«Det er greit så lenge du ikke blir avhengig»


Foto: Shutterstock

Å bruke anabole steroider for å bli bedre i idrett er det få som synes er greit. Men blant gutter er det en av ti som mener at bruk av dopingmidler er greit, så lenge du har kontroll over dopingbruken og ikke blir avhengig.

Kroppen vår er en suksessmåler på en helt annen måte enn før,og ungdom møter et voldsomt kroppspress.  Sosiale medier øker presset på å kunne vise fram en presentabel kropp til enhver tid med hashtagger om dagens treningsøkt eller #sommerkroppen2017. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at 39 prosent av norske jenter på 16 år er på en diett, mens tall fra NIFU viser at over halvparten av jentene og 40 prosent av gutta opplever at kroppspresset er sterkt.  Samtidig leser de treningsblogger som er fulle av bilder som gir løfter om at dette kan du og få til om du bare står på! Når vanlig trening ikke gir de resultatene de ønsker senkes terskelen for å prøve doping. 

Erfaringen fra både politi og treningssentre, er at dopingbruken er i endring. Fra å være noe for muskelbyggermiljøene på tvilsomme treningssentre og folk som satset på en dørvaktkarriere, har bruken spredt seg til helt andre typer treningsmiljøer - og til ungdom som ikke er en del av noe treningsmiljø. Med kunnskap fra blogger og bestillinger på nett, er de villige til å ta noen sjanser for å få de store og harde musklene eller den definerte sixpacken på magen.

En ny undersøkelse Sentio har gjennomført for Actis viser at 4 prosent av ungdom mellom 18-25 år oppgir å ha brukt doping selv og hele 22 prosent kjenner til bruk i egen omgangskrets.

I undersøkelsen er deltakerne også blitt spurt om når dopingbruk er greit:



Aksepten er høyere blant unge menn, der 13 prosent mener det er greit så lenge du ikke blir avhengig.  

Mye av informasjonen som er gitt om konsekvenser ved dopingbruk har handlet om kroppen, fra kviser og strekkmerker til endret størrelse på kjønnsorgan eller fare for hjertet.

Men det er snakket mindre om de psykiske konsekvensene av dopingbruk. På kur er man verdensmester, med voksende muskler og selvtilliten på topp. Når kuren er over er det mange som sliter for eksempel med angst og depresjon. Da er det lett å gå i gang med ny kur. Slik begynner en avhengighet. Problemene møtes også jevnlig med andre medikamenter eller bruk av ulovlige rusmidler.

Dopingbruk kan og være en risiko for andre enn den som bruker. Økt sjalusi, høy aggresjon og lav impulskontroll øker risikoen for vold.

Økt aksepten for dopingbruk gjør at flere kan ta den sjansen. Selve bruken av anabole androgene steroider gir en risiko for fysisk og psykisk skade for den som bruker, men er også en risiko for andres trygghet.

 

Les mer om doping:

Dopingkontakten

Antidoping Norge

Bry deg - si nei til doping

 

#trening #helse #doping #fitness #sunnfornuft

 

Farlig forelskelse


Foto: Shutterstock

Han la hånda rundt hennes og klemte til, slik at vinglasset hun holdt i knuste inne i hånden hennes. Flere så det. Ingen sa noe. Ingen gjorde noe.  De var jo kjærester, så dette var en privatsak.

Det var ofte på fester det skjedde. Eller når festen var over og de skulle hjem, småfulle og slitne. Han var kanskje sjalu på oppmerksomheten hun hadde fått, kanskje hadde hun danset med noen andre, ledd for mye av det noen sa. Noe som utløste sinnet. Og volden.

De fleste som slår, angrer etterpå. De beklager og unnskylder seg - og mange skylder på fylla. Sier at det aldri ville skjedd om de var edru. Også ofrene bruker den forklaringen. Det blir lettere da. Det er bedre at fylla er forklaringen enn at den du er forelska i er den ansvarlige for å påføre deg frykt, smerte og skade. Den sannheten er så vond å ta inn.

Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med økt voldrisiko (Rossow og Bye 2013). Alkohol øker også risiko for vold i parforhold. Det er avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at vold som utøves i alkoholrus er grovere enn den som utøves i edru tilstand.

At vold skjer lettere med promille i blodet, betyr likevel aldri at fylla har skylden for slaget, truslene eller det harde grepet. Det finnes bare én som er ansvarlig, og det er den som slår.

Rød knapp-kampanjen handler om å øke oppmerksomheten og innsatsen for å stoppe vold mot kvinner gjennom rettigheter, forskning og hjelpetilbud. Kvinner som opplever vold, må få hjelp til å komme seg vekk fra den som mishandler, enten det er fysisk eller psykisk.

Hun som var på festen fikk ikke hjelp fra noen for å komme seg ut av et voldelig forhold. Hun klarte det selv til slutt. Ikke alle gjør det.

Vold i parforhold er ingen privatsak. Ser du noe, så si noe, gjør noe. Ingen skal måtte lete etter unnskyldninger eller bortforklaringer som forsvarer vold. Ingen skal måtte leve med vold.

 

Den internasjonale dagen mot vold markeres den 25. november og følges opp med to aksjonsuker. Mandag 5. desember inviterer Sanitetskvinnene og Actis til et frokostmøte kl. 0830 på Kulturhuset (ved Youngstorget i Oslo) med temaet «Fylla har skylda?». Møt opp og marker motstand mot vold mot kvinner!

 

#vold #alkohol

Klar for amatørenes festaften?


Foto: Shutterstock
 

Butikkene er fylt med paljettplagg og gatemusikanten har begynt å spille "Jinglebells". Det er ingen tvil: det er tid for julebord! For fest og feiring. Kanskje litt flørting? Og for noen: dumme tabber og alvorlige hendelser.

Først og fremst er julebord sosialt og morsomt. Det er en mulighet til å pynte seg og møtes på en litt annen måte enn i kontorlandskapet og kantina, spise god mat og feire innsatsen i året som gikk. De fleste kommer seg gjennom kvelden i god stil og drar så trygt hjem, med helse og samvittighet i god behold, slik at møtet med blikket i speilet om morgenen går fint. Men ikke alle.

Julebord = "amatørenes festaften"

For julebordet er amatørenes festaften. De fleste voksne drar ikke så ofte på byen, og er litt ute av trening når det gjelder eget inntak og beregning av hva man faktisk tåler. Så julebordet blir stedet der folk som sjelden drikker sprit ellers, fyller godt opp med avecèn og ramler utpå med for mye ærlighet til sjefen, tafsing på kollegaen og pinlige dansenumre på bordet. Noen tar julebordet som en "minirussefeiring" der alt er innafor.

For de fleste av festamatørene skjer det lite annet enn at folk kanskje snakker litt i gangene etterpå. Men noen ganger blir det mer alvorlig:

Skader: Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at omfanget av rusrelaterte skader øker i julebordssesongen.

Uønsket seksuell oppmerksomhet: Nær 2 av 10 kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng. Det viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Actis.

Vold og trusler: Undersøkelsen viser videre at 7 prosent opplevde utrygghet, trusler, trakassering eller vold på jobbarrangementer.

Hyggelig for alle

Målet for et julebord er at det skal være hyggelig for alle. Den norske festkulturen med høy begersvinging som standard sørger ikke alltid for akkurat det.. Vi har en uvane med å legge oss opp i at andre ikke drikker som gjør at folk må forsvare og rettferdiggjøre et valg om å droppe alkohol. Det kan gjøre det vanskelig for folk som av ulike grunner ikke drikker å delta fordi man ikke nødvendigvis ønsker å dele personlige erfaringer med alkoholproblemer eller andre grunner til at man velger å stå over..

Les også tidligere blogg: «La folk drikke ifred»

Vår festkultur er også krevende for folk med annen kultur og for de som har en religion som gjør at de ikke drikker. Julebordet, som skal være den inkluderende feiringen av laget, kan i stedet bli ekskluderende.

Kloke arbeidsgivere

For å komme godt gjennom julebordet bør folk ta et ansvar for eget inntak og et ansvar for å la være å mase med at andre må være med på på fyll og skåling. I tillegg trenger vi kloke arbeidsgivere som legger til rette på en måte som gjør at ikke festens formål blir fyll, men fellesskap. Det handler om fellesaktiviteter som ikke handler om alkohol, godt med vann på bordene og god tilgang på alkoholfrie alternativer.

Les også tidligere blogg: Jeg vil ha påfyll!

Stadig flere fjerner også spriten fra festmenyen.

Så blir festen hyggeligere og amatørene kan komme seg trygt gjennom feiringen og vel i seng.

 

Les også: Julebordråd #1: "Ikke drikk så mye at du gjør teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Tiden ute for taxfreeordningen


Ilustrasjon: Faksimile
Bare denne uken har VG, Aftenposten, Dagsavisen og Haugesunds avis på lederplass støttet skroting av dagens taxfreesalg. Stadig flere ser at ordningen er negativ for både klima og helse. Det er på tide å avvikle taxfreeordningen.

Da Stortinget debatterte taxfreeordningen i fjor, var samtlige partier unntatt de to i regjering kritiske til dagens taxfree-regime, fordi ordningen bidrar til å svekke andre politiske mål på klima- og folkehelseområdet. Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig utredning. Nå har vi fått denne utredningen, og den er svært interessant. Her listes opp en rekke grunner til å gå bort fra dagens løsning:

Alkoholbruk: Taxfree bidrar til økt alkoholkonsum.

Klimautslipp: Taxfree-ordningen bidrar til å subsidiere fly-og fergetrafikk og undergraver dermed klimamålene.

Pol-trussel: Taxfree svekker Vinmonopolet ved å flytte salget vekk derfra. På sikt kan taxfree true hele ordningen med Vinmonopol, fordi vi undergraver unntaket vi har fått fra EU.

Inntektstap: Staten taper nær 1 milliard kroner på avgiftsfritaket på alkohol.

Demokratimangel: Taxfree-ordningen er udemokratisk, fordi finansieringen av flyplassene holdes utenom politisk prioritering og diskusjon.

Det påfallende i utredningen er regjeringspartienes konklusjon om at dagens taxfree-ordning skal bestå som den er. Det bør ikke være en konklusjon et stortingsflertall.

Argumentet for å beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av småflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart å løse tidligere, før Luftfartsverket byttet navn til Avinor og før taxfree-salget ble enorme markedshaller både på vei ut av og inn i landet. I 2003 hadde vi 45 flyplasser. Nå har vi 46. Forskjellen er at mens vi før tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten nå butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vært, noe som øker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

Avinor tjener 2,5 milliarder kroner på taxfree-handel. Anslag gitt fra Avinor tilsier at 1/3 av dette kommer fra alkoholsalget. Målt mot den tapte milliarden for staten fra taxfree-salget, bør dette være et regnestykke det er mulig å få til å gå opp uten å kompromisse med folkehelse og klima. Sentral infrastruktur kan ikke være avhengig av spritsalg.

Denne særfinansieringsordningen bør oppleves som politisk tvilsom. Mens vi ellers drøfter samferdselssatsinger og -prioriteringer i Stortinget, lever flyplassene sitt eget liv i samspillet mellom Avinor og taxfree-utsalgseier Travel Retail Norway.

Folkehelse og klima er viktige saker for mange partier på Stortinget. De bør ikke la konklusjonen om ingen endring være siste ord i denne saken.

 

Les lederartiklene i VG, Aftenposten og Haugesunds Avis

Les mer om taxfreeordingen i Actisrapporten "Taxfree - et avvik i norsk alkoholpolitikk"

 

#helse #alkohol #alkoholbruk #klima #fly #flyplass

USA: Advarer mot ja til legalisering

Når USAs innbyggere går til valgurnene neste uke står det ikke bare om ja eller nei til Donald og Hillary. I fem stater må de også svare på ja eller nei til legalisering av cannabis. Flere advarer nå disse velgerne mot å si ja.

- Vent noen år til og se hvordan dette faktisk går, var rådet fra guvernøren i Colorado, John Hickenlooper, til velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine. Det er særlig konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet som gjør at han mener det er viktig å vente på mer kunnskap.

Rådet om å vente kommer fra flere hold. Avisen USA Today oppfordrer statene til å vente på forskning og datainnsamlinger.

I går kom det samme budskapet kom fra avisen Wall Street Journal. Erfaringene fra Colorado og Washington DC viser at legaliseringen er langt ifra kostnadsfri:

  • Bruken av cannabis blant mindreårige har økt med 9,5 prosent i Colorado og 3,2 prosent i Washington siden 2011, mens den har falt med 2,2 prosent nasjonalt.
  • Arbeidsgivere melder om at det er vanskeligere å finne ansatte som ikke bruker narkotika.
  • Andelen cannabisrelaterte dødsfall i trafikken er om lag doblet i Washington siden legaliseringen og økt med en tredjedel i Colorado.
  • Meldinger til giftkontrollen om akutte hendelser har økt med 108 prosent i Colorado og 68 prosent i Washington siden 2012.
  • Det illegale markedet er fortsatt høyst tilstede, med karteller som enten har startet å dyrke selv eller bytte til salg av andre stoffer, som heroin.

Rådet fra Wall Street Journal er å vente og se om disse negative trendene fortsetter - og la de statene som allerede har legalisert få fortsette å være «forsøkskaniner».

Organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana har utarbeidet «lessons learnt»-rapporten som Wall Street Journal skriver om. Les hele her:

programmet 60 Minutes denne uken ble Pueblo i Colorado brukt som eksempel. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktør ved akutten på fødeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en økning i babyer som fødes med marihuana i kroppen og barn som kommer på akuttmottaket etter å ha fått i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Rapporten fra SAM viser også økning i andel marihuanarelaterte innleggelser på sykehus:


 

Meningsmålingen tyder på at legaliseringssiden vil vinne i de kommende valgene. Bak legaliseringsbevegelsen står sterke pengefolk som George Soros, Napster-gründer Sean Parker og en stadig sterkere cannabisindustri som søker seg nye markeder for det voksende utvalget av cannabisprodukter, fra brus og godteri til pålegg og vin med cannabis.

For lokale foreldreaksjoner, lærerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for å beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig å matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsføringsbudsjetter.

Legalisering skulle sørge for kontroll med salget, slik at mindreårige ikke fikk tak i og de kriminelle miljøene blir borte. Erfaringene så langt tyder på at legaliseringen ikke har løst de problemene den skulle løse, men at prisen er økte skader. Det er for tidlig til å trekke bastante konklusjoner, men de rapportene som kommer fra Colorado og Washington gir grunn til uro og bør være sterke argument for å vente og se!

 

#cannabis #marijuana #legalisering #valg #helse

Er problemet å mestre skolen eller å mestre livet?


Foto: Shutterstock

I 20 år har politikerne prøvd å knekke frafallskoden med mer faglig rådgivning og lærersatsing, uten effekt. Kanskje er det fordi de ser etter feil løsning på feil problem?

En av fire gjennomfører ikke videregående skole og møter en jobbverden der få dører er åpne for de med bare ungdomsskole på CVn. Siden rett til videregående skole ble innført med Reform 94 har tallet vært det samme, på tross av milliardinvesteringer i tettere faglig oppfølging og rådgivning for å lose elvene gjennom skoletiden. 

Men kanskje er det feil problem de har lett etter løsningen på? Kanskje det ikke handler om valg av fag eller studieretning, men om helt andre ting i livet. Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske har nylig gitt ut en bok om skole. I et foredrag om skole og frafall sa han: "Frafall handler ikke om at de ikke mestrer fagene, men at de ikke mestrer livet". 

Det er et viktig perspektiv. 

Cannabisbruk gir frafallsrisiko
Fra rusfeltet vet vi at cannabisbruk kan kobles til frafall. Flere internasjonale studier, som den omfattende metastudien fra Wayne Hall, viser til sammenheng mellom cannabisbruk og frafall i skolen. En studie som ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, fant at unge som begynner å røyke cannabis daglig før de er 17 år, har 60 prosent  lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole eller høyere utdanning. Forskerne fant en klar og konsistent sammenheng mellom hyppighet av cannabisrøyking og frafall.

Men dette må også sees i sammenheng med andre faktorer som psykisk helse og trivsel ellers. 

Unge som sliter
Ungdataundersøkelsen viser at ungdom i Norge har det bra på mange vis, men også at en del unge strever med dårlig psykisk helse og rus. Tidligere undersøkelser viser at flere av de som strever psykisk bruker cannabis. Ungdom som er mest plaget er også de som oftest har erfaring med bruk av hasj og marihuana. Av unge som opplever at de er veldig plaget av psykiske problemer, er det 13 prosent av guttene og 5 prosent av jentene som har prøvd cannabis, mot 2 og 0 prosent av de som ikke var plaget (Ungdata 2014).  

Årets Ungdatarapport koblet mobbing og cannabisbruk. Den viser en viss sammenheng mellom cannabisbruk og det å være utsatt for mobbing. Videre står det i rapporten at: "Samtidig er det en langt tydeligere sammenheng mellom hasjrøyking og det mobbe å andre. Særlig er omfanget av hasjrøyking stor blant de som mobber flere ganger i uka."

Viktige helsesøstre

Helsedirektoratet har nylig gjort en kartlegging av helsesøstersituasjonen som viser at det fortsatt er stor mangel på helsesøstre, særlig i videregående skole. Helsesøstrene er en del av førstelinjen når det kommer til i å fange opp psykiske problemer eller at en ungdom sliter med rus. Men for å kunne være den beredskapen må de faktisk være der. Og slik er ikke hverdagen i norsk skole. På tross av satsing i budsjettene, har pengene ikke nådd fram.  

En undersøkelse blant helsesøstre fra 2013, viser at 7 av 10 helsesøstre sier at de ikke har tid til å følge opp lovpålagte oppgaver. Og 7 av 10 har latt være å stille et oppfølgingsspørsmål de føler at de burde ha stilt, fordi de ikke har ressurser til å følge opp. Det er alvorlig. 

Forebygging av frafall har handlet mye om læreren og det som skjer i klasserommet. Men kanskje bør det handle mer om helsesøster, miljøarbeideren og andre som er med på å ta vare på  ivareta hele eleven, ikke bare den delen som skal lære seg bruken av brøk og diktanalyse. 

 

 

Go Sober for October - noe å tenke på?


Foto: Shutterstock

Tanken om å pålegge seg selv en alkoholfri måned i høstmørket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit måned handler om å utforske hvor bra livet kan være uten alkohol?

Når du leser dette er tusener av svensker, kanadiere, engelskmenn og australiere halvveis i gang med en hvit høstmåned, «Sober October» som det heter på svensk eller den mer internasjonale utgaven «Go Sober for October».

Bra for meg, bra for deg

Folk fra ulike deler av kloden har latt seg inspirere til å holde en av årets måneder alkoholfri, fra klokka runder midnatt 30. september til oktober går over i november.

Tanken om å pålegge seg selv en alkoholfri måned i høstmørket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit måned handler om å utforske hvor bra livet kan være uten alkohol? Dette er et av hovedpunktene i folkehelsekampanjen Sober October. En tolvtedel av et år er ikke mye, men kanskje det er nok til å få noen nye perspektiv på egen alkoholbruk?

VG-journalist Ingeborg Huse Amundsen testet ut en hvit måned og konkluderte med at: En hvit måned gjorde meg neppe nevneverdig mer smart eller sunn, men det gjorde meg godt. Jeg har erkjent at vin og øl kanskje står på gjestelisten til litt for mange hendelser i mitt liv, og at de virkelig ikke trenger å komme for at det skal bli gøy. Forskning viser at hvit måned er forebyggende, og det kan jeg istemme. 

Det er de positive fortegnene Sober October maner frem når de oppfordrer folk til å avstå fra alkohol i årets tiende måned. Mange av initiativtakerne har også lagt til rette for at pengene du ellers ville brukt på alkohol, kan doneres til veldedige formål. Det som gjør deg godt, kan på den måten også bidra til å gjøre andre godt.

Hos naboen

Til tross for at Sober October-bevegelsen har vunnet gehør på tre ulike kontinenter, har den ennå ikke banket skikkelig på døra her hjemme. Hos naboen derimot, er den fast gjest. I Sverige startet sober oktober som en sunn utfordring i 2012 med oppfordringen "Drick mindre, upptäck mer."

All honnør til svenskene for at de går inn i alkoholdebatten med en positiv vinkling. «Drikk mindre, upptäck mer», trigger nysgjerrigheten. Hvordan kan livet være uten alkohol. Hva skjer med meg hvis man ikke tar de ukentlige, helgevise eller daglige glassene?

Norsk alkoholkultur

Alkoholkulturen står sterkt i mange land, akkurat som her i Norge, hvor spørsmål om hvorfor du ikke drikker ofte er mer vanlig enn spørsmål om hvorfor du drikker. Nordmenn drikker mye mer enn for tyve år siden og det er stadig flere drikkeanledninger, fra sosiale jobbsammenhenger til tur på kino eller til og med hos frisøren.

