hits

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserdgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for cannabismedisin med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" m elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserdgiver.

Det er selvsagt helt greit mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, p samme mte som for eksempel opiumvalmuen. Det er f som er motstander av medisiner som gjr at folk fr bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer m vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning p cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte pstander

I e-posten lner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte pstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg m ta forbehold om at han faktisk har gtt god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis bde til medisinsk og annen bruk).

P listen i annonsen str det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkerniv
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten sttte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Nr det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er drlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg ha positiv effekt. I flge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) moderat effekt p kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de vrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er pvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grnn str. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til tte ganger om dagen, noe som ogs gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilfrselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen frarder derfor denne bruken.

Det er viktig huske at det ikke bare er et sprsml om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de ogs kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter p noen av tilstandene det er ment bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jrgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er clinically validated, alts klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr p ingen mte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig medisinsk cannabis kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fravret av medisinsk godkjenning gjr at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal f kjpe. 

Ansvar for pasientene

P samme mte som vi bruker opium p sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet gr mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vrt gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, m vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til behandle syke, m vre trygge og godt testet. Kravene m ikke jenkes. Det m vre forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men nr det kommer til helserd, foretrekker jeg snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar