Vi er stadig for sent ute. Det taper alle på.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg på andre ting får ofte problemer på skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lønner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre på å passe på å få skiftet batteri i røykvarsleren enn vi er til å gripe inn når ungdom begynner å få problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn når det har gått så langt at det er vanskelig å gjøre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett på sammenhengen mellom dårlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjør det dårligere på skolen. Det gir utslag både på karakterer og fraværet. Undersøkelsen viser også at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosioøkonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende på skoleresultat.

Nærmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 år i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har påvist økt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst på forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt når ungdom drikker mye alkohol, har prøvd narkotika, eller viser tegn på rusproblemer bør det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene både med rus og skole har fått vokse seg store og vanskelige å løse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig å måle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak på tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig område. Tallene fra rapporten er sterke: Å bidra til at unge gjennomfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesøstre som har ledig tid og åpen dør. Vi trenger flere miljøarbeidere på skolen. Vi trenger flere lærere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som får støtte til å være gode rådgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pøbelprosjektet og andre som kan være et alternativ når det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrådet: 15 millioner til skoler som sliter med høyt frafall.

Klarer vi å få på plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjøre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor å prøve å reparere etterpå, er gevinsten stor på så mange vis og for så mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til å lykkes etterpå.

I valgkampen i år inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterpå som gjorde mest inntrykk. Jeg møtte noen fra en organisasjon som jobber for å hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle føde. Med hjelp og støtte hadde hun klart å holde seg rusfri og ønsket å lykkes med å være mor. Men hun møter et system som gjør det så vanskelig, der hjelpen som skulle stått klar ikke er der. Isteden må hun slåss for det som skulle være en åpenbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppfølging og støtte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som står med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter på dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning på en fredag ettermiddag, når alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som må på plass for å starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen «Aldri på en fredag»

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold når det verken finnes noe å gjøre eller noen å gjøre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

Å bo et trygt sted, å ha mennesker i livet vårt og noe meningsfylt å drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt også for de som har fått alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning ønsker å starte et nytt liv.

Politikken må handle om å gi folk muligheter til å skape de livene de ønsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og økt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte når folk er gjennom behandling og skal møte hverdagen etterpå.

Visjonen for norsk rusomsorg bør være å gi folk en real sjanse til å lykkes med å skape seg et nytt liv etterpå. Da må vi slutte med å slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan følge opp videre. Folk må ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i å behandle folk for så å sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppfølging det brister i norsk rusomsorg. Jeg håper den felles forståelsen av problemet vil gjøre at det blir en felles vilje til å finne løsninger når det nye stortinget nå skal begynne å jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for å kunne gi liv til et frisk barn skal få hjelp til å lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare å stoppe svingdøreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft på å bli rusfri, skal få hjelp til å skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

Trengs fortsatt satsing mot overdosedød

I 2015 døde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for å trappe ned innsatsen mot overdosedød.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdosedødsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Når strategien utgår ved årets utløp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer både fagmiljøene og mange av organisasjonene på rusfeltet.  

Dødsfall som følge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og må møtes som det. Overdosedød kan forebygges.   

Å være tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant dårligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten «Sosial puls» fra Røde Kors og Statistisk sentralbyrå er «personer med alvorlige rusproblemer» framhevet som en gruppene i Norge som lever med størst nød og lidelse, og som har de største humanitære behovene.  

Overdosedød som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har høyere dødelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Norge ligger på dette snittet. Men vi har likevel høyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere årsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere å injisere fremfor å røyke heroin i Norge. Sprøytebruk øker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land øker risikoen for død blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten på statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tallene land imellom. Hvert land må i stedet måles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer når kroppen får mer enn hva den tålte akkurat denne dagen. Risikoen er størst når toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av dødsfall etter løslatelse fra fengsel, viser at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsler. 85 prosent av dødsfallene første uke etter løslatelse skyldes overdose. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning, og er høyest de første dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri på en fredag!"

Lignende sårbarhet gjelder etter behandling. For å redusere antall overdosedødsfall er det avgjørende at mennesker på vei ut av institusjon og inn i et nytt liv får bedre oppfølging. Vi hører altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for å klare seg er på plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med økt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppfølging og ettervern.  

Nye trender 

Vi må intensivere innsatsen for å få ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er også viktig å forebygge utvikling av nye typer overdosedødsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som følge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse dødsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi må ha med oss for å forebygge. I den norske statistikken anslås det at hele ett av tre dødsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedød her i Norge må derfor også rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljøene. Innsatsen mot overdoser må være kunnskapsbasert. Vi må evaluere og satse på de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig å være føre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt bør være et statlig ansvar. Overdosearbeidet må fortsette uten sluttdato, på samme måte som vi fortsetter å jobbe for å få ned trafikkdød uten et tidspunkt for når jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert år. En nasjonal strategi er med på å gi økt oppmerksomhet, innsats og press på å forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose må styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedød er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil gå tapt. Det må ikke få skje. Vi har ingen å miste.  

 

Denne teksten er også publisert på www.nyemeninger.no, som en oppfølging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Man må tåle å få litt juling»

Alle skal ha rett til vern mot vold. Så enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner å bli avvist på krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljøet er også ofte en del av et miljø der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er «normal» og holdningen er at «man må tåle litt juling». Kommer de på krisesenteret er det alvor. Kanskje står det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal sørge for at alle som opplever vold i nære relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg å bli avvist på krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist på flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette på tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og sårbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for å bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke å gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinære krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forståelig. Å ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da må det finnes alternative løsninger.Det gjør det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger også her: Fra få plasser som skal dekke store områder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er på gang. Det er lovende. Men det bør skjer mer og det bør skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp nå.

 

Må gjøre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige løsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer å bli avvist når de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan også gjøre at mange aldri ber om å få hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne på rundebordskonferansen oppsummerte: «Vi har for mye kunnskap til å ikke gjøre noe med dette.».

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet Ølsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter løst. I kampen om oppmerksomheten foreslår for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) å la mindreårige selge alkohol. Det er en dårlig idé.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for å få ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-årsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en dårlig ide.             

Alkohol er ingen ordinær vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brød. Det skal gjennomføres alderskontroll og sosial kontroll for å sikre at den som kjøper er over 18 år og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 år ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Likevel viser erfaring og undersøkelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindreårige å få kjøpt og det spørres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 år testet butikkenes kontroll med salg til mindreårige med nedslående resultat: 1 av 3 selger til mindreårige.

Å sette 16-åringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om å selge til andre mindreårige eller si ja til salg i situasjoner som åpenbart handler om langing, noe som også er forbudt.

Sårbar ungdom

Grunnen til at det er viktig å hindre unge i å få tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker. Det kan være ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser så øker risikoen for å havne i situasjoner med uønsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell undersøkelse fra Opinion har gjort på oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 år har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet én, noen eller flere ganger når jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har følt seg utrygge eller vært redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klær eller eiendeler er blitt ødelagt.
  • Nær 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne på jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindreårige er i dag altfor dårlig. For å få stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange år prøvd å få til bedring, så langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prøv Ølsalgsspillet her!

 Å selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har så strenge regler for alkoholsalg. Å forhindre salg til mindreårige er særlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for å havne i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp å få fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget bør legges i skuffen

Ansvaret for å beskytte mindreårige ved å nekte alkoholkjøp bør ikke legges på mindreårige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

hits