hits

En amerikansk tragedie

I USA døde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som døde av aids i den verste epidemien. Nær én av tre av disse dødsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA står overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdosedødsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men dødsfallene utgjør bare en del av problemet. Myndighetene anslår at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt én av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag én av ti brukere blir avhengige. Økningen i bruk av opioider i befolkningen har også ført til at antallet nyfødte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble født nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er så omfattende at den påvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton påviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har ført til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 måneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med dødelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men på 90-tallet kom det nye medisiner på markedet som hevdet å være «langtidsvirkende» og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et fåtall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse påstandene var feil.

Produsentene bak «langtidsvirkende» opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svært aggressiv markedsføring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket økte dramatisk.

De «langtidsvirkende stoffene» virket imidlertid ikke så lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt større enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen økte bratt med langtidsbruk, som man må forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager øker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en måned, er det så mye som 30 prosent som fortsetter å bruke stoffene ett år senere.

På toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider på kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

Økt tilgang, økt bruk
En av lærdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser støtter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasøytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjøpt på apotek. Likevel har stoffene medført titusener av dødsfall de siste årene.

Erfaringene fra USA kan også ses som et «naturlig eksperiment» som viser hva som skjer når man øker tilgangen på opioider i markedet. Når bruken i befolkningen øker, er det flere som får problemer. Dette er i tråd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at økning i totalbruk gir økning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdosedødsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell sårbarhet øker sannsynligheten for å utvikle problemer, men når bruken øker er det flere med sårbarhet som blir utsatt for risiko.

Må lære av feilene

Den dramatiske økningen i opioidbruk er også en advarsel om utfordringene med å regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept på apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i løpet av et tiår. Globalt er USA skyhøyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne står for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men så langt har det skortet på tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et økende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjør de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA på Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vært her før. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vært nede selv er kanskje de beste til å forstå hva som skal til for å hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen følgende historie:

En mann går nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er så bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor går forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bønn på en lapp, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vår mann sier "Er du helt idiot? Nå er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vært her nede før og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som på ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjør en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med å møte noen som vet hvor du kommer fra. Å snakke med noen som forstår hva en vanskelig oppvekst gjør med deg eller være sammen med andre som vet hvordan det er å leve i det ofte voldelige og harde rusmiljøet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger økt offentlig innsats for å hjelpe folk til å lykkes med å komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, så god oppfølging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi må få flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det må løses. Men det er også viktig å få inn de frivillige inn i fengslene, som Røde Kors sine besøk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i møtet med andre utenfor rusmiljøet, er det godt å møte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de får betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er også viktig å få inn frivillige aktører med spesialkunnskap om rus og soning, der rådgiverne er eksperter nettopp fordi de har vært der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, når folk møtes på likefot. I nyttårstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjør, nettopp fordi de forstår erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hånd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk på jobb som skjønte at dette går ikke og som lover å passe på at disse pengene skal komme på plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vært der nede i hullet før og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

«Det var ikke dette vi sa ja til»

Folk i Colorado ble invitert til å stemme ja til legalisering av cannabis for å sikre store inntekter fra skatt på salget, få kontroll med salg til mindreårige og begrense bruken av politiressurser på cannabissaker. Med økende bruk og økende problemer er det stadig flere som føler seg lurt av cannabislobbyistene.  

«Det var ikke dette vi sa ja til» er gjenganger når dokumentarfilmen «Marijuana X» spør folk om erfaringene etter flere år med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse på for økt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden økende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Høy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til å redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med høye brukstall også blant unge i alderen 12-17 år. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, følger hakk i hæl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lærere om høy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisrøyking på do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjør en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektør i Denver uttrykte det: «Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis» 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. Økningen skjer først og fremst blant de som allerede har et høyt alkoholkonsum. Og økningen er størst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen på 21 år.  

 

Firedobling av akuttbesøk 

Helseproblemene har økt. Siden legaliseringen i Colorado har det vært en firedobling i cannabisrelaterte besøk på legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 år. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter å ha fått reaksjoner på høykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger å bruke cannabis selv. Andre rapporter melder også om at flere småbarn kommer på akutten fordi de har fått i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er også kommet rapporter om økning i andelen nyfødte som tester positivt på cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble født i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispåvirket kjøring 

Colorado registrerer nå flere trafikkdrepte som tester positivt på cannabis. I Washington er antallet dødelig bilulykker der sjåføren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en økning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastslå om cannabis var årsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispåvirket kjøring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkdødsfall. 

Kontroll på markedet skulle også være en gevinst. Så langt ser dette ikke ut til å ha slått til Senest denne uken ble det meldt om en markant økning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er høyere enn før legaliseringen. 

Colorado skulle være verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. Nå har legaliseringsbevegelsen sluttet å snakke om Colorado. Rapportene derfra er dårlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset både i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner å tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valgløftene nettopp bare var det, løfter, og at realiteten er at økt tilrettelegging for rusbruk gir økte problemer med rusbruk. 

 

 

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle på.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg på andre ting får ofte problemer på skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lønner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre på å passe på å få skiftet batteri i røykvarsleren enn vi er til å gripe inn når ungdom begynner å få problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn når det har gått så langt at det er vanskelig å gjøre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett på sammenhengen mellom dårlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjør det dårligere på skolen. Det gir utslag både på karakterer og fraværet. Undersøkelsen viser også at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosioøkonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende på skoleresultat.

Nærmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 år i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har påvist økt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst på forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt når ungdom drikker mye alkohol, har prøvd narkotika, eller viser tegn på rusproblemer bør det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene både med rus og skole har fått vokse seg store og vanskelige å løse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig å måle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak på tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig område. Tallene fra rapporten er sterke: Å bidra til at unge gjennomfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesøstre som har ledig tid og åpen dør. Vi trenger flere miljøarbeidere på skolen. Vi trenger flere lærere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som får støtte til å være gode rådgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pøbelprosjektet og andre som kan være et alternativ når det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrådet: 15 millioner til skoler som sliter med høyt frafall.

Klarer vi å få på plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjøre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor å prøve å reparere etterpå, er gevinsten stor på så mange vis og for så mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til å lykkes etterpå.

I valgkampen i år inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterpå som gjorde mest inntrykk. Jeg møtte noen fra en organisasjon som jobber for å hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle føde. Med hjelp og støtte hadde hun klart å holde seg rusfri og ønsket å lykkes med å være mor. Men hun møter et system som gjør det så vanskelig, der hjelpen som skulle stått klar ikke er der. Isteden må hun slåss for det som skulle være en åpenbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppfølging og støtte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjør meg så fortvila er at vi hører den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som står med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter på dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning på en fredag ettermiddag, når alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som må på plass for å starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen «Aldri på en fredag»

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold når det verken finnes noe å gjøre eller noen å gjøre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

Å bo et trygt sted, å ha mennesker i livet vårt og noe meningsfylt å drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt også for de som har fått alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning ønsker å starte et nytt liv.

Politikken må handle om å gi folk muligheter til å skape de livene de ønsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og økt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte når folk er gjennom behandling og skal møte hverdagen etterpå.

Visjonen for norsk rusomsorg bør være å gi folk en real sjanse til å lykkes med å skape seg et nytt liv etterpå. Da må vi slutte med å slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan følge opp videre. Folk må ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i å behandle folk for så å sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppfølging det brister i norsk rusomsorg. Jeg håper den felles forståelsen av problemet vil gjøre at det blir en felles vilje til å finne løsninger når det nye stortinget nå skal begynne å jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for å kunne gi liv til et frisk barn skal få hjelp til å lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare å stoppe svingdøreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft på å bli rusfri, skal få hjelp til å skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

Trengs fortsatt satsing mot overdosedød

I 2015 døde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for å trappe ned innsatsen mot overdosedød.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdosedødsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Når strategien utgår ved årets utløp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer både fagmiljøene og mange av organisasjonene på rusfeltet.  

Dødsfall som følge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og må møtes som det. Overdosedød kan forebygges.   

Å være tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant dårligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten «Sosial puls» fra Røde Kors og Statistisk sentralbyrå er «personer med alvorlige rusproblemer» framhevet som en gruppene i Norge som lever med størst nød og lidelse, og som har de største humanitære behovene.  

Overdosedød som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har høyere dødelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Norge ligger på dette snittet. Men vi har likevel høyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere årsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere å injisere fremfor å røyke heroin i Norge. Sprøytebruk øker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land øker risikoen for død blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten på statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tallene land imellom. Hvert land må i stedet måles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer når kroppen får mer enn hva den tålte akkurat denne dagen. Risikoen er størst når toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av dødsfall etter løslatelse fra fengsel, viser at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsler. 85 prosent av dødsfallene første uke etter løslatelse skyldes overdose. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning, og er høyest de første dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri på en fredag!"

Lignende sårbarhet gjelder etter behandling. For å redusere antall overdosedødsfall er det avgjørende at mennesker på vei ut av institusjon og inn i et nytt liv får bedre oppfølging. Vi hører altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for å klare seg er på plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med økt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppfølging og ettervern.  

Nye trender 

Vi må intensivere innsatsen for å få ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er også viktig å forebygge utvikling av nye typer overdosedødsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som følge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse dødsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi må ha med oss for å forebygge. I den norske statistikken anslås det at hele ett av tre dødsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedød her i Norge må derfor også rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljøene. Innsatsen mot overdoser må være kunnskapsbasert. Vi må evaluere og satse på de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig å være føre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt bør være et statlig ansvar. Overdosearbeidet må fortsette uten sluttdato, på samme måte som vi fortsetter å jobbe for å få ned trafikkdød uten et tidspunkt for når jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert år. En nasjonal strategi er med på å gi økt oppmerksomhet, innsats og press på å forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose må styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedød er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil gå tapt. Det må ikke få skje. Vi har ingen å miste.  

 

Denne teksten er også publisert på www.nyemeninger.no, som en oppfølging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Man må tåle å få litt juling»

Alle skal ha rett til vern mot vold. Så enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner å bli avvist på krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljøet er også ofte en del av et miljø der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er «normal» og holdningen er at «man må tåle litt juling». Kommer de på krisesenteret er det alvor. Kanskje står det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal sørge for at alle som opplever vold i nære relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg å bli avvist på krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist på flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette på tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og sårbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for å bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke å gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinære krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forståelig. Å ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da må det finnes alternative løsninger.Det gjør det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger også her: Fra få plasser som skal dekke store områder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er på gang. Det er lovende. Men det bør skjer mer og det bør skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp nå.

 

Må gjøre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige løsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer å bli avvist når de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan også gjøre at mange aldri ber om å få hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne på rundebordskonferansen oppsummerte: «Vi har for mye kunnskap til å ikke gjøre noe med dette.».

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet Ølsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter løst. I kampen om oppmerksomheten foreslår for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) å la mindreårige selge alkohol. Det er en dårlig idé.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for å få ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-årsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en dårlig ide.             

Alkohol er ingen ordinær vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brød. Det skal gjennomføres alderskontroll og sosial kontroll for å sikre at den som kjøper er over 18 år og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 år ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Likevel viser erfaring og undersøkelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindreårige å få kjøpt og det spørres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 år testet butikkenes kontroll med salg til mindreårige med nedslående resultat: 1 av 3 selger til mindreårige.

Å sette 16-åringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om å selge til andre mindreårige eller si ja til salg i situasjoner som åpenbart handler om langing, noe som også er forbudt.

Sårbar ungdom

Grunnen til at det er viktig å hindre unge i å få tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker. Det kan være ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser så øker risikoen for å havne i situasjoner med uønsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell undersøkelse fra Opinion har gjort på oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 år har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet én, noen eller flere ganger når jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har følt seg utrygge eller vært redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klær eller eiendeler er blitt ødelagt.
  • Nær 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne på jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindreårige er i dag altfor dårlig. For å få stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange år prøvd å få til bedring, så langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prøv Ølsalgsspillet her!

 Å selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har så strenge regler for alkoholsalg. Å forhindre salg til mindreårige er særlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for å havne i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp å få fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget bør legges i skuffen

Ansvaret for å beskytte mindreårige ved å nekte alkoholkjøp bør ikke legges på mindreårige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

Samme promillegrense til sjøs som på land



Sommeridyll med båten som tøffer av gårde mens de om bord nyter sola og gjerne en kald øl eller flere. Du ser for deg bildet? Men alkohol og båtliv er en dårlig kombinasjon.

De to siste årene har over 60 personer druknet i fritidsbåtulykker i Norge, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Ifølge anslag fra rusvettorganisasjonen Av og til, som har drevet sjøvettkampanjen "Klar for sjøen" over mange år, er 1/4 av de som omkommer fra fritidsbåt er alkoholpåvirket.

 

Menn som dør

Det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbåtulykker, flest over 40 år. De fleste ulykkene skjer innaskjærs i fint vær med motorbåt.

Dømmekraften og kroppskontrollen svekkes med promille. Det øker faren for å havne i sjøen - og der halveres overlevelsestiden i vann om man har drukket. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill.


Fra Klar for sjøen/Av og til
 

Sjøvei mot landevei

Ifølge undersøkelser tar nordmenn lettere på promillekjøring på sjøen enn landveien:  87 prosent mener man bør la være å drikke alkohol når man skal føre båt, mot 98 prosent når man skal kjøre bil.

Samtidig er det økende forståelse for at sjøveien ikke er ufarlig. MA rusfri trafikk har i lang tid jobbet for at promillegrensen til sjøs skal være den samme som på veiene våre, det vil si 0,2 promille. I en undersøkelse de nylig har gjennomført er det 7 av 10 som støtter dette kravet.

- Fritiden i småbåt skal være sorgløs avslapning, ikke en arena for fare og alvorlige ulykker, er budskapet fra MA rusfri trafikk.

 

Det må være målet for sommerens båtturer: Båtglede og naturopplevelse, med et hode som er klart til å nyte det og klar til å håndtere om det blir problemer.

 

God tur!

 

 

 

Kan du komme hit og snakke litt med meg?



På legevakta i Oslo opplever de at antallet unge som avslutter festen med blålys i ambulanse øker. Vi trenger foreldre som følger med, som har tydelige holdninger og som er edru og klare til å vente oppe eller hente på lørdagskvelden.

Selv om den store trenden er at norsk ungdom drikker mindre enn før, har vi fortsatt en festkultur blant unge som handler om fyll. For de aller fleste er dette en del av ungdomstiden med vennskap og flørting og flaue og morsomme hendelser. For noen blir det alvor. Unge som drikker er mye mer sårbare for å havne i dårlige situasjoner enn eldre som drikker, enten vi snakker om skade og hærverk eller mer alvorlige ting som vold og overgrep. Derfor er det viktig å begrense ungdomsfylla.

Alkohol med fra foreldre

Foreldre er noen av de viktigste påvirkerne for ungdoms forhold til rus. Selv om de opplever at tenåringen himler med øya og stønner over det de sier, lytter de unge likevel. Foreldre som er klare på at det ikke er akseptabelt at mindreårige drikker har stor betydning for ungdommens valg om å drikke og eventuelt hvor mye de drikker. Og omvendt. Foreldre som sender med alkohol påvirker til økt inntak ikke bare gjennom flaska som er sendt med, men med aksepten.

Derfor er det bekymringsfullt når 4 av 10 oppgir "får av foreldre" som svar på spørsmålet om hvor ungdom under 18 år får tak i alkohol. Dette viser en ny undersøkelse Opinion har gjort på oppdrag fra Actis. De som er spurt er unge mellom 15 og 20 år.  

Vær våken

På foreldremøter snakkes det om unge og rus. Det er så lett å tenke at det er andre barn som får problemer, man kjenner jo og stoler på sine egne. Men i samme undersøkelse sier 7 av 10 at ungdom drikker mer enn foreldrene tror.

Samtidig er de unge klare på foreldrenes betydning. Halvparten av de spurte mener foreldre som er edru og henter eller er våkne når de kommer hjem gjør at ungdom drikker mindre.

Det er alkohol som er det vanlige rusmiddelet blant ungdom. De som kommer til legevakten på grunn av rus lørdag natt har stort sett drukket store mengder alkohol. Mange står i fare for å bli alkoholforgiftet. Dette er ungdom som har vært på vorspiel eller en kaotisk fest der de har mistet oversikt over hva og hvor mye de drakk.

Det er ungdom med liten kunnskap om alkohol og virkningen denne har på en ung kropp. Det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige hjem.

Det er ungdom som trenger voksne som tar samtalen om grenser og alkohol, selv om den unge ser ut til å ville rømme fra praten. Det er ungdom som trenger voksne som sier nei til å få med seg en flaske på fest. Det er ungdom som trenger en edru voksen som har laget en avtale om innetid og venter oppe for å høre at alt er bra når de kommer hjem.

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.