjønnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA på dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne også sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom økes også av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk, og nær risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan være skadelig. Det kan være farlig. Det kan være dødelig. Sårbarheten er ulikt fordelt - og få vet om de er utsatt eller ikke.

Vi ønsker ikke en reprise på denne delen av nittitallet. Vi vil ha ungdommene våre trygt hjem etter festen.

Mamma er best! (Også pappa da)


Mysteriet med mindre ungdomsdrikking har fått et svar: Bedre foreldre.   

Hvorfor drikker ungdom mindre enn før? Vi ser trenden i hele Europa, også i Norge, uten at noen har hatt et godt svar.

Er det "generasjon perfekt" som bare trener og gjør lekser? Har tid med nettbrettet erstattet vorspielet og festen?  Er det et oppgjør med tidligere generasjoners fuktige drikkevaner? Teoriene har vært mange, svarene få.

 

Bedre foreldre enn før

Nå har britiske forskere sett på saken og konkludert med at svaret på mysteriet er et godt forhold til foreldre. Foreldrene har rett og slett blitt bedre på å være foreldre. 

Det er Institute of Alcohol Studies som står bak undersøkelsen Youthful Abandon. De peker på følgende:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn før
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nærere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindreårige velger å drikke.

 

Den avgjørende "foreldrefaktoren"

Funnene bekreftes av tilsvarende funn fra Island. Med store rusproblemer på slutten av nittitallet igangsatte de omfattende analyser av hva som forsterket ungdoms rusbruk og hva som begrenset.

- Foreldrene er den viktigste forebyggende suksessfaktoren av dem alle, fastslår Jón Sigfússon, direktør for forebyggingsprogrammet Ung i Europa i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Fravær av foreldretid henger direkte sammen med risiko for ungdomsfyll, viser undersøkelser fra Island. Blant unge jenter (9-10. Klasse) var sjansen for at de hadde vært fulle siste måned 42 prosent for de som aldri var sammen med foreldrene sine mot 12 prosent for de som ofte var sammen med foreldrene sine:


Figur: Prosentandel jenter i 9-10. klasse som har vært fulle sist måned og tid tilbrakt med foreldre. (2013 ICSRA, Reykjavik Universitet)

 

Norsk ungdom mer fornøyde

Så mange som sju av ti er "svært fornøyd" med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen, står det i siste rapport fra ungdomsundersøkelsen Ungdata.

Dette er en økning fra tidligere.

Foreldre tror kanskje de er skyggefigurer i ungdomslivet til ungene sine, men vi får stadig bekreftelser på at de er de viktigste forebyggerne, enten vi snakker om alkohol eller andre rusmidler.

Men mamma og pappa er rett og slett best der det virkelig gjelder!  

 

"Alt kan repareres"


Foto: Shutterstock

Kravet om å jobbe for den perfekte kroppen kommer fra alle kanter - og blir verre av at mulighetene til å  "reparere" og fikse på ting er så mye mer tilgjengelig nå enn før.

Når treningssentrene står med sine gateagenter og lokker med gode avtaler, er det lett for meg å komme ut av vervepraten. Jeg sier bare kort at "nei takk, jeg trener ikke". Og det er helt sant. Jeg trener ikke. Absolutt ikke. Du vil aldri møte meg i svett og pesende utgave langs Akerselva eller inne på et treningsstudio med styrkeløftapparater.

Evig strøm av tips om slanking

Men det betyr jo ikke at de flate magene på reklamebildene ikke når meg. Eller treningstipsene og slankerådene fra aviser og blogger. VG har egen vektklubb. Bokklubben tilbyr både treningsbøker og utstyr. Ekspertene er på plass på alle plattformer med sine råd.  Vi blir konstant minnet på at rumpa bør få mer sprett, magen være mer som et vaskebrett og lårene skal altså ha en glippe mellom seg. Så i øyeblikk av sporty intensjoner kjøper jeg meg treningsvideoer, step-maskin til hjemmebruk og forskjellige TV-shop-konstruksjoner for flat mage med minimal eller ingen innsats.  Felles for alle disse er at de ikke virker, siden jeg altså ikke trener og ikke bruker dem.  

"Alt kan repareres"

Å stå i denne strømmen av krav til en veltrent og perfekt kropp er nok enklere når man er 40 år enn når man er 13-14 år. For dagens unge - både gutter og jenter - møter mye høyere krav til utseendet enn vi som nå er 40 gjorde da vi var yngre. Det er mye mindre rom for ulikhet i utseendet nå enn før. Alle skal inn i samme mal.

Dagens unge har også den ekstra utfordringen i at så mye mer er mulig å rette på. "Alt kan repareres" som Jokke & Valentinerne sang i sin tid, om noe helt annet. Det kan opereres både pupper og neser, tenner kan reguleres og blekes  - og treningseffekten kan maksimeres med tvilsomme kosttilskudd. Eller doping, som det ofte kan være.

Før: Bolere, nå: "Pent dopet"

Før handlet doping om "bolerne", muskelbergene med rare bukser. Nå er det mer avansert, og anabole androgene steroider brukes til å bygge opp passe mengde muskler, men også til å slanke seg. Efedrin brukes for å få ned vekta fort. Det skal bidra til å forbrenne fett og gi metthetsfølelse. Utfordringen er at det har svært mange likhetstrekk med amfetamin. Det er like vanedannende, det gir søvnløshet, hjertebank og angst.

Presset om hele tiden å jakte på drømmekroppen kan gjøre at noen prøver farlige veier for å komme dit.  

Takk til Sunn Fornuft

Derfor er det så positivt med initiativet Sunn Fornuft fra kvinneguiden.no og United influencers, der bloggere lover å følge et sett "vær varsom"-regler for å bidra til å dempe kroppspresset. Slik at 14-åringen med mye mer selvdisiplin enn meg ikke tenker at hun skal bruke potensielt skadelige pulvere for å få mer effekt av treningen, men heller tenker at hun er ålreit som hun er.

 

Les mer om Sunn fornuft her.

Actis samarbeider med Antidoping Norge for å øke kunnskapen om doping. Les mer på deres nettsider.

 

#doping  #slanking  #sunnfornuft  #antidoping

 

 

 

Vil fylle byen med annet enn fyll


Foto: Shutterstock

Bilene skal ut av Oslo sentrum. Men hva skal inn? Byrådet ønsker seg andre ting enn flere utesteder.

Den alkoholpolitiske handlingsplanen forteller at det er 1120 skjenkesteder i Oslo. Mange av dem ligger i sentrum, og når butikkene stenger er det gjestene herfra som rår grunnen i byen. Kaffebarene stenger også rundt kl. 19, så da står valget enten mellom halvlitere eller mat druknet i dressing på en av byens kebabutsalg. Eventuelt kombinasjons, det vil si først halvlitere, så mat druknet i dressing på vei hjem. Det er et topp tilbud for en liten gruppe, men med litt mer kreativitet i utvalg og tilbud ville sentrum kanskje bli en bruksplass for flere og tatt i bruk i flere av døgnets timer. 

Kulturtilbudet er også alkoholpåvirket. De fleste konserter har 21-års aldersgrense og alkoholservering. Etter hvert har også en rekke av kinoene skjenkebevilling. Både livevisningen av fotball-EM på Kontraskjæret og Pridefestivalen har sterk vektlegging av alkoholtilgang. Det begrenser hvem som kan delta. Alder blir et hinder, men for mange er det også vanskelig med alkoholservering og drikkepress på grunn av religion og kultur, eller en bakgrunn med egne eller andres rusproblemer.

De alkoholfrie sonene blir stadig færre, selv om et flertall mener det er for mye drikkepress (57 prosent i en måling utført av TNS Gallup)  og at det trengs flere alkoholfrie arenaer (75 prosent, fra den samme undersøkelsen).

Næringsbyråden i Oslo, Geir Lippestad (Ap), er opptatt av dette. Han vil at sentrum også skal være en plass for barnefamilier og ungdom og folk med ulik bakgrunn. Når byen får mer plass ved at bilene blir borte, må denne plassen brukes til andre ting enn flere utesteder. Byen har nok av det.

Dette gir en mulighet for kreativ tenkning man sjelden har ellers i storbyene. Så hva vil vi ha? Hvordan blir byen morsommere og mer attraktiv for flere? Når plassen bak Rådhuset blir bilfri, hva skal vi ha der? Og hva skal være på andre områder som i dag er preget av biler?

Min ønskeliste:

  • Klatrepark
  • Skøytebane (ja da, vet om den på Karl Johan, men trengs flere!)
  • Arrangementarena for kulturskolen og frivillige organisasjoner
  • Bordtennisbord
  • Utesofaer
  • Store sjakkbrett og bocciabane

Eller trenger vi flere parker til å møtes til piknik? Mer blomster og fontener? Utendørs sykkelverksted? Treningsapparater? Bikuber? Skateramper? Lekeplasser?

Mulighetene er mange!

Hva er ditt forslag?

 

 

 
hits