La folk drikke i fred!


"Jeg var litt sent ute, så måtte dessverre ta bilen". "Beklager, men jeg må opp kjempetidlig i morgen". "Jeg går på antibiotika nå, så jeg kan ikke drikke i dag". Hørt disse før? Eller noe lignende? I norsk drikkekultur har vi den spesielle vrien at det er de som ikke drikker alkohol som må forklare seg og rettferdiggjøre valget sitt.  Du hører aldri noen spørre "drikker du alkohol i kveld? Hvorfor det?" Enda det jo kunne være et vel så relevant spørsmål.

Isteden er det den som ikke drikker som må komme opp med en forklaring. Mange kvinner, meg selv inkludert, har jobbet med kreative svar tidlig i svangerskapet før man er klar for å dele graviditeten med omverdenen. En kveld ute med venner må veies opp mot at man må finne på en troverdig grunn for å stå i mot mildt press og argumenter om at en "kjørepils" jo går helt fint.   

I forrige uke var jeg med i et samtalepanel på Protestfestivalen i Kristiansand.  Tema var kvinners økende alkoholbruk.  Selv om menn fortsatt drikker mest, øker alkoholforbruket mest blant kvinner. Te-og kaffekoppen er byttet ut med pappvin. Syklubben er nedlagt, i stedet møtes man på kafe til kvelds og det forventes at det skal være vin. Vi har sett på serier og film at alkohol ikke bare er til helg og fest, det passer også fint på en onsdag med jentekveld. Det er lett å kjenne seg igjen i beskrivelsene som kom opp i samtalen om den milde skuffelsen fra venninner over den som likevel måtte ta bilen og ikke kan være med på å dele en flaske. Som om man da ikke gjør sitt forventede for å bidra til hyggelig kveld.

Innblandingen i folks drikkeplaner begrenser seg jo ikke til indre krets. Vi lar rett og slett ikke folk velge det de vil - med eller uten alkohol -  og så få drikke det i fred. Kollegaer mener de har full rett til å spørre, det samme har vilt fremmede man for eksempel kan møte på i en seminarmiddag. "Å, drikker du ikke?"  sier de spørrende og forventer en redegjørelse. I grunnen er det ganske spesielt.

I panelet satt jeg sammen med to flotte damer: en lokal gründer og en tidligere alkoholiker som nå driver et viktig arbeid for å hjelpe folk ut av et liv som rusmisbrukere. Gründeren var glad i å trene og synes alkohol dagen før ødela treningseffekten, så hun sto ofte over - og måtte svare for seg. Den andre opplevde også spørsmålene, men stoppet utspørrerne med tydelig svar om at hun som "tørrlagt alkis" ikke drakk.

Men egentlig burde jo ingen av dem - eller vi andre - trenge å svare for oss. Mitt forslag i samtalen i teltet i Kristiansand var at folk bør slutte å spørre. Da fjerner vi det bevisste eller ubevisste drikkepresset og da fjerner vi presset om å fortelle om mer og mindre offentlige grunner til å takke nei til alkohol.

Noen er åpne om sine tidligere alkoholproblemer. Andre ikke. Og for noen kan det være i prosess, ikke helt tilbakelagt og desto viktigere å slippe å svare for seg. Selv for folk uten et problematisk forhold til alkohol kan det være irriterende og slitsomt å bli spurt. Hva venner, kollegaer, bekjente eller andre vi møter har eller ikke har i glasset har vi tross alt ikke noe med.

Er litt flere bevisste på det, blir det litt mindre drikkepress og litt greiere for folk å styre selv når de ønsker å drikke alkohol eller å la være. Oppsummeringen er derfor: La folk drikke i fred!

hits