Å applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verktøy for en lettere hverdag. Nå har Helsedirektoratet laget nye apper for å hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved å holde seg oppdatert på den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen «Slutta» for å hjelpe røykere og snusere med å slutte eller kutte forbruket.

Så tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut «Drikkevett»-appen for folk med problematisk alkoholbruk. Nå følger de opp med «HAP» som skal bistå hasjrøykere med å redusere forbruket, trykke på pauseknappen eller kutte det helt.

«Slutta» er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. Nå kan vi håpe at appene «Drikkevett» og «HAP» gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at én av ti voksne drikker så mye at de er i faresonen for å utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjør alkohol til den tredje viktigste årsaken til sykdom og død, ifølge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig å oppdage når alkoholbruken glir over i misbruk, men nå kan kanskje en app bøte på dette. 

Hvert år mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som ønsker råd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med «Drikkevett» kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er så langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de ønsker seg for kvelden, setter langsiktige mål for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg også på egen promillehistorikk.  

Den berømte dagen derpå får du en oversikt over kveldens totale inntak, gårsdagens høyeste promille og eventuell nåværende promille. Dersom du da gjør deg tanker om å redusere alkoholinntaket i tiden fremover, så kan funksjonen «langsiktige mål» hjelpe deg med det.

Økt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslår Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til økt risiko for å utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har påvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jørgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstår hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til å slutte ...

Etter en merkbar økning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for å få hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr nå Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og å holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har fått navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for å kutte hasjrøyking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verktøy som hjelper brukeren med å slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at «Triggerdagboken» hjelper deg å forstå hvilke mekanismer som trigger rusbegjær og hva du kan gjøre for å motstå.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkår og problemer å ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, på tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. Så smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel også når det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tåka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er også en del av bildet.

Ruspolitikken er på dagsorden hos flere partier før vårens landsmøter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er også viktig at det diskuteres basert på den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: «Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til nå ikke har nådd sine mål. Samfunnet har til nå primært valgt å se på de narkomane som kriminelle, og først og fremst møtt dem med straff.»

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, så jeg fikk lyst til å si noe om det:

 

1. «Norsk narkotikapolitikk (har) til nå ikke nådd sine mål»:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi på ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

Å holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer sårbare for skade, derfor har det så stor betydning å hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken når kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste måned og kun 2 prosent av våre 15-16 åringer har prøvd cannabis sist måned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som får problemer med rus, for det har vi. For eksempel øker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Påstander om at Norge er på overdosetoppen er ofte hva  det vises til når noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke står i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer så ulikt at det ikke går an å sammenlikne, noe som gjør at EUs narkotikabyrå har sluttet å lage slike rangeringer. Ser man på narkotikarelatert dødelighet, altså død knyttet til det harde livet det er å være tung rusmisbruker, er Norge på snitt med Europa.

Hvert dødsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før utdeling av sprøyter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

«Samfunnet har (...) først og fremst møtt dem med straff.»

Det er tegnet et bilde av at samfunnets første svar mot rusproblemer er bøter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange år vært hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" på over 7000 mennesker i såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige får utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene sprøyter, nå spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for å få folk til å røyke heroin framfor å injisere.

Også innenfor kriminalomsorgen har helse fått en stadig større plass. Folk kan få straffegjennomføringen i behandlingsinstitusjon (§12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse møtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppfølging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Særlig svikter det i ettervern og oppfølging, når folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer også en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal møtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det må også være plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes også mange som får hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er også en del av bildet. De fargene må også med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide"

 

Trenger vi piller for å løse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" øker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjør at vi kan jobbe raskere og bedre. Men ønsker vi et samfunn der folk føler press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv?

I en ny undersøkelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien «Innafor» er det gjort en undersøkelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir å ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser først og fremst at det å bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser også at det er miljøer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er høy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time på å skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et påtrykk fra flere hold om å øke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nærmest driver kampanje for økt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter å ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til å takle søndagsøkta på jobb.

Unødig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det går bra med de fleste, men noen går det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske sårbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil også ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervøsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo også et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for dårlig. Det å bruke medikamenter som påvirker hjernen er en risiko - og det å ta slike medikamenter uten en medisinsk årsak er en unødig risiko. Hjernen er viktig. Vi bør ta godt vare på den.

Programleder for «Innafor», Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med å takle jobb, trening og sosialisering. Underveis følte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

Økt bruk av prestasjonsfremmende midler kan være negativt for helsen til den enkelte. Men det er også et viktig samfunnsspørsmål: Ønsker vi et samfunn der folk føler et press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for å klare å leve opp til forventninger på jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie også skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for å få en sekser på eksamen.

Actis er opptatt av å få opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved å bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan være skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjøre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler også om holdninger. Unge mennesker skal ikke føle press på at de trenger å dope seg for å få fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for å klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for å være motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

«Fire pils og en full tank»


Foto: Wikimedia commons

Du kan allerede få kjøpt med pizza fra bensinstasjonen. Frp vil også ha ølsalg der. Men det er gode grunner til at alkohol ikke skal selges overalt.

I forslaget til nytt partiprogram vil Frp åpne for alkoholsalg på bensinstasjonen. Argumentet er at det er urettferdig at dagligvarebutikker med en bensinpumpe foran kan selge øl, men ikke bensinstasjonene. I en artikkel på hjemmesiden til Fremskrittspartiets ungdom argumenteres det også med støtte til næringsliv og arbeidsplasser.

Vi har en sterk tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk ikke er næringspolitikk, men helsepolitikk. Det er gode grunner for det: Alkohol er ikke en vanlig vare, det er en vare med et klart skadepotensial for den som drikker og for tredjepart, som barn eller andre pårørende. Rusforskningen viser at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk. Derfor har vi en klar linje der det er greit med melk, brød og pizza på bensinstasjonen eller kiosken, men ikke øl og rusbrus. 

I sitt nye programforslag foreslår Frp å avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. Partiet vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger på åpnings- og skjenketider og åpne for alkoholreklame. «For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frps programkomité viser forskningsgjennomgangen at Frps forslag vil føre til økt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader,» skriver forskere fra Folkehelseinstituttet.

Se tidligere blogg: «5 grunner til at «avslappet alkoholpolitikk er en dårlig ide»

Forslag om alkoholsalg på bensinstasjonen kommer som enda et punkt på listen over forslag som svekker alkoholholpolitikken.

I 2017 er det valgår og programmene fra partiene skal brukes til å vinne velgere. Men Frp bommer hvis de tror det er mange nye velgere å hente på å tilby mer alkohol til folket.. Den ansvarlige alkoholpolitikken har nemlig stor oppslutning. En aktuell undersøkelse fra Actis viser at 80 prosent vil beholde Vinmonopolet, 82 prosent ønsker å beholde dagens alkoholreklameforbud og 87 prosent av de spurte mener 20-årsgrensen for sprit ikke bør røres.

Selv om de færreste av oss har problemer med alkohol, er vi villige til å godta noen begrensninger av hensyn til andre, som kan ha problemer. Det handler om å ta en for laget og godta noen begrensninger for å skjerme dem som trenger det.

 

Alternativ apanasje fra spillere


Faksimile fra reklamefilmen

Ari Behn sier at han støtter en god sak ved å reklamere for "folkeheltkampanjen" til spillselskapet Folkeautomaten. Realiteten er at han valgt å stille opp for en industri der deler av overskuddet betales av folk som har tapt penger de ikke har råd til å tape. Det er bare trist.

Helt siden han møtte Martha Louise, har Ari Behn gitt blått kongeblod et friskt tilsnitt av rødt folkeblod. Kanskje har han også tilført den norske folkesjela noen gode sider ved å utfordre hverdagsnormer med sine gjentatte angrep på norsk jantelov. Nå har han tatt steget ut av de kongeliges rekker og blitt så folkelig at han reklamerer for Folkeautomaten. En real klassereise, men ikke nødvendigvis til det beste for folket.

