5 råd før den ubehagelige samtalen


Foto: Shutterstock

Noen ganger må vi ta opp ting som er ubehagelig, som venninnepraten om at "jeg tror kanskje ikke han er så interessert i deg" eller kollegasamtalen om at en dusj og investering i en deodorant kunne vært en god ide. Eller praten med noen om at de drikker for mye.

Gruer du deg for en slik samtale? Det gjør de fleste. Men av og til er det tvingende nødvendig. Her følger noen anbefalinger:

1. Planlegg samtalen

Noen ganger er det nødvendig å si fra i selve situasjonen, som på en fest der du skjønner at kameraten din er klar til å fortelle sjefen hvilken drittfyr han egentlig er eller klein og uønsket tafsing pågår. Da kan en streng stemme og tydelig arm som trekker vedkommende ut av situasjonen være påkrevd. Men den beste samtalen om for mye drikking skjer utenom drikkesituasjonene. Når den det gjelder er litt mindre i farta og mer mottagelige for å lytte. Aller helst tidlig, dagen derpå, når formen kanskje ikke er helt topp og konsekvensene av fylla kjennes godt.Det gjelder kameraten og kollegaen som tar i for hardt i alle sosiale sammenhenger, men også familiemedlemmer som for ofte havner for langt nede i flaska til hverdags.

 

2. Vær konkret

Generelle anklager virker dårlig. "Du er alltid sånn" gjør ikke inntrykk og er lett å avfeie og bortforklare enten det gjelder krangling med kjæresten eller konflikt med ungene. Dette gjelder også i en vanskelig samtale om for mye alkohol. Så prøv derfor å være så konkret som mulig. Ha klare eksempler på hvordan drikkingen skjer for ofte/det blir for mye (noter gjerne mengde)/skaper ubehag for andre/påvirker dagen etter.

 

3. Støtte framfor angrep

Ingen av oss liker å bli angrepet. Da slår fort reptilhjernen vår inn, med "fight or flight" - angrip eller stikk av - som eneste strategivalg. Få vil respondere positivt på beskjeden om at de er en forfylla drittsekk som må ta seg sammen. Prøv å unngå angrep (om det går), og vis at du er der fordi du bryr deg og vil hjelpe. Si at du skjønner at dette er vanskelig å høre og kanskje vanskelig å snu, men at du vil være der og støtte hun eller han hele veien videre.

 

4. Hvem eier problemet?

Den som drikker vil ofte mene at kritikken er urimelig og at du overdriver. Det kan derfor være klokt å snu det, til "slik oppleves dette for meg". Som "jeg blir urolig for deg", "jeg blir lei meg når du drikker og ødelegger det som skulle vært hyggelig", "jeg blir flau når du blir full og oppfører deg sånn". Fortell om egen uro. Beskriv usikkerhet og utrygghet hos barna når de opplever denne drikkingen. Vis at dette ikke er en privatsak som gjelder bare den som drikker, dette påvirker også andre. Som deg. Eller et barn. Da er det vanskeligere å la være å forholde seg til andres versjon.

 

5. Vis veier videre

Når har en beskjed til noen om å "skjerpe seg" forandret noe? Jeg tester det jevnlig på åtteåringen hjemme, med en foreløpig suksessrate på null. Som pedagog bør jeg også vite bedre enn å forsøke det. Både åtteåringer og voksne trenger mer konkrete råd enn det for å komme seg ut av dårlig atferd.

Når vi snakker om alkohol, kan folk ha problemer uten å være alkoholikere, og det kan være mulig å sette konkrete mål for å få til en forandring. Som å på forhånd sette grenser for eget inntak og bestemme seg for tidspunkt for hjemreise, slik at festen ikke sklir helt ut. Men noen ganger snakker vi med folk som har drukket seg inn i skikkelige alkoholproblemer. Da trengs det rett og slett hjelp. Råd om mer vann og mindre vin vil ikke hjelpe, de trenger fagfolk på laget. Ha  telefonnumrene klare, enten det er fastlege, institusjon eller hjelpetelefon, slik at neste skritt etter samtalen er klart.

 

Å snakke om disse tingene er vanskelig. Men å ta den vanskelige samtalen viser at du bryr deg og er ofte det første og nødvendige skrittet ut av en vanskelig situasjon.

 

Trenger du noen å snakke med om rus? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #alkoholikere #alkoholproblemer #

Fra strikkemønster til drikkemønster


Foto: Shutterstock

Inspirert av Middelhavskulturen har norske kvinner de siste tiårene endret måten å drikke på. Mange drikker langt mer enn de er klar over.

Det finnes mange påskudd til å ta seg et glass vin eller to. Eller så mange glass at du kan se bordduken gjennom bunnen av flaska. Norske kvinner har endret drikkemønster. Det er nok flere av dagens voksne kvinner som drikker enn som strikker.

Anledningene er mange, og en flora av vinanmeldelser i media gjør at vi føler oss i godt selskap. Det norske drikkemønstret har over tid tatt en uheldig vending, og med tilgjengelig pappvin drikker mange kvinner mer enn de er klar over.

 

Den mye omtalte tidsklemma

Man skulle tro at de hjemmeværende kvinnene hadde best tid til champagnefrokoster og vinkvelder og derfor tronet på toppen av konsumstatistikken. Virkeligheten er motsatt. Yrkeskvinner drikker mye mer enn hjemmeværende kvinner og løper en høyere risiko for å utvikle avhengighet. Kanskje fordi de reiser mer og eksponeres for utenlandsk vinkultur, eller fordi arbeidsdagene er så stressfylte at alkohol fungerer som en stressless i jobbrelaterte sammenhenger eller rekreasjon på fritiden. Uansett finner den moderne yrkeskvinne tid til noen glass selv med mindre disponibel fritid og midt i den berømte tidsklemma.

Ingen befaling, men en anbefaling  

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer en kvinne som drikker mer en 14 alkoholenheter ukentlig som storforbruker. Derfor anbefales selvsagt mindre konsum. Grunnene er mange:  

  • Høyt inntak over tid fører kan gjøre deg mer sårbar for å utvikle depresjon og angst og andre problemer med psykisk helse.
  • Høyt forbruk kan dessuten øke produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som på sikt kan gjøre at kvinner som drikker mye utvikler et mer maskulint utseende.
  • Jevnlig alkoholinntak påvirker også en rekke sykdommer, blant annet øker det risikoen for brystkreft.

At alkohol påvirker søvnen og dermed også morgendagen, er gammelt nytt, men kan gjerne gjentas: Gjennom en vanlig natt skal man ha mellom seks og syv REM-sykluser. Disse syklusene er nødvendig for at man skal våkne opplagt, men med alkoholinntak reduseres antallet REM-sykluser til en eller to.

Grunnene til å holde seg til et fornuftig alkoholforbruk er mange dersom du det gode liv er målet. Det farlige og forlokkende med alkohol er at du får premien med det samme, mens du må betale prisen etterpå.

Hvordan bli alkoholiker?

Heldigvis blir man ikke avhengig og alkoholiker fra en dag til den andre. Du skal gjennom en seig løype der alkoholbruken gradvis øker. Det begynner kanskje med at du slapper av med et eller to glass etter en slitsom dag. Det kan det godt hende at du fortjener.

Men du fortjener ikke den dagen hvor toleransen er blitt så høy at du trenger en hel flaske eller kartong med vin for å lande. Kanskje er planen å nyte siste sommerhelt med en god hvitvin. Humøret får seg et løft og morgendagen synes løfterik.

Men skal du skåle for morgendagen, vær snill mot deg selv og ikke gjør det for mange ganger i løpet av kvelden.

 

Trenger du noen å snakke med om alkoholbruk? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #helse #psykisk helse #avhengighet #brystkreft

Kort vei fra lykkepromille til farlig spritfyll


Foto: Shutterstock

Mens ungdom generelt drikker mindre enn før, er det noen som fester så hardt at det kan være livstruende.  Hver helg kommer unge på legevakta for å pumpes.

"Døddrukken" betyr ikke bare skikkelig full og sovende i et hjørne. Det kan bety så full at det faktisk er fare for livet. På ungdomsenheten til legevakta i Oslo kommer det hver helg inn 10-20 personer med rusmiddelforgiftning, i hovedsak fra alkohol. De fleste kommer i ambulanse eller fraktes dit av politiet ? helt ute av stand til å ta vare på seg selv.

Å bli så full er ikke bare ubehagelig. Det er farlig. Alkoholforgiftning gir bevissthetstap, og ved særlig høy promille er det fare for pusteproblemer og risiko for å dø.

Sprit årsak

Flertallet av dem som våkner opp på legevakten etter en natt med observasjon, og kanskje pumping, er mellom 19 og 23 år. De siste årene er over 650 unge  innbrakt tillegevakta på grunn av rusrelaterte hendelser. Statistikken viste at yngstemann i fjor var 13 år. Selv om det er noen færre jenter bringesinn, er kjønnsforskjellene små, skriver Rus & samfunn.

Akkurat som hos voksne som sjelden er ute, men som tabber seg ut på julebordet når det er fri flyt av sprit, er det også spriten som gir problemer for unge kropper uten så mye alkoholerfaring. Skillet mellom lykkepromille og  kjip spritfyll kommer ofte brått. Og når spriten først slår inn, er det vanskelig å komme seg på beina igjen. Dømmekraften er ofte så kraftig svekket at påfyll kan virke som en god idé.

"Ungdom har en tendens til å undervurdere effekten av sprit," uttalte Stine Wågsås, konstituert avdelingsdirektør for psykososiale tjenester ved Oslo legevakt, i et intervju med Aftenposten. Det er nemlig spriten som er årsaken tilde fleste forgiftningene. Shots pekes ut som hovedgrunnentil at ungdom mister kontroll på inntaket.

Lett tilgang på sprit

På tross av høy aldersgrense og lovlig spritsalg kun på Vinmonopolet og utesteder med alderskontroll, er spriten åpenbart svært tilgjengelig for unge under 21 år. Langing og sprittaxier (les egen blogg om det her:) sørger for tilgangen. Både øl og sprit kan ordnes med en telefon og leveringen skjer på døra eller der festen pågår.

Over 30 000 liter sprit ble beslaglagt første halvår i år, viser ny statistikk fra Tolletaten. Den organiserte alkoholsmuglingen har i stor grad ungdom som målgruppe. Russen er gode kunder, det samme er andre mindreårige som ikke får kjøpt gjennom lovlige kanaler.

Mange drikker ofte

Denne uken kom nye tall fra Ungdata. Der fortsetter trenden med redusert alkoholbruk blant unge, som vi har sett siden årtusenskiftet. Men som rapporten understreker: Det er mange som drikker, og særlig i siste del av tenårene. I tredjeklasse er det 75 prosent av jentene og 76 prosent av gutta som oppgir å ha vært betydelig beruset siste år.  Over halvparten av elevene sier de drikker jevnlig, det vil si én eller flere ganger i måneden.

Kontroll med salgs- og utesteder er viktig for å begrense ungdoms alkoholtilgang. Det samme er grensekontroll og politiinnsats for å stoppe smuglervarene.

Det aller viktigste er likevel at foreldre snakker med ungdommene sine om risikoen ved spritfylla. Å være klar i holdning, klar i råd - og klar på at om det trengs hjelp, så kommer vi!

Forfatter Guro Sibeko inviterte til en foreldrepakt i forrige uke. Foreldrepakten handler om at når barnet ditt ringer hjem og sier fra at noen har problemer, så skal vi komme og hjelpe. "I dag har jeg lova ungen min at han kan ringe meg hvis han er et sted der det er ungdom som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Når som helst på døgnet, uansett hvor, jeg kommer, og jeg kjefter ikke. I hvert fall ikke før seinere."

Jeg håper flest mulig blir med på den pakten.

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forførende versjon


Foto: Shutterstock

Ecstasybølgen på nittitallet der folk døde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et dårlig rykte. Nå er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var nittitallet og vårt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svært tvilsom adgangskontroll. Avtalen vår hjemme var å komme seg på siste buss eller i en taxi når stedet stengte. Så det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen på stedet som åpnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke å følge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhøye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brått hadde fått voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av nittitallets ecstasybølge.

Den varte noen år. Avisforsider om dødsfall som følge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som ødela så mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at bølgen la seg. Er den på vei tilbake nå?

Ecstasy fikk et dårlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra nittitallet er glemt. Nye aktører promoterer nå sterkt for å rekruttere nye brukere. Vi har fått organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som går gratisavisen Natt og dag en høy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjærlighet til verden. Og at det er urettferdig å skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjøringen kan være farlig.

Farlig ufarliggjøring

Forskjellen fra nittitallet og nå er at stoffet er sterkere - noe som øker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjerneblødning: "MDMA/Ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer," skriver rustelefonen.no på sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, søvnproblemer, synsproblemer og høyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever også ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utløse psykiske lidelser hos disponerte individer. Søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsestap kan også forekomme. Angst og følelse av trykk i brystet er også en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose er også kjente effekter.

Gjennomgående er det at biologisk sårbarhet påvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at få av oss vet om vi er særlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

Økning over tid

Å ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken øker. Føre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har økt blant ungdom de siste to årene. Den siste rapporten forteller også om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljøer, er brukerne nå mer «vanlige» studenter og gjester på utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjønnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA på dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne også sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom økes også av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk, og nær risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan være skadelig. Det kan være farlig. Det kan være dødelig. Sårbarheten er ulikt fordelt - og få vet om de er utsatt eller ikke.

Vi ønsker ikke en reprise på denne delen av nittitallet. Vi vil ha ungdommene våre trygt hjem etter festen.

Mamma er best! (Også pappa da)


Mysteriet med mindre ungdomsdrikking har fått et svar: Bedre foreldre.   

Hvorfor drikker ungdom mindre enn før? Vi ser trenden i hele Europa, også i Norge, uten at noen har hatt et godt svar.

Er det "generasjon perfekt" som bare trener og gjør lekser? Har tid med nettbrettet erstattet vorspielet og festen?  Er det et oppgjør med tidligere generasjoners fuktige drikkevaner? Teoriene har vært mange, svarene få.

 

Bedre foreldre enn før

Nå har britiske forskere sett på saken og konkludert med at svaret på mysteriet er et godt forhold til foreldre. Foreldrene har rett og slett blitt bedre på å være foreldre. 

Det er Institute of Alcohol Studies som står bak undersøkelsen Youthful Abandon. De peker på følgende:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn før
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nærere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindreårige velger å drikke.

 

Den avgjørende "foreldrefaktoren"

Funnene bekreftes av tilsvarende funn fra Island. Med store rusproblemer på slutten av nittitallet igangsatte de omfattende analyser av hva som forsterket ungdoms rusbruk og hva som begrenset.

- Foreldrene er den viktigste forebyggende suksessfaktoren av dem alle, fastslår Jón Sigfússon, direktør for forebyggingsprogrammet Ung i Europa i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Fravær av foreldretid henger direkte sammen med risiko for ungdomsfyll, viser undersøkelser fra Island. Blant unge jenter (9-10. Klasse) var sjansen for at de hadde vært fulle siste måned 42 prosent for de som aldri var sammen med foreldrene sine mot 12 prosent for de som ofte var sammen med foreldrene sine:


Figur: Prosentandel jenter i 9-10. klasse som har vært fulle sist måned og tid tilbrakt med foreldre. (2013 ICSRA, Reykjavik Universitet)

 

Norsk ungdom mer fornøyde

Så mange som sju av ti er "svært fornøyd" med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen, står det i siste rapport fra ungdomsundersøkelsen Ungdata.

Dette er en økning fra tidligere.

Foreldre tror kanskje de er skyggefigurer i ungdomslivet til ungene sine, men vi får stadig bekreftelser på at de er de viktigste forebyggerne, enten vi snakker om alkohol eller andre rusmidler.

Men mamma og pappa er rett og slett best der det virkelig gjelder!  

 

"Alt kan repareres"


Foto: Shutterstock

Kravet om å jobbe for den perfekte kroppen kommer fra alle kanter - og blir verre av at mulighetene til å  "reparere" og fikse på ting er så mye mer tilgjengelig nå enn før.

Når treningssentrene står med sine gateagenter og lokker med gode avtaler, er det lett for meg å komme ut av vervepraten. Jeg sier bare kort at "nei takk, jeg trener ikke". Og det er helt sant. Jeg trener ikke. Absolutt ikke. Du vil aldri møte meg i svett og pesende utgave langs Akerselva eller inne på et treningsstudio med styrkeløftapparater.

Evig strøm av tips om slanking

Men det betyr jo ikke at de flate magene på reklamebildene ikke når meg. Eller treningstipsene og slankerådene fra aviser og blogger. VG har egen vektklubb. Bokklubben tilbyr både treningsbøker og utstyr. Ekspertene er på plass på alle plattformer med sine råd.  Vi blir konstant minnet på at rumpa bør få mer sprett, magen være mer som et vaskebrett og lårene skal altså ha en glippe mellom seg. Så i øyeblikk av sporty intensjoner kjøper jeg meg treningsvideoer, step-maskin til hjemmebruk og forskjellige TV-shop-konstruksjoner for flat mage med minimal eller ingen innsats.  Felles for alle disse er at de ikke virker, siden jeg altså ikke trener og ikke bruker dem.  

"Alt kan repareres"

Å stå i denne strømmen av krav til en veltrent og perfekt kropp er nok enklere når man er 40 år enn når man er 13-14 år. For dagens unge - både gutter og jenter - møter mye høyere krav til utseendet enn vi som nå er 40 gjorde da vi var yngre. Det er mye mindre rom for ulikhet i utseendet nå enn før. Alle skal inn i samme mal.

Dagens unge har også den ekstra utfordringen i at så mye mer er mulig å rette på. "Alt kan repareres" som Jokke & Valentinerne sang i sin tid, om noe helt annet. Det kan opereres både pupper og neser, tenner kan reguleres og blekes  - og treningseffekten kan maksimeres med tvilsomme kosttilskudd. Eller doping, som det ofte kan være.

Før: Bolere, nå: "Pent dopet"

Før handlet doping om "bolerne", muskelbergene med rare bukser. Nå er det mer avansert, og anabole androgene steroider brukes til å bygge opp passe mengde muskler, men også til å slanke seg. Efedrin brukes for å få ned vekta fort. Det skal bidra til å forbrenne fett og gi metthetsfølelse. Utfordringen er at det har svært mange likhetstrekk med amfetamin. Det er like vanedannende, det gir søvnløshet, hjertebank og angst.

Presset om hele tiden å jakte på drømmekroppen kan gjøre at noen prøver farlige veier for å komme dit.  

Takk til Sunn Fornuft

Derfor er det så positivt med initiativet Sunn Fornuft fra kvinneguiden.no og United influencers, der bloggere lover å følge et sett "vær varsom"-regler for å bidra til å dempe kroppspresset. Slik at 14-åringen med mye mer selvdisiplin enn meg ikke tenker at hun skal bruke potensielt skadelige pulvere for å få mer effekt av treningen, men heller tenker at hun er ålreit som hun er.

 

Les mer om Sunn fornuft her.

Actis samarbeider med Antidoping Norge for å øke kunnskapen om doping. Les mer på deres nettsider.

 

#doping  #slanking  #sunnfornuft  #antidoping

 

 

 

Vil fylle byen med annet enn fyll


Foto: Shutterstock

Bilene skal ut av Oslo sentrum. Men hva skal inn? Byrådet ønsker seg andre ting enn flere utesteder.

Den alkoholpolitiske handlingsplanen forteller at det er 1120 skjenkesteder i Oslo. Mange av dem ligger i sentrum, og når butikkene stenger er det gjestene herfra som rår grunnen i byen. Kaffebarene stenger også rundt kl. 19, så da står valget enten mellom halvlitere eller mat druknet i dressing på en av byens kebabutsalg. Eventuelt kombinasjons, det vil si først halvlitere, så mat druknet i dressing på vei hjem. Det er et topp tilbud for en liten gruppe, men med litt mer kreativitet i utvalg og tilbud ville sentrum kanskje bli en bruksplass for flere og tatt i bruk i flere av døgnets timer. 

Kulturtilbudet er også alkoholpåvirket. De fleste konserter har 21-års aldersgrense og alkoholservering. Etter hvert har også en rekke av kinoene skjenkebevilling. Både livevisningen av fotball-EM på Kontraskjæret og Pridefestivalen har sterk vektlegging av alkoholtilgang. Det begrenser hvem som kan delta. Alder blir et hinder, men for mange er det også vanskelig med alkoholservering og drikkepress på grunn av religion og kultur, eller en bakgrunn med egne eller andres rusproblemer.

De alkoholfrie sonene blir stadig færre, selv om et flertall mener det er for mye drikkepress (57 prosent i en måling utført av TNS Gallup)  og at det trengs flere alkoholfrie arenaer (75 prosent, fra den samme undersøkelsen).

Næringsbyråden i Oslo, Geir Lippestad (Ap), er opptatt av dette. Han vil at sentrum også skal være en plass for barnefamilier og ungdom og folk med ulik bakgrunn. Når byen får mer plass ved at bilene blir borte, må denne plassen brukes til andre ting enn flere utesteder. Byen har nok av det.

Dette gir en mulighet for kreativ tenkning man sjelden har ellers i storbyene. Så hva vil vi ha? Hvordan blir byen morsommere og mer attraktiv for flere? Når plassen bak Rådhuset blir bilfri, hva skal vi ha der? Og hva skal være på andre områder som i dag er preget av biler?

Min ønskeliste:

  • Klatrepark
  • Skøytebane (ja da, vet om den på Karl Johan, men trengs flere!)
  • Arrangementarena for kulturskolen og frivillige organisasjoner
  • Bordtennisbord
  • Utesofaer
  • Store sjakkbrett og bocciabane

Eller trenger vi flere parker til å møtes til piknik? Mer blomster og fontener? Utendørs sykkelverksted? Treningsapparater? Bikuber? Skateramper? Lekeplasser?

Mulighetene er mange!

Hva er ditt forslag?

 

 

 

Hvorfor er det lettere å spørre om kjønnssykdom enn alkoholbruk?


Foto: Shutterstock
 

Når vi gifter oss, må vi levere inn et skjema der vi registrerer om vi har seksuelt overførbare sykdommer.  Skal du gi blod, må du oppgi både eventuell sex med prostituerte og mye annet folk kanskje synes er pinlig å fortelle om. Men å rutinemessig spørre om alkoholbruk, det  blir for flaut.

Historiene er mange om alkoholikeren som gang på gang er innlagt med fallskader, men som aldri blir spurt om alkoholbruk. Eller hun som sliter med vekta og med komme seg i form -  og legen gir tips om kosthold og mer turgåing, men aldri om å kutte ut kveldens mange vinglass. Rådet kommer ikke fordi temaet alkoholforbruk ikke kommer opp.

Ny doktorgrad

En ny doktorgrad er nettopp publisert om dette. Torgeir Gilje Lid, som selv er fastlege, har sett på i hvilke situasjoner allmennleger spør om alkohol og på hvilken måte de spør. Studien­ tar utgangspunkt i intervjuer med fastleger og data fra 20.000 pasientjournaler­. Lid konkluderer med at fastleger altfor sjelden spør om alkohol.

"I noen situasjoner kan det være vanskelig for fastlegen å spørre, mens det i andre situasjoner kan være at legen ikke tenker på at alkohol kan være relevant", sier han til avisen Vårt Land.

Alkohol egen kategori

Det er underlig at det skal være så vanskelig å spørre om drikkevaner for en yrkesgruppe som ellers må forholde seg til våre fotvorter, svetteproblemer, underlivsplager og andre mindre sjarmerende kroppslige fenomen, som vi også ugjerne snakker om.  Alkohol er liksom i en egen kategori. Mens det er legitimt for legen å legge seg oppi både treningsvaner, spisevaner og røykevaner oppfattes alkohol som noe privat. Det er også en utbredt frykt for å moralisere når det gjelder folks alkoholbruk. 

Ulempen med denne vegringen er at folk ikke får den helsehjelpen de bør få. Fravær av spørsmål gjør at problemer ikke fanges opp tidlig, når det er enklere å gjøre noe med det. Mangel på spørsmål om alkoholbruk gjør også at alvorlige alkoholproblemer kan gå under radaren. Ting som egentlig handler om for mye drikking noteres som noe annet. Hele 60 sykdommer påvirkes negativt av alkoholbruk.

Fastlegen er det viktigste møtepunktet de fleste har med helsevesenet. De er derfor noen av de viktigste forebyggerne og hjelperne - eller kan være, om de tør å spørre.

 

Drikker du for mye? Test deg selv her:  

 

#alkohol #alkoholproblemer #kjønnssykdommer #fastlege

Krevende pasienter

USAs president, fredsprisvinner Barack Obama og kona Michelle Obama, i bilen på veg fra Grand Hotel til Gardermoen.
Foto: Morten Holm
 

Folk som faller i fylla og skader seg eller som lager bråk og skader andre er en del av jobbhverdagen til folk som jobber i ambulansetjenesten. Fulle pasienter er ekstra krevende. Det samme er vennene deres.

Et uteliv som skjenker raust utover natten, også til de som allerede har mye innabords, bidrar til travle vakter for ambulansetjenesten.

I fjor gikk den skotske ambulansetjenesten ut med en appell til folk om å drikke mer ansvarlig for å begrense andelen ambulanseutrykninger som tar hjelperne vekk fra de som virkelig trenger dem. Skottene hadde laget en undersøkelse som viste at om lag halvparten av uttrykningene i helgene var alkoholrelatert.

Mye tid på fulle folk

Fagforbundet, som organiserer omkring halvparten av de ansatte i ambulansetjenesten, og paraplyorganisasjonen Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan har gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Norge for å få et bilde av tilstanden her. Over 800 ambulanseansatte har deltatt i undersøkelsen. Skottene er nok enda hardere på flaska enn oss, men rapportene fra norske ambulansemedarbeidere som jobber vakt i by i helg bekrefter bildet: De bruker mye tid og krefter på fulle mennesker på byen. Av de som jobber i by, sier én av fire at over halvparten av utrykningene i helgene involverer alkohol. Det er utkallinger for skader som skyldes alkohol og alkoholrelatert vold.

Fulle "hjelpere" forstyrrer de virkelige hjelperne

Fulle folk er vanskeligere pasienter enn de som er edru. All sykdom og skade blir enten forverret eller kamuflert av alkohol. Fulle mennesker er også dårligere på å gi rett informasjon, krangler mer og er fysisk tyngre å håndtere.

Det samme er "hjelperne" på stedet. Hele 75 prosent svarer at de ofte eller en gang iblant opplever at ruspåvirkede mennesker rundt pasienten gjør det vanskelig å utføre jobben. De er uenige i at pasienten bør avslutte festen og bli med i ambulansen.

Alkohol bidrar til å øke risiko for trakassering og trusler. Som en svarer i undersøkelsen: "Har blitt truet på livet med ladd pistol, kniv og verbalt. Alle trusler involverte alkoholrus".

Norsk alkoholkultur og skjenkepolitikk er med på å gjøre hverdagen til de som skal hjelpe mer krevende og noen ganger direkte farlig.

 

Les hele rapporten om rus og ambulansetjenester her.

 

#helse #beredskap #ambulanse #alkohol

Se til Island!



 

Fotball og forebygging: I går kveld var Twitter fylt av ulike versjoner av "í kvöld erum við öll Íslendingar!" - i kveld er vi alle islendinger. En fotballverden i sjokk og vantro opplevde at spillerne fra Sagaøya utmanøvrerte en av verdens fremste fotballnasjoner og sendte dem ut av EM. Ukas andre #brexit og for mange kanskje like brutalt. I hvert fall nesten.

Det er sjelden vi ser til Island. En liten øy med et folketall på størrelse med Sør-Trøndelag. Men på den øya får de altså til en del som er verdt å se til. Som å bygge opp et fotballag som kan danke ut et av verdens beste ut fra en befolkning på litt over 300 000 mennesker.

Alle skal med

I Norge forklarer vi vår sportslige suksess med den norske idrettsmodellen der alle får være med. Selv om heller ikke vi er en folkerik nasjon, får vi en større talentbase enn mange andre, fordi idretten er åpen og tilgjengelig for alle. Nesten alle barn i Norge er innom idretten på et tidspunkt. Et av de store hindrene her er anleggskapasitet, som begrenser tilbudet som kan gis.

På Island har satsing på idrettsanlegg vært en av flere viktige satsinger etter at nasjonen på slutten av 90-tallet satte inn kreftene for å forebygge rusproblemer blant ungdom. De hadde store problemer. 42 prosent av 15-16-åringene oppga å ha vært fulle siste måned og 17 prosent hadde prøvd cannabis i 1998. Se figur nedenfor.

Satset på idrett

Landet bestemte seg for å ta tak i dette. De gjorde grunnjobben og så på hva som økte risiko for rusbruk og hva som beskyttet. Konklusjonene var blant annet at det å ikke ha noe å gjøre øker risiko, så de har satset stort på idrett og kultur, med åpne anlegg og kulturkort som gjør at tilbudene er praktiske og økonomisk tilgjengelige. Og de har mobilisert foreldre, som er den viktigste beskyttelsesfaktoren.

Dette har gitt resultater. Ved siste måling viste tilsvarende tall at bare 5 prosent hadde drukket seg fulle siste måned, og cannabisbruken var nede i 7 prosent (i 2015 ble det målt så lavt som 3,3 prosent). Og kanskje har forebygging gjennom idrett også bidratt til at Island kan sende et topplag til EM.

 



Kilde: Helsedepartementet (Heilbrigðisráðuneytið)

 

 

hits