hits

5 ting du br vite om rusproblemer i Norge


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  pstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger p kunnskap og ikke misforstelser.

Fem ting det er greit vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa p forebygging

Sammen med Fryene, Makedonia og Moldovia ligger vi p bunn p EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU p 7 prosent.

 

2. Norge er p niv med andre europeiske land nr det gjelder narkotikarelatert ddelighet

vre tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir hy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dr hvert r av ulike rsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent nr det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av spryter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for f flere til ryke heroin framfor injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyr har sluttet lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn s ulikt. Vi m derfor mles mot oss selv, ikke andre. Men i det mltallet ligger vi altfor hyt. Vi har ingen miste og m fortsette innsatsen for f ned bde overdoseddsfall og andre ddsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk mtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare p at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Nr det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er btesoning, der folk m sone fordi bter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over btesoning skiller ikke mellom trafikkbter og andre, s det er vanskelig si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om ptaleunnlatelse mot bli med p en ungdomskontrakt. De underskriver da p holde seg rusfrie i for eksempel et halvt r, til ta urinprver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu p livet, som hjelp til komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt p med slike kontrakter i mange r og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som n bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er strst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning.

Les mer om dette i Aldri p en fredag!

Vi trenger en mye bedre oppfling, slik at folk har en sjanse til lykkes og frre risikerer en ddelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke n de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi m pne for dette for hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare ta imot et slikt tilbud. Heroin har spass kort virketid at man m ha pfyll flere ganger om dagen og det m skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare flge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil n f, vre dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen p heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har hyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot igangsette forsk med dette i Norge.

Les mer her: Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstr mer lovende enn heroin for mlgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder p at man kan n flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar