hits

En amerikansk tragedie

I USA dde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som dde av aids i den verste epidemien. Nr n av tre av disse ddsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA str overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdoseddsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men ddsfallene utgjr bare en del av problemet. Myndighetene anslr at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt n av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag n av ti brukere blir avhengige. kningen i bruk av opioider i befolkningen har ogs frt til at antallet nyfdte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble fdt nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er s omfattende at den pvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton pviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har frt til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 mneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med ddelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men p 90-tallet kom det nye medisiner p markedet som hevdet vre langtidsvirkende og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et ftall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse pstandene var feil.

Produsentene bak langtidsvirkende opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svrt aggressiv markedsfring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket kte dramatisk.

De langtidsvirkende stoffene virket imidlertid ikke s lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt strre enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen kte bratt med langtidsbruk, som man m forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager ker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en mned, er det s mye som 30 prosent som fortsetter bruke stoffene ett r senere.

P toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider p kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

kt tilgang, kt bruk
En av lrdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser sttter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjpt p apotek. Likevel har stoffene medfrt titusener av ddsfall de siste rene.

Erfaringene fra USA kan ogs ses som et naturlig eksperiment som viser hva som skjer nr man ker tilgangen p opioider i markedet. Nr bruken i befolkningen ker, er det flere som fr problemer. Dette er i trd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at kning i totalbruk gir kning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdoseddsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell srbarhet ker sannsynligheten for utvikle problemer, men nr bruken ker er det flere med srbarhet som blir utsatt for risiko.

M lre av feilene

Den dramatiske kningen i opioidbruk er ogs en advarsel om utfordringene med regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept p apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i lpet av et tir. Globalt er USA skyhyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne str for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men s langt har det skortet p tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et kende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjr de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA p Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vrt her fr. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vrt nede selv er kanskje de beste til forst hva som skal til for hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen flgende historie:

En mann gr nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er s bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor gr forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bnn p en lapp, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vr mann sier "Er du helt idiot? N er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vrt her nede fr og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som p ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjr en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med mte noen som vet hvor du kommer fra. snakke med noen som forstr hva en vanskelig oppvekst gjr med deg eller vre sammen med andre som vet hvordan det er leve i det ofte voldelige og harde rusmiljet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger kt offentlig innsats for hjelpe folk til lykkes med komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, s god oppflging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi m f flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det m lses. Men det er ogs viktig f inn de frivillige inn i fengslene, som Rde Kors sine besk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i mtet med andre utenfor rusmiljet, er det godt mte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de fr betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er ogs viktig f inn frivillige aktrer med spesialkunnskap om rus og soning, der rdgiverne er eksperter nettopp fordi de har vrt der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, nr folk mtes p likefot. I nyttrstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjr, nettopp fordi de forstr erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hnd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk p jobb som skjnte at dette gr ikke og som lover passe p at disse pengene skal komme p plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vrt der nede i hullet fr og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det var ikke dette vi sa ja til

Folk i Colorado ble invitert til stemme ja til legalisering av cannabis for sikre store inntekter fra skatt p salget, f kontroll med salg til mindrerige og begrense bruken av politiressurser p cannabissaker. Med kende bruk og kende problemer er det stadig flere som fler seg lurt av cannabislobbyistene.  

Det var ikke dette vi sa ja til er gjenganger nr dokumentarfilmen Marijuana X spr folk om erfaringene etter flere r med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse p for kt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden kende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Hy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med hye brukstall ogs blant unge i alderen 12-17 r. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, flger hakk i hl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lrere om hy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisryking p do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjr en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektr i Denver uttrykte det: Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. kningen skjer frst og fremst blant de som allerede har et hyt alkoholkonsum. Og kningen er strst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen p 21 r.  

 

Firedobling av akuttbesk 

Helseproblemene har kt. Siden legaliseringen i Colorado har det vrt en firedobling i cannabisrelaterte besk p legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 r. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter ha ftt reaksjoner p hykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger bruke cannabis selv. Andre rapporter melder ogs om at flere smbarn kommer p akutten fordi de har ftt i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er ogs kommet rapporter om kning i andelen nyfdte som tester positivt p cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble fdt i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispvirket kjring 

Colorado registrerer n flere trafikkdrepte som tester positivt p cannabis. I Washington er antallet ddelig bilulykker der sjfren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en kning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastsl om cannabis var rsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispvirket kjring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkddsfall. 

Kontroll p markedet skulle ogs vre en gevinst. S langt ser dette ikke ut til ha sltt til Senest denne uken ble det meldt om en markant kning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er hyere enn fr legaliseringen. 

Colorado skulle vre verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. N har legaliseringsbevegelsen sluttet snakke om Colorado. Rapportene derfra er drlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset bde i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valglftene nettopp bare var det, lfter, og at realiteten er at kt tilrettelegging for rusbruk gir kte problemer med rusbruk. 

 

 

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle p.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg p andre ting fr ofte problemer p skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lnner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre p passe p f skiftet batteri i rykvarsleren enn vi er til gripe inn nr ungdom begynner f problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn nr det har gtt s langt at det er vanskelig gjre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett p sammenhengen mellom drlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjr det drligere p skolen. Det gir utslag bde p karakterer og fravret. Underskelsen viser ogs at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosiokonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende p skoleresultat.

Nrmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 r i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har pvist kt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst p forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt nr ungdom drikker mye alkohol, har prvd narkotika, eller viser tegn p rusproblemer br det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene bde med rus og skole har ftt vokse seg store og vanskelige lse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig mle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnskonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak p tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig omrde. Tallene fra rapporten er sterke: bidra til at unge gjennomfrer videregende skole gir en samfunnsgevinst p 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesstre som har ledig tid og pen dr. Vi trenger flere miljarbeidere p skolen. Vi trenger flere lrere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som fr sttte til vre gode rdgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pbelprosjektet og andre som kan vre et alternativ nr det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrdet: 15 millioner til skoler som sliter med hyt frafall.

Klarer vi f p plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor prve reparere etterp, er gevinsten stor p s mange vis og for s mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til lykkes etterp.

I valgkampen i r inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterp som gjorde mest inntrykk. Jeg mtte noen fra en organisasjon som jobber for hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle fde. Med hjelp og sttte hadde hun klart holde seg rusfri og nsket lykkes med vre mor. Men hun mter et system som gjr det s vanskelig, der hjelpen som skulle sttt klar ikke er der. Isteden m hun slss for det som skulle vre en penbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppflging og sttte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som str med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter p dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning p en fredag ettermiddag, nr alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som m p plass for starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen Aldri p en fredag

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold nr det verken finnes noe gjre eller noen gjre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

bo et trygt sted, ha mennesker i livet vrt og noe meningsfylt drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt ogs for de som har ftt alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning nsker starte et nytt liv.

Politikken m handle om gi folk muligheter til skape de livene de nsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og kt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte nr folk er gjennom behandling og skal mte hverdagen etterp.

Visjonen for norsk rusomsorg br vre gi folk en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv etterp. Da m vi slutte med slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan flge opp videre. Folk m ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i behandle folk for s sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppflging det brister i norsk rusomsorg. Jeg hper den felles forstelsen av problemet vil gjre at det blir en felles vilje til finne lsninger nr det nye stortinget n skal begynne jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for kunne gi liv til et frisk barn skal f hjelp til lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare stoppe svingdreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft p bli rusfri, skal f hjelp til skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

I 2015 dde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for trappe ned innsatsen mot overdosedd.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdoseddsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Nr strategien utgr ved rets utlp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer bde fagmiljene og mange av organisasjonene p rusfeltet.  

Ddsfall som flge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og m mtes som det. Overdosedd kan forebygges.   

vre tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant drligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten Sosial puls fra Rde Kors og Statistisk sentralbyr er personer med alvorlige rusproblemer framhevet som en gruppene i Norge som lever med strst nd og lidelse, og som har de strste humanitre behovene.  

Overdosedd som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har hyere ddelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dr av ulike rsaker hvert r. Norge ligger p dette snittet. Men vi har likevel hyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere rsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere injisere fremfor ryke heroin i Norge. Sprytebruk ker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land ker risikoen for dd blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten p statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjr det vanskelig sammenligne tallene land imellom. Hvert land m i stedet mles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer nr kroppen fr mer enn hva den tlte akkurat denne dagen. Risikoen er strst nr toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av ddsfall etter lslatelse fra fengsel, viser at overdosedd er den vanligste ddsrsaken blant lslatte fra norske fengsler. 85 prosent av ddsfallene frste uke etter lslatelse skyldes overdose. Den forhyede risikoen for overdosedd starter umiddelbart etter endt soning, og er hyest de frste dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri p en fredag!"

Lignende srbarhet gjelder etter behandling. For redusere antall overdoseddsfall er det avgjrende at mennesker p vei ut av institusjon og inn i et nytt liv fr bedre oppflging. Vi hrer altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for klare seg er p plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med kt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppflging og ettervern.  

Nye trender 

Vi m intensivere innsatsen for f ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er ogs viktig forebygge utvikling av nye typer overdoseddsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som flge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse ddsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi m ha med oss for forebygge. I den norske statistikken ansls det at hele ett av tre ddsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedd her i Norge m derfor ogs rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljene. Innsatsen mot overdoser m vre kunnskapsbasert. Vi m evaluere og satse p de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig vre fre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon p rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt br vre et statlig ansvar. Overdosearbeidet m fortsette uten sluttdato, p samme mte som vi fortsetter jobbe for f ned trafikkdd uten et tidspunkt for nr jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert r. En nasjonal strategi er med p gi kt oppmerksomhet, innsats og press p forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose m styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedd er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil g tapt. Det m ikke f skje. Vi har ingen miste.  

 

Denne teksten er ogs publisert p www.nyemeninger.no, som en oppflging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Man m tle f litt juling

Alle skal ha rett til vern mot vold. S enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner bli avvist p krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljet er ogs ofte en del av et milj der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er normal og holdningen er at man m tle litt juling. Kommer de p krisesenteret er det alvor. Kanskje str det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal srge for at alle som opplever vold i nre relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg bli avvist p krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist p flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette p tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og srbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinre krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forstelig. ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da m det finnes alternative lsninger.Det gjr det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger ogs her: Fra f plasser som skal dekke store omrder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er p gang. Det er lovende. Men det br skjer mer og det br skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp n.

 

M gjre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige lsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer bli avvist nr de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan ogs gjre at mange aldri ber om f hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne p rundebordskonferansen oppsummerte: Vi har for mye kunnskap til ikke gjre noe med dette..

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet lsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter lst. I kampen om oppmerksomheten foreslr for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) la mindrerige selge alkohol. Det er en drlig id.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for f ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-rsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en drlig ide.             

Alkohol er ingen ordinr vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brd. Det skal gjennomfres alderskontroll og sosial kontroll for sikre at den som kjper er over 18 r og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 r ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel viser erfaring og underskelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindrerige f kjpt og det sprres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 r testet butikkenes kontroll med salg til mindrerige med nedslende resultat: 1 av 3 selger til mindrerige.

sette 16-ringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om selge til andre mindrerige eller si ja til salg i situasjoner som penbart handler om langing, noe som ogs er forbudt.

Srbar ungdom

Grunnen til at det er viktig hindre unge i f tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker. Det kan vre ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser s ker risikoen for havne i situasjoner med unsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell underskelse fra Opinion har gjort p oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 r har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet n, noen eller flere ganger nr jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har flt seg utrygge eller vrt redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klr eller eiendeler er blitt delagt.
  • Nr 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne p jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindrerige er i dag altfor drlig. For f stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange r prvd f til bedring, s langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prv lsalgsspillet her!

  selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har s strenge regler for alkoholsalg. forhindre salg til mindrerige er srlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for havne i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp f fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget br legges i skuffen

Ansvaret for beskytte mindrerige ved nekte alkoholkjp br ikke legges p mindrerige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Samme promillegrense til sjs som p land



Sommeridyll med bten som tffer av grde mens de om bord nyter sola og gjerne en kald l eller flere. Du ser for deg bildet? Men alkohol og btliv er en drlig kombinasjon.

De to siste rene har over 60 personer druknet i fritidsbtulykker i Norge, viser tall fra Sjfartsdirektoratet. Iflge anslag fra rusvettorganisasjonen Av og til, som har drevet sjvettkampanjen "Klar for sjen" over mange r, er 1/4 av de som omkommer fra fritidsbt er alkoholpvirket.

 

Menn som dr

Det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbtulykker, flest over 40 r. De fleste ulykkene skjer innaskjrs i fint vr med motorbt.

Dmmekraften og kroppskontrollen svekkes med promille. Det ker faren for havne i sjen - og der halveres overlevelsestiden i vann om man har drukket. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill.


Fra Klar for sjen/Av og til
 

Sjvei mot landevei

Iflge underskelser tar nordmenn lettere p promillekjring p sjen enn landveien:  87 prosent mener man br la vre drikke alkohol nr man skal fre bt, mot 98 prosent nr man skal kjre bil.

Samtidig er det kende forstelse for at sjveien ikke er ufarlig. MA rusfri trafikk har i lang tid jobbet for at promillegrensen til sjs skal vre den samme som p veiene vre, det vil si 0,2 promille. I en underskelse de nylig har gjennomfrt er det 7 av 10 som sttter dette kravet.

- Fritiden i smbt skal vre sorgls avslapning, ikke en arena for fare og alvorlige ulykker, er budskapet fra MA rusfri trafikk.

 

Det m vre mlet for sommerens btturer: Btglede og naturopplevelse, med et hode som er klart til nyte det og klar til hndtere om det blir problemer.

 

God tur!

 

 

 

Kan du komme hit og snakke litt med meg?



P legevakta i Oslo opplever de at antallet unge som avslutter festen med bllys i ambulanse ker. Vi trenger foreldre som flger med, som har tydelige holdninger og som er edru og klare til vente oppe eller hente p lrdagskvelden.

Selv om den store trenden er at norsk ungdom drikker mindre enn fr, har vi fortsatt en festkultur blant unge som handler om fyll. For de aller fleste er dette en del av ungdomstiden med vennskap og flrting og flaue og morsomme hendelser. For noen blir det alvor. Unge som drikker er mye mer srbare for havne i drlige situasjoner enn eldre som drikker, enten vi snakker om skade og hrverk eller mer alvorlige ting som vold og overgrep. Derfor er det viktig begrense ungdomsfylla.

Alkohol med fra foreldre

Foreldre er noen av de viktigste pvirkerne for ungdoms forhold til rus. Selv om de opplever at tenringen himler med ya og stnner over det de sier, lytter de unge likevel. Foreldre som er klare p at det ikke er akseptabelt at mindrerige drikker har stor betydning for ungdommens valg om drikke og eventuelt hvor mye de drikker. Og omvendt. Foreldre som sender med alkohol pvirker til kt inntak ikke bare gjennom flaska som er sendt med, men med aksepten.

Derfor er det bekymringsfullt nr 4 av 10 oppgir "fr av foreldre" som svar p sprsmlet om hvor ungdom under 18 r fr tak i alkohol. Dette viser en ny underskelse Opinion har gjort p oppdrag fra Actis. De som er spurt er unge mellom 15 og 20 r.  

Vr vken

P foreldremter snakkes det om unge og rus. Det er s lett tenke at det er andre barn som fr problemer, man kjenner jo og stoler p sine egne. Men i samme underskelse sier 7 av 10 at ungdom drikker mer enn foreldrene tror.

Samtidig er de unge klare p foreldrenes betydning. Halvparten av de spurte mener foreldre som er edru og henter eller er vkne nr de kommer hjem gjr at ungdom drikker mindre.

Det er alkohol som er det vanlige rusmiddelet blant ungdom. De som kommer til legevakten p grunn av rus lrdag natt har stort sett drukket store mengder alkohol. Mange str i fare for bli alkoholforgiftet. Dette er ungdom som har vrt p vorspiel eller en kaotisk fest der de har mistet oversikt over hva og hvor mye de drakk.

Det er ungdom med liten kunnskap om alkohol og virkningen denne har p en ung kropp. Det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige hjem.

Det er ungdom som trenger voksne som tar samtalen om grenser og alkohol, selv om den unge ser ut til ville rmme fra praten. Det er ungdom som trenger voksne som sier nei til f med seg en flaske p fest. Det er ungdom som trenger en edru voksen som har laget en avtale om innetid og venter oppe for hre at alt er bra nr de kommer hjem.

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel selger butikkene til dem.


 

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel er det altfor mange butikker som selger til dem.

Unge som drikker kommer mye lettere i drlige situasjoner enn eldre som drikker. De opplever oftere vold og trusler, deltar i hrverk eller kommer i situasjoner der de utsettes for unsket seksuell oppmerksomhet.

Samtidig er ikke hjernen ferdig utviklet og er derfor mer srbar for skade fra rusbruk. Nr vi har 18-rsgrense for alkoholsalg i Norge handler det om beskytte unge mennesker. Derfor er det selge alkohol en stort ansvar, og vi har strenge regler for hvordan det skal foreg.

Ny rapport: 1 av 3 selger

Da er det vanskelig forst hvorfor det er s lett for mindrerige f kjpt alkohol i butikken. Men det er det. I ni r har den ruspolitiske ungdomsorganisasjonen Juvente sendt ut ungdom i 14-15-rsalderen for teste om de faktisk fr kjpt alkohol i butikken. Og det gjr de. I 1 av 3 forsk. Denne uken kom den nye Skjenkekontroll-rapporten. I fjor testet Juvente i tilsammen 711 forsk i 584 butikker fordelt p 90 norske kommuner over hele landet.

Jeg ser ikke eldre ut enn det jeg er, s jeg synes det er veldig rart, sier en av kontrollrene fra Juvente, 14 r gamle Sander Stenberg, til VG. 

Saken har ftt mye oppmerksomhet over mange r, uten at det har blitt noen bedring. Det er skuffende. Bransjen selv nsker forandring, men p tross av gode tiltak som morsomt dataspill med opplring i alkoholsalg, lsalgsspillet, har de ikke lyktes med begrense salget.

Legplikt for alle

Problemet ser ut til vre s enkelt som at de som sitter i kassa ikke spr om legitimasjon. Det kan vre mange grunner til det, som stress, sjenanse eller drlig skjnn i vurdering av alder. Men det er rsaker som ikke holder som begrunnelse for at mindrerige fr handle en vare som kan vre skadelig for dem.

N foreslr Juvente legitimasjonsplikt for alle som skal handle alkohol. Da fjernes skjnnsfellen og problemet med at folk ikke tr sprre om legitimasjon. Om alle vet at de uansett skal vise legitimasjon, vil det g mer effektivt ogs.

P sikt kan vi anta at teknologien vil lse dette. Men her og n er det viktig begrense den menneskelige faktoren, siden den penbart bidrar til at mindrerige altfor lett fr handla alkohol i matbutikken.   

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Parkene vre: Pils og portvin vs lekeplass



Pils i parken er kanskje ikke den strste saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

For litt siden vedtok Hyres landsmte at de ville tillate drikking av pils i parkene vre. Frp fulgte p og ville pne for alkohol med styrke opp til 22 prosent (uklart av hvilken grunn, portvin og annen hetvin er kanskje ikke det vanligste flget til grillskivene?). Dette mente partiet var s viktig at det mtte hastebehandles fr sommeren, slik at parkdrikkingen kunne igangsettes fort.

P f uker skulle alts Stortinget gjennomfre en lovendring, noe som vanligvis blir gjort etter en grundig og lang prosess. Det hele ligner mer p et valgkampstunt enn et gjennomarbeidet og serist forslag.Denne uken ble det klart at stortingsflertallet kommer til stemme ned forslaget.  

Pils i parken er kanskje ikke den strste saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

 

Ulike bekymringer

Da forslaget kom, mtte jeg helsepolitisk talsperson fra Frp, Morten Wold, til en minidebatt om saken i Slottsparken. Wolds bekymring var alle de som mangler egen hage eller balkong og som ikke har rd til g p et utested og som derfor trengte en park drikke pilsen sin i.

