hits

"Men jeg har vært her før. Jeg vet at det finnes en vei ut"

kommentarer

De som har vært nede selv er kanskje de beste til å forstå hva som skal til for å hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen følgende historie:

En mann går nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er så bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor går forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bønn på en lapp, kaster den ned i hullet og går videre. Så kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vår mann sier "Er du helt idiot? Nå er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vært her nede før og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som på ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjør en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med å møte noen som vet hvor du kommer fra. Å snakke med noen som forstår hva en vanskelig oppvekst gjør med deg eller være sammen med andre som vet hvordan det er å leve i det ofte voldelige og harde rusmiljøet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger økt offentlig innsats for å hjelpe folk til å lykkes med å komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, så god oppfølging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi må få flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det må løses. Men det er også viktig å få inn de frivillige inn i fengslene, som Røde Kors sine besøk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i møtet med andre utenfor rusmiljøet, er det godt å møte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de får betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er også viktig å få inn frivillige aktører med spesialkunnskap om rus og soning, der rådgiverne er eksperter nettopp fordi de har vært der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, når folk møtes på likefot. I nyttårstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjør, nettopp fordi de forstår erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hånd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk på jobb som skjønte at dette går ikke og som lover å passe på at disse pengene skal komme på plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vært der nede i hullet før og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.