På egne Behn

Det er så å si umulig å forholde seg likegyldig og passiv til en som Ari Behn. Man er enten uenig eller enig, irritert eller sjarmert. Når han nå som nyskilt og utenfor kongehuset skal forsørge seg selv ved å markedsføre spilltjenester i kongeriket Norge fra selskap som ikke har tillatelse her, må det være lov å være uenig. For hans nye inntektskilde er ikke bare juridisk tvilsom i Norge, det er også med på potensielt å produsere nye spillere og øke risikoen for at flere får problemer med spillavhengighet.  Den siste befolkningsundersøkelsen om spillproblemer viser at over 120 000 personer har et problematisk forhold til spill. Bak dette tallet skjuler det seg skjebner som privilegerte idrettsfolk, kjendiser og nå en enkel kar fra Moss, som han selv kaller seg, kan tjene på ved å selge ansiktet sitt til utenlandsk spillindustri.  

Det er liten tvil om at de utenlandske tilbyderne er verstinger når det gjelder å tilby spill som trigger spillavhengighet. Nær halvparten av de som spiller på utenlandske nettkasinoer er risiko- eller problemspillere. Til sammenligning var det tilsvarende tallet en tredjepart i 2013.

Lovstridig reklame

Kun halvparten av oss er klar over at det er ulovlig for andre enn Norsk Tipping og Rikstoto å annonsere for pengespill i Norge. Ved å sende fra utlandet omgås reklameforbudet. Undersøkelser viser at 95 prosent av pengespillreklamen er fra de utenlandske. De siste tallene på omfang viser  g at norske TV-seere utsettes for 62 reklameinnslag i timen - 1500 per døgn.

Denne våren skal Stortinget behandle forslag til en ny stortingsmelding om pengespill. Her har politikerne en mulighet til å gjøre mer for å stanse reklamen fra selskap som ikke har tillatelse til å tilby pengespill eller reklamere for pengespill i Norge.

Setter dagsorden

Ari Behn skaper debatt.  Selv sier han at han stiller opp for en god sak, nemlig den veldedige aksjonen «Folkehelten» og ikke pengespillselskapet som står bak. Ari Behn har kanskje sett det på den måten, men virkningen av hans deltakelse er økt oppmerksomhet og reklame for et pengespilltilbud som ikke er lovlig i Norge. Direktøren i Lotteritilsynet mener dette er å omgå loven. Debatten rundt Ari Behns reklame viser at Lotteritilsynet ikke har sterke nok virkemidler. Når Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny spillpolitikk, må politikerne sørge for at Lotteritilsynet for eksempel kan ilegge bøter for brudd på bestemmelsene om reklame rettet mot norske forbrukere. Vi bør se til Finland, der de bøtelegger hvis man for eksempel inngår sponsorkontrakter med selskap som ikke har lov til å tilby spill i landet. Det bør også være mulig å gå etter reklame- og mediebyråene som produserer og plasserer dem i ulike medier.

En hverdagsdrøm

I den nye reklamefilmen for konkurransen «Folkehelten» som Folkeautomaten står bak, oppfordrer Ari Behn seerne om å sende inn sine hverdagsdrømmer. Han selv drømmer stort og ønsker å kjøre Formel 1 i Monaco. Det er mulig drømmen hans går i oppfyllelse, men som han selv innrømmer, ender det ikke alle spill med Jackpot. Sjansen er mikroskopisk. Det er dessverre mye større odds for at jaget etter hverdagsdrømmen på spillmarkedet ender i et gjeldsmareritt.

 

Les mer om spillpolitikk i Actis-rapporten «Verdier i spill»

Les mer om ulovlig reklame på Lotteri-og stiftelsestilsynets nettside.

Er pengespill blitt et problem? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

Foreldre er førstelinje-forsvaret


Foto: Shutterstock
 

Tenåringen kan ofte gi et inntrykk av at mamma og pappa er noen plagsomme bifigurer i hverdagen og at vennene betyr mest. Men foreldres valg og holdninger er noe av det viktigste som former ungdoms valg og holdninger. For eksempel påvirker de når ungdom begynner å drikke.

Denne uken kom ny forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at ungdom med foreldre med kort utdanning drikker mer og starter tidligere enn andre ungdom. Undersøkelsen er gjennomført blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner. Forskjellen kan forklares med ulik oppdragerstil, med ulik grensesetting, ulik alkoholbruk blant de voksne og ulik aksept for ungdoms alkoholbruk, mener forskeren bak undersøkelsen, Hilde Pape.

Ungdom i Norge både drikker mindre, røyker mindre og bruker mindre cannabis enn sine medelever i andre europeiske land, viste de siste tallene fra skoleundersøkelsen ESPAD. Det har vært en trend over lang tid at alkoholforbruket blant ungdom går ned, ikke bare i Norge. Flere har forsket på hvorfor dette skjer. I sommer kom en rapport som konkluderte med at hovedgrunnen til redusert alkoholforbruk blant unge er at foreldrerollen har endret seg:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn før
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nærere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindreårige velger å drikke.

Men en trend vil aldri gjelde alle. Det viser den ferske undersøkelsen fra FHI, nemlig at foreldre er forskjellige både når det gjelder egen alkoholbruk og holdninger til ungdoms alkoholbruk, og at det gir forskjellige resultat. Blant annet viste undersøkelsen at foreldregruppen med kortere utdanning og løsere tilknytning til arbeidslivet i større grad aksepterte drikking blant ungdom, lot ungdommene drikke hjemme og at disse ungdommene i større grad hadde sett foreldrene beruset.

Å utsette alkoholdebuten og å begrense bruken er viktig fordi unge som drikker, lettere kommer i uønskede situasjoner enn eldre. De er mer sårbare for å havne i trøbbel, som hærverk og slåsskamper, eller situasjoner med uønsket seksuelle oppmerksomhet eller overgrep.

For å begrense problematisk alkoholbruk generelt er det viktig med tiltak som ansvarlige skjenketider og stengetider, vinmonopol, aldersgrenser og forbud mot alkoholreklame. Skolen er også en arena som kan bidra til forebygging, både gjennom skole-hjem- samarbeidet og rusundervisning. Disse tiltakene er viktige fordi de når alle, og kan redusere sosiale forskjeller innen helse. Men for å begrense alkoholbruk blant ungdom ser det ut som mye handler om foreldre. - Norske foreldre må tørre å være kjipe, da får de barn som drikker mindre, var budskapet fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL nylig. Organisasjonen IOGT som driver foreldreprogrammet Sterk og klar, har samme budskap med andre ord, nemlig viktigheten både av grensesetting og grenseløs kjærlighet.

Det handler ganske enkelt om at foreldre må få vite hvor viktige de er for ungdoms valg: De er førstelinjeforsvaret og heimevernet for å hindre trøbbel, de lager spillereglene og de er forbildene ungene tar etter. Selv om de ikke vil innrømme det, i alle fall ikke som tenåringer!

 

«Jo da, fin dag. Jeg har bare blitt kalt "tøyte" to ganger»



Faksimiler: Klassekampen

Netthets og trakassering er blitt en del av hverdagen i samfunnsdebatten. Det skader viktige diskusjoner.

Jeg hørte det idet jeg svarte på spørsmålet om jobbdagen hadde vært bra at dette ikke var et normalt svar på et normalt spørsmål: "Jo da, det har vært en bra dag. Vi har fått til noen bra ting og jeg har bare blitt kalt "tøyte" to ganger." 

Mange er mye hardere rammet av netthets og trakassering enn meg. Dessverre er det blitt en del av virkeligheten og hverdagen for folk som har en synlig rolle og meninger i det offentlige rom. Noen lever med et voldsomt hets- og trusselbilde. Jeg har enorm respekt for de som står i det og stor forståelse for de som gir seg. Rusdebatten som jeg følger gjennom jobben, er nok hakket under innvandringsdiskusjoner, men også her er det mye hets. 

Denne uken har avisen Klassekampen hatt flere saker om metodebruken blant enkelte organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for legalisering av rusmidler. De har blant vist til at aktører med tilknytning til Normal og Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bidratt til å bygge opp en database med informasjon om organisasjoner og enkeltpersoner som står for andre løsninger enn dem i ruspolitikken. Til å gå gjennom dette har de hentet inn revisorer og jurister.

Det er som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktører i miljøbevegelsen eller pelsindustrien skulle hentet inn jurister for å granske NOAH, som jobber for dyrevelferd, for å se om de kunne finne noe å ta dem på. 

Det er ikke slik vi har tradisjon for å drive politisk debatt eller politisk påvirkningsarbeid i Norge. Som et åpent samfunn har vi alle muligheter til å ta debattene i åpent lende, uten anonymitet eller skjulte agendaer. Denne åpenheten er et privilegium vi bør verne om og benytte oss av.

Klassekampen har også omtalt hvordan brukerorganisasjonen Retretten, som jobber for å hjelpe folk etter soning og rusmisbruk, utsettes for massive e-postkampanjer fra anonyme avsendere mot egen organisasjon, ansatte og frivillige og samarbeidspartnere (saken er ikke på nett). De er ikke de eneste som opplever dette, også andre av Actis sine medlemsorganisasjoner blir utsatt for lignende kampanjer.

Da jeg søkte om jobb i rusfeltet var det fordi jeg ville jobbe med noe som er viktig. Rusproblemer er noe som angår alle. Vi kjenner alle noen. Mange har det nært seg, gjennom familie eller venner. Som generalsekretær i Actis jobber jeg sammen med en rekke organisasjoner som er opptatt av ulike sider av rusfeltet, fra politikk og forebygging, til behandling og pårørendeperspektivet. Organisasjonene har ulike utgangspunkt og ulike meninger i flere spørsmål, men deler et felles mål om å redusere skade fra rus og avhengighet som rammer individ og samfunn. Det er vanskelig å forstå at det arbeidet som gjøres av flere av disse organisasjonene skal vekke et slikt sinne at noen tenker at slike arbeidsformen kan rettferdiggjøres.

Engasjement er selvsagt greit. Debatt og tøffe argumenter også. Men vi mister noe viktig når debatten og formen blir så hard at folk nærmest må ha elefanthud for å stå i den over tid. Fagfolk velger å sitte stille og andre aktører på feltet velger å la være å dele sine erfaringer, fordi man ikke ønsker å møte hets og kampanje. Jeg møter for ofte folk som sier akkurat det. Får denne arbeidsformen og debattformen rå, mister vi viktige stemmer og kunnskap.

Jeg lever greit med de fleste av de ugreie meldingene jeg får. Det gjelder nok mange andre som lever med dette også, at man blir litt immun. Men dette handler ikke om hva man skal tåle av  mer eller mindre teite eller ondsinnede meldinger på Twitter, i kommentarfeltet eller direktemeldinger på Facebook. I ytterste konsekvens er det en demokratisk utfordring at rommet for debatt er blitt så hardt og smalt at mange som burde vært der lar være å delta. Vi blir dermed et fattigere land, på både engasjement, ytringer og kunnskap.

 

 

"Men min drøm starter med deg"


Foto: Faksimile fra nrk.no

"Et av de fineste ønskene jeg har hørt uttrykt gjennom året som har gått", sa kongen i sin tale om samtalen mellom en politimann og en ungdom i trøbbel.

I innslaget på Dagsrevyen mente den unge gutten at politimannen bare drømte når han trodde på en endring for ham og kameratene. Da svarte politimannen: "Kanskje det. Men min drøm starter med deg." Dette ble trukket fram i kongens tale til nasjonen på årets siste dag. Politimannen svarer selv til NRK etterpå at "Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en og en."

For mange av de som jobber med mennesker som har problemer med rus er det nettopp dette det handler om. Et menneske av gangen. En dag av gangen.

Noen som ser

Politimannen fra Gatepatruljen i Oslo, Jan-Erik Bresil, møter noen av de tøffeste ungdomsmiljøene vi har. Men tør likevel å drømme på deres vegne. Politiet møter noen av de ungdommene som strever mest, men de ser også at forebygging virker. Gjennom tusenvis av bekymringssamtaler med ungdom og foreldre hvert år er politiet med å snu ungdomsliv på vei i dårlig retning. Gjennom ruskontrakter kan et begynnende rusproblem stoppes før det blir så stort at det blir vanskelig å løse.

Men rusforebygging skjer først og fremst langt unna politiets blikk. Det er trygge voksne, gode barnehager og skoler som gir gode hverdager. Det er treneren, helsesøsteren og læreren som ser og følger opp ungdom som sliter. Gjennom god oppfølging fra et fellesskap som tar ansvar for andre - der vi har drømmer for hverandre og vil hverandre vel, som kongen sa det - kan liv med en vanskelig start få en god fortsettelse.

Håpsbærere

Det handler om å tro på at forandring er mulig - og å vite at det er mulig fordi mange mennesker faktisk har klart å forandre livene sine etter en vanskelig start, en vond periode eller år med rusavhengighet.

I framstillingen av norsk narkotikapolitikk tegnes et bilde av at alt mislykkes. Det er et misvisende bilde. Det er åpenbare mangler i norsk rusomsorg, men det skjer også veldig mye godt. Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med når det gjelder å forebygge rusbruk blant unge. De siste årene har det vært en stor utbygging av rusomsorgen og mer er lovet framover. Mange får hjelp. Mange får bedre liv. Men veien dit kan være krevende og det trengs gode folk på plass som nettopp kan holde på drømmen når man ikke tør å ha den selv.

Hos Frelsesarmeens rusomsorg, en av Actis sine medlemmer, kaller de det for "håpsbærere". Det ordet synes jeg er så fint. For det er akkurat det det handlet om, å ta vare på håpet når viljen og troen er slitt ut hos andre.

I sangen "Venn" heter det "Når meningen blir liten. Og tomheten så svær. Når troen er blitt sliten. Så er jeg fortsatt her."

Det er et av mine håp for 2017: At flere kan være med å bære drømmer og håp for andre. At vi kan være der når troen er blitt sliten og tomheten for stor. Vi har mange mennesker som hver dag er håpsbærere gjennom jobber innen skole, helse, barnevern, politi og rusomsorg - og mange flere som jobber med forebygging. De som ser den ene og som tør å tro på at endring er mulig. Men det er også noe hver og en av oss kan være. "At vi som deler denne jorden erkjenner at vi først og fremst er medmennesker," sa kongen. For det er det vi er.

  

 

 

 

 

 

«Gleder meg til jul for første gang på lenge»


Foto: Shutterstock
 

En ny generasjon besteforeldre som drikker mer enn sine forgjengere gjør at flere gruer seg for familieselskapene i jula.

Jeg fikk en melding her om dagen fra en småbarnsmor som takket for at Actis snakker om alkoholbruk og barn i jula. Og at vi tar opp at dette ikke bare handler om foreldre, men også om en besteforeldregenerasjon som kan ha problematisk alkoholbruk. Hun hadde endelig turt å ta opp med moren sin at hun opplever drikkingen hennes som ugrei og bedt om at det ble tatt hensyn til barnebarn i jula. Samtalen var vanskelig, men nå gledet hun seg til julefeiringen med familien. For første gang på lenge.

De godt voksne drikker mer

Nye drikkemønstre blant de godt voksne er en utfordring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har økt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har økt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre, og dagens eldre har doblet alkoholforbruket på et par tiår. Når alkoholbruken øker, øker også andelen som får problemer. Forskning på feltet viser at vi har fått flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre økning i takt med økningen eldre. Det mange ikke vet er at eldre kropper tåler mindre alkohol. To enheter eller mer på en dag er ansett å være et overforbruk, det tilsvarer cirka en halv liter øl. Fem enheter eller mer per dag er ansett å være et meget høyt forbruk av alkohol. Det tilsvarer cirka en flaske vin (Jon Johnsen, 2016).

Voksne «alkoholikerbarn»

Økt alkoholbruk blant de godt voksne har konsekvenser for helsen til den som drikker. Men det har også betydning for barn og barnebarn. NRK omtalte for litt siden hvordan flere nå opplever å bli «alkoholikerbarn» i voksen alder. - Den usikre følelsen en kan kjenne inni seg når en er 11 år og mor eller far drikker, den følelsen er ikke så annerledes om en er voksen, sier «Maria» i intervjuet med NRK.

Følelsen blir ikke bedre om det skal være barn tilstede. Som foreldre ønsker vi å beskytte barn mot ugrei atferd fra voksne. Det er vanskelig når det er en bestemor eller bestefar som er problemet. Besteforeldre er ofte viktige nære i barns liv. For barn er det utrygt når voksne endrer seg på grunn av alkohol. Opplevelsen av negativ endring trer inn lenge før det er sjangling og skråling. Skjeve smil, høyere latter, og samtaler der voksne bare snakker seg i mellom, kan være nok til at barna merker en forandring de ikke liker.

Ipsos-MMI utførte en undersøkelse for AV-OG- hvor 10 prosent svarer at de har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk.

Ta samtalen

Det er fortsatt noen dager til julaften og en romjul med familieselskaper. Er du urolig for at eldre foreldre skal gjøre at det som skal være barnas høytid og god familietid blir ødelagt av for høyt alkoholinntak, så prøv å si fra. Snakk om det, gjerne på forhånd. «Mamma, i år serverer jeg vin til maten, men ikke så mye mer, resten av kvelden handler om barna. Du vet, de trives best når vi er edru».  Vær oppfinnsom: lag innbydende vannkarafler med ingefær, nellik og sitron. Kjøp inn noen av de fantastisk gode eplemostene de har på polet, by på barnevennlig gløgg. Hensynet til barnas juleopplevelse bør gå foran hensynet til bestemors lyst på mer rødvin.

Samtalen kan bli krevende, men forhåpentligvis gir den samme utfallet som hos hun som sendte meg melding: At hun nå tør å glede seg til julefeiringen.  

 

 

Trenger du noen å snakke med? Kontakt rustelefonen.no

Les «5 råd før den ubehagelige samtalen»

Se Vit juls video om barn og jul her (360 graders, så best på mobil)

Se Hvit juls video her.

Se Av og til sin kampanjevideo her.

 

Tanken er god, men kanskje ikke tradisjonen



Foto: Shutterstock

Rødvinsflasken i fin gavepose er en lettvint gave fra sjefen til medarbeiderne. Men det er ikke alltid en like klok gave.

En av årets største merkedager nærmer seg med sjumils nissesteg, og både familie og venner gjør de siste innkjøpene. De mange sjefene rundt omkring i vinterlandet skal i år som i fjor, få lov til å være litt julenisse de også. Knapp tid og knapphet på kreativitet i en hektisk adventstid gjør at mange ledere svinger innom polet med sine medarbeidere i tankene. Det er tross alt en innarbeidet tradisjon å gi bort alkohol, det kan liksom ikke gå galt.

Når midlet ikke helliger målet

Problemet er dessverre at det nettopp kan gå galt med alkohol, særlig i jula hvor det er en innarbeidet tradisjon at alkohol hører med. Jula er barnas høytid, en tid hvor trygghet, glede og godt samvær bør være selvsagte små gaver barna får i hver eneste luke i adventskalenderen. Trygghet, glede og samvær bør også være den viktigste gaven man gir et barn på julaften.

Denne tryggheten kan ikke kjøpes for penger. Men det kan utryggheten. Rundt 70 000 barn har minst en forelder som sliter med alkohol, ifølge Folkehelseinstituttet. Mange barn gruer seg hvert år til jul på grunn av alkoholbruk som gir utrygghet. Oppturen jula skal være blir en skikkelig vond nedtur.

Man skulle tro at de fleste voksne var forsynt innen julaften kommer, for førjulstida er full av fuktige festligheter og julebord. Men for mange fortsetter festen inn i julehelgen og romjulen. Når vi i tillegg vet at alkohol er et av de største folkehelseproblemene vi har her i landet, blir det rart å gi bort vin selv om formålet er å være gavmild.

Kjære sjefer

Vær helt sjef når du skal påskjønne kollegaer for godt arbeid i året som gikk. Det finnes mange andre godsaker du kan gi bort enn alkohol, og med det samtidig signalisere at du tar et samfunnsproblem som alkohol på alvor, at du har solidaritet med barn som lider under alkoholbruken, at du bryr deg om kollegaen og at du er villig til å gi en gave som signaliserer at man fint kan kose seg uten at det må settes likhetstegn mellom kos og alkohol.

En slik sjef ønsker jeg meg. Dessverre er det også mange barn rundt i landet som skulle ønske at mor og far også hadde en slik sjef.

 

Les råd fra AV OG TIL om barn, alkohol og julefeiring.

#alkohol #gave #folkehelse #barn

hits