Det er nok f som vil mene at det mangler steder drikke alkohol i Norge. Vi har hatt en frisk vekst i antall skjenkesteder og salgssteder, og nordmenn er generelt sett sjeldent s drlig stilt at vi ikke har rd til g p et utested og kjpe en pils (eller portvin, som Frp tydeligvis mener er viktig legge til rette for). Dersom det er tilfelle at folk som vil drikke ikke har egen hage eller balkong, br det lses med en offensiv boligpolitikk fremfor flytte drikkingen ut i det offentlige rom.  

Min bekymring er derfor ikke folk i nd som mangler et sted drikke. Min bekymring er om vi skal miste parkene som fellesarena og frisone. For de som mangler hage er det parken som blir hagen. Da synes jeg det er viktigere at parken blir en god plass leke, framfor en god plass for pils og portvin.  

Hensyn til barn

Noen argumenter med at vi uansett har lovverk som gjr at politiet kan gripe inn om det blir fyll og brk.Det er ikke det vi snakker om her, men om trygghet og trivsel. Vi kan ha veldig ulik oppfatning av hva som er greit nr det gjelder inntak og atferd ved alkoholbruk. For barn trenger det ikke vre raving og ralling for at det skal vre skremmende med voksne som drikker, det holder lenge at atferden endrer seg. For barn som har ugreie opplevelser hjemmefra med rus er det enda viktigere at parken er rusfri sone med edru voksne.

Lytter til folk

Dagens lovverk gjr at mange lar vre drikke i parken. Dagens lov gjr ogs at politiet kan g inn tidlig, fr det har blitt et stort problem med fyll og sty, uten at de bruker kraft p jage rundt i landets parker etter skjulte bokser og pappvinkartonger. Politimesteren i Oslo ba derfor om at de fikk beholde loven for kunne forebygge brk.


 

Det er ikke noe folkekrav med flere drikkearenaer. Tvert i mot nsker 75 prosent av oss at det skal vre flere alkoholfrie arenaer. Nr stortinget sa nei til pils og portvin i parken, gjorde de det de er valgt til gjre: Lytte til folk og fagfolk.

I dag markeres Rusfri dag over hele landet. Budskapet for dagen er avst fra alkohol og annen rus i solidaritet med de som sliter med rus - bde sin egen og andres. Hensyn til andre er viktig som en markering i dag, men ogs viktig i alkoholdebatten de andre dagene. Det handler om trivsel og trygghet for oss alle - og srlig br hensynet til barn settes hyt nr vi diskuterer nr og hvor det passer med alkohol. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Er du klar for vise fram #sommerkroppen2017?



Kroppspress og forventning om vise fram kroppen p sosiale medier gjr at noen velger farlige veier for prve f drmmekroppen.  

Kalenderen har endret seg. Fr kunne vi vre pakket inn i mye klr hele ret og krype ut med hvite kropper og tidvis manglende magemuskler de f ukene i ret det var varmt nok til at det faktisk er fristende kle av seg. N gjr sosiale medier at ungdom forventes vise fram "prosjekt #sommerkroppen" hele ret. Det finnes ingen pauserom og frisoner. Et konstant kroppspress gjr at noen velger farlige veier for n mlene.  

4 prosent har prvd doping

Aftenposten meldte i helgen at 200 000 personer bruker eller vil bruke anabole steroider. Anslaget er basert p internasjonal forskning p utvalg hos hele befolkninger, Actis` underskelse om dopingbruk blant norske ungdom mellom 18-25 r og forsker Astrid Bjrnebekks befatning med doping-brukere (OUS), samt Antidoping Norge og politiet.

I Actis underskelse var det 4 prosent som oppga ha brukt doping selv. Over 20 prosent kjente til bruk i egen omgangskrets. Et av funnene var at det ikke var noen forskjell p menn og kvinner nr det gjaldt bruk.

"Paradise hotel"-dop

Det har skjedd en endring nr det gjelder dopingbruk. Drvakten og toppidrettsutveren med vilje til jukse er ikke lenger alene om bestille seg tvilsomt "kosttilskudd" p nett eller med sette spryter p seg selv for f fart p muskelveksten.

N handler det ikke om kroppsbyggerkropp a la Arnold Schwarzenegger p nittitallet, men om n krevende kroppsidealer og mte krav om vise fram kroppen ret rundt med selfies i undertyet eller fra treningsstudioet. Mlet er ikke de ekstreme musklene, men se bra ut i "normal" versjon.


Foto: TV3

Doping kan brukes bde for bygge opp muskler og f fart p slankingen. Enkelte preparater er nettopp designet for unng "bolerlooken" og gi et veltrent inntrykk. I noen miljer snakker man om dette som "Paradise hotel"- dopet.

#sommerkroppen

P Facebook har sesongen allerede begynt for at folk deler bilder med ulike versjoner av "Slik fr du bikinikroppen: 1. Ha en kropp 2. Ta p bikini", som denne fra P4.


Foto: P4

Det er lett like og dele for oss som for lengst har passert den tiden der vi ble vurdert utfra kroppen. Det er ikke like lett for de som er yngre ignorere strmmen av sixpacks eller flat mage-bilder og selfies med definerte muskler  hos jevnaldrende, merket #sommerkropp2017.

I Actis sin underskelse var det 4 prosent som svarte at de hadde brukt doping, men mer enn dobbelt s mange mente at bruk var greit p visse premisser. kt aksept for slike snarveier gjr at flere kan komme til bruke og flere oppleve konsekvensene. I flge forskning er det 96 prosent som opplever minst n bivirkning ved bruk.     

Mannepupper og kvinner med skjegg

Listen over mulige bivirkninger er lang, fra impotens og "manboobs" til kt risiko for hjerte-kar-sykdom. Kvinner opplever mye av det samme som menn, i tillegg til ting som kt kroppsbehring/skjeggvekst, mannlig form for hrtap/skallethet, dypere stemme og kt maskulinisering/virilisering. De psykiske bivirkningene kan vre alt fra milde til alvorlige og inkluderer store humrsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og abstinenslignende plager. 

Les mer om bivirkninger av anabole steroider p nettsiden til Antidoping Norge.

Kroppspresset er slitsomt, men kan ogs bli farlig om noen velger doping som en lsning.

kt kunnskap om risiko ved dopingbruk er viktig. Det samme er det at vi som fellesskap bidrar til dempe kroppspresset. For eksempel ved nettopp vise fram hvordan en helt normal sommerkropp ser ut nr vi deler sommeren p sosiale medier framover.

(Tenkte jeg skulle vre modig og dele et ekte eget sommerkroppbilde her. Men det viste seg at jeg p samtlige feriebilder har plassert barn eller bassengvann strategisk for dekke magen, s kroppspresset treffer tydeligvis oss alle... Men skal prve flge egen oppfordring denne sommeren!)

 

Tips: Extrastiftelsen inviterer til frokostmte om Sommerkroppen 2017 9. juni klokka 8-10 p Kulturhuset i Oslo. De stiller sprsmlet: har vi blitt s opptatt av hvordan sommerkroppen skal se ut at vi har glemt den helt vanlige kroppen?

 

Sprsml om doping? Ring Dopingkontakten p 800 50 200 eller send sprsml p nettsiden deres

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Jakten p kvinnene


 

Kim Kardashian hevder at hun ikke bruker cannabis selv. Det hindrer henne ikke fra nske seg en andel av USAs voksende cannabismarked.

Med et vareutvalg som spenner fra rullepapir til sokker, fra ass-trays til caps og mobildeksler med slagord som 2 high 4 this eller Never not high) - eller lys med Kim selv som jomfru Maria - har Kim Kardashian n meldt seg p kampen om en andel i cannabismarkedet med en egen kolleksjon.

Det er store penger i amerikansk cannabisindustri og stor innovasjonskraft. Mens Kardashian holder seg til cannabiseffekter, har andre kjendiskollegaer valgt bruke navnet sitt til markedsfre cannabisprodukter.

Lobbyister og investorer str bak og presser p. For de nye entreprenrene i cannabisbransjen er stoffets aura av subkultur og opprr en begrensning. Hvis cannabis skal n ut til massemarkedet, m det bryte ut av opprrsnisjen og "sliten surferdude"-imaget og inn i mainstream.

Cannabisindustrien flger n i sporene til Big Tobacco. 

Kvinner henger etter

En av utfordringene for cannabisindustrien er at cannabiskulturen fortsatt appellerer mer til menn enn kvinner.

Ikke bare utgjr kvinner et stort, uutnyttet marked. Enkelte mener ogs at mdre sitter med nkkelen til gjre cannabis stuerent en gang for alle. Nr moren som flger ungene p fotballkampen eller hockeytreningen slapper av med en joint etter dagens innsats, er kampen vunnet, mener legaliseringstilhengerne.

Men selv om cannabisbruken har kt blant begge kjnn siden 2002, har kjnnsforskjellene faktisk blitt strre de siste rene.

Fra rus til velvre

Mange forsker vinne kvinnemarkedet. Det lanseres stadig nye boutique-produkter med design og utforming som skal appellere til kvinner. Kvinnelige cannabisentreprenrer lftes fram. Whoopi Goldberg har til og med lansert cannabisprodukter mot menstruasjonssmerter.

Langt flere menn enn kvinner bruker cannabis. Det er en utfordring for produsentene. 

Retorikken er ogs endret. Man snakker i mindre grad om rusvirkninger, mer om lindring og velvre.

Legaliseringsorganisasjonen Drug Policy Alliance har produsert realistiske pressebilder som p en ikke-stigmatiserende mte illustrerer cannabisbruk, der vanlige voksne sitter hjemme i sofaen og ryker, tar en joint i badekaret eller p senga til kveldspraten. Og modellbyret Ganja Girls har satt seg som ml normalisere cannabisbruk gjennom spre mykpornografiske bilder og videoer av jenter som ryker marihuana i bare undertyet.

Kjendisnisjen

Det appellerer nok til noen, men det trengs ogs litt god gammeldags Hollywood-glamour. Og hvem representerer vel glamourkulturen bedre enn Kim Kardashian?

Realitystjerna Kardashian er angivelig selv ikke noen ivrig bruker. Desto mer interessant er det at hun velger assosiere merkevaren og innflytelsen sin med cannabis.

Kanskje ser hun at det er en ledig plass her, n som ambassadrene Miley Cyrus, Rihanna og Lady Gaga har kuttet ut eller trappet ned p cannabisbruken og begynt snakke om at det ikke er s problemfritt som noen skal ha det til?

 

 

Les mer om cannabisindustrien i rapporten "Big cannabis - framveksten av en ny industri".

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

5 ting du br vite om rusproblemer i Norge


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  pstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger p kunnskap og ikke misforstelser.

Fem ting det er greit vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa p forebygging

Sammen med Fryene, Makedonia og Moldovia ligger vi p bunn p EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU p 7 prosent.

 

2. Norge er p niv med andre europeiske land nr det gjelder narkotikarelatert ddelighet

vre tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir hy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dr hvert r av ulike rsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent nr det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av spryter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for f flere til ryke heroin framfor injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyr har sluttet lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn s ulikt. Vi m derfor mles mot oss selv, ikke andre. Men i det mltallet ligger vi altfor hyt. Vi har ingen miste og m fortsette innsatsen for f ned bde overdoseddsfall og andre ddsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk mtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare p at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Nr det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er btesoning, der folk m sone fordi bter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over btesoning skiller ikke mellom trafikkbter og andre, s det er vanskelig si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om ptaleunnlatelse mot bli med p en ungdomskontrakt. De underskriver da p holde seg rusfrie i for eksempel et halvt r, til ta urinprver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu p livet, som hjelp til komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt p med slike kontrakter i mange r og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som n bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er strst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning.

Les mer om dette i Aldri p en fredag!

Vi trenger en mye bedre oppfling, slik at folk har en sjanse til lykkes og frre risikerer en ddelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke n de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi m pne for dette for hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare ta imot et slikt tilbud. Heroin har spass kort virketid at man m ha pfyll flere ganger om dagen og det m skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare flge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil n f, vre dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen p heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har hyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot igangsette forsk med dette i Norge.

Les mer her: Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstr mer lovende enn heroin for mlgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder p at man kan n flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Colorado er ikke et forbilde



Hyest cannabisbruk i landet og hyest bruk blant mindrerige. kt rusbruk i trafikken og kt antall akuttinnleggelser p grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor hst, anbefalte Colorado-guvernr John Hickenlooper dem si nei: - Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig vente p mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vrt p markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil frst avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt tikke inn.

I rapporten Lessons learned har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de forelpige tallene og ftt forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til gjennomg funnene.

Erfaringene s langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har kt mer i Colorado enn i resten av landet og er n nesten dobbel s hy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 ringer i Colorado har kt siden legalisering, mens tendensen p nasjonalt niv gr nedover
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken har kt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har kt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har kt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besk ved akuttmottak har kt.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst til stede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 r og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke lst noe

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig anta at mindreriges tilgang p stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, ssken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindrerige fr legalisering kan fortsatt gjre det etter. Rusforskningen viser at kt tilgjengelighet gir kt bruk. Det gjelder for cannabis ogs.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slr tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har kt. Det har dessuten vrt en betydelig kning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grtt marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernr Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som a clear and present danger. Iflge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med hndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er ogs mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk kt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har kt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn n prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen lsning p en skrantende delstatskonomi. Kommersialiseringen av cannabis har frt til at prisen faller, og dermed ogs skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten mtte ke skattene eller ke forbruket for opprettholde skatteinntektene. Og kt forbruk har alts ogs en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Forelpige data viser en klar kning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspvirket kjring som involverer cannabis har ogs kt betydelig. Kritikere er raske til innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var rsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis ker ulykkesrisikoen, og kt cannabisbruk m derfor antas ke risikoen for trafikkulykker.

Ogs i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besk ved akuttmottak der cannabis antas vre en viktig eller bidragende rsak, og flere henvendelser om cannabis til Gifttelefonen.

kt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som mter ruset til undervisningen. I to rundsprringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rdgiverne ved videregende skoler i Colorado at det har vrt en kning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser p grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og sm aktrer som sker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

En ambisis bransje gr naturlig nok etter strre markedsgrupper. Mlet for industrien er bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter ha hentet ungene p fotballtrening og ftt dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned n egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig mlgruppe.

P samme mte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de ogs de unge, for f et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. P samme mte som alkohol og tobakksindustrien har de satset p produktutvikling med et forml om holde p gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste underskelsene fra USA tyder p at bruksmnsteret for cannabis har endret seg de siste tirene. Andelen som bruker cannabis daglig har kt, og bruksmnsteret likner mer p tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om pne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregr ogs p lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for flge Colorado-guvernrens rd om avvente situasjonen fr man iverksetter endringer som vil vre vanskelig reversere.

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserdgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for cannabismedisin med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" m elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserdgiver.

Det er selvsagt helt greit mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, p samme mte som for eksempel opiumvalmuen. Det er f som er motstander av medisiner som gjr at folk fr bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer m vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning p cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte pstander

I e-posten lner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte pstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg m ta forbehold om at han faktisk har gtt god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis bde til medisinsk og annen bruk).

P listen i annonsen str det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkerniv
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten sttte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Nr det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er drlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg ha positiv effekt. I flge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) moderat effekt p kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de vrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er pvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grnn str. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til tte ganger om dagen, noe som ogs gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilfrselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen frarder derfor denne bruken.

Det er viktig huske at det ikke bare er et sprsml om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de ogs kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter p noen av tilstandene det er ment bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jrgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er clinically validated, alts klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr p ingen mte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig medisinsk cannabis kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fravret av medisinsk godkjenning gjr at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal f kjpe. 

Ansvar for pasientene

P samme mte som vi bruker opium p sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet gr mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vrt gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, m vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til behandle syke, m vre trygge og godt testet. Kravene m ikke jenkes. Det m vre forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men nr det kommer til helserd, foretrekker jeg snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Aldri p en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye hyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdoseddsfallene m innsatsen settes inn der den kan gjre en forskjell. 

Frykten er lslatelse rett fr en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og m vente p bolig og annen bistand til kommunens kontorer pner p mandag. Det kan s lett g galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt nske: Slutt sette folk fri p fredager. 

Det er s enkelt og s vanskelig som dette: Livet utenfor murene m vre klart fr man kommer ut dit. Det m vre en trygg bolig som venter, ikke en seng p et hospits eller en kye p en campingplass, som er noen av eksemplene vi hrer om. Det m vre et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjr at dagen fr mening p annet vis. Og det m vre folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. skulle starte p nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene vre, det gjelder selvsagt ogs de som skal prve lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 rene har 500 personer ddd av overdose innen et halvt r fra lslatelse. Studien viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning. Underskelsen er basert p data over alle lslatelser fra norske fengsel gjennom 15 r (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Ddeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er p cirka to prosent - ogs i Norge. Listene som ble laget fr, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn ddsfallene s ulikt. Nr Norge l hyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjr at folk ikke dr av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har ogs en tung kultur for innta heroin gjennom spryter som er den farligste mten innta stoffet p.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er n for mye. S fortsatt innsats for f dette ned, er ndvendig. Men framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte ddstall

Alle nsker f ned overdoseddsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler p dette. Men de hye overdoseddstallene brukes ogs ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil iflge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning p antall overdoseddsfall. Spryterom kan, iflge evalueringer, gi kt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for si at det pvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig se hvordan det skal pvirke dette p noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for oppske helsehjelp. Pstanden mangler bakgrunn i analyse av nr overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppflging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De ddelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med f ned overdosene, er det her vi m sette inn innsatsen: Flere m sluses inn i behandling, og det m pnes for lengre behandlingslp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning m vi gi tett oppflging p vei ut i det nye livet.

Vi m srge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterp og for at noen venter utenfor. Ikke noen som frst har tid over helgen, men som er der med stttende ord og en hnd gripe fatt i nr fengselsporten lukker seg og du str der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter

For oss som er fra Stovner var stigmaet fra Stovnerrapporten noe som fulgte oss gjennom hele oppveksten. N m ikke det samme f skje med ungdom fra bydeler som ble stemplet i NRKs lrdagsrevysak om ungdom og hasjbruk.

Da kronprinsen en gang p 90-tallet fikk forsiden i Dagbladet etter ha kalt seg "Johnny fra Stovner" da noen spurte hvem han var, ble ikke det tolket som et kompliment til stkantbydelen i Oslo. Drabantbyen helt i enden av Groruddalen var en drm for de som flyttet dit, med strre leiligheter, gangveier overalt og nrhet til marka.  Men utenfra var bildet av bydelen noe helt annet.

Stovnerrapporten

 "Stovnerrapporten" som kom i 1975, beskrev en bydel med deprimerte barn som antagelig ville bli analfabeter og et bomilj som la til rette for hrverk og nederlag. Stempelet av folk fra Stovner var omtrent i leia "alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter".

Vi lrte at vi ikke mtte si hvor vi kom fra, srlig hvis vi skulle begynne p enkelte sentrumsskoler p videregende. Da ville vi bli vennelse. Og jeg har en rekke ganger ftt reaksjonen "Jss, er du fra Stovner? Du virker ikke snn!"

Unng svartmaling

Det er viktig ta tak i problemer s tidlig som mulig mens de er enklere lse. Men i iveren etter belyse et problem m vi ikke g i fellen med svartmale, slik det ser ut som NRK gjorde i sin lrdagsreportasje om hasjbruk og salg blant unge p stkanten i Oslo. Der ansls det at rundt en fjerdedel av unge i alderen 15-18 r i disse bydelene selger hasj. Det sies ogs at om lag halvparten av alle ungdommene her har rykt hasj, og at mange gjr det daglig. Det vises ogs til hasjbrukere p 11 r og selgere p 12 r.  

Tall uten fakta

hevde at det er bydeler der halvparten av ungdommene ryker hasj, er en pstand uten dekning. Nasjonale Ungdata-tall viser at norsk ungdom nesten ikke bruker hasj. P ungdomstrinnet er det 97 prosent som aldri har prvd, mens tilsvarende tall for videregende er 89 prosent. For Oslo er tallene riktignok noe hyere for bruk, med fire prosent av ungdomsskoleelevene som har prvd hasj siste r, mot tre prosent nasjonalt. Vi er likevel langt unna halvparten.

Selv om det kan finnes geografiske forskjeller og miljer med klart hyere bruk enn gjennomsnittet, er det vanskelig se at det kan finnes noe som helst dekning for at halvparten av ungdommene p Oslo st bruker hasj jevnlig.

Tvert i mot er den nasjonale trenden en halvering av hasjbruk siden tusenrsskiftet. Norsk ungdom ruser seg langt mindre bde p alkohol og hasj enn ungdom i andre EU-land.

Bekymring for salg

Politiet har ogs gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i NRKs reportasje. Dette handler om enkelttilfeller, ikke gjenger, sier de. 

Samtidig er det utfordringer med rus i skolen, bde med bruk, kjp og salg. En ungdomsunderskelse Sentio har gjennomfrt p oppdrag fra Actis viser at n av fire kjenner til kjp og salg av narkotika ved egen skole.

Dette er det viktig ta tak i. Vi trenger bedre rusforebygging i og utenfor skolen. Det er ogs alvorlig med ungdom som faktisk er i gjenger og barn som bruker hasj. Men de fleste ungdommene p Grorud er ikke narkodealere og de brer heller ikke vpen. P samme mte som de fleste av oss som vokste opp p Stovner faktisk kan lese.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Str taxfreeordningen for fall?


 

Kun to partier nsker beholde dagens taxfreeordning. Resten vil enten fjerne ordningen som undergraver klima-og helseml eller la Vinmonopolet overta.

Taxfreeordningen str p dagsordenen nr partiene samles til landsmter denne vren. Kun regjeringspartiene sttter dagens ordning, de andre vil enten avvikle det hele eller la Vinmonopolet overta. Utfra vedtatt politikk og forslag til partiprogram ser det slik ut:

  • Hyre: Beholde dagens taxfreeordning
  • Frp: Beholde dagens taxfreeordning
  • Arbeiderpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Senterpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Krf: Vinmonopolet br overta
  • Venstre: Avvikle taxfreeordningen
  • SV: Avvikle taxfreeordningen
  • MDG: Avvikle taxfreeordningen

Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreeutsalgene ved norske flyplasser, frer n en offensiv kampanje for redde en svrt lnnsom virksomhet. De m vre strlende fornyde med oppslaget i Aftenposten denne uken der selskapet fr snakke ut om ansvarlighet og hvordan de har gjort om i butikkene for redusere spritsalget.

At TRN selger mindre sprit er selvsagt positivt, men realiteten er at samme aktr for f r siden bygde om butikkene slik at alle passasjerer ikke hadde annet valg enn mtte g gjennom butikken. Slusingen av passasjerer mellom spritflaskene vakte sterke reaksjoner, og Actis var blant dem som tok opp denne spritslusingen p politisk niv.

Nr n hele taxfreeordningen er i spill fr landsmtene, er det selvsagt i TRNs interesse framst som en ansvarlig aktr. Men det er rett og slett vanskelig tro at selskapet brtt er blitt sitt samfunnsansvar bevisst og n bekymrer seg for folkehelsen.

P tross av ommblering av utsalg og innleid kommunikasjonsbyr, har Travel Retail Norway en krevende sak. Regjeringens egen utredning om taxfreeordningen viser at den ker alkoholforbruket og svekker klimamlene, fordi den gjr fly og ferge billigere.

I tillegg er ordningen en risiko for vinmonopolordningens framtid. EU har gitt Norge  lov til ha monopol p nde, fordi det ligger folkehelsehensyn bak. Flyttes strre deler av salget til taxfreeutsalget forsvinner begrunnelsen ? og da forsvinner Vinmonopolet.

Hele 80 prosent av befolkningen nsker beholde ordningen med Vinmonopol, viser en underskelse Sentio har utfrt for Actis.  

Som omtalt i tidligere blogg: Argumentet for beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av smflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart lse tidligere, fr Luftfartsverket byttet navn til Avinor og fr taxfree-salget ble enorme markedshaller bde p vei ut av og inn i landet. Forskjellen er at mens vi fr tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten n butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vrt, noe som ker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

P tross av en liten nedgang i de siste tallene for spritsalg i taxfreebutikken, br tiden vre over for en taxfreeordning som svekker viktige politiske ml og prinsipper. Dette er det etter hvert mange politikere som ser. Det er derfor grunn til hpe p framtidsrettede og folkehelsevennlige vedtak om taxfreeordningen p partienes landsmter i ukene og mnedene som kommer.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Foto: Shutterstock
 

Det er ensidig god vilje og et nske om hjelpe bak politiske forslag om pne for forsk med heroinassistert behandling for rusmisbrukere. Men nr forskerne p feltet er s klare i sine advarsler, br politikerne lytte.

Denne vren skal partiene ha landsmter og vedta politikken for de neste fire rene. Flere skal stemme over forslag om pne for heroinassistert behandling:

Debatten om heroinassistert behandling er spesiell. Mens det til vanlig er fagmiljer og interesseorganisasjoner som er pdrivere for nye tiltak, er det i denne sammenhengen politiske partier som presser p.  

Men medisinske behandlingstilbud br ikke vedtas av politikere, men vurderes av fageksperter p feltet.

Nylig kom en ny rapport fra noen av vre fremste forskere p dette omrdet, fra SERAF og Haukeland sykehus. I kunnskapsoppsummeringen Heroinassistert behandling -  Et svar p dagens utfordringer i Norge? Der er forskerne usedvanlig klare: De frarder oppstart av forsksprosjekt med heroinassistert behandling. I en oppflgende kronikk skriver forskerne bak rapporten at heroinbehandling er "dyrt og tungvint".

Deres argumenter er for det frste har man s mye internasjonal kunnskap at det ikke er behov for egne norske prosjekt. For det andre er heroinassistert behandling forbundet med kt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. For det tredje er det ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert behandling, og for det fjerde er det heller ikke sikre holdepunkt for at ddeligheten reduseres.

Et tilleggsargument er at behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nrheten av spesialiserte behandlingssentre. Derfor anbefales de isteden kt satsing p LAR-programmet, det vil si legemiddelassistert rehabilitering med subutex og metadon.

Om den politiske sttten til heroinassistert behandling str det at Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.

Faglig, sett fra rusfeltet, er dette et omstridt forslag. I debatten sies det at heroinassistert behandling skal hjelpe de tyngste brukerne. Men dette er ikke et hjelpetilbud som vil vre tilgjengelig for denne gruppen. Den korte virketiden heroin har gjr at personen m mte opp flere ganger om dagen og til faste tider for pfyll. Det krever friskere brukere enn det de tyngste oftest er. 

Heroinassistert behandling ogs en del dyrere enn LAR, og internasjonale studier viser liten forskjell p resultat. Opptakskriteriet om at man skal ha mislyktes med annen behandling, kan ogs bli en negativ driver.

Framfor trekke store ressurser ut av rusomsorgen til et tilbud som vil n f, som ikke vil gjre en stor forskjell og som ikke vil n den gruppa det er snakk om i den norske debatten, er det viktig jobbe for at vi heller skal bruke mer penger p et godt LAR og et godt ettervern som gir folk en real sjanse til f et annet liv. Det er ved satse p det vi faktisk vet hjelper, som et bedre LAR-opplegg og kt satsing p bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag.

Verdier er viktig i politikken. Det samme er omtanke og engasjement. Men politikken m alltid ha kunnskap i bunn. I denne saken hper vi partiene lytter til de klare rdene fra ekspertene.

 

Les hele forskerrapporten her:

Les tidligere rapport fra Actis "Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Les tidligere blogger om partiprogramdebattene:

Det trengs flere farger enn svart

Fire pils og en full tank

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

#rus #rusdebatt #arbeiderpartiet #hyre #venstre #sv #heroin #rusbehandling #partiprogram

I skyggen av misbruket



I sin nye dokumentar retter Petter Nyquist, mannen bak Petter uteligger, kameraet mot et en gruppe som er like srbar som den er oversett: Prrende av rusavhengige.

Foreldre som daglig strever med sttte sine rusavhengige barn er temaet i serien. Vi fr et innblikk i nettopp makteslsheten de fler i mte med systemet og avhengigheten.

Barnevakt for voksne

Denne daglige kampen kan vre vanskelig forst for oss som ikke str i den. Og det kan vre vanskelig sette seg inn i hvordan de som lever med og rundt den som ruser seg har det. Det snakkes mye om de som er avhengige, det vre seg av pengespill, alkohol eller andre rusmidler, mens det kanskje er for stille rundt de som lever med andres avhengighet.

8 prrende per misbruker

I dag er det den avhengige som fr oppmerksomhet og tilbud om hjelp. Enda det for hver misbruker er tte prrende. Disse blir sjelden hjulpet, identifisert eller sett fr den de prver hjelpe fr behandling. Selv da blir de ikke alltid fanget opp.

All energi og oppmerksomhet gr til den rusavhengige. Hvis mor eller far ruser seg, handler familielivet om dekke til og glatte over, slik at hverdagen virker ok utad. Det er for lite hjelp f og for mange som ikke fanges opp.

Avhengig av andres avhengighet

Mennesker er tilpasningsdyktige. Noen er s tilpasningsdyktige at de selv fr problemer. Hun som rydder opp og gjemmer brennevinet til sin alkoholiserte ektefelle, foreldrene som alltid stiller opp for tenringen med heroinproblemer, barnet som holder fasaden utad nr det innad ikke er penger til betale regninger fordi mor er spilleavhengig. Eller som i dokumentaren til Petter Nyquist, der foreldrene til den rusavhengige gutten i 20-ra gjemmer unna smykker og fotflger ham rundt i huset nr han er p besk s han ikke skal ta med seg noe som et lett omsettelig, som de sier.

Medavhengighet utvikles langsomt mens man tilpasser seg andres misbruk.  Redningsrollen tar over egen identitet og blir et treffsikkert veivalg til drlig selvflelse og livskvalitet. Derfor er medavhengighets-tematikken s viktig belyse.

Vi skal - og br - vre avhengige av hverandre. Ingen kan vre en planet alene, for noen m kaste lys tilbake. Men blir man avhengig av noens avhengighet, s har man havnet i skyggen av misbruket
 

Misforsttt lojalitet

Voksne som lever med rusavhengige har i mange tilfeller ikke nok styrke til klare unng rollen som behandler eller muliggjrer. Det er trist, for mye av hjelpen en medavhengig yter er faktisk med p opprettholde den andres misbruk. De gjr det mulig for misbrukeren fortsette, og det gjres i beste hensikt.

For barn som vokser opp i kaotiske hjem er det verre. De er ikke rustet til hndtere en rolle hvor de skal tr til som foreldre for foreldrene. De er ofte enda mer lojale enn voksne medavhengige, og utvikler identiteten i trd med omgivelsene uten verkty til skne seg selv. Resultatet blir veldig ofte drlig egenfungering og vanskeligheter med virke i relasjoner. Disse barna ofrer seg, og de ofrer seg ofte for livet ut, siden oppveksten er noe man alltid har med seg. Dette gjelder dessverre altfor mange barn.

Hjelp for kunne hjelpe

P flyet fr vi beskjed om at dersom det blir behov for mer oksygen skal vi ta p oksygenmasken p oss selv frst, s hjelpe andre. Noen ganger kan det vre rett ogs for prrende til rusmisbrukere. For kunne hjelpe m man noen ganger hjelpe seg selv frst. vre prrende tar enorme krefter. Det er ndvendig gi seg selv lov til ogs hente kraft et sted.

Hjelpeapparatet har blitt noe bedre de siste rene, bde til bruke prrende og til ta vare p prrende. Men det er fortsatt altfor mange som ikke blir sett og som lever sine liv i skyggen av rusen og misbrukeren.

 

Teksten er blitt redigert som flge av innspill i kommentarfeltet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verkty for en lettere hverdag. N har Helsedirektoratet laget nye apper for hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved holde seg oppdatert p den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen Slutta for hjelpe rykere og snusere med slutte eller kutte forbruket.

S tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut Drikkevett-appen for folk med problematisk alkoholbruk. N flger de opp med HAP som skal bist hasjrykere med redusere forbruket, trykke p pauseknappen eller kutte det helt.

Slutta er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. N kan vi hpe at appene Drikkevett og HAP gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at n av ti voksne drikker s mye at de er i faresonen for utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjr alkohol til den tredje viktigste rsaken til sykdom og dd, iflge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig oppdage nr alkoholbruken glir over i misbruk, men n kan kanskje en app bte p dette. 

Hvert r mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som nsker rd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med Drikkevett kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er s langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de nsker seg for kvelden, setter langsiktige ml for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg ogs p egen promillehistorikk.  

Den bermte dagen derp fr du en oversikt over kveldens totale inntak, grsdagens hyeste promille og eventuell nvrende promille. Dersom du da gjr deg tanker om redusere alkoholinntaket i tiden fremover, s kan funksjonen langsiktige ml hjelpe deg med det.

kt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslr Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til kt risiko for utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har pvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jrgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstr hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til slutte ...

Etter en merkbar kning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for f hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr n Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har ftt navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for kutte hasjryking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verkty som hjelper brukeren med slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at Triggerdagboken hjelper deg forst hvilke mekanismer som trigger rusbegjr og hva du kan gjre for motst.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkr og problemer ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, p tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. S smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel ogs nr det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er ogs en del av bildet.

Ruspolitikken er p dagsorden hos flere partier fr vrens landsmter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er ogs viktig at det diskuteres basert p den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til n ikke har ndd sine ml. Samfunnet har til n primrt valgt se p de narkomane som kriminelle, og frst og fremst mtt dem med straff.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, s jeg fikk lyst til si noe om det:

 

1. Norsk narkotikapolitikk (har) til n ikke ndd sine ml:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi p ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer srbare for skade, derfor har det s stor betydning hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken nr kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste mned og kun 2 prosent av vre 15-16 ringer har prvd cannabis sist mned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som fr problemer med rus, for det har vi. For eksempel ker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Pstander om at Norge er p overdosetoppen er ofte hva  det vises til nr noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke str i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer s ulikt at det ikke gr an sammenlikne, noe som gjr at EUs narkotikabyr har sluttet lage slike rangeringer. Ser man p narkotikarelatert ddelighet, alts dd knyttet til det harde livet det er vre tung rusmisbruker, er Norge p snitt med Europa.

Hvert ddsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige fr utdeling av spryter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

Samfunnet har (...) frst og fremst mtt dem med straff.

Det er tegnet et bilde av at samfunnets frste svar mot rusproblemer er bter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange r vrt hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" p over 7000 mennesker i skalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige fr utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene spryter, n spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for f folk til ryke heroin framfor injisere.

Ogs innenfor kriminalomsorgen har helse ftt en stadig strre plass. Folk kan f straffegjennomfringen i behandlingsinstitusjon (12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse mtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppflging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Srlig svikter det i ettervern og oppflging, nr folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer ogs en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal mtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det m ogs vre plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes ogs mange som fr hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er ogs en del av bildet. De fargene m ogs med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide"

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Trenger vi piller for lse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" ker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjr at vi kan jobbe raskere og bedre. Men nsker vi et samfunn der folk fler press p ta piller for takle et helt vanlig liv?

I en ny underskelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien Innafor er det gjort en underskelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser frst og fremst at det bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser ogs at det er miljer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er hy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time p skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et ptrykk fra flere hold om ke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nrmest driver kampanje for kt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til takle sndagskta p jobb.

Undig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det gr bra med de fleste, men noen gr det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske srbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil ogs ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo ogs et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for drlig. Det bruke medikamenter som pvirker hjernen er en risiko - og det ta slike medikamenter uten en medisinsk rsak er en undig risiko. Hjernen er viktig. Vi br ta godt vare p den.

Programleder for Innafor, Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med takle jobb, trening og sosialisering. Underveis flte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

kt bruk av prestasjonsfremmende midler kan vre negativt for helsen til den enkelte. Men det er ogs et viktig samfunnssprsml: nsker vi et samfunn der folk fler et press p ta piller for takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for klare leve opp til forventninger p jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie ogs skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for f en sekser p eksamen.

Actis er opptatt av f opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan vre skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler ogs om holdninger. Unge mennesker skal ikke fle press p at de trenger dope seg for f fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for vre motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Fire pils og en full tank


Foto: Wikimedia commons

Du kan allerede f kjpt med pizza fra bensinstasjonen. Frp vil ogs ha lsalg der. Men det er gode grunner til at alkohol ikke skal selges overalt.

I forslaget til nytt partiprogram vil Frp pne for alkoholsalg p bensinstasjonen. Argumentet er at det er urettferdig at dagligvarebutikker med en bensinpumpe foran kan selge l, men ikke bensinstasjonene. I en artikkel p hjemmesiden til Fremskrittspartiets ungdom argumenteres det ogs med sttte til nringsliv og arbeidsplasser.

Vi har en sterk tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk ikke er nringspolitikk, men helsepolitikk. Det er gode grunner for det: Alkohol er ikke en vanlig vare, det er en vare med et klart skadepotensial for den som drikker og for tredjepart, som barn eller andre prrende. Rusforskningen viser at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk. Derfor har vi en klar linje der det er greit med melk, brd og pizza p bensinstasjonen eller kiosken, men ikke l og rusbrus. 

I sitt nye programforslag foreslr Frp avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. Partiet vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger p pnings- og skjenketider og pne for alkoholreklame. For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frps programkomit viser forskningsgjennomgangen at Frps forslag vil fre til kt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader, skriver forskere fra Folkehelseinstituttet.

Se tidligere blogg: 5 grunner til at avslappet alkoholpolitikk er en drlig ide

Forslag om alkoholsalg p bensinstasjonen kommer som enda et punkt p listen over forslag som svekker alkoholholpolitikken.

I 2017 er det valgr og programmene fra partiene skal brukes til vinne velgere. Men Frp bommer hvis de tror det er mange nye velgere hente p tilby mer alkohol til folket.. Den ansvarlige alkoholpolitikken har nemlig stor oppslutning. En aktuell underskelse fra Actis viser at 80 prosent vil beholde Vinmonopolet, 82 prosent nsker beholde dagens alkoholreklameforbud og 87 prosent av de spurte mener 20-rsgrensen for sprit ikke br rres.

Selv om de frreste av oss har problemer med alkohol, er vi villige til godta noen begrensninger av hensyn til andre, som kan ha problemer. Det handler om ta en for laget og godta noen begrensninger for skjerme dem som trenger det.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Alternativ apanasje fra spillere


Faksimile fra reklamefilmen

Ari Behn sier at han sttter en god sak ved reklamere for "folkeheltkampanjen" til spillselskapet Folkeautomaten. Realiteten er at han valgt stille opp for en industri der deler av overskuddet betales av folk som har tapt penger de ikke har rd til tape. Det er bare trist.

Helt siden han mtte Martha Louise, har Ari Behn gitt bltt kongeblod et friskt tilsnitt av rdt folkeblod. Kanskje har han ogs tilfrt den norske folkesjela noen gode sider ved utfordre hverdagsnormer med sine gjentatte angrep p norsk jantelov. N har han tatt steget ut av de kongeliges rekker og blitt s folkelig at han reklamerer for Folkeautomaten. En real klassereise, men ikke ndvendigvis til det beste for folket.

P egne Behn

Det er s si umulig forholde seg likegyldig og passiv til en som Ari Behn. Man er enten uenig eller enig, irritert eller sjarmert. Nr han n som nyskilt og utenfor kongehuset skal forsrge seg selv ved markedsfre spilltjenester i kongeriket Norge fra selskap som ikke har tillatelse her, m det vre lov vre uenig. For hans nye inntektskilde er ikke bare juridisk tvilsom i Norge, det er ogs med p potensielt produsere nye spillere og ke risikoen for at flere fr problemer med spillavhengighet.  Den siste befolkningsunderskelsen om spillproblemer viser at over 120 000 personer har et problematisk forhold til spill. Bak dette tallet skjuler det seg skjebner som privilegerte idrettsfolk, kjendiser og n en enkel kar fra Moss, som han selv kaller seg, kan tjene p ved selge ansiktet sitt til utenlandsk spillindustri.  

Det er liten tvil om at de utenlandske tilbyderne er verstinger nr det gjelder tilby spill som trigger spillavhengighet. Nr halvparten av de som spiller p utenlandske nettkasinoer er risiko- eller problemspillere. Til sammenligning var det tilsvarende tallet en tredjepart i 2013.

Lovstridig reklame

Kun halvparten av oss er klar over at det er ulovlig for andre enn Norsk Tipping og Rikstoto annonsere for pengespill i Norge. Ved sende fra utlandet omgs reklameforbudet. Underskelser viser at 95 prosent av pengespillreklamen er fra de utenlandske. De siste tallene p omfang viser  g at norske TV-seere utsettes for 62 reklameinnslag i timen - 1500 per dgn.

Denne vren skal Stortinget behandle forslag til en ny stortingsmelding om pengespill. Her har politikerne en mulighet til gjre mer for stanse reklamen fra selskap som ikke har tillatelse til tilby pengespill eller reklamere for pengespill i Norge.

Setter dagsorden

Ari Behn skaper debatt.  Selv sier han at han stiller opp for en god sak, nemlig den veldedige aksjonen Folkehelten og ikke pengespillselskapet som str bak. Ari Behn har kanskje sett det p den mten, men virkningen av hans deltakelse er kt oppmerksomhet og reklame for et pengespilltilbud som ikke er lovlig i Norge. Direktren i Lotteritilsynet mener dette er omg loven. Debatten rundt Ari Behns reklame viser at Lotteritilsynet ikke har sterke nok virkemidler. Nr Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny spillpolitikk, m politikerne srge for at Lotteritilsynet for eksempel kan ilegge bter for brudd p bestemmelsene om reklame rettet mot norske forbrukere. Vi br se til Finland, der de btelegger hvis man for eksempel inngr sponsorkontrakter med selskap som ikke har lov til tilby spill i landet. Det br ogs vre mulig g etter reklame- og mediebyrene som produserer og plasserer dem i ulike medier.

En hverdagsdrm

I den nye reklamefilmen for konkurransen Folkehelten som Folkeautomaten str bak, oppfordrer Ari Behn seerne om sende inn sine hverdagsdrmmer. Han selv drmmer stort og nsker kjre Formel 1 i Monaco. Det er mulig drmmen hans gr i oppfyllelse, men som han selv innrmmer, ender det ikke alle spill med Jackpot. Sjansen er mikroskopisk. Det er dessverre mye strre odds for at jaget etter hverdagsdrmmen p spillmarkedet ender i et gjeldsmareritt.

 

Les mer om spillpolitikk i Actis-rapporten Verdier i spill

Les mer om ulovlig reklame p Lotteri-og stiftelsestilsynets nettside.

Er pengespill blitt et problem? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

Foreldre er frstelinje-forsvaret


Foto: Shutterstock
 

Tenringen kan ofte gi et inntrykk av at mamma og pappa er noen plagsomme bifigurer i hverdagen og at vennene betyr mest. Men foreldres valg og holdninger er noe av det viktigste som former ungdoms valg og holdninger. For eksempel pvirker de nr ungdom begynner drikke.

Denne uken kom ny forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at ungdom med foreldre med kort utdanning drikker mer og starter tidligere enn andre ungdom. Underskelsen er gjennomfrt blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner. Forskjellen kan forklares med ulik oppdragerstil, med ulik grensesetting, ulik alkoholbruk blant de voksne og ulik aksept for ungdoms alkoholbruk, mener forskeren bak underskelsen, Hilde Pape.

Ungdom i Norge bde drikker mindre, ryker mindre og bruker mindre cannabis enn sine medelever i andre europeiske land, viste de siste tallene fra skoleunderskelsen ESPAD. Det har vrt en trend over lang tid at alkoholforbruket blant ungdom gr ned, ikke bare i Norge. Flere har forsket p hvorfor dette skjer. I sommer kom en rapport som konkluderte med at hovedgrunnen til redusert alkoholforbruk blant unge er at foreldrerollen har endret seg:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn fr
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nrere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindrerige velger drikke.

Men en trend vil aldri gjelde alle. Det viser den ferske underskelsen fra FHI, nemlig at foreldre er forskjellige bde nr det gjelder egen alkoholbruk og holdninger til ungdoms alkoholbruk, og at det gir forskjellige resultat. Blant annet viste underskelsen at foreldregruppen med kortere utdanning og lsere tilknytning til arbeidslivet i strre grad aksepterte drikking blant ungdom, lot ungdommene drikke hjemme og at disse ungdommene i strre grad hadde sett foreldrene beruset.

utsette alkoholdebuten og begrense bruken er viktig fordi unge som drikker, lettere kommer i unskede situasjoner enn eldre. De er mer srbare for havne i trbbel, som hrverk og slsskamper, eller situasjoner med unsket seksuelle oppmerksomhet eller overgrep.

For begrense problematisk alkoholbruk generelt er det viktig med tiltak som ansvarlige skjenketider og stengetider, vinmonopol, aldersgrenser og forbud mot alkoholreklame. Skolen er ogs en arena som kan bidra til forebygging, bde gjennom skole-hjem- samarbeidet og rusundervisning. Disse tiltakene er viktige fordi de nr alle, og kan redusere sosiale forskjeller innen helse. Men for begrense alkoholbruk blant ungdom ser det ut som mye handler om foreldre. - Norske foreldre m trre vre kjipe, da fr de barn som drikker mindre, var budskapet fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL nylig. Organisasjonen IOGT som driver foreldreprogrammet Sterk og klar, har samme budskap med andre ord, nemlig viktigheten bde av grensesetting og grensels kjrlighet.

Det handler ganske enkelt om at foreldre m f vite hvor viktige de er for ungdoms valg: De er frstelinjeforsvaret og heimevernet for hindre trbbel, de lager spillereglene og de er forbildene ungene tar etter. Selv om de ikke vil innrmme det, i alle fall ikke som tenringer!

 

Jo da, fin dag. Jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger



Faksimiler: Klassekampen

Netthets og trakassering er blitt en del av hverdagen i samfunnsdebatten. Det skader viktige diskusjoner.

Jeg hrte det idet jeg svarte p sprsmlet om jobbdagen hadde vrt bra at dette ikke var et normalt svar p et normalt sprsml: "Jo da, det har vrt en bra dag. Vi har ftt til noen bra ting og jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger." 

Mange er mye hardere rammet av netthets og trakassering enn meg. Dessverre er det blitt en del av virkeligheten og hverdagen for folk som har en synlig rolle og meninger i det offentlige rom. Noen lever med et voldsomt hets- og trusselbilde. Jeg har enorm respekt for de som str i det og stor forstelse for de som gir seg. Rusdebatten som jeg flger gjennom jobben, er nok hakket under innvandringsdiskusjoner, men ogs her er det mye hets. 

Denne uken har avisen Klassekampen hatt flere saker om metodebruken blant enkelte organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for legalisering av rusmidler. De har blant vist til at aktrer med tilknytning til Normal og Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bidratt til bygge opp en database med informasjon om organisasjoner og enkeltpersoner som str for andre lsninger enn dem i ruspolitikken. Til g gjennom dette har de hentet inn revisorer og jurister.

Det er som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktrer i miljbevegelsen eller pelsindustrien skulle hentet inn jurister for granske NOAH, som jobber for dyrevelferd, for se om de kunne finne noe ta dem p. 

Det er ikke slik vi har tradisjon for drive politisk debatt eller politisk pvirkningsarbeid i Norge. Som et pent samfunn har vi alle muligheter til ta debattene i pent lende, uten anonymitet eller skjulte agendaer. Denne penheten er et privilegium vi br verne om og benytte oss av.

Klassekampen har ogs omtalt hvordan brukerorganisasjonen Retretten, som jobber for hjelpe folk etter soning og rusmisbruk, utsettes for massive e-postkampanjer fra anonyme avsendere mot egen organisasjon, ansatte og frivillige og samarbeidspartnere (saken er ikke p nett). De er ikke de eneste som opplever dette, ogs andre av Actis sine medlemsorganisasjoner blir utsatt for lignende kampanjer.

Da jeg skte om jobb i rusfeltet var det fordi jeg ville jobbe med noe som er viktig. Rusproblemer er noe som angr alle. Vi kjenner alle noen. Mange har det nrt seg, gjennom familie eller venner. Som generalsekretr i Actis jobber jeg sammen med en rekke organisasjoner som er opptatt av ulike sider av rusfeltet, fra politikk og forebygging, til behandling og prrendeperspektivet. Organisasjonene har ulike utgangspunkt og ulike meninger i flere sprsml, men deler et felles ml om redusere skade fra rus og avhengighet som rammer individ og samfunn. Det er vanskelig forst at det arbeidet som gjres av flere av disse organisasjonene skal vekke et slikt sinne at noen tenker at slike arbeidsformen kan rettferdiggjres.

Engasjement er selvsagt greit. Debatt og tffe argumenter ogs. Men vi mister noe viktig nr debatten og formen blir s hard at folk nrmest m ha elefanthud for st i den over tid. Fagfolk velger sitte stille og andre aktrer p feltet velger la vre dele sine erfaringer, fordi man ikke nsker mte hets og kampanje. Jeg mter for ofte folk som sier akkurat det. Fr denne arbeidsformen og debattformen r, mister vi viktige stemmer og kunnskap.

Jeg lever greit med de fleste av de ugreie meldingene jeg fr. Det gjelder nok mange andre som lever med dette ogs, at man blir litt immun. Men dette handler ikke om hva man skal tle av  mer eller mindre teite eller ondsinnede meldinger p Twitter, i kommentarfeltet eller direktemeldinger p Facebook. I ytterste konsekvens er det en demokratisk utfordring at rommet for debatt er blitt s hardt og smalt at mange som burde vrt der lar vre delta. Vi blir dermed et fattigere land, p bde engasjement, ytringer og kunnskap.

 

 

"Men min drm starter med deg"


Foto: Faksimile fra nrk.no

"Et av de fineste nskene jeg har hrt uttrykt gjennom ret som har gtt", sa kongen i sin tale om samtalen mellom en politimann og en ungdom i trbbel.

I innslaget p Dagsrevyen mente den unge gutten at politimannen bare drmte nr han trodde p en endring for ham og kameratene. Da svarte politimannen: "Kanskje det. Men min drm starter med deg." Dette ble trukket fram i kongens tale til nasjonen p rets siste dag. Politimannen svarer selv til NRK etterp at "Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en og en."

For mange av de som jobber med mennesker som har problemer med rus er det nettopp dette det handler om. Et menneske av gangen. En dag av gangen.

Noen som ser

Politimannen fra Gatepatruljen i Oslo, Jan-Erik Bresil, mter noen av de tffeste ungdomsmiljene vi har. Men tr likevel drmme p deres vegne. Politiet mter noen av de ungdommene som strever mest, men de ser ogs at forebygging virker. Gjennom tusenvis av bekymringssamtaler med ungdom og foreldre hvert r er politiet med snu ungdomsliv p vei i drlig retning. Gjennom ruskontrakter kan et begynnende rusproblem stoppes fr det blir s stort at det blir vanskelig lse.

Men rusforebygging skjer frst og fremst langt unna politiets blikk. Det er trygge voksne, gode barnehager og skoler som gir gode hverdager. Det er treneren, helsessteren og lreren som ser og flger opp ungdom som sliter. Gjennom god oppflging fra et fellesskap som tar ansvar for andre - der vi har drmmer for hverandre og vil hverandre vel, som kongen sa det - kan liv med en vanskelig start f en god fortsettelse.

Hpsbrere

Det handler om tro p at forandring er mulig - og vite at det er mulig fordi mange mennesker faktisk har klart forandre livene sine etter en vanskelig start, en vond periode eller r med rusavhengighet.

I framstillingen av norsk narkotikapolitikk tegnes et bilde av at alt mislykkes. Det er et misvisende bilde. Det er penbare mangler i norsk rusomsorg, men det skjer ogs veldig mye godt. Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med nr det gjelder forebygge rusbruk blant unge. De siste rene har det vrt en stor utbygging av rusomsorgen og mer er lovet framover. Mange fr hjelp. Mange fr bedre liv. Men veien dit kan vre krevende og det trengs gode folk p plass som nettopp kan holde p drmmen nr man ikke tr ha den selv.

Hos Frelsesarmeens rusomsorg, en av Actis sine medlemmer, kaller de det for "hpsbrere". Det ordet synes jeg er s fint. For det er akkurat det det handlet om, ta vare p hpet nr viljen og troen er slitt ut hos andre.

I sangen "Venn" heter det "Nr meningen blir liten. Og tomheten s svr. Nr troen er blitt sliten. S er jeg fortsatt her."

Det er et av mine hp for 2017: At flere kan vre med bre drmmer og hp for andre. At vi kan vre der nr troen er blitt sliten og tomheten for stor. Vi har mange mennesker som hver dag er hpsbrere gjennom jobber innen skole, helse, barnevern, politi og rusomsorg - og mange flere som jobber med forebygging. De som ser den ene og som tr tro p at endring er mulig. Men det er ogs noe hver og en av oss kan vre. "At vi som deler denne jorden erkjenner at vi frst og fremst er medmennesker," sa kongen. For det er det vi er.

  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

 

 

 

Gleder meg til jul for frste gang p lenge


Foto: Shutterstock
 

En ny generasjon besteforeldre som drikker mer enn sine forgjengere gjr at flere gruer seg for familieselskapene i jula.

Jeg fikk en melding her om dagen fra en smbarnsmor som takket for at Actis snakker om alkoholbruk og barn i jula. Og at vi tar opp at dette ikke bare handler om foreldre, men ogs om en besteforeldregenerasjon som kan ha problematisk alkoholbruk. Hun hadde endelig turt ta opp med moren sin at hun opplever drikkingen hennes som ugrei og bedt om at det ble tatt hensyn til barnebarn i jula. Samtalen var vanskelig, men n gledet hun seg til julefeiringen med familien. For frste gang p lenge.

De godt voksne drikker mer

Nye drikkemnstre blant de godt voksne er en utfordring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har kt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har kt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt s mye som sine mdre, og dagens eldre har doblet alkoholforbruket p et par tir. Nr alkoholbruken ker, ker ogs andelen som fr problemer. Forskning p feltet viser at vi har ftt flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre kning i takt med kningen eldre. Det mange ikke vet er at eldre kropper tler mindre alkohol. To enheter eller mer p en dag er ansett vre et overforbruk, det tilsvarer cirka en halv liter l. Fem enheter eller mer per dag er ansett vre et meget hyt forbruk av alkohol. Det tilsvarer cirka en flaske vin (Jon Johnsen, 2016).

Voksne alkoholikerbarn

kt alkoholbruk blant de godt voksne har konsekvenser for helsen til den som drikker. Men det har ogs betydning for barn og barnebarn. NRK omtalte for litt siden hvordan flere n opplever bli alkoholikerbarn i voksen alder. - Den usikre flelsen en kan kjenne inni seg nr en er 11 r og mor eller far drikker, den flelsen er ikke s annerledes om en er voksen, sier Maria i intervjuet med NRK.

Flelsen blir ikke bedre om det skal vre barn tilstede. Som foreldre nsker vi beskytte barn mot ugrei atferd fra voksne. Det er vanskelig nr det er en bestemor eller bestefar som er problemet. Besteforeldre er ofte viktige nre i barns liv. For barn er det utrygt nr voksne endrer seg p grunn av alkohol. Opplevelsen av negativ endring trer inn lenge fr det er sjangling og skrling. Skjeve smil, hyere latter, og samtaler der voksne bare snakker seg i mellom, kan vre nok til at barna merker en forandring de ikke liker.

Ipsos-MMI utfrte en underskelse for AV-OG- hvor 10 prosent svarer at de har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk.

Ta samtalen

Det er fortsatt noen dager til julaften og en romjul med familieselskaper. Er du urolig for at eldre foreldre skal gjre at det som skal vre barnas hytid og god familietid blir delagt av for hyt alkoholinntak, s prv si fra. Snakk om det, gjerne p forhnd. Mamma, i r serverer jeg vin til maten, men ikke s mye mer, resten av kvelden handler om barna. Du vet, de trives best nr vi er edru.  Vr oppfinnsom: lag innbydende vannkarafler med ingefr, nellik og sitron. Kjp inn noen av de fantastisk gode eplemostene de har p polet, by p barnevennlig glgg. Hensynet til barnas juleopplevelse br g foran hensynet til bestemors lyst p mer rdvin.

Samtalen kan bli krevende, men forhpentligvis gir den samme utfallet som hos hun som sendte meg melding: At hun n tr glede seg til julefeiringen.  

 

 

Trenger du noen snakke med? Kontakt rustelefonen.no

Les 5 rd fr den ubehagelige samtalen

Se Vit juls video om barn og jul her (360 graders, s best p mobil)

Se Hvit juls video her.

Se Av og til sin kampanjevideo her.

 

Tanken er god, men kanskje ikke tradisjonen



Foto: Shutterstock

Rdvinsflasken i fin gavepose er en lettvint gave fra sjefen til medarbeiderne. Men det er ikke alltid en like klok gave.

En av rets strste merkedager nrmer seg med sjumils nissesteg, og bde familie og venner gjr de siste innkjpene. De mange sjefene rundt omkring i vinterlandet skal i r som i fjor, f lov til vre litt julenisse de ogs. Knapp tid og knapphet p kreativitet i en hektisk adventstid gjr at mange ledere svinger innom polet med sine medarbeidere i tankene. Det er tross alt en innarbeidet tradisjon gi bort alkohol, det kan liksom ikke g galt.

Nr midlet ikke helliger mlet

Problemet er dessverre at det nettopp kan g galt med alkohol, srlig i jula hvor det er en innarbeidet tradisjon at alkohol hrer med. Jula er barnas hytid, en tid hvor trygghet, glede og godt samvr br vre selvsagte sm gaver barna fr i hver eneste luke i adventskalenderen. Trygghet, glede og samvr br ogs vre den viktigste gaven man gir et barn p julaften.

Denne tryggheten kan ikke kjpes for penger. Men det kan utryggheten. Rundt 70 000 barn har minst en forelder som sliter med alkohol, iflge Folkehelseinstituttet. Mange barn gruer seg hvert r til jul p grunn av alkoholbruk som gir utrygghet. Oppturen jula skal vre blir en skikkelig vond nedtur.

Man skulle tro at de fleste voksne var forsynt innen julaften kommer, for frjulstida er full av fuktige festligheter og julebord. Men for mange fortsetter festen inn i julehelgen og romjulen. Nr vi i tillegg vet at alkohol er et av de strste folkehelseproblemene vi har her i landet, blir det rart gi bort vin selv om formlet er vre gavmild.

Kjre sjefer

Vr helt sjef nr du skal pskjnne kollegaer for godt arbeid i ret som gikk. Det finnes mange andre godsaker du kan gi bort enn alkohol, og med det samtidig signalisere at du tar et samfunnsproblem som alkohol p alvor, at du har solidaritet med barn som lider under alkoholbruken, at du bryr deg om kollegaen og at du er villig til gi en gave som signaliserer at man fint kan kose seg uten at det m settes likhetstegn mellom kos og alkohol.

En slik sjef nsker jeg meg. Dessverre er det ogs mange barn rundt i landet som skulle nske at mor og far ogs hadde en slik sjef.

 

Les rd fra AV OG TIL om barn, alkohol og julefeiring.

#alkohol #gave #folkehelse #barn