hits

Colorado er ikke et forbilde



Hyest cannabisbruk i landet og hyest bruk blant mindrerige. kt rusbruk i trafikken og kt antall akuttinnleggelser p grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor hst, anbefalte Colorado-guvernr John Hickenlooper dem si nei: - Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig vente p mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vrt p markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil frst avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt tikke inn.

I rapporten Lessons learned har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de forelpige tallene og ftt forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til gjennomg funnene.

Erfaringene s langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har kt mer i Colorado enn i resten av landet og er n nesten dobbel s hy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 ringer i Colorado har kt siden legalisering, mens tendensen p nasjonalt niv gr nedover
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken har kt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har kt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har kt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besk ved akuttmottak har kt.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst til stede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 r og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke lst noe

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig anta at mindreriges tilgang p stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, ssken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindrerige fr legalisering kan fortsatt gjre det etter. Rusforskningen viser at kt tilgjengelighet gir kt bruk. Det gjelder for cannabis ogs.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slr tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har kt. Det har dessuten vrt en betydelig kning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grtt marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernr Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som a clear and present danger. Iflge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med hndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er ogs mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk kt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har kt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn n prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen lsning p en skrantende delstatskonomi. Kommersialiseringen av cannabis har frt til at prisen faller, og dermed ogs skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten mtte ke skattene eller ke forbruket for opprettholde skatteinntektene. Og kt forbruk har alts ogs en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Forelpige data viser en klar kning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspvirket kjring som involverer cannabis har ogs kt betydelig. Kritikere er raske til innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var rsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis ker ulykkesrisikoen, og kt cannabisbruk m derfor antas ke risikoen for trafikkulykker.

Ogs i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besk ved akuttmottak der cannabis antas vre en viktig eller bidragende rsak, og flere henvendelser om cannabis til Gifttelefonen.

kt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som mter ruset til undervisningen. I to rundsprringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rdgiverne ved videregende skoler i Colorado at det har vrt en kning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser p grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og sm aktrer som sker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

En ambisis bransje gr naturlig nok etter strre markedsgrupper. Mlet for industrien er bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter ha hentet ungene p fotballtrening og ftt dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned n egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig mlgruppe.

P samme mte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de ogs de unge, for f et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. P samme mte som alkohol og tobakksindustrien har de satset p produktutvikling med et forml om holde p gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste underskelsene fra USA tyder p at bruksmnsteret for cannabis har endret seg de siste tirene. Andelen som bruker cannabis daglig har kt, og bruksmnsteret likner mer p tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om pne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregr ogs p lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for flge Colorado-guvernrens rd om avvente situasjonen fr man iverksetter endringer som vil vre vanskelig reversere.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar