hits

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserådgiver

kommentarer



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for «cannabismedisin» med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" må elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserådgiver.

Det er selvsagt helt greit å mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, på samme måte som for eksempel opiumvalmuen. Det er få som er motstander av medisiner som gjør at folk får bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer må vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning på cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte påstander

I e-posten låner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte påstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg må ta forbehold om at han faktisk har gått god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis både til medisinsk og annen bruk).

På listen i annonsen står det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkernivå
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten støtte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til å behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Når det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er dårlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg å ha positiv effekt. I følge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) «moderat effekt» på kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de øvrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til å si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er påvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grønn stær. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til åtte ganger om dagen, noe som også gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilførselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen fraråder derfor denne bruken.

Det er viktig å huske at det ikke bare er et spørsmål om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de også kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter på noen av tilstandene det er ment å bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jørgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er «clinically validated», altså klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr på ingen måte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig «medisinsk cannabis» kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fraværet av medisinsk godkjenning gjør at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal få kjøpe. 

Ansvar for pasientene

På samme måte som vi bruker opium på sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet går mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vært gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, må vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til å behandle syke, må være trygge og godt testet. Kravene må ikke jenkes. Det må være forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men når det kommer til helseråd, foretrekker jeg å snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.