På et seminar for noen uker siden fortalte varaordføreren i Trondheim, Hilde Opoku (MDG), at gårsdagen var den første dagen siden sommerferien hun ikke var blitt tilbudt alkohol eller vært sammen med andre som drakk alkohol. Hennes plan var å føre statistikk for oktober for å øke bevisstheten om hvor stor tilgjengelighet og hvor stort påtrykk det er for å drikke alkohol i jobbrelaterte sammenhenger.

Vi vet fra undersøkelser at over halvparten av oss mener det er for mye drikkepress i Norge. Det å ha kjent litt på dette selv og økt bevissthet kan bidra til å dempe dette.

Prøveforsøk

Sober October handler ikke om å skape en nasjon av avholdsfolk. Det handler om å ta en periode uten alkohol og kjenne etter hvordan det føles. Dessuten gir det anledning til å oppdage de positive ringvirkningene det gir for både psyke, kropp og lommebok å være avholden en måned.

Forskning fra Royal Free Hospital i London konkluderer med at en måneds avbrekk fra alkohol kan ha svært gunstige effekter på helsa.

Kanskje noe å tenke på? Hvis vi skynder oss å bytte ut c med k i Sober October så rekker vi faktisk en smak av norsk Sober Oktober vi også. Eventuelt ta med noen uker i november, selv om det blir et dårligere rim.

 

#alkohol #helse #avhold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alkotest av sosiale medier



Faksimile fra instagramprofilen "Louise Delage"

Hvordan ville omgivelsene reagert hvis du til enhver tid spankulerte rundt med et vinglass i hånden?

I de sosiale mediene er det svært få som reagerer, der inngår alkohol i så mange sosiale settinger at man ikke lenger enser det.

Vi ser, men reagerer ikke

Den franske organisasjonen Addict Aide, som hjelper folk med alkoholproblemer, fikk med seg et reklamebyrå for å poengtere hvor lett det er å overse signalene om alkoholmisbruk.

Den fiktive Louise Delageprofilen ble promotert på Instagram i vakre omgivelser, lettkledd og med alkoholholdig drikke innen rekkevidde på ethvert bilde. Selv ikke James Bond har så lett tilgang på alkohol, og sett i ettertid kunne dette like gjerne vært en rendyrket markedsføring av alkohol.

Men kampanjen ble altså lansert for å synliggjøre hvor lite observante vi er på andres alkoholbruk. Louise Delage`s Instagram-profil debuterte 1. august i år og fikk i løpet av kort tid over 50 000 følgere. Med YouTube og Facebook ble bildene delt over en halv million ganger innen utgangen av september, og på franske Twitter tok profilen seg til nye høyder.

Tilbakemeldingene fra sosiale medier lot ikke vente på seg. Louise Delage ble overøst med komplimenter og godord for både utseende og livet hun tilsynelatende levde. Så godt som alle bejublet livsstilen, men få hevet et øyebryn over at hun viste frem 149 alkoholholdige drikker på like mange bilder.   

Hygge er alkohol

Nå er ikke livet som leves på verdensveven et speil på hvordan vi faktisk lever, men det er ofte en pekepinn på hvordan vi ønsker å leve og fremstå. Når følgere ukritisk hyller det perfekte livet hvor alkohol er fast inventar og følgesvenn, så sier det noe om alkoholnormen. Eller kanskje mangelen på alkoholnorm.

Det er en kjensgjerning at vi også her til lands drikker mer enn før og i flere sammenhenger og på flere arenaer enn før.

Stadig flere legger ut bilder av seg selv hvor de hygger seg, og trenden indikere at det settes et likhetstegn mellom alkohol og det gode liv.

Snakk sammen

Alkoholbruk har gjerne glidende overganger hvor noen i perioder drikker for ofte eller hvor man rett og slett drikker for mye enkelte ganger. Selv om vi er et godt opplyst folk når det kommer til skadevirkningene av alkohol er det for mange en lang vei mellom liv og lære, og bevisstheten rundt egen og andres alkoholbruk er fortsatt for lav. Å ha et problematisk forhold til drikking kan være vanskelig å erkjenne, og da er det ekstra viktig at folk rundt deg er våkne.

Louise Delage som pyntet dagene med alkohol, viste seg å være en vanlig fransk student i Paris.

Hva om hun hadde vært en av vennene dine på sosiale medier, ville du vært bekymret?

 

 

 

Trenger du å snakke med noen om alkoholbruk? Din egen eller om bekymring for andre? Kontakt rustelefonen.no

 

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide

Alkohol er ikke en helt vanlig vare. Derfor bør vi ikke behandle den som det.

I sitt nye programforslag foreslår Frp å avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. De vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger på åpnings-og skjenketider og åpne for alkoholreklame.

I forslaget heter det at "en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og sunnere drikkevaner". Det er lite som tyder på at de har rett i det. Tvert i mot. Nå skal dette forslaget drøftes i Frp fram mot landsmøtet i 2017. Her er et bidrag til debatten: Fem grunner til at en mer "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide:

1. Økt bruk gir økte problemer

En av de første som så på sammenhengen mellom tilgang og bruk var en fransk statistiker som på 1950-tallet la merke til at alkoholbruken og alkoholproblemene svingte i takt med gode og dårlige drueår. Dette er senere omtalt som "totalkonsumteorien": det vil si at det er en sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i et samfunn og antallet storforbrukere, altså folk med et problematisk alkoholforbruk.

Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert  både i nasjonal og internasjonal forskning. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på tilgjengelighet som en av de tre viktigste faktorene, sammen med reklameforbud og pris, som begrenser alkoholforbruket - og dermed skadeomfanget.

2. 8 av 10 voldstilfeller skjer i fylla

Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Studier på befolkningsnivå viser at mer drikking fører til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001).

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er også grundig dokumentert i både internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største bykommunene i Norge i perioden 2000-2010 viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere (Rossow og Nordström 2011). Dette tilsvarer 17 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.

Mange kommuner har derfor valgt å redusere skjenketidene i forhold til den maksimale skjenketiden 03.00 for å redusere utelivsvolden. Effekten har vært merkbar. Et godt eksempel er Trondheim, som reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nær 70 prosent i timen mellom klokken 03.00 og 04.00.

3. Reklame virker - særlig på unge

Når alkoholindustrien bruker store penger på reklame er det fordi det virker. Forskningen er klar på at alkoholreklame har særlig sterk effekt på de unge og påvirker både til senket debutalder og økt konsum. Det er derfor vi har et forbud mot slik reklame i Norge.

4. Altfor tilgjengelig alkohol til mindreårige

Vinmonopolet har god alderskontroll på salget, men undersøkelser fra dagligvarehandelen viser at de strever med å stoppe salget til mindreårige. Egne bransjeundersøkelser viser at det altfor ofte glipper i sjekken av legitimasjon og Juventes årlige kontroller viser at 1 av 3 dagligvarebutikker som testes selger til mindreårige. Det vi trenger er med andre ord ikke senkede aldersgrenser og avvikling av vinmonopolet, men innskjerping av kontrollen på salget.  

5. Nordmenn drikker mer enn før

De siste tyve årene har nordmenns alkoholforbruk økt kraftig. Menn drikker fortsatt mest, mens konsumet blant kvinner og de godt voksne øker mest. Dette er negativt for folkehelsa vår. Alkohol er skadelig for kroppen og påvirker hele 60 sykdommer negativt. Vi får stadig mer kunnskap om dette, som at også moderat alkoholforbruk påvirker kreftrisiko. Antall sykehusinnleggelser som skyldes alkohol har økt betraktelig i de senere år (FHI 2015). Antall alkoholrelaterte innleggelser er et av flere tegn på at det økte alkoholforbruket i Norge har negative sider. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viste også nylig at teorien om at litt alkohol er bra for helsen ikke stemmer.

Vår nasjonale alkoholutfordring er ikke manglende tilgjengelighet på alkohol, men et høyt forbruk, helseskade og konsekvenser av andre alkoholbruk, som barn som lever med voksne som drikker for mye, utrygghet ute på grunn av andres fyll eller risiko i trafikken på grunn av de over 100 000 kjøreturene i ruset tilstand som skjer hver dag.

Vi trenger derfor ikke en mer avslappet alkoholpolitikk, men tvert imot en mer aktiv alkoholpolitikk som forebygger og griper­ tidligere inn mot problemer.

 

#alkohol #forebygging #vold #helse

 

En versjon av denne teksten har tidligere vært på trykk i avisen Vårt Land.

Mormors ene akevittglass


Foto: Shutterstock

Norske eldre drikker mer enn før og flere får et problematisk alkoholforbruk. Det bør vi snakke mer om.

