Colorado er ikke et forbilde



Høyest cannabisbruk i landet og høyest bruk blant mindreårige. Økt rusbruk i trafikken og økt antall akuttinnleggelser på grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor høst, anbefalte Colorado-guvernør John Hickenlooper dem å si nei: - Vent noen år til og se hvordan dette faktisk går, var rådet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig å vente på mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vært på markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil først avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig å sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt å tikke inn.

I rapporten «Lessons learned» har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de foreløpige tallene og fått forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til å gjennomgå funnene.

Erfaringene så langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har økt mer i Colorado enn i resten av landet og er nå nesten dobbel så høy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 åringer i Colorado har økt siden legalisering, mens tendensen på nasjonalt nivå går nedover
  • Andelen cannabisrelaterte dødsfall i trafikken har økt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har økt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har økt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besøk ved akuttmottak har økt.
  • Det illegale markedet er fortsatt høyst til stede, med karteller som enten har startet å dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 år og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke løst noe

Legalisering skulle sørge for kontroll med salget, slik at mindreårige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig å anta at mindreåriges tilgang på stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, søsken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindreårige før legalisering kan fortsatt gjøre det etter. Rusforskningen viser at økt tilgjengelighet gir økt bruk. Det gjelder for cannabis også.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjøre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slår tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har økt. Det har dessuten vært en betydelig økning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grått marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernør Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som «a clear and present danger». Ifølge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med å håndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er også mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk økt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har økt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn én prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen løsning på en skrantende delstatsøkonomi. Kommersialiseringen av cannabis har ført til at prisen faller, og dermed også skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten måtte øke skattene eller øke forbruket for å opprettholde skatteinntektene. Og økt forbruk har altså også en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Foreløpige data viser en klar økning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspåvirket kjøring som involverer cannabis har også økt betydelig. Kritikere er raske til å innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var årsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis øker ulykkesrisikoen, og økt cannabisbruk må derfor antas å øke risikoen for trafikkulykker.

Også i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besøk ved akuttmottak der cannabis antas å være en viktig eller bidragende årsak, og flere henvendelser om cannabis til «Gifttelefonen».

Økt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som møter ruset til undervisningen. I to rundspørringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rådgiverne ved videregående skoler i Colorado at det har vært en økning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser på grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for å illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktør ved akutten på fødeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en økning i babyer som fødes med marihuana i kroppen og barn som kommer på akuttmottaket etter å ha fått i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene så langt tyder på at legaliseringen ikke har løst de problemene den skulle løse, men at prisen er økte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og små aktører som søker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til pålegg og vin med cannabis.

En ambisiøs bransje går naturlig nok etter større markedsgrupper. Målet for industrien er å bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter å ha hentet ungene på fotballtrening og fått dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned nå egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig målgruppe.

På samme måte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de også de unge, for å få et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. På samme måte som alkohol og tobakksindustrien har de satset på produktutvikling med et formål om å holde på gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste undersøkelsene fra USA tyder på at bruksmønsteret for cannabis har endret seg de siste tiårene. Andelen som bruker cannabis daglig har økt, og bruksmønsteret likner mer på tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lærerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for å beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig å matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsføringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om å åpne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregår også på lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til å trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for å følge Colorado-guvernørens råd om å avvente situasjonen før man iverksetter endringer som vil være vanskelig å reversere.

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserådgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for «cannabismedisin» med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" må elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserådgiver.

Det er selvsagt helt greit å mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, på samme måte som for eksempel opiumvalmuen. Det er få som er motstander av medisiner som gjør at folk får bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer må vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning på cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte påstander

I e-posten låner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte påstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg må ta forbehold om at han faktisk har gått god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis både til medisinsk og annen bruk).

På listen i annonsen står det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkernivå
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten støtte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til å behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Når det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er dårlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg å ha positiv effekt. I følge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) «moderat effekt» på kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de øvrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til å si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er påvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grønn stær. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til åtte ganger om dagen, noe som også gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilførselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen fraråder derfor denne bruken.

Det er viktig å huske at det ikke bare er et spørsmål om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de også kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter på noen av tilstandene det er ment å bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jørgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er «clinically validated», altså klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr på ingen måte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig «medisinsk cannabis» kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fraværet av medisinsk godkjenning gjør at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal få kjøpe. 

