Foreldre er førstelinje-forsvaret


Foto: Shutterstock
 

Tenåringen kan ofte gi et inntrykk av at mamma og pappa er noen plagsomme bifigurer i hverdagen og at vennene betyr mest. Men foreldres valg og holdninger er noe av det viktigste som former ungdoms valg og holdninger. For eksempel påvirker de når ungdom begynner å drikke.

Denne uken kom ny forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at ungdom med foreldre med kort utdanning drikker mer og starter tidligere enn andre ungdom. Undersøkelsen er gjennomført blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner. Forskjellen kan forklares med ulik oppdragerstil, med ulik grensesetting, ulik alkoholbruk blant de voksne og ulik aksept for ungdoms alkoholbruk, mener forskeren bak undersøkelsen, Hilde Pape.

Ungdom i Norge både drikker mindre, røyker mindre og bruker mindre cannabis enn sine medelever i andre europeiske land, viste de siste tallene fra skoleundersøkelsen ESPAD. Det har vært en trend over lang tid at alkoholforbruket blant ungdom går ned, ikke bare i Norge. Flere har forsket på hvorfor dette skjer. I sommer kom en rapport som konkluderte med at hovedgrunnen til redusert alkoholforbruk blant unge er at foreldrerollen har endret seg:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn før
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nærere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindreårige velger å drikke.

Men en trend vil aldri gjelde alle. Det viser den ferske undersøkelsen fra FHI, nemlig at foreldre er forskjellige både når det gjelder egen alkoholbruk og holdninger til ungdoms alkoholbruk, og at det gir forskjellige resultat. Blant annet viste undersøkelsen at foreldregruppen med kortere utdanning og løsere tilknytning til arbeidslivet i større grad aksepterte drikking blant ungdom, lot ungdommene drikke hjemme og at disse ungdommene i større grad hadde sett foreldrene beruset.

Å utsette alkoholdebuten og å begrense bruken er viktig fordi unge som drikker, lettere kommer i uønskede situasjoner enn eldre. De er mer sårbare for å havne i trøbbel, som hærverk og slåsskamper, eller situasjoner med uønsket seksuelle oppmerksomhet eller overgrep.

For å begrense problematisk alkoholbruk generelt er det viktig med tiltak som ansvarlige skjenketider og stengetider, vinmonopol, aldersgrenser og forbud mot alkoholreklame. Skolen er også en arena som kan bidra til forebygging, både gjennom skole-hjem- samarbeidet og rusundervisning. Disse tiltakene er viktige fordi de når alle, og kan redusere sosiale forskjeller innen helse. Men for å begrense alkoholbruk blant ungdom ser det ut som mye handler om foreldre. - Norske foreldre må tørre å være kjipe, da får de barn som drikker mindre, var budskapet fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL nylig. Organisasjonen IOGT som driver foreldreprogrammet Sterk og klar, har samme budskap med andre ord, nemlig viktigheten både av grensesetting og grenseløs kjærlighet.

Det handler ganske enkelt om at foreldre må få vite hvor viktige de er for ungdoms valg: De er førstelinjeforsvaret og heimevernet for å hindre trøbbel, de lager spillereglene og de er forbildene ungene tar etter. Selv om de ikke vil innrømme det, i alle fall ikke som tenåringer!

 

«Jo da, fin dag. Jeg har bare blitt kalt "tøyte" to ganger»



Faksimiler: Klassekampen

Netthets og trakassering er blitt en del av hverdagen i samfunnsdebatten. Det skader viktige diskusjoner.

Jeg hørte det idet jeg svarte på spørsmålet om jobbdagen hadde vært bra at dette ikke var et normalt svar på et normalt spørsmål: "Jo da, det har vært en bra dag. Vi har fått til noen bra ting og jeg har bare blitt kalt "tøyte" to ganger." 

Mange er mye hardere rammet av netthets og trakassering enn meg. Dessverre er det blitt en del av virkeligheten og hverdagen for folk som har en synlig rolle og meninger i det offentlige rom. Noen lever med et voldsomt hets- og trusselbilde. Jeg har enorm respekt for de som står i det og stor forståelse for de som gir seg. Rusdebatten som jeg følger gjennom jobben, er nok hakket under innvandringsdiskusjoner, men også her er det mye hets. 

Denne uken har avisen Klassekampen hatt flere saker om metodebruken blant enkelte organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for legalisering av rusmidler. De har blant vist til at aktører med tilknytning til Normal og Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bidratt til å bygge opp en database med informasjon om organisasjoner og enkeltpersoner som står for andre løsninger enn dem i ruspolitikken. Til å gå gjennom dette har de hentet inn revisorer og jurister.

Det er som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktører i miljøbevegelsen eller pelsindustrien skulle hentet inn jurister for å granske NOAH, som jobber for dyrevelferd, for å se om de kunne finne noe å ta dem på. 

Det er ikke slik vi har tradisjon for å drive politisk debatt eller politisk påvirkningsarbeid i Norge. Som et åpent samfunn har vi alle muligheter til å ta debattene i åpent lende, uten anonymitet eller skjulte agendaer. Denne åpenheten er et privilegium vi bør verne om og benytte oss av.

Klassekampen har også omtalt hvordan brukerorganisasjonen Retretten, som jobber for å hjelpe folk etter soning og rusmisbruk, utsettes for massive e-postkampanjer fra anonyme avsendere mot egen organisasjon, ansatte og frivillige og samarbeidspartnere (saken er ikke på nett). De er ikke de eneste som opplever dette, også andre av Actis sine medlemsorganisasjoner blir utsatt for lignende kampanjer.

Da jeg søkte om jobb i rusfeltet var det fordi jeg ville jobbe med noe som er viktig. Rusproblemer er noe som angår alle. Vi kjenner alle noen. Mange har det nært seg, gjennom familie eller venner. Som generalsekretær i Actis jobber jeg sammen med en rekke organisasjoner som er opptatt av ulike sider av rusfeltet, fra politikk og forebygging, til behandling og pårørendeperspektivet. Organisasjonene har ulike utgangspunkt og ulike meninger i flere spørsmål, men deler et felles mål om å redusere skade fra rus og avhengighet som rammer individ og samfunn. Det er vanskelig å forstå at det arbeidet som gjøres av flere av disse organisasjonene skal vekke et slikt sinne at noen tenker at slike arbeidsformen kan rettferdiggjøres.

Engasjement er selvsagt greit. Debatt og tøffe argumenter også. Men vi mister noe viktig når debatten og formen blir så hard at folk nærmest må ha elefanthud for å stå i den over tid. Fagfolk velger å sitte stille og andre aktører på feltet velger å la være å dele sine erfaringer, fordi man ikke ønsker å møte hets og kampanje. Jeg møter for ofte folk som sier akkurat det. Får denne arbeidsformen og debattformen rå, mister vi viktige stemmer og kunnskap.

Jeg lever greit med de fleste av de ugreie meldingene jeg får. Det gjelder nok mange andre som lever med dette også, at man blir litt immun. Men dette handler ikke om hva man skal tåle av  mer eller mindre teite eller ondsinnede meldinger på Twitter, i kommentarfeltet eller direktemeldinger på Facebook. I ytterste konsekvens er det en demokratisk utfordring at rommet for debatt er blitt så hardt og smalt at mange som burde vært der lar være å delta. Vi blir dermed et fattigere land, på både engasjement, ytringer og kunnskap.

 

 

"Men min drøm starter med deg"


Foto: Faksimile fra nrk.no

"Et av de fineste ønskene jeg har hørt uttrykt gjennom året som har gått", sa kongen i sin tale om samtalen mellom en politimann og en ungdom i trøbbel.

I innslaget på Dagsrevyen mente den unge gutten at politimannen bare drømte når han trodde på en endring for ham og kameratene. Da svarte politimannen: "Kanskje det. Men min drøm starter med deg." Dette ble trukket fram i kongens tale til nasjonen på årets siste dag. Politimannen svarer selv til NRK etterpå at "Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en og en."

For mange av de som jobber med mennesker som har problemer med rus er det nettopp dette det handler om. Et menneske av gangen. En dag av gangen.

Noen som ser

Politimannen fra Gatepatruljen i Oslo, Jan-Erik Bresil, møter noen av de tøffeste ungdomsmiljøene vi har. Men tør likevel å drømme på deres vegne. Politiet møter noen av de ungdommene som strever mest, men de ser også at forebygging virker. Gjennom tusenvis av bekymringssamtaler med ungdom og foreldre hvert år er politiet med å snu ungdomsliv på vei i dårlig retning. Gjennom ruskontrakter kan et begynnende rusproblem stoppes før det blir så stort at det blir vanskelig å løse.

Men rusforebygging skjer først og fremst langt unna politiets blikk. Det er trygge voksne, gode barnehager og skoler som gir gode hverdager. Det er treneren, helsesøsteren og læreren som ser og følger opp ungdom som sliter. Gjennom god oppfølging fra et fellesskap som tar ansvar for andre - der vi har drømmer for hverandre og vil hverandre vel, som kongen sa det - kan liv med en vanskelig start få en god fortsettelse.

Håpsbærere

Det handler om å tro på at forandring er mulig - og å vite at det er mulig fordi mange mennesker faktisk har klart å forandre livene sine etter en vanskelig start, en vond periode eller år med rusavhengighet.

I framstillingen av norsk narkotikapolitikk tegnes et bilde av at alt mislykkes. Det er et misvisende bilde. Det er åpenbare mangler i norsk rusomsorg, men det skjer også veldig mye godt. Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med når det gjelder å forebygge rusbruk blant unge. De siste årene har det vært en stor utbygging av rusomsorgen og mer er lovet framover. Mange får hjelp. Mange får bedre liv. Men veien dit kan være krevende og det trengs gode folk på plass som nettopp kan holde på drømmen når man ikke tør å ha den selv.

Hos Frelsesarmeens rusomsorg, en av Actis sine medlemmer, kaller de det for "håpsbærere". Det ordet synes jeg er så fint. For det er akkurat det det handlet om, å ta vare på håpet når viljen og troen er slitt ut hos andre.

I sangen "Venn" heter det "Når meningen blir liten. Og tomheten så svær. Når troen er blitt sliten. Så er jeg fortsatt her."

Det er et av mine håp for 2017: At flere kan være med å bære drømmer og håp for andre. At vi kan være der når troen er blitt sliten og tomheten for stor. Vi har mange mennesker som hver dag er håpsbærere gjennom jobber innen skole, helse, barnevern, politi og rusomsorg - og mange flere som jobber med forebygging. De som ser den ene og som tør å tro på at endring er mulig. Men det er også noe hver og en av oss kan være. "At vi som deler denne jorden erkjenner at vi først og fremst er medmennesker," sa kongen. For det er det vi er.

  

 

 

 

 

 

«Gleder meg til jul for første gang på lenge»


Foto: Shutterstock
 

En ny generasjon besteforeldre som drikker mer enn sine forgjengere gjør at flere gruer seg for familieselskapene i jula.

Jeg fikk en melding her om dagen fra en småbarnsmor som takket for at Actis snakker om alkoholbruk og barn i jula. Og at vi tar opp at dette ikke bare handler om foreldre, men også om en besteforeldregenerasjon som kan ha problematisk alkoholbruk. Hun hadde endelig turt å ta opp med moren sin at hun opplever drikkingen hennes som ugrei og bedt om at det ble tatt hensyn til barnebarn i jula. Samtalen var vanskelig, men nå gledet hun seg til julefeiringen med familien. For første gang på lenge.

De godt voksne drikker mer

Nye drikkemønstre blant de godt voksne er en utfordring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har økt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har økt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre, og dagens eldre har doblet alkoholforbruket på et par tiår. Når alkoholbruken øker, øker også andelen som får problemer. Forskning på feltet viser at vi har fått flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre økning i takt med økningen eldre. Det mange ikke vet er at eldre kropper tåler mindre alkohol. To enheter eller mer på en dag er ansett å være et overforbruk, det tilsvarer cirka en halv liter øl. Fem enheter eller mer per dag er ansett å være et meget høyt forbruk av alkohol. Det tilsvarer cirka en flaske vin (Jon Johnsen, 2016).

Voksne «alkoholikerbarn»

Økt alkoholbruk blant de godt voksne har konsekvenser for helsen til den som drikker. Men det har også betydning for barn og barnebarn. NRK omtalte for litt siden hvordan flere nå opplever å bli «alkoholikerbarn» i voksen alder. - Den usikre følelsen en kan kjenne inni seg når en er 11 år og mor eller far drikker, den følelsen er ikke så annerledes om en er voksen, sier «Maria» i intervjuet med NRK.

Følelsen blir ikke bedre om det skal være barn tilstede. Som foreldre ønsker vi å beskytte barn mot ugrei atferd fra voksne. Det er vanskelig når det er en bestemor eller bestefar som er problemet. Besteforeldre er ofte viktige nære i barns liv. For barn er det utrygt når voksne endrer seg på grunn av alkohol. Opplevelsen av negativ endring trer inn lenge før det er sjangling og skråling. Skjeve smil, høyere latter, og samtaler der voksne bare snakker seg i mellom, kan være nok til at barna merker en forandring de ikke liker.

Ipsos-MMI utførte en undersøkelse for AV-OG- hvor 10 prosent svarer at de har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk.

Ta samtalen

Det er fortsatt noen dager til julaften og en romjul med familieselskaper. Er du urolig for at eldre foreldre skal gjøre at det som skal være barnas høytid og god familietid blir ødelagt av for høyt alkoholinntak, så prøv å si fra. Snakk om det, gjerne på forhånd. «Mamma, i år serverer jeg vin til maten, men ikke så mye mer, resten av kvelden handler om barna. Du vet, de trives best når vi er edru».  Vær oppfinnsom: lag innbydende vannkarafler med ingefær, nellik og sitron. Kjøp inn noen av de fantastisk gode eplemostene de har på polet, by på barnevennlig gløgg. Hensynet til barnas juleopplevelse bør gå foran hensynet til bestemors lyst på mer rødvin.

Samtalen kan bli krevende, men forhåpentligvis gir den samme utfallet som hos hun som sendte meg melding: At hun nå tør å glede seg til julefeiringen.  

 

 

Trenger du noen å snakke med? Kontakt rustelefonen.no

Les «5 råd før den ubehagelige samtalen»

Se Vit juls video om barn og jul her (360 graders, så best på mobil)

Se Hvit juls video her.

Se Av og til sin kampanjevideo her.

 

Tanken er god, men kanskje ikke tradisjonen



Foto: Shutterstock

Rødvinsflasken i fin gavepose er en lettvint gave fra sjefen til medarbeiderne. Men det er ikke alltid en like klok gave.

En av årets største merkedager nærmer seg med sjumils nissesteg, og både familie og venner gjør de siste innkjøpene. De mange sjefene rundt omkring i vinterlandet skal i år som i fjor, få lov til å være litt julenisse de også. Knapp tid og knapphet på kreativitet i en hektisk adventstid gjør at mange ledere svinger innom polet med sine medarbeidere i tankene. Det er tross alt en innarbeidet tradisjon å gi bort alkohol, det kan liksom ikke gå galt.

Når midlet ikke helliger målet

Problemet er dessverre at det nettopp kan gå galt med alkohol, særlig i jula hvor det er en innarbeidet tradisjon at alkohol hører med. Jula er barnas høytid, en tid hvor trygghet, glede og godt samvær bør være selvsagte små gaver barna får i hver eneste luke i adventskalenderen. Trygghet, glede og samvær bør også være den viktigste gaven man gir et barn på julaften.

Denne tryggheten kan ikke kjøpes for penger. Men det kan utryggheten. Rundt 70 000 barn har minst en forelder som sliter med alkohol, ifølge Folkehelseinstituttet. Mange barn gruer seg hvert år til jul på grunn av alkoholbruk som gir utrygghet. Oppturen jula skal være blir en skikkelig vond nedtur.

Man skulle tro at de fleste voksne var forsynt innen julaften kommer, for førjulstida er full av fuktige festligheter og julebord. Men for mange fortsetter festen inn i julehelgen og romjulen. Når vi i tillegg vet at alkohol er et av de største folkehelseproblemene vi har her i landet, blir det rart å gi bort vin selv om formålet er å være gavmild.

Kjære sjefer

Vær helt sjef når du skal påskjønne kollegaer for godt arbeid i året som gikk. Det finnes mange andre godsaker du kan gi bort enn alkohol, og med det samtidig signalisere at du tar et samfunnsproblem som alkohol på alvor, at du har solidaritet med barn som lider under alkoholbruken, at du bryr deg om kollegaen og at du er villig til å gi en gave som signaliserer at man fint kan kose seg uten at det må settes likhetstegn mellom kos og alkohol.

En slik sjef ønsker jeg meg. Dessverre er det også mange barn rundt i landet som skulle ønske at mor og far også hadde en slik sjef.

 

Les råd fra AV OG TIL om barn, alkohol og julefeiring.

#alkohol #gave #folkehelse #barn

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forførende versjon



Foto: Shutterstock

Ecstasybølgen på 90-tallet der folk døde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et dårlig rykte. Nå er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var 90-tallet og vårt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svært tvilsom adgangskontroll. Avtalen vår hjemme var å komme seg på siste buss eller i en taxi når stedet stengte. Så det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen på stedet som åpnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke å følge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhøye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brått hadde fått voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av 90-tallets ecstasybølge.

Den varte noen år. Avisforsider om dødsfall som følge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som ødela så mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at bølgen la seg. Er den på vei tilbake nå?

Ecstasy fikk et dårlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra 90-tallet er glemt. Nye aktører promoterer nå sterkt for å rekruttere nye brukere. Vi har fått organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som går gratisavisen Natt og dag en høy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjærlighet til verden. Og at det er urettferdig å skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjøringen kan være farlig.

Farlig ufarliggjøring

Forskjellen fra 90-tallet og nå er at stoffet er sterkere - noe som øker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjerneblødning: "MDMA/Ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer," skriver rustelefonen.no på sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, søvnproblemer, synsproblemer og høyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever også ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utløse psykiske lidelser hos disponerte individer. Søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsestap kan også forekomme. Angst og følelse av trykk i brystet er også en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose kan også være effekter.

Gjennomgående er det at biologisk sårbarhet påvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at få av oss vet om vi er særlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

Økning over tid

Å ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken øker. Føre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har økt blant ungdom de siste to årene. Den siste rapporten forteller også om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljøer, er brukerne nå mer «vanlige» studenter og gjester på utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjønnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA på dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne også sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom økes også av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk og nær risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan være skadelig. Det kan være farlig. Det kan være dødelig. Sårbarheten er ulikt fordelt - og få vet om de er utsatt eller ikke.

Vi ønsker ikke en reprise på denne delen av 90-tallet. Vi vil ha ungdommene våre trygt hjem etter festen.

I morgen, 14. desember, arrangerer Actis konferansen "Hva er betyr den nye ecstasy/MDMA-bølgen?". Norske og internasjonale forskere kommer for å snakke om bruk, trender og utbredelse av MDMA/ecstasy. Vi vil også få innblikk i risikofaktorene og konsekvensene av bruk av sentralstimulerende stoffer. Foredragene fra konferansen vil bli tilgjengelige på Actis sine nettsider i etterkant. I tillegg vil innleggene bli filmet av forebygging.no, og lagt ut på deres nettside før jul. 

 

«Det er greit så lenge du ikke blir avhengig»


Foto: Shutterstock

Å bruke anabole steroider for å bli bedre i idrett er det få som synes er greit. Men blant gutter er det en av ti som mener at bruk av dopingmidler er greit, så lenge du har kontroll over dopingbruken og ikke blir avhengig.

Kroppen vår er en suksessmåler på en helt annen måte enn før,og ungdom møter et voldsomt kroppspress.  Sosiale medier øker presset på å kunne vise fram en presentabel kropp til enhver tid med hashtagger om dagens treningsøkt eller #sommerkroppen2017. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at 39 prosent av norske jenter på 16 år er på en diett, mens tall fra NIFU viser at over halvparten av jentene og 40 prosent av gutta opplever at kroppspresset er sterkt.  Samtidig leser de treningsblogger som er fulle av bilder som gir løfter om at dette kan du og få til om du bare står på! Når vanlig trening ikke gir de resultatene de ønsker senkes terskelen for å prøve doping. 

Erfaringen fra både politi og treningssentre, er at dopingbruken er i endring. Fra å være noe for muskelbyggermiljøene på tvilsomme treningssentre og folk som satset på en dørvaktkarriere, har bruken spredt seg til helt andre typer treningsmiljøer - og til ungdom som ikke er en del av noe treningsmiljø. Med kunnskap fra blogger og bestillinger på nett, er de villige til å ta noen sjanser for å få de store og harde musklene eller den definerte sixpacken på magen.

En ny undersøkelse Sentio har gjennomført for Actis viser at 4 prosent av ungdom mellom 18-25 år oppgir å ha brukt doping selv og hele 22 prosent kjenner til bruk i egen omgangskrets.

I undersøkelsen er deltakerne også blitt spurt om når dopingbruk er greit:



Aksepten er høyere blant unge menn, der 13 prosent mener det er greit så lenge du ikke blir avhengig.  

Mye av informasjonen som er gitt om konsekvenser ved dopingbruk har handlet om kroppen, fra kviser og strekkmerker til endret størrelse på kjønnsorgan eller fare for hjertet.

Men det er snakket mindre om de psykiske konsekvensene av dopingbruk. På kur er man verdensmester, med voksende muskler og selvtilliten på topp. Når kuren er over er det mange som sliter for eksempel med angst og depresjon. Da er det lett å gå i gang med ny kur. Slik begynner en avhengighet. Problemene møtes også jevnlig med andre medikamenter eller bruk av ulovlige rusmidler.

Dopingbruk kan og være en risiko for andre enn den som bruker. Økt sjalusi, høy aggresjon og lav impulskontroll øker risikoen for vold.

Økt aksepten for dopingbruk gjør at flere kan ta den sjansen. Selve bruken av anabole androgene steroider gir en risiko for fysisk og psykisk skade for den som bruker, men er også en risiko for andres trygghet.

 

Les mer om doping:

Dopingkontakten

Antidoping Norge

Bry deg - si nei til doping

 

#trening #helse #doping #fitness #sunnfornuft

 

Farlig forelskelse


Foto: Shutterstock

Han la hånda rundt hennes og klemte til, slik at vinglasset hun holdt i knuste inne i hånden hennes. Flere så det. Ingen sa noe. Ingen gjorde noe.  De var jo kjærester, så dette var en privatsak.

Det var ofte på fester det skjedde. Eller når festen var over og de skulle hjem, småfulle og slitne. Han var kanskje sjalu på oppmerksomheten hun hadde fått, kanskje hadde hun danset med noen andre, ledd for mye av det noen sa. Noe som utløste sinnet. Og volden.

De fleste som slår, angrer etterpå. De beklager og unnskylder seg - og mange skylder på fylla. Sier at det aldri ville skjedd om de var edru. Også ofrene bruker den forklaringen. Det blir lettere da. Det er bedre at fylla er forklaringen enn at den du er forelska i er den ansvarlige for å påføre deg frykt, smerte og skade. Den sannheten er så vond å ta inn.

Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med økt voldrisiko (Rossow og Bye 2013). Alkohol øker også risiko for vold i parforhold. Det er avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at vold som utøves i alkoholrus er grovere enn den som utøves i edru tilstand.

At vold skjer lettere med promille i blodet, betyr likevel aldri at fylla har skylden for slaget, truslene eller det harde grepet. Det finnes bare én som er ansvarlig, og det er den som slår.

Rød knapp-kampanjen handler om å øke oppmerksomheten og innsatsen for å stoppe vold mot kvinner gjennom rettigheter, forskning og hjelpetilbud. Kvinner som opplever vold, må få hjelp til å komme seg vekk fra den som mishandler, enten det er fysisk eller psykisk.

Hun som var på festen fikk ikke hjelp fra noen for å komme seg ut av et voldelig forhold. Hun klarte det selv til slutt. Ikke alle gjør det.

Vold i parforhold er ingen privatsak. Ser du noe, så si noe, gjør noe. Ingen skal måtte lete etter unnskyldninger eller bortforklaringer som forsvarer vold. Ingen skal måtte leve med vold.

 

Den internasjonale dagen mot vold markeres den 25. november og følges opp med to aksjonsuker. Mandag 5. desember inviterer Sanitetskvinnene og Actis til et frokostmøte kl. 0830 på Kulturhuset (ved Youngstorget i Oslo) med temaet «Fylla har skylda?». Møt opp og marker motstand mot vold mot kvinner!

 

#vold #alkohol

Klar for amatørenes festaften?


Foto: Shutterstock
 

Butikkene er fylt med paljettplagg og gatemusikanten har begynt å spille "Jinglebells". Det er ingen tvil: det er tid for julebord! For fest og feiring. Kanskje litt flørting? Og for noen: dumme tabber og alvorlige hendelser.

Først og fremst er julebord sosialt og morsomt. Det er en mulighet til å pynte seg og møtes på en litt annen måte enn i kontorlandskapet og kantina, spise god mat og feire innsatsen i året som gikk. De fleste kommer seg gjennom kvelden i god stil og drar så trygt hjem, med helse og samvittighet i god behold, slik at møtet med blikket i speilet om morgenen går fint. Men ikke alle.

Julebord = "amatørenes festaften"

For julebordet er amatørenes festaften. De fleste voksne drar ikke så ofte på byen, og er litt ute av trening når det gjelder eget inntak og beregning av hva man faktisk tåler. Så julebordet blir stedet der folk som sjelden drikker sprit ellers, fyller godt opp med avecèn og ramler utpå med for mye ærlighet til sjefen, tafsing på kollegaen og pinlige dansenumre på bordet. Noen tar julebordet som en "minirussefeiring" der alt er innafor.

For de fleste av festamatørene skjer det lite annet enn at folk kanskje snakker litt i gangene etterpå. Men noen ganger blir det mer alvorlig:

Skader: Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at omfanget av rusrelaterte skader øker i julebordssesongen.

Uønsket seksuell oppmerksomhet: Nær 2 av 10 kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng. Det viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Actis.

Vold og trusler: Undersøkelsen viser videre at 7 prosent opplevde utrygghet, trusler, trakassering eller vold på jobbarrangementer.

Hyggelig for alle

Målet for et julebord er at det skal være hyggelig for alle. Den norske festkulturen med høy begersvinging som standard sørger ikke alltid for akkurat det.. Vi har en uvane med å legge oss opp i at andre ikke drikker som gjør at folk må forsvare og rettferdiggjøre et valg om å droppe alkohol. Det kan gjøre det vanskelig for folk som av ulike grunner ikke drikker å delta fordi man ikke nødvendigvis ønsker å dele personlige erfaringer med alkoholproblemer eller andre grunner til at man velger å stå over..

Les også tidligere blogg: «La folk drikke ifred»

Vår festkultur er også krevende for folk med annen kultur og for de som har en religion som gjør at de ikke drikker. Julebordet, som skal være den inkluderende feiringen av laget, kan i stedet bli ekskluderende.

Kloke arbeidsgivere

For å komme godt gjennom julebordet bør folk ta et ansvar for eget inntak og et ansvar for å la være å mase med at andre må være med på på fyll og skåling. I tillegg trenger vi kloke arbeidsgivere som legger til rette på en måte som gjør at ikke festens formål blir fyll, men fellesskap. Det handler om fellesaktiviteter som ikke handler om alkohol, godt med vann på bordene og god tilgang på alkoholfrie alternativer.

Les også tidligere blogg: Jeg vil ha påfyll!

Stadig flere fjerner også spriten fra festmenyen.

Så blir festen hyggeligere og amatørene kan komme seg trygt gjennom feiringen og vel i seng.

 

Les også: Julebordråd #1: "Ikke drikk så mye at du gjør teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Tiden ute for taxfreeordningen


Ilustrasjon: Faksimile
Bare denne uken har VG, Aftenposten, Dagsavisen og Haugesunds avis på lederplass støttet skroting av dagens taxfreesalg. Stadig flere ser at ordningen er negativ for både klima og helse. Det er på tide å avvikle taxfreeordningen.

Da Stortinget debatterte taxfreeordningen i fjor, var samtlige partier unntatt de to i regjering kritiske til dagens taxfree-regime, fordi ordningen bidrar til å svekke andre politiske mål på klima- og folkehelseområdet. Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig utredning. Nå har vi fått denne utredningen, og den er svært interessant. Her listes opp en rekke grunner til å gå bort fra dagens løsning:

Alkoholbruk: Taxfree bidrar til økt alkoholkonsum.

Klimautslipp: Taxfree-ordningen bidrar til å subsidiere fly-og fergetrafikk og undergraver dermed klimamålene.

Pol-trussel: Taxfree svekker Vinmonopolet ved å flytte salget vekk derfra. På sikt kan taxfree true hele ordningen med Vinmonopol, fordi vi undergraver unntaket vi har fått fra EU.

Inntektstap: Staten taper nær 1 milliard kroner på avgiftsfritaket på alkohol.

Demokratimangel: Taxfree-ordningen er udemokratisk, fordi finansieringen av flyplassene holdes utenom politisk prioritering og diskusjon.

Det påfallende i utredningen er regjeringspartienes konklusjon om at dagens taxfree-ordning skal bestå som den er. Det bør ikke være en konklusjon et stortingsflertall.

Argumentet for å beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av småflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart å løse tidligere, før Luftfartsverket byttet navn til Avinor og før taxfree-salget ble enorme markedshaller både på vei ut av og inn i landet. I 2003 hadde vi 45 flyplasser. Nå har vi 46. Forskjellen er at mens vi før tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten nå butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vært, noe som øker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

Avinor tjener 2,5 milliarder kroner på taxfree-handel. Anslag gitt fra Avinor tilsier at 1/3 av dette kommer fra alkoholsalget. Målt mot den tapte milliarden for staten fra taxfree-salget, bør dette være et regnestykke det er mulig å få til å gå opp uten å kompromisse med folkehelse og klima. Sentral infrastruktur kan ikke være avhengig av spritsalg.

Denne særfinansieringsordningen bør oppleves som politisk tvilsom. Mens vi ellers drøfter samferdselssatsinger og -prioriteringer i Stortinget, lever flyplassene sitt eget liv i samspillet mellom Avinor og taxfree-utsalgseier Travel Retail Norway.

Folkehelse og klima er viktige saker for mange partier på Stortinget. De bør ikke la konklusjonen om ingen endring være siste ord i denne saken.

 

Les lederartiklene i VG, Aftenposten og Haugesunds Avis

Les mer om taxfreeordingen i Actisrapporten "Taxfree - et avvik i norsk alkoholpolitikk"

 

#helse #alkohol #alkoholbruk #klima #fly #flyplass

hits