Da jeg var liten feiret vi alltid jula på Kongsvinger hos mormor og beppe. Det var akkurat sånn en barndoms jul skal være. Slik jeg husker det var det alltid snø. Vi kom fram til formiddags med julegrøt og mandel, så Donald på TV og hadde julekveld med altfor lang middag, spennende ventetid og julenisse som kom etter hvert, iført beppes badekåpe, som var burgunder med svart mønster og egenlig ikke så veldig nissete.

Det var nok mormor som hadde æren for det meste av forberedelser, og når familien var samlet rundt bordet og skålte for at alle var friske, unnet hun seg det ene akevittglasset til julemiddagen.

Min mormors generasjon har levd et liv der særlig kvinner har hatt et svært moderat alkoholforbruk. Dette er i rask endring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har økt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har økt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre og dagens eldre har doblet alkoholforbruket på et par tiår. Men de godt voksne kvinnene mellom 50 og 70 år drikker også mer enn sine døtre mellom 30 og 40 år.

Det handler om en ny eldregenerasjon med høyere utdanning, høyere inntekt, flere som bor i by, de er mer likestilte og de har reist mye mer enn de "forrige eldre" gjorde. De har tid, de har råd og de har sett på ferie at alkohol ikke bare er for helg og høytid, men kan være en del av kosen til hverdags også.

De som har vært lenge i livet fortjener så klart å nyte dagene. Men økt alkoholbruk kan være med på å redusere nettopp den livskvaliteten de søker. Når alkoholbruken øker, øker også andelen som får problemer. Forskning på feltet viser at vi har fått flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre økning i takt med økningen eldre (HUNT). Også på nasjonalt nivå bekreftes økning og omfang av risikofylt alkoholkonsum (hhv. Slagsvold og Løseth, 2014 og Halkjelsvik og Storvoll, 2014).

Eldre kropper tåler alkohol dårligere enn yngre kropper, og mange av de tingene vi forbinder med alderdom, som trøtthet, glemsomhet og dårlig balanse, forsterkes av alkoholbruk.

Noen forskere har spurt de eldre hvorfor de drikker (Slagsvold, Løseth 2014). I tillegg til at de drikker på grunn av smak, hygge og fordi det er sosialt, som er legitime grunner for å drikke, sier de også at de drikker fordi:

  • Det er sunt å ta et glass vin eller to om dagen
  • De bruker mindre beroligende midler ved å drikke, minsker stress og roer nervene
  • De sover bedre og bruker mindre sovemedisin

Disse grunnene er ikke medisinsk riktige. Alkohol påvirker 60 ulike sykdommer på en negativ måte (WHO 2011). Et glass om dagen er ikke noen god helseinvestering, slik det jevnlig kommer artikler om det i avisen.

Mange eldre har også et høyt medikamentforbruk. Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler og det er ingen forskjell på medikamentbruk hos de med et høyt eller et problematisk alkoholbruk versus de med lavt forbruk.

Beroligende, angstdempende og sovemedisin er mye brukte medikamenter blant eldre. Dette er medisiner som virker på hjernen. Den vanligste virkningen er at alkohol og medisiner forsterker hverandre slik at man blir mer sløv, mer trett, får dårligere konsentrasjon og hukommelse, og blir mer ustø til bens. I tillegg forsterker noen av de hyppigst brukte medisinene, såkalte benzodiazepiner, alkoholens rusvirkning og kan føre til avhengighet.

Alkoholbruk blant eldre og konsekvenser av det snakkes det for lite om. Leger spør ikke, og familier kvier seg for å ta det opp. Det er for sjelden tema på sykehjemmet og i hjemmesykepleien.

Det er et problem. Ved at vi ikke snakker om det risikerer vi at eldre ikke får den helsen og den helsehjelpen de kunne og skulle ha hatt. Eller at venner ikke får den støtten de kunne fått

Derfor må vi begynne å snakke om eldre og alkohol.

  

Den 1. oktober markeres verdens eldredag. Sammen med flere av våre medlemsorganisasjoner, som Familieklubbene , Arbeiderbevegelsens
Rus- og Sosialpolitiske Forbund
og DNT Edru livsstil, vil Actis markere dagen med å løfte temaet eldre og alkohol. 

 

#eldre #helse #alkohol #medikamenter

 

hits