Ansvar for pasientene

På samme måte som vi bruker opium på sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet går mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vært gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, må vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til å behandle syke, må være trygge og godt testet. Kravene må ikke jenkes. Det må være forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men når det kommer til helseråd, foretrekker jeg å snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Aldri på en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye høyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdosedødsfallene må innsatsen settes inn der den kan gjøre en forskjell. 

Frykten er løslatelse rett før en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og må vente på bolig og annen bistand til kommunens kontorer åpner på mandag. Det kan så lett gå galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt ønske: Slutt å sette folk fri på fredager. 

Det er så enkelt og så vanskelig som dette: Livet utenfor murene må være klart før man kommer ut dit. Det må være en trygg bolig som venter, ikke en seng på et hospits eller en køye på en campingplass, som er noen av eksemplene vi hører om. Det må være et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjør at dagen får mening på annet vis. Og det må være folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. Å skulle starte på nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene våre, det gjelder selvsagt også de som skal prøve å lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig høye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tålte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er høyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er «ute av trening» og tåler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 årene har 500 personer dødd av overdose innen et halvt år fra løslatelse. Studien viser at overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Dødeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er på cirka to prosent - også i Norge. Listene som ble laget før, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn dødsfallene så ulikt. Når Norge lå høyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjør at folk ikke dør av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har også en tung kultur for å innta heroin gjennom sprøyter som er den farligste måten å innta stoffet på.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er én for mye. Så fortsatt innsats for å få dette ned, er nødvendig. Men å framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for å forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av å bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte dødstall

Alle ønsker å få ned overdosedødsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler på dette. Men de høye overdosedødstallene brukes også ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil ifølge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning på antall overdosedødsfall. Sprøyterom kan, ifølge evalueringer, gi økt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for å si at det påvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig å se hvordan det skal påvirke dette på noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for å oppsøke helsehjelp. Påstanden mangler bakgrunn i analyse av når overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppfølging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De dødelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med å få ned overdosene, er det her vi må sette inn innsatsen: Flere må sluses inn i behandling, og det må åpnes for lengre behandlingsløp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning må vi gi tett oppfølging på vei ut i det nye livet.

Vi må sørge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterpå og for at noen venter utenfor. Ikke noen som først har tid over helgen, men som er der med støttende ord og en hånd å gripe fatt i når fengselsporten lukker seg og du står der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Alle fra Stovner røyker hasj og er analfabeter»

For oss som er fra Stovner var stigmaet fra «Stovnerrapporten» noe som fulgte oss gjennom hele oppveksten. Nå må ikke det samme få skje med ungdom fra bydeler som ble stemplet i NRKs lørdagsrevysak om ungdom og hasjbruk.

Da kronprinsen en gang på 90-tallet fikk forsiden i Dagbladet etter å ha kalt seg "Johnny fra Stovner" da noen spurte hvem han var, ble ikke det tolket som et kompliment til østkantbydelen i Oslo. Drabantbyen helt i enden av Groruddalen var en drøm for de som flyttet dit, med større leiligheter, gangveier overalt og nærhet til marka.  Men utenfra var bildet av bydelen noe helt annet.

Stovnerrapporten

 "Stovnerrapporten" som kom i 1975, beskrev en bydel med deprimerte barn som antagelig ville bli analfabeter og et bomiljø som la til rette for hærverk og nederlag. Stempelet av folk fra Stovner var omtrent i leia "alle fra Stovner røyker hasj og er analfabeter".

Vi lærte at vi ikke måtte si hvor vi kom fra, særlig hvis vi skulle begynne på enkelte sentrumsskoler på videregående. Da ville vi bli venneløse. Og jeg har en rekke ganger fått reaksjonen "Jøss, er du fra Stovner? Du virker ikke sånn!"

Unngå svartmaling

Det er viktig å ta tak i problemer så tidlig som mulig mens de er enklere å løse. Men i iveren etter å belyse et problem må vi ikke gå i fellen med å svartmale, slik det ser ut som NRK gjorde i sin lørdagsreportasje om hasjbruk og salg blant unge på østkanten i Oslo. Der anslås det at rundt en fjerdedel av unge i alderen 15-18 år i disse bydelene selger hasj. Det sies også at om lag halvparten av alle ungdommene her har røykt hasj, og at mange gjør det daglig. Det vises også til hasjbrukere på 11 år og selgere på 12 år.  

Tall uten fakta

Å hevde at det er bydeler der halvparten av ungdommene røyker hasj, er en påstand uten dekning. Nasjonale Ungdata-tall viser at norsk ungdom nesten ikke bruker hasj. På ungdomstrinnet er det 97 prosent som aldri har prøvd, mens tilsvarende tall for videregående er 89 prosent. For Oslo er tallene riktignok noe høyere for bruk, med fire prosent av ungdomsskoleelevene som har prøvd hasj siste år, mot tre prosent nasjonalt. Vi er likevel langt unna halvparten.

Selv om det kan finnes geografiske forskjeller og miljøer med klart høyere bruk enn gjennomsnittet, er det vanskelig å se at det kan finnes noe som helst dekning for at halvparten av ungdommene på Oslo øst bruker hasj jevnlig.

Tvert i mot er den nasjonale trenden en halvering av hasjbruk siden tusenårsskiftet. Norsk ungdom ruser seg langt mindre både på alkohol og hasj enn ungdom i andre EU-land.

Bekymring for salg

Politiet har også gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i NRKs reportasje. Dette handler om enkelttilfeller, ikke gjenger, sier de. 

Samtidig er det utfordringer med rus i skolen, både med bruk, kjøp og salg. En ungdomsundersøkelse Sentio har gjennomført på oppdrag fra Actis viser at én av fire kjenner til kjøp og salg av narkotika ved egen skole.

Dette er det viktig å ta tak i. Vi trenger bedre rusforebygging i og utenfor skolen. Det er også alvorlig med ungdom som faktisk er i gjenger og barn som bruker hasj. Men de fleste ungdommene på Grorud er ikke narkodealere og de bærer heller ikke våpen. På samme måte som de fleste av oss som vokste opp på Stovner faktisk kan lese.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Står taxfreeordningen for fall?


 

Kun to partier ønsker å beholde dagens taxfreeordning. Resten vil enten fjerne ordningen som undergraver klima-og helsemål eller la Vinmonopolet overta.

Taxfreeordningen står på dagsordenen når partiene samles til landsmøter denne våren. Kun regjeringspartiene støtter dagens ordning, de andre vil enten avvikle det hele eller la Vinmonopolet overta. Utfra vedtatt politikk og forslag til partiprogram ser det slik ut:

  • Høyre: Beholde dagens taxfreeordning
  • Frp: Beholde dagens taxfreeordning
  • Arbeiderpartiet: Vinmonopolet bør overta
  • Senterpartiet: Vinmonopolet bør overta
  • Krf: Vinmonopolet bør overta
  • Venstre: Avvikle taxfreeordningen
  • SV: Avvikle taxfreeordningen
  • MDG: Avvikle taxfreeordningen

Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreeutsalgene ved norske flyplasser, fører nå en offensiv kampanje for å redde en svært lønnsom virksomhet. De må være strålende fornøyde med oppslaget i Aftenposten denne uken der selskapet får snakke ut om ansvarlighet og hvordan de har gjort om i butikkene for å redusere spritsalget.

At TRN selger mindre sprit er selvsagt positivt, men realiteten er at samme aktør for få år siden bygde om butikkene slik at alle passasjerer ikke hadde annet valg enn å måtte gå gjennom butikken. Slusingen av passasjerer mellom spritflaskene vakte sterke reaksjoner, og Actis var blant dem som tok opp denne «spritslusingen» på politisk nivå.

Når nå hele taxfreeordningen er i spill før landsmøtene, er det selvsagt i TRNs interesse å framstå som en ansvarlig aktør. Men det er rett og slett vanskelig å tro at selskapet brått er blitt sitt samfunnsansvar bevisst og nå bekymrer seg for folkehelsen.

På tross av ommøblering av utsalg og innleid kommunikasjonsbyrå, har Travel Retail Norway en krevende sak. Regjeringens egen utredning om taxfreeordningen viser at den øker alkoholforbruket og svekker klimamålene, fordi den gjør fly og ferge billigere.

I tillegg er ordningen en risiko for vinmonopolordningens framtid. EU har gitt Norge  lov til å ha monopol på nåde, fordi det ligger folkehelsehensyn bak. Flyttes større deler av salget til taxfreeutsalget forsvinner begrunnelsen ? og da forsvinner Vinmonopolet.

Hele 80 prosent av befolkningen ønsker å beholde ordningen med Vinmonopol, viser en undersøkelse Sentio har utført for Actis.  

Som omtalt i tidligere blogg: Argumentet for å beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av småflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart å løse tidligere, før Luftfartsverket byttet navn til Avinor og før taxfree-salget ble enorme markedshaller både på vei ut av og inn i landet. Forskjellen er at mens vi før tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten nå butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vært, noe som øker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

På tross av en liten nedgang i de siste tallene for spritsalg i taxfreebutikken, bør tiden være over for en taxfreeordning som svekker viktige politiske mål og prinsipper. Dette er det etter hvert mange politikere som ser. Det er derfor grunn til å håpe på framtidsrettede og folkehelsevennlige vedtak om taxfreeordningen på partienes landsmøter i ukene og månedene som kommer.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Bør Norge åpne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Foto: Shutterstock
 

Det er ensidig god vilje og et ønske om å hjelpe bak politiske forslag om å åpne for forsøk med heroinassistert behandling for rusmisbrukere. Men når forskerne på feltet er så klare i sine advarsler, bør politikerne lytte.

Denne våren skal partiene ha landsmøter og vedta politikken for de neste fire årene. Flere skal stemme over forslag om å åpne for heroinassistert behandling:

Debatten om heroinassistert behandling er spesiell. Mens det til vanlig er fagmiljøer og interesseorganisasjoner som er pådrivere for nye tiltak, er det i denne sammenhengen politiske partier som presser på.  

Men medisinske behandlingstilbud bør ikke vedtas av politikere, men vurderes av fageksperter på feltet.

Nylig kom en ny rapport fra noen av våre fremste forskere på dette området, fra SERAF og Haukeland sykehus. I kunnskapsoppsummeringen «Heroinassistert behandling -  Et svar på dagens utfordringer i Norge?» Der er forskerne usedvanlig klare: De fraråder oppstart av forsøksprosjekt med heroinassistert behandling. I en oppfølgende kronikk skriver forskerne bak rapporten at heroinbehandling er "dyrt og tungvint".

Deres argumenter er for det første har man så mye internasjonal kunnskap at det ikke er behov for egne norske prosjekt. For det andre er heroinassistert behandling forbundet med økt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. For det tredje er det ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert behandling, og for det fjerde er det heller ikke sikre holdepunkt for at dødeligheten reduseres.

Et tilleggsargument er at behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre. Derfor anbefales de isteden økt satsing på LAR-programmet, det vil si legemiddelassistert rehabilitering med subutex og metadon.

Om den politiske støtten til heroinassistert behandling står det at «Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.»

Faglig, sett fra rusfeltet, er dette et omstridt forslag. I debatten sies det at heroinassistert behandling skal hjelpe de tyngste brukerne. Men dette er ikke et hjelpetilbud som vil være tilgjengelig for denne gruppen. Den korte virketiden heroin har gjør at personen må møte opp flere ganger om dagen og til faste tider for påfyll. Det krever friskere brukere enn det de tyngste oftest er. 

Heroinassistert behandling også en del dyrere enn LAR, og internasjonale studier viser liten forskjell på resultat. Opptakskriteriet om at man skal ha mislyktes med annen behandling, kan også bli en negativ driver.

Framfor å trekke store ressurser ut av rusomsorgen til et tilbud som vil nå få, som ikke vil gjøre en stor forskjell og som ikke vil nå den gruppa det er snakk om i den norske debatten, er det viktig å jobbe for at vi heller skal bruke mer penger på et godt LAR og et godt ettervern som gir folk en real sjanse til å få et annet liv. Det er ved å satse på det vi faktisk vet hjelper, som et bedre LAR-opplegg og økt satsing på bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag.

Verdier er viktig i politikken. Det samme er omtanke og engasjement. Men politikken må alltid ha kunnskap i bunn. I denne saken håper vi partiene lytter til de klare rådene fra ekspertene.

 

Les hele forskerrapporten her:

Les tidligere rapport fra Actis "Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Les tidligere blogger om partiprogramdebattene:

Det trengs flere farger enn svart

«Fire pils og en full tank»

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

#rus #rusdebatt #arbeiderpartiet #høyre #venstre #sv #heroin #rusbehandling #partiprogram

I skyggen av misbruket



I sin nye dokumentar retter Petter Nyquist, mannen bak Petter uteligger, kameraet mot et en gruppe som er like sårbar som den er oversett: Pårørende av rusavhengige.

Foreldre som daglig strever med å støtte sine rusavhengige barn er temaet i serien. Vi får et innblikk i nettopp maktesløsheten de føler i møte med «systemet» og avhengigheten.

Barnevakt for voksne

Denne daglige kampen kan være vanskelig å forstå for oss som ikke står i den. Og det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan de som lever med og rundt den som ruser seg har det. Det snakkes mye om de som er avhengige, det være seg av pengespill, alkohol eller andre rusmidler, mens det kanskje er for stille rundt de som lever med andres avhengighet.

8 pårørende per misbruker

I dag er det den avhengige som får oppmerksomhet og tilbud om hjelp. Enda det for hver misbruker er åtte pårørende. Disse blir sjelden hjulpet, identifisert eller sett før den de prøver å hjelpe får behandling. Selv da blir de ikke alltid fanget opp.

All energi og oppmerksomhet går til den rusavhengige. Hvis mor eller far ruser seg, handler familielivet om å dekke til og glatte over, slik at hverdagen virker ok utad. Det er for lite hjelp å få og for mange som ikke fanges opp.

Avhengig av andres avhengighet

Mennesker er tilpasningsdyktige. Noen er så tilpasningsdyktige at de selv får problemer. Hun som rydder opp og gjemmer brennevinet til sin alkoholiserte ektefelle, foreldrene som alltid stiller opp for tenåringen med heroinproblemer, barnet som holder fasaden utad når det innad ikke er penger til å betale regninger fordi mor er spilleavhengig. Eller som i dokumentaren til Petter Nyquist, der foreldrene til den rusavhengige gutten i 20-åra gjemmer unna smykker og fotfølger ham rundt i huset når han er på besøk så han ikke skal ta med seg noe som et «lett omsettelig», som de sier.

Medavhengighet utvikles langsomt mens man tilpasser seg andres misbruk.  Redningsrollen tar over egen identitet og blir et treffsikkert veivalg til dårlig selvfølelse og livskvalitet. Derfor er medavhengighets-tematikken så viktig å belyse.

Vi skal - og bør - være avhengige av hverandre. Ingen kan være en planet alene, for noen må kaste lys tilbake. Men blir man avhengig av noens avhengighet, så har man havnet i skyggen av misbruket
 

Misforstått lojalitet

Voksne som lever med rusavhengige har i mange tilfeller ikke nok styrke til å klare å unngå rollen som behandler eller muliggjører. Det er trist, for mye av hjelpen en medavhengig yter er faktisk med på å opprettholde den andres misbruk. De gjør det mulig for misbrukeren å fortsette, og det gjøres i beste hensikt.

For barn som vokser opp i kaotiske hjem er det verre. De er ikke rustet til å håndtere en rolle hvor de skal trå til som foreldre for foreldrene. De er ofte enda mer lojale enn voksne medavhengige, og utvikler identiteten i tråd med omgivelsene uten verktøy til å skåne seg selv. Resultatet blir veldig ofte dårlig egenfungering og vanskeligheter med å virke i relasjoner. Disse barna ofrer seg, og de ofrer seg ofte for livet ut, siden oppveksten er noe man alltid har med seg. Dette gjelder dessverre altfor mange barn.

Hjelp for å kunne hjelpe

På flyet får vi beskjed om at dersom det blir behov for mer oksygen skal vi ta på oksygenmasken på oss selv først, så hjelpe andre. Noen ganger kan det være rett også for pårørende til rusmisbrukere. For å kunne hjelpe må man noen ganger hjelpe seg selv først. Å være pårørende tar enorme krefter. Det er nødvendig å gi seg selv lov til også å hente kraft et sted.

Hjelpeapparatet har blitt noe bedre de siste årene, både til å bruke pårørende og til å ta vare på pårørende. Men det er fortsatt altfor mange som ikke blir sett og som lever sine liv i skyggen av rusen og misbrukeren.

 

Teksten er blitt redigert som følge av innspill i kommentarfeltet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Å applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verktøy for en lettere hverdag. Nå har Helsedirektoratet laget nye apper for å hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved å holde seg oppdatert på den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen «Slutta» for å hjelpe røykere og snusere med å slutte eller kutte forbruket.

Så tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut «Drikkevett»-appen for folk med problematisk alkoholbruk. Nå følger de opp med «HAP» som skal bistå hasjrøykere med å redusere forbruket, trykke på pauseknappen eller kutte det helt.

«Slutta» er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. Nå kan vi håpe at appene «Drikkevett» og «HAP» gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at én av ti voksne drikker så mye at de er i faresonen for å utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjør alkohol til den tredje viktigste årsaken til sykdom og død, ifølge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig å oppdage når alkoholbruken glir over i misbruk, men nå kan kanskje en app bøte på dette. 

Hvert år mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som ønsker råd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med «Drikkevett» kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er så langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de ønsker seg for kvelden, setter langsiktige mål for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg også på egen promillehistorikk.  

Den berømte dagen derpå får du en oversikt over kveldens totale inntak, gårsdagens høyeste promille og eventuell nåværende promille. Dersom du da gjør deg tanker om å redusere alkoholinntaket i tiden fremover, så kan funksjonen «langsiktige mål» hjelpe deg med det.

Økt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslår Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til økt risiko for å utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har påvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jørgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstår hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til å slutte ...

Etter en merkbar økning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for å få hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr nå Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og å holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har fått navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for å kutte hasjrøyking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verktøy som hjelper brukeren med å slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at «Triggerdagboken» hjelper deg å forstå hvilke mekanismer som trigger rusbegjær og hva du kan gjøre for å motstå.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkår og problemer å ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, på tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. Så smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel også når det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tåka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er også en del av bildet.

Ruspolitikken er på dagsorden hos flere partier før vårens landsmøter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er også viktig at det diskuteres basert på den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: «Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til nå ikke har nådd sine mål. Samfunnet har til nå primært valgt å se på de narkomane som kriminelle, og først og fremst møtt dem med straff.»

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, så jeg fikk lyst til å si noe om det:

 

1. «Norsk narkotikapolitikk (har) til nå ikke nådd sine mål»:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi på ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

Å holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer sårbare for skade, derfor har det så stor betydning å hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken når kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste måned og kun 2 prosent av våre 15-16 åringer har prøvd cannabis sist måned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som får problemer med rus, for det har vi. For eksempel øker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Påstander om at Norge er på overdosetoppen er ofte hva  det vises til når noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke står i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer så ulikt at det ikke går an å sammenlikne, noe som gjør at EUs narkotikabyrå har sluttet å lage slike rangeringer. Ser man på narkotikarelatert dødelighet, altså død knyttet til det harde livet det er å være tung rusmisbruker, er Norge på snitt med Europa.

Hvert dødsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før utdeling av sprøyter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

«Samfunnet har (...) først og fremst møtt dem med straff.»

Det er tegnet et bilde av at samfunnets første svar mot rusproblemer er bøter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange år vært hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" på over 7000 mennesker i såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige får utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene sprøyter, nå spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for å få folk til å røyke heroin framfor å injisere.

Også innenfor kriminalomsorgen har helse fått en stadig større plass. Folk kan få straffegjennomføringen i behandlingsinstitusjon (§12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse møtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppfølging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Særlig svikter det i ettervern og oppfølging, når folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer også en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal møtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det må også være plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes også mange som får hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er også en del av bildet. De fargene må også med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en dårlig ide"

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Trenger vi piller for å løse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" øker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjør at vi kan jobbe raskere og bedre. Men ønsker vi et samfunn der folk føler press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv?

I en ny undersøkelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien «Innafor» er det gjort en undersøkelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir å ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser først og fremst at det å bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser også at det er miljøer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er høy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time på å skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et påtrykk fra flere hold om å øke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nærmest driver kampanje for økt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter å ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til å takle søndagsøkta på jobb.

Unødig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det går bra med de fleste, men noen går det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske sårbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil også ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervøsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo også et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for dårlig. Det å bruke medikamenter som påvirker hjernen er en risiko - og det å ta slike medikamenter uten en medisinsk årsak er en unødig risiko. Hjernen er viktig. Vi bør ta godt vare på den.

Programleder for «Innafor», Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med å takle jobb, trening og sosialisering. Underveis følte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

Økt bruk av prestasjonsfremmende midler kan være negativt for helsen til den enkelte. Men det er også et viktig samfunnsspørsmål: Ønsker vi et samfunn der folk føler et press på å ta piller for å takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for å klare å leve opp til forventninger på jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie også skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for å få en sekser på eksamen.

Actis er opptatt av å få opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved å bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan være skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjøre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler også om holdninger. Unge mennesker skal ikke føle press på at de trenger å dope seg for å få fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for å klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for å være motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

hits