hits

5 ting du bør vite om rusproblemer i Norge

kommentarer


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  påstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger på kunnskap og ikke misforståelser.

Fem ting det er greit å vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa på forebygging

Sammen med Færøyene, Makedonia og Moldovia ligger vi på bunn på EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU på 7 prosent.

 

2. Norge er på nivå med andre europeiske land når det gjelder narkotikarelatert dødelighet

Å være tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir høy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dør hvert år av ulike årsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent når det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av sprøyter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for å få flere til å røyke heroin framfor å injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyrå har sluttet å lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn så ulikt. Vi må derfor måles mot oss selv, ikke andre. Men i det måltallet ligger vi altfor høyt. Vi har ingen å miste og må fortsette innsatsen for å få ned både overdosedødsfall og andre dødsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk møtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare på at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Når det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er bøtesoning, der folk må sone fordi bøter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over bøtesoning skiller ikke mellom trafikkbøter og andre, så det er vanskelig å si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bøter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om påtaleunnlatelse mot å bli med på en ungdomskontrakt. De underskriver da på å holde seg rusfrie i for eksempel et halvt år, til å ta urinprøver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu på livet, som hjelp til å komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt på med slike kontrakter i mange år og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre å si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som nå bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er størst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig høye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tålte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er høyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er «ute av trening» og tåler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning.

Les mer om dette i «Aldri på en fredag!»

Vi trenger en mye bedre oppføling, slik at folk har en sjanse til å lykkes og færre risikerer en dødelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke nå de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi må åpne for dette for å hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare å ta imot et slikt tilbud. Heroin har såpass kort virketid at man må ha påfyll flere ganger om dagen og det må skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare å følge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil nå få, være dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen på heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har høyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot å igangsette forsøk med dette i Norge.

Les mer her: Bør Norge åpne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstår mer lovende enn heroin for målgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder på at man kan nå flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.