hits

Blogg

En amerikansk tragedie

I USA dde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som dde av aids i den verste epidemien. Nr n av tre av disse ddsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA str overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdoseddsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men ddsfallene utgjr bare en del av problemet. Myndighetene anslr at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt n av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag n av ti brukere blir avhengige. kningen i bruk av opioider i befolkningen har ogs frt til at antallet nyfdte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble fdt nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er s omfattende at den pvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton pviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har frt til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 mneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med ddelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men p 90-tallet kom det nye medisiner p markedet som hevdet vre langtidsvirkende og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et ftall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse pstandene var feil.

Produsentene bak langtidsvirkende opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svrt aggressiv markedsfring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket kte dramatisk.

De langtidsvirkende stoffene virket imidlertid ikke s lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt strre enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen kte bratt med langtidsbruk, som man m forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager ker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en mned, er det s mye som 30 prosent som fortsetter bruke stoffene ett r senere.

P toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider p kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

kt tilgang, kt bruk
En av lrdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser sttter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjpt p apotek. Likevel har stoffene medfrt titusener av ddsfall de siste rene.

Erfaringene fra USA kan ogs ses som et naturlig eksperiment som viser hva som skjer nr man ker tilgangen p opioider i markedet. Nr bruken i befolkningen ker, er det flere som fr problemer. Dette er i trd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at kning i totalbruk gir kning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdoseddsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell srbarhet ker sannsynligheten for utvikle problemer, men nr bruken ker er det flere med srbarhet som blir utsatt for risiko.

M lre av feilene

Den dramatiske kningen i opioidbruk er ogs en advarsel om utfordringene med regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept p apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i lpet av et tir. Globalt er USA skyhyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne str for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men s langt har det skortet p tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et kende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjr de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA p Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vrt her fr. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vrt nede selv er kanskje de beste til forst hva som skal til for hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen flgende historie:

En mann gr nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er s bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor gr forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bnn p en lapp, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vr mann sier "Er du helt idiot? N er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vrt her nede fr og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som p ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjr en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med mte noen som vet hvor du kommer fra. snakke med noen som forstr hva en vanskelig oppvekst gjr med deg eller vre sammen med andre som vet hvordan det er leve i det ofte voldelige og harde rusmiljet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger kt offentlig innsats for hjelpe folk til lykkes med komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, s god oppflging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi m f flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det m lses. Men det er ogs viktig f inn de frivillige inn i fengslene, som Rde Kors sine besk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i mtet med andre utenfor rusmiljet, er det godt mte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de fr betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er ogs viktig f inn frivillige aktrer med spesialkunnskap om rus og soning, der rdgiverne er eksperter nettopp fordi de har vrt der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, nr folk mtes p likefot. I nyttrstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjr, nettopp fordi de forstr erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hnd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk p jobb som skjnte at dette gr ikke og som lover passe p at disse pengene skal komme p plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vrt der nede i hullet fr og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det var ikke dette vi sa ja til

Folk i Colorado ble invitert til stemme ja til legalisering av cannabis for sikre store inntekter fra skatt p salget, f kontroll med salg til mindrerige og begrense bruken av politiressurser p cannabissaker. Med kende bruk og kende problemer er det stadig flere som fler seg lurt av cannabislobbyistene.  

Det var ikke dette vi sa ja til er gjenganger nr dokumentarfilmen Marijuana X spr folk om erfaringene etter flere r med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse p for kt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden kende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Hy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med hye brukstall ogs blant unge i alderen 12-17 r. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, flger hakk i hl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lrere om hy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisryking p do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjr en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektr i Denver uttrykte det: Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. kningen skjer frst og fremst blant de som allerede har et hyt alkoholkonsum. Og kningen er strst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen p 21 r.  

 

Firedobling av akuttbesk 

Helseproblemene har kt. Siden legaliseringen i Colorado har det vrt en firedobling i cannabisrelaterte besk p legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 r. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter ha ftt reaksjoner p hykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger bruke cannabis selv. Andre rapporter melder ogs om at flere smbarn kommer p akutten fordi de har ftt i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er ogs kommet rapporter om kning i andelen nyfdte som tester positivt p cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble fdt i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispvirket kjring 

Colorado registrerer n flere trafikkdrepte som tester positivt p cannabis. I Washington er antallet ddelig bilulykker der sjfren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en kning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastsl om cannabis var rsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispvirket kjring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkddsfall. 

Kontroll p markedet skulle ogs vre en gevinst. S langt ser dette ikke ut til ha sltt til Senest denne uken ble det meldt om en markant kning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er hyere enn fr legaliseringen. 

Colorado skulle vre verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. N har legaliseringsbevegelsen sluttet snakke om Colorado. Rapportene derfra er drlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset bde i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valglftene nettopp bare var det, lfter, og at realiteten er at kt tilrettelegging for rusbruk gir kte problemer med rusbruk. 

 

 

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle p.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg p andre ting fr ofte problemer p skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lnner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre p passe p f skiftet batteri i rykvarsleren enn vi er til gripe inn nr ungdom begynner f problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn nr det har gtt s langt at det er vanskelig gjre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett p sammenhengen mellom drlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjr det drligere p skolen. Det gir utslag bde p karakterer og fravret. Underskelsen viser ogs at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosiokonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende p skoleresultat.

Nrmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 r i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har pvist kt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst p forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt nr ungdom drikker mye alkohol, har prvd narkotika, eller viser tegn p rusproblemer br det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene bde med rus og skole har ftt vokse seg store og vanskelige lse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig mle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnskonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak p tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig omrde. Tallene fra rapporten er sterke: bidra til at unge gjennomfrer videregende skole gir en samfunnsgevinst p 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesstre som har ledig tid og pen dr. Vi trenger flere miljarbeidere p skolen. Vi trenger flere lrere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som fr sttte til vre gode rdgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pbelprosjektet og andre som kan vre et alternativ nr det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrdet: 15 millioner til skoler som sliter med hyt frafall.

Klarer vi f p plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor prve reparere etterp, er gevinsten stor p s mange vis og for s mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til lykkes etterp.

I valgkampen i r inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterp som gjorde mest inntrykk. Jeg mtte noen fra en organisasjon som jobber for hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle fde. Med hjelp og sttte hadde hun klart holde seg rusfri og nsket lykkes med vre mor. Men hun mter et system som gjr det s vanskelig, der hjelpen som skulle sttt klar ikke er der. Isteden m hun slss for det som skulle vre en penbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppflging og sttte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som str med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter p dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning p en fredag ettermiddag, nr alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som m p plass for starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen Aldri p en fredag

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold nr det verken finnes noe gjre eller noen gjre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

bo et trygt sted, ha mennesker i livet vrt og noe meningsfylt drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt ogs for de som har ftt alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning nsker starte et nytt liv.

Politikken m handle om gi folk muligheter til skape de livene de nsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og kt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte nr folk er gjennom behandling og skal mte hverdagen etterp.

Visjonen for norsk rusomsorg br vre gi folk en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv etterp. Da m vi slutte med slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan flge opp videre. Folk m ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i behandle folk for s sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppflging det brister i norsk rusomsorg. Jeg hper den felles forstelsen av problemet vil gjre at det blir en felles vilje til finne lsninger nr det nye stortinget n skal begynne jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for kunne gi liv til et frisk barn skal f hjelp til lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare stoppe svingdreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft p bli rusfri, skal f hjelp til skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

I 2015 dde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for trappe ned innsatsen mot overdosedd.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdoseddsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Nr strategien utgr ved rets utlp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer bde fagmiljene og mange av organisasjonene p rusfeltet.  

Ddsfall som flge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og m mtes som det. Overdosedd kan forebygges.   

vre tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant drligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten Sosial puls fra Rde Kors og Statistisk sentralbyr er personer med alvorlige rusproblemer framhevet som en gruppene i Norge som lever med strst nd og lidelse, og som har de strste humanitre behovene.  

Overdosedd som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har hyere ddelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dr av ulike rsaker hvert r. Norge ligger p dette snittet. Men vi har likevel hyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere rsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere injisere fremfor ryke heroin i Norge. Sprytebruk ker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land ker risikoen for dd blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten p statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjr det vanskelig sammenligne tallene land imellom. Hvert land m i stedet mles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer nr kroppen fr mer enn hva den tlte akkurat denne dagen. Risikoen er strst nr toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av ddsfall etter lslatelse fra fengsel, viser at overdosedd er den vanligste ddsrsaken blant lslatte fra norske fengsler. 85 prosent av ddsfallene frste uke etter lslatelse skyldes overdose. Den forhyede risikoen for overdosedd starter umiddelbart etter endt soning, og er hyest de frste dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri p en fredag!"

Lignende srbarhet gjelder etter behandling. For redusere antall overdoseddsfall er det avgjrende at mennesker p vei ut av institusjon og inn i et nytt liv fr bedre oppflging. Vi hrer altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for klare seg er p plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med kt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppflging og ettervern.  

Nye trender 

Vi m intensivere innsatsen for f ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er ogs viktig forebygge utvikling av nye typer overdoseddsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som flge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse ddsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi m ha med oss for forebygge. I den norske statistikken ansls det at hele ett av tre ddsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedd her i Norge m derfor ogs rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljene. Innsatsen mot overdoser m vre kunnskapsbasert. Vi m evaluere og satse p de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig vre fre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon p rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt br vre et statlig ansvar. Overdosearbeidet m fortsette uten sluttdato, p samme mte som vi fortsetter jobbe for f ned trafikkdd uten et tidspunkt for nr jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert r. En nasjonal strategi er med p gi kt oppmerksomhet, innsats og press p forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose m styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedd er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil g tapt. Det m ikke f skje. Vi har ingen miste.  

 

Denne teksten er ogs publisert p www.nyemeninger.no, som en oppflging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Man m tle f litt juling

Alle skal ha rett til vern mot vold. S enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner bli avvist p krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljet er ogs ofte en del av et milj der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er normal og holdningen er at man m tle litt juling. Kommer de p krisesenteret er det alvor. Kanskje str det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal srge for at alle som opplever vold i nre relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg bli avvist p krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist p flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette p tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og srbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinre krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forstelig. ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da m det finnes alternative lsninger.Det gjr det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger ogs her: Fra f plasser som skal dekke store omrder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er p gang. Det er lovende. Men det br skjer mer og det br skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp n.

 

M gjre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige lsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer bli avvist nr de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan ogs gjre at mange aldri ber om f hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne p rundebordskonferansen oppsummerte: Vi har for mye kunnskap til ikke gjre noe med dette..

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet lsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter lst. I kampen om oppmerksomheten foreslr for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) la mindrerige selge alkohol. Det er en drlig id.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for f ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-rsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en drlig ide.             

Alkohol er ingen ordinr vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brd. Det skal gjennomfres alderskontroll og sosial kontroll for sikre at den som kjper er over 18 r og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 r ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel viser erfaring og underskelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindrerige f kjpt og det sprres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 r testet butikkenes kontroll med salg til mindrerige med nedslende resultat: 1 av 3 selger til mindrerige.

sette 16-ringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om selge til andre mindrerige eller si ja til salg i situasjoner som penbart handler om langing, noe som ogs er forbudt.

Srbar ungdom

Grunnen til at det er viktig hindre unge i f tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker. Det kan vre ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser s ker risikoen for havne i situasjoner med unsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell underskelse fra Opinion har gjort p oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 r har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet n, noen eller flere ganger nr jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har flt seg utrygge eller vrt redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klr eller eiendeler er blitt delagt.
  • Nr 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne p jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindrerige er i dag altfor drlig. For f stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange r prvd f til bedring, s langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prv lsalgsspillet her!

  selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har s strenge regler for alkoholsalg. forhindre salg til mindrerige er srlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for havne i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp f fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget br legges i skuffen

Ansvaret for beskytte mindrerige ved nekte alkoholkjp br ikke legges p mindrerige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Samme promillegrense til sjs som p land



Sommeridyll med bten som tffer av grde mens de om bord nyter sola og gjerne en kald l eller flere. Du ser for deg bildet? Men alkohol og btliv er en drlig kombinasjon.

De to siste rene har over 60 personer druknet i fritidsbtulykker i Norge, viser tall fra Sjfartsdirektoratet. Iflge anslag fra rusvettorganisasjonen Av og til, som har drevet sjvettkampanjen "Klar for sjen" over mange r, er 1/4 av de som omkommer fra fritidsbt er alkoholpvirket.

 

Menn som dr

Det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbtulykker, flest over 40 r. De fleste ulykkene skjer innaskjrs i fint vr med motorbt.

Dmmekraften og kroppskontrollen svekkes med promille. Det ker faren for havne i sjen - og der halveres overlevelsestiden i vann om man har drukket. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill.


Fra Klar for sjen/Av og til
 

Sjvei mot landevei

Iflge underskelser tar nordmenn lettere p promillekjring p sjen enn landveien:  87 prosent mener man br la vre drikke alkohol nr man skal fre bt, mot 98 prosent nr man skal kjre bil.

Samtidig er det kende forstelse for at sjveien ikke er ufarlig. MA rusfri trafikk har i lang tid jobbet for at promillegrensen til sjs skal vre den samme som p veiene vre, det vil si 0,2 promille. I en underskelse de nylig har gjennomfrt er det 7 av 10 som sttter dette kravet.

- Fritiden i smbt skal vre sorgls avslapning, ikke en arena for fare og alvorlige ulykker, er budskapet fra MA rusfri trafikk.

 

Det m vre mlet for sommerens btturer: Btglede og naturopplevelse, med et hode som er klart til nyte det og klar til hndtere om det blir problemer.

 

God tur!

 

 

 

Kan du komme hit og snakke litt med meg?



P legevakta i Oslo opplever de at antallet unge som avslutter festen med bllys i ambulanse ker. Vi trenger foreldre som flger med, som har tydelige holdninger og som er edru og klare til vente oppe eller hente p lrdagskvelden.

Selv om den store trenden er at norsk ungdom drikker mindre enn fr, har vi fortsatt en festkultur blant unge som handler om fyll. For de aller fleste er dette en del av ungdomstiden med vennskap og flrting og flaue og morsomme hendelser. For noen blir det alvor. Unge som drikker er mye mer srbare for havne i drlige situasjoner enn eldre som drikker, enten vi snakker om skade og hrverk eller mer alvorlige ting som vold og overgrep. Derfor er det viktig begrense ungdomsfylla.

Alkohol med fra foreldre

Foreldre er noen av de viktigste pvirkerne for ungdoms forhold til rus. Selv om de opplever at tenringen himler med ya og stnner over det de sier, lytter de unge likevel. Foreldre som er klare p at det ikke er akseptabelt at mindrerige drikker har stor betydning for ungdommens valg om drikke og eventuelt hvor mye de drikker. Og omvendt. Foreldre som sender med alkohol pvirker til kt inntak ikke bare gjennom flaska som er sendt med, men med aksepten.

Derfor er det bekymringsfullt nr 4 av 10 oppgir "fr av foreldre" som svar p sprsmlet om hvor ungdom under 18 r fr tak i alkohol. Dette viser en ny underskelse Opinion har gjort p oppdrag fra Actis. De som er spurt er unge mellom 15 og 20 r.  

Vr vken

P foreldremter snakkes det om unge og rus. Det er s lett tenke at det er andre barn som fr problemer, man kjenner jo og stoler p sine egne. Men i samme underskelse sier 7 av 10 at ungdom drikker mer enn foreldrene tror.

Samtidig er de unge klare p foreldrenes betydning. Halvparten av de spurte mener foreldre som er edru og henter eller er vkne nr de kommer hjem gjr at ungdom drikker mindre.

Det er alkohol som er det vanlige rusmiddelet blant ungdom. De som kommer til legevakten p grunn av rus lrdag natt har stort sett drukket store mengder alkohol. Mange str i fare for bli alkoholforgiftet. Dette er ungdom som har vrt p vorspiel eller en kaotisk fest der de har mistet oversikt over hva og hvor mye de drakk.

Det er ungdom med liten kunnskap om alkohol og virkningen denne har p en ung kropp. Det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige hjem.

Det er ungdom som trenger voksne som tar samtalen om grenser og alkohol, selv om den unge ser ut til ville rmme fra praten. Det er ungdom som trenger voksne som sier nei til f med seg en flaske p fest. Det er ungdom som trenger en edru voksen som har laget en avtale om innetid og venter oppe for hre at alt er bra nr de kommer hjem.

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel selger butikkene til dem.


 

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel er det altfor mange butikker som selger til dem.

Unge som drikker kommer mye lettere i drlige situasjoner enn eldre som drikker. De opplever oftere vold og trusler, deltar i hrverk eller kommer i situasjoner der de utsettes for unsket seksuell oppmerksomhet.

Samtidig er ikke hjernen ferdig utviklet og er derfor mer srbar for skade fra rusbruk. Nr vi har 18-rsgrense for alkoholsalg i Norge handler det om beskytte unge mennesker. Derfor er det selge alkohol en stort ansvar, og vi har strenge regler for hvordan det skal foreg.

Ny rapport: 1 av 3 selger

Da er det vanskelig forst hvorfor det er s lett for mindrerige f kjpt alkohol i butikken. Men det er det. I ni r har den ruspolitiske ungdomsorganisasjonen Juvente sendt ut ungdom i 14-15-rsalderen for teste om de faktisk fr kjpt alkohol i butikken. Og det gjr de. I 1 av 3 forsk. Denne uken kom den nye Skjenkekontroll-rapporten. I fjor testet Juvente i tilsammen 711 forsk i 584 butikker fordelt p 90 norske kommuner over hele landet.

Jeg ser ikke eldre ut enn det jeg er, s jeg synes det er veldig rart, sier en av kontrollrene fra Juvente, 14 r gamle Sander Stenberg, til VG. 

Saken har ftt mye oppmerksomhet over mange r, uten at det har blitt noen bedring. Det er skuffende. Bransjen selv nsker forandring, men p tross av gode tiltak som morsomt dataspill med opplring i alkoholsalg, lsalgsspillet, har de ikke lyktes med begrense salget.

Legplikt for alle

Problemet ser ut til vre s enkelt som at de som sitter i kassa ikke spr om legitimasjon. Det kan vre mange grunner til det, som stress, sjenanse eller drlig skjnn i vurdering av alder. Men det er rsaker som ikke holder som begrunnelse for at mindrerige fr handle en vare som kan vre skadelig for dem.

N foreslr Juvente legitimasjonsplikt for alle som skal handle alkohol. Da fjernes skjnnsfellen og problemet med at folk ikke tr sprre om legitimasjon. Om alle vet at de uansett skal vise legitimasjon, vil det g mer effektivt ogs.

P sikt kan vi anta at teknologien vil lse dette. Men her og n er det viktig begrense den menneskelige faktoren, siden den penbart bidrar til at mindrerige altfor lett fr handla alkohol i matbutikken.   

 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Parkene vre: Pils og portvin vs lekeplass



Pils i parken er kanskje ikke den strste saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

For litt siden vedtok Hyres landsmte at de ville tillate drikking av pils i parkene vre. Frp fulgte p og ville pne for alkohol med styrke opp til 22 prosent (uklart av hvilken grunn, portvin og annen hetvin er kanskje ikke det vanligste flget til grillskivene?). Dette mente partiet var s viktig at det mtte hastebehandles fr sommeren, slik at parkdrikkingen kunne igangsettes fort.

P f uker skulle alts Stortinget gjennomfre en lovendring, noe som vanligvis blir gjort etter en grundig og lang prosess. Det hele ligner mer p et valgkampstunt enn et gjennomarbeidet og serist forslag.Denne uken ble det klart at stortingsflertallet kommer til stemme ned forslaget.  

Pils i parken er kanskje ikke den strste saken. Men den handler om noe prinsipielt viktig: Hvem skal vi ta hensyn til i alkoholpolitikken?

 

Ulike bekymringer

Da forslaget kom, mtte jeg helsepolitisk talsperson fra Frp, Morten Wold, til en minidebatt om saken i Slottsparken. Wolds bekymring var alle de som mangler egen hage eller balkong og som ikke har rd til g p et utested og som derfor trengte en park drikke pilsen sin i.

Det er nok f som vil mene at det mangler steder drikke alkohol i Norge. Vi har hatt en frisk vekst i antall skjenkesteder og salgssteder, og nordmenn er generelt sett sjeldent s drlig stilt at vi ikke har rd til g p et utested og kjpe en pils (eller portvin, som Frp tydeligvis mener er viktig legge til rette for). Dersom det er tilfelle at folk som vil drikke ikke har egen hage eller balkong, br det lses med en offensiv boligpolitikk fremfor flytte drikkingen ut i det offentlige rom.  

Min bekymring er derfor ikke folk i nd som mangler et sted drikke. Min bekymring er om vi skal miste parkene som fellesarena og frisone. For de som mangler hage er det parken som blir hagen. Da synes jeg det er viktigere at parken blir en god plass leke, framfor en god plass for pils og portvin.  

Hensyn til barn

Noen argumenter med at vi uansett har lovverk som gjr at politiet kan gripe inn om det blir fyll og brk.Det er ikke det vi snakker om her, men om trygghet og trivsel. Vi kan ha veldig ulik oppfatning av hva som er greit nr det gjelder inntak og atferd ved alkoholbruk. For barn trenger det ikke vre raving og ralling for at det skal vre skremmende med voksne som drikker, det holder lenge at atferden endrer seg. For barn som har ugreie opplevelser hjemmefra med rus er det enda viktigere at parken er rusfri sone med edru voksne.

Lytter til folk

Dagens lovverk gjr at mange lar vre drikke i parken. Dagens lov gjr ogs at politiet kan g inn tidlig, fr det har blitt et stort problem med fyll og sty, uten at de bruker kraft p jage rundt i landets parker etter skjulte bokser og pappvinkartonger. Politimesteren i Oslo ba derfor om at de fikk beholde loven for kunne forebygge brk.


 

Det er ikke noe folkekrav med flere drikkearenaer. Tvert i mot nsker 75 prosent av oss at det skal vre flere alkoholfrie arenaer. Nr stortinget sa nei til pils og portvin i parken, gjorde de det de er valgt til gjre: Lytte til folk og fagfolk.

I dag markeres Rusfri dag over hele landet. Budskapet for dagen er avst fra alkohol og annen rus i solidaritet med de som sliter med rus - bde sin egen og andres. Hensyn til andre er viktig som en markering i dag, men ogs viktig i alkoholdebatten de andre dagene. Det handler om trivsel og trygghet for oss alle - og srlig br hensynet til barn settes hyt nr vi diskuterer nr og hvor det passer med alkohol. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Er du klar for vise fram #sommerkroppen2017?



Kroppspress og forventning om vise fram kroppen p sosiale medier gjr at noen velger farlige veier for prve f drmmekroppen.  

Kalenderen har endret seg. Fr kunne vi vre pakket inn i mye klr hele ret og krype ut med hvite kropper og tidvis manglende magemuskler de f ukene i ret det var varmt nok til at det faktisk er fristende kle av seg. N gjr sosiale medier at ungdom forventes vise fram "prosjekt #sommerkroppen" hele ret. Det finnes ingen pauserom og frisoner. Et konstant kroppspress gjr at noen velger farlige veier for n mlene.  

4 prosent har prvd doping

Aftenposten meldte i helgen at 200 000 personer bruker eller vil bruke anabole steroider. Anslaget er basert p internasjonal forskning p utvalg hos hele befolkninger, Actis` underskelse om dopingbruk blant norske ungdom mellom 18-25 r og forsker Astrid Bjrnebekks befatning med doping-brukere (OUS), samt Antidoping Norge og politiet.

I Actis underskelse var det 4 prosent som oppga ha brukt doping selv. Over 20 prosent kjente til bruk i egen omgangskrets. Et av funnene var at det ikke var noen forskjell p menn og kvinner nr det gjaldt bruk.

"Paradise hotel"-dop

Det har skjedd en endring nr det gjelder dopingbruk. Drvakten og toppidrettsutveren med vilje til jukse er ikke lenger alene om bestille seg tvilsomt "kosttilskudd" p nett eller med sette spryter p seg selv for f fart p muskelveksten.

N handler det ikke om kroppsbyggerkropp a la Arnold Schwarzenegger p nittitallet, men om n krevende kroppsidealer og mte krav om vise fram kroppen ret rundt med selfies i undertyet eller fra treningsstudioet. Mlet er ikke de ekstreme musklene, men se bra ut i "normal" versjon.


Foto: TV3

Doping kan brukes bde for bygge opp muskler og f fart p slankingen. Enkelte preparater er nettopp designet for unng "bolerlooken" og gi et veltrent inntrykk. I noen miljer snakker man om dette som "Paradise hotel"- dopet.

#sommerkroppen

P Facebook har sesongen allerede begynt for at folk deler bilder med ulike versjoner av "Slik fr du bikinikroppen: 1. Ha en kropp 2. Ta p bikini", som denne fra P4.


Foto: P4

Det er lett like og dele for oss som for lengst har passert den tiden der vi ble vurdert utfra kroppen. Det er ikke like lett for de som er yngre ignorere strmmen av sixpacks eller flat mage-bilder og selfies med definerte muskler  hos jevnaldrende, merket #sommerkropp2017.

I Actis sin underskelse var det 4 prosent som svarte at de hadde brukt doping, men mer enn dobbelt s mange mente at bruk var greit p visse premisser. kt aksept for slike snarveier gjr at flere kan komme til bruke og flere oppleve konsekvensene. I flge forskning er det 96 prosent som opplever minst n bivirkning ved bruk.     

Mannepupper og kvinner med skjegg

Listen over mulige bivirkninger er lang, fra impotens og "manboobs" til kt risiko for hjerte-kar-sykdom. Kvinner opplever mye av det samme som menn, i tillegg til ting som kt kroppsbehring/skjeggvekst, mannlig form for hrtap/skallethet, dypere stemme og kt maskulinisering/virilisering. De psykiske bivirkningene kan vre alt fra milde til alvorlige og inkluderer store humrsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og abstinenslignende plager. 

Les mer om bivirkninger av anabole steroider p nettsiden til Antidoping Norge.

Kroppspresset er slitsomt, men kan ogs bli farlig om noen velger doping som en lsning.

kt kunnskap om risiko ved dopingbruk er viktig. Det samme er det at vi som fellesskap bidrar til dempe kroppspresset. For eksempel ved nettopp vise fram hvordan en helt normal sommerkropp ser ut nr vi deler sommeren p sosiale medier framover.

(Tenkte jeg skulle vre modig og dele et ekte eget sommerkroppbilde her. Men det viste seg at jeg p samtlige feriebilder har plassert barn eller bassengvann strategisk for dekke magen, s kroppspresset treffer tydeligvis oss alle... Men skal prve flge egen oppfordring denne sommeren!)

 

Tips: Extrastiftelsen inviterer til frokostmte om Sommerkroppen 2017 9. juni klokka 8-10 p Kulturhuset i Oslo. De stiller sprsmlet: har vi blitt s opptatt av hvordan sommerkroppen skal se ut at vi har glemt den helt vanlige kroppen?

 

Sprsml om doping? Ring Dopingkontakten p 800 50 200 eller send sprsml p nettsiden deres

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Jakten p kvinnene


 

Kim Kardashian hevder at hun ikke bruker cannabis selv. Det hindrer henne ikke fra nske seg en andel av USAs voksende cannabismarked.

Med et vareutvalg som spenner fra rullepapir til sokker, fra ass-trays til caps og mobildeksler med slagord som 2 high 4 this eller Never not high) - eller lys med Kim selv som jomfru Maria - har Kim Kardashian n meldt seg p kampen om en andel i cannabismarkedet med en egen kolleksjon.

Det er store penger i amerikansk cannabisindustri og stor innovasjonskraft. Mens Kardashian holder seg til cannabiseffekter, har andre kjendiskollegaer valgt bruke navnet sitt til markedsfre cannabisprodukter.

Lobbyister og investorer str bak og presser p. For de nye entreprenrene i cannabisbransjen er stoffets aura av subkultur og opprr en begrensning. Hvis cannabis skal n ut til massemarkedet, m det bryte ut av opprrsnisjen og "sliten surferdude"-imaget og inn i mainstream.

Cannabisindustrien flger n i sporene til Big Tobacco. 

Kvinner henger etter

En av utfordringene for cannabisindustrien er at cannabiskulturen fortsatt appellerer mer til menn enn kvinner.

Ikke bare utgjr kvinner et stort, uutnyttet marked. Enkelte mener ogs at mdre sitter med nkkelen til gjre cannabis stuerent en gang for alle. Nr moren som flger ungene p fotballkampen eller hockeytreningen slapper av med en joint etter dagens innsats, er kampen vunnet, mener legaliseringstilhengerne.

Men selv om cannabisbruken har kt blant begge kjnn siden 2002, har kjnnsforskjellene faktisk blitt strre de siste rene.

Fra rus til velvre

Mange forsker vinne kvinnemarkedet. Det lanseres stadig nye boutique-produkter med design og utforming som skal appellere til kvinner. Kvinnelige cannabisentreprenrer lftes fram. Whoopi Goldberg har til og med lansert cannabisprodukter mot menstruasjonssmerter.

Langt flere menn enn kvinner bruker cannabis. Det er en utfordring for produsentene. 

Retorikken er ogs endret. Man snakker i mindre grad om rusvirkninger, mer om lindring og velvre.

Legaliseringsorganisasjonen Drug Policy Alliance har produsert realistiske pressebilder som p en ikke-stigmatiserende mte illustrerer cannabisbruk, der vanlige voksne sitter hjemme i sofaen og ryker, tar en joint i badekaret eller p senga til kveldspraten. Og modellbyret Ganja Girls har satt seg som ml normalisere cannabisbruk gjennom spre mykpornografiske bilder og videoer av jenter som ryker marihuana i bare undertyet.

Kjendisnisjen

Det appellerer nok til noen, men det trengs ogs litt god gammeldags Hollywood-glamour. Og hvem representerer vel glamourkulturen bedre enn Kim Kardashian?

Realitystjerna Kardashian er angivelig selv ikke noen ivrig bruker. Desto mer interessant er det at hun velger assosiere merkevaren og innflytelsen sin med cannabis.

Kanskje ser hun at det er en ledig plass her, n som ambassadrene Miley Cyrus, Rihanna og Lady Gaga har kuttet ut eller trappet ned p cannabisbruken og begynt snakke om at det ikke er s problemfritt som noen skal ha det til?

 

 

Les mer om cannabisindustrien i rapporten "Big cannabis - framveksten av en ny industri".

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

5 ting du br vite om rusproblemer i Norge


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  pstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger p kunnskap og ikke misforstelser.

Fem ting det er greit vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa p forebygging

Sammen med Fryene, Makedonia og Moldovia ligger vi p bunn p EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU p 7 prosent.

 

2. Norge er p niv med andre europeiske land nr det gjelder narkotikarelatert ddelighet

vre tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir hy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dr hvert r av ulike rsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent nr det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av spryter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for f flere til ryke heroin framfor injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyr har sluttet lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn s ulikt. Vi m derfor mles mot oss selv, ikke andre. Men i det mltallet ligger vi altfor hyt. Vi har ingen miste og m fortsette innsatsen for f ned bde overdoseddsfall og andre ddsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk mtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare p at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Nr det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er btesoning, der folk m sone fordi bter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over btesoning skiller ikke mellom trafikkbter og andre, s det er vanskelig si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om ptaleunnlatelse mot bli med p en ungdomskontrakt. De underskriver da p holde seg rusfrie i for eksempel et halvt r, til ta urinprver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu p livet, som hjelp til komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt p med slike kontrakter i mange r og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som n bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er strst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning.

Les mer om dette i Aldri p en fredag!

Vi trenger en mye bedre oppfling, slik at folk har en sjanse til lykkes og frre risikerer en ddelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke n de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi m pne for dette for hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare ta imot et slikt tilbud. Heroin har spass kort virketid at man m ha pfyll flere ganger om dagen og det m skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare flge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil n f, vre dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen p heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har hyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot igangsette forsk med dette i Norge.

Les mer her: Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstr mer lovende enn heroin for mlgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder p at man kan n flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Colorado er ikke et forbilde



Hyest cannabisbruk i landet og hyest bruk blant mindrerige. kt rusbruk i trafikken og kt antall akuttinnleggelser p grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor hst, anbefalte Colorado-guvernr John Hickenlooper dem si nei: - Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig vente p mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vrt p markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil frst avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt tikke inn.

I rapporten Lessons learned har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de forelpige tallene og ftt forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til gjennomg funnene.

Erfaringene s langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har kt mer i Colorado enn i resten av landet og er n nesten dobbel s hy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 ringer i Colorado har kt siden legalisering, mens tendensen p nasjonalt niv gr nedover
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken har kt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har kt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har kt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besk ved akuttmottak har kt.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst til stede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 r og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke lst noe

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig anta at mindreriges tilgang p stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, ssken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindrerige fr legalisering kan fortsatt gjre det etter. Rusforskningen viser at kt tilgjengelighet gir kt bruk. Det gjelder for cannabis ogs.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slr tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har kt. Det har dessuten vrt en betydelig kning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grtt marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernr Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som a clear and present danger. Iflge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med hndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er ogs mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk kt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har kt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn n prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen lsning p en skrantende delstatskonomi. Kommersialiseringen av cannabis har frt til at prisen faller, og dermed ogs skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten mtte ke skattene eller ke forbruket for opprettholde skatteinntektene. Og kt forbruk har alts ogs en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Forelpige data viser en klar kning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspvirket kjring som involverer cannabis har ogs kt betydelig. Kritikere er raske til innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var rsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis ker ulykkesrisikoen, og kt cannabisbruk m derfor antas ke risikoen for trafikkulykker.

Ogs i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besk ved akuttmottak der cannabis antas vre en viktig eller bidragende rsak, og flere henvendelser om cannabis til Gifttelefonen.

kt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som mter ruset til undervisningen. I to rundsprringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rdgiverne ved videregende skoler i Colorado at det har vrt en kning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser p grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og sm aktrer som sker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

En ambisis bransje gr naturlig nok etter strre markedsgrupper. Mlet for industrien er bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter ha hentet ungene p fotballtrening og ftt dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned n egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig mlgruppe.

P samme mte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de ogs de unge, for f et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. P samme mte som alkohol og tobakksindustrien har de satset p produktutvikling med et forml om holde p gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste underskelsene fra USA tyder p at bruksmnsteret for cannabis har endret seg de siste tirene. Andelen som bruker cannabis daglig har kt, og bruksmnsteret likner mer p tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om pne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregr ogs p lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for flge Colorado-guvernrens rd om avvente situasjonen fr man iverksetter endringer som vil vre vanskelig reversere.

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserdgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for cannabismedisin med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" m elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserdgiver.

Det er selvsagt helt greit mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, p samme mte som for eksempel opiumvalmuen. Det er f som er motstander av medisiner som gjr at folk fr bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer m vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning p cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte pstander

I e-posten lner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte pstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg m ta forbehold om at han faktisk har gtt god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis bde til medisinsk og annen bruk).

P listen i annonsen str det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkerniv
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten sttte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Nr det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er drlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg ha positiv effekt. I flge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) moderat effekt p kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de vrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er pvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grnn str. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til tte ganger om dagen, noe som ogs gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilfrselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen frarder derfor denne bruken.

Det er viktig huske at det ikke bare er et sprsml om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de ogs kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter p noen av tilstandene det er ment bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jrgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er clinically validated, alts klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr p ingen mte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig medisinsk cannabis kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fravret av medisinsk godkjenning gjr at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal f kjpe. 

Ansvar for pasientene

P samme mte som vi bruker opium p sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet gr mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vrt gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, m vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til behandle syke, m vre trygge og godt testet. Kravene m ikke jenkes. Det m vre forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men nr det kommer til helserd, foretrekker jeg snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Aldri p en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye hyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdoseddsfallene m innsatsen settes inn der den kan gjre en forskjell. 

Frykten er lslatelse rett fr en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og m vente p bolig og annen bistand til kommunens kontorer pner p mandag. Det kan s lett g galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt nske: Slutt sette folk fri p fredager. 

Det er s enkelt og s vanskelig som dette: Livet utenfor murene m vre klart fr man kommer ut dit. Det m vre en trygg bolig som venter, ikke en seng p et hospits eller en kye p en campingplass, som er noen av eksemplene vi hrer om. Det m vre et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjr at dagen fr mening p annet vis. Og det m vre folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. skulle starte p nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene vre, det gjelder selvsagt ogs de som skal prve lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 rene har 500 personer ddd av overdose innen et halvt r fra lslatelse. Studien viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning. Underskelsen er basert p data over alle lslatelser fra norske fengsel gjennom 15 r (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Ddeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er p cirka to prosent - ogs i Norge. Listene som ble laget fr, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn ddsfallene s ulikt. Nr Norge l hyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjr at folk ikke dr av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har ogs en tung kultur for innta heroin gjennom spryter som er den farligste mten innta stoffet p.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er n for mye. S fortsatt innsats for f dette ned, er ndvendig. Men framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte ddstall

Alle nsker f ned overdoseddsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler p dette. Men de hye overdoseddstallene brukes ogs ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil iflge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning p antall overdoseddsfall. Spryterom kan, iflge evalueringer, gi kt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for si at det pvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig se hvordan det skal pvirke dette p noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for oppske helsehjelp. Pstanden mangler bakgrunn i analyse av nr overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppflging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De ddelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med f ned overdosene, er det her vi m sette inn innsatsen: Flere m sluses inn i behandling, og det m pnes for lengre behandlingslp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning m vi gi tett oppflging p vei ut i det nye livet.

Vi m srge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterp og for at noen venter utenfor. Ikke noen som frst har tid over helgen, men som er der med stttende ord og en hnd gripe fatt i nr fengselsporten lukker seg og du str der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter

For oss som er fra Stovner var stigmaet fra Stovnerrapporten noe som fulgte oss gjennom hele oppveksten. N m ikke det samme f skje med ungdom fra bydeler som ble stemplet i NRKs lrdagsrevysak om ungdom og hasjbruk.

Da kronprinsen en gang p 90-tallet fikk forsiden i Dagbladet etter ha kalt seg "Johnny fra Stovner" da noen spurte hvem han var, ble ikke det tolket som et kompliment til stkantbydelen i Oslo. Drabantbyen helt i enden av Groruddalen var en drm for de som flyttet dit, med strre leiligheter, gangveier overalt og nrhet til marka.  Men utenfra var bildet av bydelen noe helt annet.

Stovnerrapporten

 "Stovnerrapporten" som kom i 1975, beskrev en bydel med deprimerte barn som antagelig ville bli analfabeter og et bomilj som la til rette for hrverk og nederlag. Stempelet av folk fra Stovner var omtrent i leia "alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter".

Vi lrte at vi ikke mtte si hvor vi kom fra, srlig hvis vi skulle begynne p enkelte sentrumsskoler p videregende. Da ville vi bli vennelse. Og jeg har en rekke ganger ftt reaksjonen "Jss, er du fra Stovner? Du virker ikke snn!"

Unng svartmaling

Det er viktig ta tak i problemer s tidlig som mulig mens de er enklere lse. Men i iveren etter belyse et problem m vi ikke g i fellen med svartmale, slik det ser ut som NRK gjorde i sin lrdagsreportasje om hasjbruk og salg blant unge p stkanten i Oslo. Der ansls det at rundt en fjerdedel av unge i alderen 15-18 r i disse bydelene selger hasj. Det sies ogs at om lag halvparten av alle ungdommene her har rykt hasj, og at mange gjr det daglig. Det vises ogs til hasjbrukere p 11 r og selgere p 12 r.  

Tall uten fakta

hevde at det er bydeler der halvparten av ungdommene ryker hasj, er en pstand uten dekning. Nasjonale Ungdata-tall viser at norsk ungdom nesten ikke bruker hasj. P ungdomstrinnet er det 97 prosent som aldri har prvd, mens tilsvarende tall for videregende er 89 prosent. For Oslo er tallene riktignok noe hyere for bruk, med fire prosent av ungdomsskoleelevene som har prvd hasj siste r, mot tre prosent nasjonalt. Vi er likevel langt unna halvparten.

Selv om det kan finnes geografiske forskjeller og miljer med klart hyere bruk enn gjennomsnittet, er det vanskelig se at det kan finnes noe som helst dekning for at halvparten av ungdommene p Oslo st bruker hasj jevnlig.

Tvert i mot er den nasjonale trenden en halvering av hasjbruk siden tusenrsskiftet. Norsk ungdom ruser seg langt mindre bde p alkohol og hasj enn ungdom i andre EU-land.

Bekymring for salg

Politiet har ogs gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i NRKs reportasje. Dette handler om enkelttilfeller, ikke gjenger, sier de. 

Samtidig er det utfordringer med rus i skolen, bde med bruk, kjp og salg. En ungdomsunderskelse Sentio har gjennomfrt p oppdrag fra Actis viser at n av fire kjenner til kjp og salg av narkotika ved egen skole.

Dette er det viktig ta tak i. Vi trenger bedre rusforebygging i og utenfor skolen. Det er ogs alvorlig med ungdom som faktisk er i gjenger og barn som bruker hasj. Men de fleste ungdommene p Grorud er ikke narkodealere og de brer heller ikke vpen. P samme mte som de fleste av oss som vokste opp p Stovner faktisk kan lese.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Str taxfreeordningen for fall?


 

Kun to partier nsker beholde dagens taxfreeordning. Resten vil enten fjerne ordningen som undergraver klima-og helseml eller la Vinmonopolet overta.

Taxfreeordningen str p dagsordenen nr partiene samles til landsmter denne vren. Kun regjeringspartiene sttter dagens ordning, de andre vil enten avvikle det hele eller la Vinmonopolet overta. Utfra vedtatt politikk og forslag til partiprogram ser det slik ut:

  • Hyre: Beholde dagens taxfreeordning
  • Frp: Beholde dagens taxfreeordning
  • Arbeiderpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Senterpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Krf: Vinmonopolet br overta
  • Venstre: Avvikle taxfreeordningen
  • SV: Avvikle taxfreeordningen
  • MDG: Avvikle taxfreeordningen

Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreeutsalgene ved norske flyplasser, frer n en offensiv kampanje for redde en svrt lnnsom virksomhet. De m vre strlende fornyde med oppslaget i Aftenposten denne uken der selskapet fr snakke ut om ansvarlighet og hvordan de har gjort om i butikkene for redusere spritsalget.

At TRN selger mindre sprit er selvsagt positivt, men realiteten er at samme aktr for f r siden bygde om butikkene slik at alle passasjerer ikke hadde annet valg enn mtte g gjennom butikken. Slusingen av passasjerer mellom spritflaskene vakte sterke reaksjoner, og Actis var blant dem som tok opp denne spritslusingen p politisk niv.

Nr n hele taxfreeordningen er i spill fr landsmtene, er det selvsagt i TRNs interesse framst som en ansvarlig aktr. Men det er rett og slett vanskelig tro at selskapet brtt er blitt sitt samfunnsansvar bevisst og n bekymrer seg for folkehelsen.

P tross av ommblering av utsalg og innleid kommunikasjonsbyr, har Travel Retail Norway en krevende sak. Regjeringens egen utredning om taxfreeordningen viser at den ker alkoholforbruket og svekker klimamlene, fordi den gjr fly og ferge billigere.

I tillegg er ordningen en risiko for vinmonopolordningens framtid. EU har gitt Norge  lov til ha monopol p nde, fordi det ligger folkehelsehensyn bak. Flyttes strre deler av salget til taxfreeutsalget forsvinner begrunnelsen ? og da forsvinner Vinmonopolet.

Hele 80 prosent av befolkningen nsker beholde ordningen med Vinmonopol, viser en underskelse Sentio har utfrt for Actis.  

Som omtalt i tidligere blogg: Argumentet for beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av smflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart lse tidligere, fr Luftfartsverket byttet navn til Avinor og fr taxfree-salget ble enorme markedshaller bde p vei ut av og inn i landet. Forskjellen er at mens vi fr tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten n butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vrt, noe som ker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

P tross av en liten nedgang i de siste tallene for spritsalg i taxfreebutikken, br tiden vre over for en taxfreeordning som svekker viktige politiske ml og prinsipper. Dette er det etter hvert mange politikere som ser. Det er derfor grunn til hpe p framtidsrettede og folkehelsevennlige vedtak om taxfreeordningen p partienes landsmter i ukene og mnedene som kommer.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Foto: Shutterstock
 

Det er ensidig god vilje og et nske om hjelpe bak politiske forslag om pne for forsk med heroinassistert behandling for rusmisbrukere. Men nr forskerne p feltet er s klare i sine advarsler, br politikerne lytte.

Denne vren skal partiene ha landsmter og vedta politikken for de neste fire rene. Flere skal stemme over forslag om pne for heroinassistert behandling:

Debatten om heroinassistert behandling er spesiell. Mens det til vanlig er fagmiljer og interesseorganisasjoner som er pdrivere for nye tiltak, er det i denne sammenhengen politiske partier som presser p.  

Men medisinske behandlingstilbud br ikke vedtas av politikere, men vurderes av fageksperter p feltet.

Nylig kom en ny rapport fra noen av vre fremste forskere p dette omrdet, fra SERAF og Haukeland sykehus. I kunnskapsoppsummeringen Heroinassistert behandling -  Et svar p dagens utfordringer i Norge? Der er forskerne usedvanlig klare: De frarder oppstart av forsksprosjekt med heroinassistert behandling. I en oppflgende kronikk skriver forskerne bak rapporten at heroinbehandling er "dyrt og tungvint".

Deres argumenter er for det frste har man s mye internasjonal kunnskap at det ikke er behov for egne norske prosjekt. For det andre er heroinassistert behandling forbundet med kt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. For det tredje er det ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert behandling, og for det fjerde er det heller ikke sikre holdepunkt for at ddeligheten reduseres.

Et tilleggsargument er at behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nrheten av spesialiserte behandlingssentre. Derfor anbefales de isteden kt satsing p LAR-programmet, det vil si legemiddelassistert rehabilitering med subutex og metadon.

Om den politiske sttten til heroinassistert behandling str det at Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.

Faglig, sett fra rusfeltet, er dette et omstridt forslag. I debatten sies det at heroinassistert behandling skal hjelpe de tyngste brukerne. Men dette er ikke et hjelpetilbud som vil vre tilgjengelig for denne gruppen. Den korte virketiden heroin har gjr at personen m mte opp flere ganger om dagen og til faste tider for pfyll. Det krever friskere brukere enn det de tyngste oftest er. 

Heroinassistert behandling ogs en del dyrere enn LAR, og internasjonale studier viser liten forskjell p resultat. Opptakskriteriet om at man skal ha mislyktes med annen behandling, kan ogs bli en negativ driver.

Framfor trekke store ressurser ut av rusomsorgen til et tilbud som vil n f, som ikke vil gjre en stor forskjell og som ikke vil n den gruppa det er snakk om i den norske debatten, er det viktig jobbe for at vi heller skal bruke mer penger p et godt LAR og et godt ettervern som gir folk en real sjanse til f et annet liv. Det er ved satse p det vi faktisk vet hjelper, som et bedre LAR-opplegg og kt satsing p bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag.

Verdier er viktig i politikken. Det samme er omtanke og engasjement. Men politikken m alltid ha kunnskap i bunn. I denne saken hper vi partiene lytter til de klare rdene fra ekspertene.

 

Les hele forskerrapporten her:

Les tidligere rapport fra Actis "Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Les tidligere blogger om partiprogramdebattene:

Det trengs flere farger enn svart

Fire pils og en full tank

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

#rus #rusdebatt #arbeiderpartiet #hyre #venstre #sv #heroin #rusbehandling #partiprogram

I skyggen av misbruket



I sin nye dokumentar retter Petter Nyquist, mannen bak Petter uteligger, kameraet mot et en gruppe som er like srbar som den er oversett: Prrende av rusavhengige.

Foreldre som daglig strever med sttte sine rusavhengige barn er temaet i serien. Vi fr et innblikk i nettopp makteslsheten de fler i mte med systemet og avhengigheten.

Barnevakt for voksne

Denne daglige kampen kan vre vanskelig forst for oss som ikke str i den. Og det kan vre vanskelig sette seg inn i hvordan de som lever med og rundt den som ruser seg har det. Det snakkes mye om de som er avhengige, det vre seg av pengespill, alkohol eller andre rusmidler, mens det kanskje er for stille rundt de som lever med andres avhengighet.

8 prrende per misbruker

I dag er det den avhengige som fr oppmerksomhet og tilbud om hjelp. Enda det for hver misbruker er tte prrende. Disse blir sjelden hjulpet, identifisert eller sett fr den de prver hjelpe fr behandling. Selv da blir de ikke alltid fanget opp.

All energi og oppmerksomhet gr til den rusavhengige. Hvis mor eller far ruser seg, handler familielivet om dekke til og glatte over, slik at hverdagen virker ok utad. Det er for lite hjelp f og for mange som ikke fanges opp.

Avhengig av andres avhengighet

Mennesker er tilpasningsdyktige. Noen er s tilpasningsdyktige at de selv fr problemer. Hun som rydder opp og gjemmer brennevinet til sin alkoholiserte ektefelle, foreldrene som alltid stiller opp for tenringen med heroinproblemer, barnet som holder fasaden utad nr det innad ikke er penger til betale regninger fordi mor er spilleavhengig. Eller som i dokumentaren til Petter Nyquist, der foreldrene til den rusavhengige gutten i 20-ra gjemmer unna smykker og fotflger ham rundt i huset nr han er p besk s han ikke skal ta med seg noe som et lett omsettelig, som de sier.

Medavhengighet utvikles langsomt mens man tilpasser seg andres misbruk.  Redningsrollen tar over egen identitet og blir et treffsikkert veivalg til drlig selvflelse og livskvalitet. Derfor er medavhengighets-tematikken s viktig belyse.

Vi skal - og br - vre avhengige av hverandre. Ingen kan vre en planet alene, for noen m kaste lys tilbake. Men blir man avhengig av noens avhengighet, s har man havnet i skyggen av misbruket
 

Misforsttt lojalitet

Voksne som lever med rusavhengige har i mange tilfeller ikke nok styrke til klare unng rollen som behandler eller muliggjrer. Det er trist, for mye av hjelpen en medavhengig yter er faktisk med p opprettholde den andres misbruk. De gjr det mulig for misbrukeren fortsette, og det gjres i beste hensikt.

For barn som vokser opp i kaotiske hjem er det verre. De er ikke rustet til hndtere en rolle hvor de skal tr til som foreldre for foreldrene. De er ofte enda mer lojale enn voksne medavhengige, og utvikler identiteten i trd med omgivelsene uten verkty til skne seg selv. Resultatet blir veldig ofte drlig egenfungering og vanskeligheter med virke i relasjoner. Disse barna ofrer seg, og de ofrer seg ofte for livet ut, siden oppveksten er noe man alltid har med seg. Dette gjelder dessverre altfor mange barn.

Hjelp for kunne hjelpe

P flyet fr vi beskjed om at dersom det blir behov for mer oksygen skal vi ta p oksygenmasken p oss selv frst, s hjelpe andre. Noen ganger kan det vre rett ogs for prrende til rusmisbrukere. For kunne hjelpe m man noen ganger hjelpe seg selv frst. vre prrende tar enorme krefter. Det er ndvendig gi seg selv lov til ogs hente kraft et sted.

Hjelpeapparatet har blitt noe bedre de siste rene, bde til bruke prrende og til ta vare p prrende. Men det er fortsatt altfor mange som ikke blir sett og som lever sine liv i skyggen av rusen og misbrukeren.

 

Teksten er blitt redigert som flge av innspill i kommentarfeltet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verkty for en lettere hverdag. N har Helsedirektoratet laget nye apper for hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved holde seg oppdatert p den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen Slutta for hjelpe rykere og snusere med slutte eller kutte forbruket.

S tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut Drikkevett-appen for folk med problematisk alkoholbruk. N flger de opp med HAP som skal bist hasjrykere med redusere forbruket, trykke p pauseknappen eller kutte det helt.

Slutta er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. N kan vi hpe at appene Drikkevett og HAP gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at n av ti voksne drikker s mye at de er i faresonen for utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjr alkohol til den tredje viktigste rsaken til sykdom og dd, iflge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig oppdage nr alkoholbruken glir over i misbruk, men n kan kanskje en app bte p dette. 

Hvert r mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som nsker rd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med Drikkevett kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er s langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de nsker seg for kvelden, setter langsiktige ml for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg ogs p egen promillehistorikk.  

Den bermte dagen derp fr du en oversikt over kveldens totale inntak, grsdagens hyeste promille og eventuell nvrende promille. Dersom du da gjr deg tanker om redusere alkoholinntaket i tiden fremover, s kan funksjonen langsiktige ml hjelpe deg med det.

kt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslr Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til kt risiko for utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har pvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jrgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstr hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til slutte ...

Etter en merkbar kning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for f hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr n Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har ftt navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for kutte hasjryking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verkty som hjelper brukeren med slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at Triggerdagboken hjelper deg forst hvilke mekanismer som trigger rusbegjr og hva du kan gjre for motst.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkr og problemer ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, p tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. S smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel ogs nr det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er ogs en del av bildet.

Ruspolitikken er p dagsorden hos flere partier fr vrens landsmter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er ogs viktig at det diskuteres basert p den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til n ikke har ndd sine ml. Samfunnet har til n primrt valgt se p de narkomane som kriminelle, og frst og fremst mtt dem med straff.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, s jeg fikk lyst til si noe om det:

 

1. Norsk narkotikapolitikk (har) til n ikke ndd sine ml:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi p ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer srbare for skade, derfor har det s stor betydning hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken nr kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste mned og kun 2 prosent av vre 15-16 ringer har prvd cannabis sist mned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som fr problemer med rus, for det har vi. For eksempel ker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Pstander om at Norge er p overdosetoppen er ofte hva  det vises til nr noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke str i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer s ulikt at det ikke gr an sammenlikne, noe som gjr at EUs narkotikabyr har sluttet lage slike rangeringer. Ser man p narkotikarelatert ddelighet, alts dd knyttet til det harde livet det er vre tung rusmisbruker, er Norge p snitt med Europa.

Hvert ddsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige fr utdeling av spryter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

Samfunnet har (...) frst og fremst mtt dem med straff.

Det er tegnet et bilde av at samfunnets frste svar mot rusproblemer er bter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange r vrt hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" p over 7000 mennesker i skalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige fr utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene spryter, n spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for f folk til ryke heroin framfor injisere.

Ogs innenfor kriminalomsorgen har helse ftt en stadig strre plass. Folk kan f straffegjennomfringen i behandlingsinstitusjon (12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse mtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppflging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Srlig svikter det i ettervern og oppflging, nr folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer ogs en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal mtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det m ogs vre plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes ogs mange som fr hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er ogs en del av bildet. De fargene m ogs med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide"

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Trenger vi piller for lse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" ker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjr at vi kan jobbe raskere og bedre. Men nsker vi et samfunn der folk fler press p ta piller for takle et helt vanlig liv?

I en ny underskelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien Innafor er det gjort en underskelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser frst og fremst at det bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser ogs at det er miljer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er hy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time p skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et ptrykk fra flere hold om ke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nrmest driver kampanje for kt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til takle sndagskta p jobb.

Undig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det gr bra med de fleste, men noen gr det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske srbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil ogs ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo ogs et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for drlig. Det bruke medikamenter som pvirker hjernen er en risiko - og det ta slike medikamenter uten en medisinsk rsak er en undig risiko. Hjernen er viktig. Vi br ta godt vare p den.

Programleder for Innafor, Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med takle jobb, trening og sosialisering. Underveis flte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

kt bruk av prestasjonsfremmende midler kan vre negativt for helsen til den enkelte. Men det er ogs et viktig samfunnssprsml: nsker vi et samfunn der folk fler et press p ta piller for takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for klare leve opp til forventninger p jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie ogs skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for f en sekser p eksamen.

Actis er opptatt av f opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan vre skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler ogs om holdninger. Unge mennesker skal ikke fle press p at de trenger dope seg for f fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for vre motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Fire pils og en full tank


Foto: Wikimedia commons

Du kan allerede f kjpt med pizza fra bensinstasjonen. Frp vil ogs ha lsalg der. Men det er gode grunner til at alkohol ikke skal selges overalt.

I forslaget til nytt partiprogram vil Frp pne for alkoholsalg p bensinstasjonen. Argumentet er at det er urettferdig at dagligvarebutikker med en bensinpumpe foran kan selge l, men ikke bensinstasjonene. I en artikkel p hjemmesiden til Fremskrittspartiets ungdom argumenteres det ogs med sttte til nringsliv og arbeidsplasser.

Vi har en sterk tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk ikke er nringspolitikk, men helsepolitikk. Det er gode grunner for det: Alkohol er ikke en vanlig vare, det er en vare med et klart skadepotensial for den som drikker og for tredjepart, som barn eller andre prrende. Rusforskningen viser at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk. Derfor har vi en klar linje der det er greit med melk, brd og pizza p bensinstasjonen eller kiosken, men ikke l og rusbrus. 

I sitt nye programforslag foreslr Frp avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. Partiet vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger p pnings- og skjenketider og pne for alkoholreklame. For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frps programkomit viser forskningsgjennomgangen at Frps forslag vil fre til kt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader, skriver forskere fra Folkehelseinstituttet.

Se tidligere blogg: 5 grunner til at avslappet alkoholpolitikk er en drlig ide

Forslag om alkoholsalg p bensinstasjonen kommer som enda et punkt p listen over forslag som svekker alkoholholpolitikken.

I 2017 er det valgr og programmene fra partiene skal brukes til vinne velgere. Men Frp bommer hvis de tror det er mange nye velgere hente p tilby mer alkohol til folket.. Den ansvarlige alkoholpolitikken har nemlig stor oppslutning. En aktuell underskelse fra Actis viser at 80 prosent vil beholde Vinmonopolet, 82 prosent nsker beholde dagens alkoholreklameforbud og 87 prosent av de spurte mener 20-rsgrensen for sprit ikke br rres.

Selv om de frreste av oss har problemer med alkohol, er vi villige til godta noen begrensninger av hensyn til andre, som kan ha problemer. Det handler om ta en for laget og godta noen begrensninger for skjerme dem som trenger det.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Alternativ apanasje fra spillere


Faksimile fra reklamefilmen

Ari Behn sier at han sttter en god sak ved reklamere for "folkeheltkampanjen" til spillselskapet Folkeautomaten. Realiteten er at han valgt stille opp for en industri der deler av overskuddet betales av folk som har tapt penger de ikke har rd til tape. Det er bare trist.

Helt siden han mtte Martha Louise, har Ari Behn gitt bltt kongeblod et friskt tilsnitt av rdt folkeblod. Kanskje har han ogs tilfrt den norske folkesjela noen gode sider ved utfordre hverdagsnormer med sine gjentatte angrep p norsk jantelov. N har han tatt steget ut av de kongeliges rekker og blitt s folkelig at han reklamerer for Folkeautomaten. En real klassereise, men ikke ndvendigvis til det beste for folket.

P egne Behn

Det er s si umulig forholde seg likegyldig og passiv til en som Ari Behn. Man er enten uenig eller enig, irritert eller sjarmert. Nr han n som nyskilt og utenfor kongehuset skal forsrge seg selv ved markedsfre spilltjenester i kongeriket Norge fra selskap som ikke har tillatelse her, m det vre lov vre uenig. For hans nye inntektskilde er ikke bare juridisk tvilsom i Norge, det er ogs med p potensielt produsere nye spillere og ke risikoen for at flere fr problemer med spillavhengighet.  Den siste befolkningsunderskelsen om spillproblemer viser at over 120 000 personer har et problematisk forhold til spill. Bak dette tallet skjuler det seg skjebner som privilegerte idrettsfolk, kjendiser og n en enkel kar fra Moss, som han selv kaller seg, kan tjene p ved selge ansiktet sitt til utenlandsk spillindustri.  

Det er liten tvil om at de utenlandske tilbyderne er verstinger nr det gjelder tilby spill som trigger spillavhengighet. Nr halvparten av de som spiller p utenlandske nettkasinoer er risiko- eller problemspillere. Til sammenligning var det tilsvarende tallet en tredjepart i 2013.

Lovstridig reklame

Kun halvparten av oss er klar over at det er ulovlig for andre enn Norsk Tipping og Rikstoto annonsere for pengespill i Norge. Ved sende fra utlandet omgs reklameforbudet. Underskelser viser at 95 prosent av pengespillreklamen er fra de utenlandske. De siste tallene p omfang viser  g at norske TV-seere utsettes for 62 reklameinnslag i timen - 1500 per dgn.

Denne vren skal Stortinget behandle forslag til en ny stortingsmelding om pengespill. Her har politikerne en mulighet til gjre mer for stanse reklamen fra selskap som ikke har tillatelse til tilby pengespill eller reklamere for pengespill i Norge.

Setter dagsorden

Ari Behn skaper debatt.  Selv sier han at han stiller opp for en god sak, nemlig den veldedige aksjonen Folkehelten og ikke pengespillselskapet som str bak. Ari Behn har kanskje sett det p den mten, men virkningen av hans deltakelse er kt oppmerksomhet og reklame for et pengespilltilbud som ikke er lovlig i Norge. Direktren i Lotteritilsynet mener dette er omg loven. Debatten rundt Ari Behns reklame viser at Lotteritilsynet ikke har sterke nok virkemidler. Nr Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny spillpolitikk, m politikerne srge for at Lotteritilsynet for eksempel kan ilegge bter for brudd p bestemmelsene om reklame rettet mot norske forbrukere. Vi br se til Finland, der de btelegger hvis man for eksempel inngr sponsorkontrakter med selskap som ikke har lov til tilby spill i landet. Det br ogs vre mulig g etter reklame- og mediebyrene som produserer og plasserer dem i ulike medier.

En hverdagsdrm

I den nye reklamefilmen for konkurransen Folkehelten som Folkeautomaten str bak, oppfordrer Ari Behn seerne om sende inn sine hverdagsdrmmer. Han selv drmmer stort og nsker kjre Formel 1 i Monaco. Det er mulig drmmen hans gr i oppfyllelse, men som han selv innrmmer, ender det ikke alle spill med Jackpot. Sjansen er mikroskopisk. Det er dessverre mye strre odds for at jaget etter hverdagsdrmmen p spillmarkedet ender i et gjeldsmareritt.

 

Les mer om spillpolitikk i Actis-rapporten Verdier i spill

Les mer om ulovlig reklame p Lotteri-og stiftelsestilsynets nettside.

Er pengespill blitt et problem? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

Foreldre er frstelinje-forsvaret


Foto: Shutterstock
 

Tenringen kan ofte gi et inntrykk av at mamma og pappa er noen plagsomme bifigurer i hverdagen og at vennene betyr mest. Men foreldres valg og holdninger er noe av det viktigste som former ungdoms valg og holdninger. For eksempel pvirker de nr ungdom begynner drikke.

Denne uken kom ny forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at ungdom med foreldre med kort utdanning drikker mer og starter tidligere enn andre ungdom. Underskelsen er gjennomfrt blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner. Forskjellen kan forklares med ulik oppdragerstil, med ulik grensesetting, ulik alkoholbruk blant de voksne og ulik aksept for ungdoms alkoholbruk, mener forskeren bak underskelsen, Hilde Pape.

Ungdom i Norge bde drikker mindre, ryker mindre og bruker mindre cannabis enn sine medelever i andre europeiske land, viste de siste tallene fra skoleunderskelsen ESPAD. Det har vrt en trend over lang tid at alkoholforbruket blant ungdom gr ned, ikke bare i Norge. Flere har forsket p hvorfor dette skjer. I sommer kom en rapport som konkluderte med at hovedgrunnen til redusert alkoholforbruk blant unge er at foreldrerollen har endret seg:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn fr
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nrere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindrerige velger drikke.

Men en trend vil aldri gjelde alle. Det viser den ferske underskelsen fra FHI, nemlig at foreldre er forskjellige bde nr det gjelder egen alkoholbruk og holdninger til ungdoms alkoholbruk, og at det gir forskjellige resultat. Blant annet viste underskelsen at foreldregruppen med kortere utdanning og lsere tilknytning til arbeidslivet i strre grad aksepterte drikking blant ungdom, lot ungdommene drikke hjemme og at disse ungdommene i strre grad hadde sett foreldrene beruset.

utsette alkoholdebuten og begrense bruken er viktig fordi unge som drikker, lettere kommer i unskede situasjoner enn eldre. De er mer srbare for havne i trbbel, som hrverk og slsskamper, eller situasjoner med unsket seksuelle oppmerksomhet eller overgrep.

For begrense problematisk alkoholbruk generelt er det viktig med tiltak som ansvarlige skjenketider og stengetider, vinmonopol, aldersgrenser og forbud mot alkoholreklame. Skolen er ogs en arena som kan bidra til forebygging, bde gjennom skole-hjem- samarbeidet og rusundervisning. Disse tiltakene er viktige fordi de nr alle, og kan redusere sosiale forskjeller innen helse. Men for begrense alkoholbruk blant ungdom ser det ut som mye handler om foreldre. - Norske foreldre m trre vre kjipe, da fr de barn som drikker mindre, var budskapet fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL nylig. Organisasjonen IOGT som driver foreldreprogrammet Sterk og klar, har samme budskap med andre ord, nemlig viktigheten bde av grensesetting og grensels kjrlighet.

Det handler ganske enkelt om at foreldre m f vite hvor viktige de er for ungdoms valg: De er frstelinjeforsvaret og heimevernet for hindre trbbel, de lager spillereglene og de er forbildene ungene tar etter. Selv om de ikke vil innrmme det, i alle fall ikke som tenringer!

 

Jo da, fin dag. Jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger



Faksimiler: Klassekampen

Netthets og trakassering er blitt en del av hverdagen i samfunnsdebatten. Det skader viktige diskusjoner.

Jeg hrte det idet jeg svarte p sprsmlet om jobbdagen hadde vrt bra at dette ikke var et normalt svar p et normalt sprsml: "Jo da, det har vrt en bra dag. Vi har ftt til noen bra ting og jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger." 

Mange er mye hardere rammet av netthets og trakassering enn meg. Dessverre er det blitt en del av virkeligheten og hverdagen for folk som har en synlig rolle og meninger i det offentlige rom. Noen lever med et voldsomt hets- og trusselbilde. Jeg har enorm respekt for de som str i det og stor forstelse for de som gir seg. Rusdebatten som jeg flger gjennom jobben, er nok hakket under innvandringsdiskusjoner, men ogs her er det mye hets. 

Denne uken har avisen Klassekampen hatt flere saker om metodebruken blant enkelte organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for legalisering av rusmidler. De har blant vist til at aktrer med tilknytning til Normal og Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bidratt til bygge opp en database med informasjon om organisasjoner og enkeltpersoner som str for andre lsninger enn dem i ruspolitikken. Til g gjennom dette har de hentet inn revisorer og jurister.

Det er som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktrer i miljbevegelsen eller pelsindustrien skulle hentet inn jurister for granske NOAH, som jobber for dyrevelferd, for se om de kunne finne noe ta dem p. 

Det er ikke slik vi har tradisjon for drive politisk debatt eller politisk pvirkningsarbeid i Norge. Som et pent samfunn har vi alle muligheter til ta debattene i pent lende, uten anonymitet eller skjulte agendaer. Denne penheten er et privilegium vi br verne om og benytte oss av.

Klassekampen har ogs omtalt hvordan brukerorganisasjonen Retretten, som jobber for hjelpe folk etter soning og rusmisbruk, utsettes for massive e-postkampanjer fra anonyme avsendere mot egen organisasjon, ansatte og frivillige og samarbeidspartnere (saken er ikke p nett). De er ikke de eneste som opplever dette, ogs andre av Actis sine medlemsorganisasjoner blir utsatt for lignende kampanjer.

Da jeg skte om jobb i rusfeltet var det fordi jeg ville jobbe med noe som er viktig. Rusproblemer er noe som angr alle. Vi kjenner alle noen. Mange har det nrt seg, gjennom familie eller venner. Som generalsekretr i Actis jobber jeg sammen med en rekke organisasjoner som er opptatt av ulike sider av rusfeltet, fra politikk og forebygging, til behandling og prrendeperspektivet. Organisasjonene har ulike utgangspunkt og ulike meninger i flere sprsml, men deler et felles ml om redusere skade fra rus og avhengighet som rammer individ og samfunn. Det er vanskelig forst at det arbeidet som gjres av flere av disse organisasjonene skal vekke et slikt sinne at noen tenker at slike arbeidsformen kan rettferdiggjres.

Engasjement er selvsagt greit. Debatt og tffe argumenter ogs. Men vi mister noe viktig nr debatten og formen blir s hard at folk nrmest m ha elefanthud for st i den over tid. Fagfolk velger sitte stille og andre aktrer p feltet velger la vre dele sine erfaringer, fordi man ikke nsker mte hets og kampanje. Jeg mter for ofte folk som sier akkurat det. Fr denne arbeidsformen og debattformen r, mister vi viktige stemmer og kunnskap.

Jeg lever greit med de fleste av de ugreie meldingene jeg fr. Det gjelder nok mange andre som lever med dette ogs, at man blir litt immun. Men dette handler ikke om hva man skal tle av  mer eller mindre teite eller ondsinnede meldinger p Twitter, i kommentarfeltet eller direktemeldinger p Facebook. I ytterste konsekvens er det en demokratisk utfordring at rommet for debatt er blitt s hardt og smalt at mange som burde vrt der lar vre delta. Vi blir dermed et fattigere land, p bde engasjement, ytringer og kunnskap.

 

 

"Men min drm starter med deg"


Foto: Faksimile fra nrk.no

"Et av de fineste nskene jeg har hrt uttrykt gjennom ret som har gtt", sa kongen i sin tale om samtalen mellom en politimann og en ungdom i trbbel.

I innslaget p Dagsrevyen mente den unge gutten at politimannen bare drmte nr han trodde p en endring for ham og kameratene. Da svarte politimannen: "Kanskje det. Men min drm starter med deg." Dette ble trukket fram i kongens tale til nasjonen p rets siste dag. Politimannen svarer selv til NRK etterp at "Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en og en."

For mange av de som jobber med mennesker som har problemer med rus er det nettopp dette det handler om. Et menneske av gangen. En dag av gangen.

Noen som ser

Politimannen fra Gatepatruljen i Oslo, Jan-Erik Bresil, mter noen av de tffeste ungdomsmiljene vi har. Men tr likevel drmme p deres vegne. Politiet mter noen av de ungdommene som strever mest, men de ser ogs at forebygging virker. Gjennom tusenvis av bekymringssamtaler med ungdom og foreldre hvert r er politiet med snu ungdomsliv p vei i drlig retning. Gjennom ruskontrakter kan et begynnende rusproblem stoppes fr det blir s stort at det blir vanskelig lse.

Men rusforebygging skjer frst og fremst langt unna politiets blikk. Det er trygge voksne, gode barnehager og skoler som gir gode hverdager. Det er treneren, helsessteren og lreren som ser og flger opp ungdom som sliter. Gjennom god oppflging fra et fellesskap som tar ansvar for andre - der vi har drmmer for hverandre og vil hverandre vel, som kongen sa det - kan liv med en vanskelig start f en god fortsettelse.

Hpsbrere

Det handler om tro p at forandring er mulig - og vite at det er mulig fordi mange mennesker faktisk har klart forandre livene sine etter en vanskelig start, en vond periode eller r med rusavhengighet.

I framstillingen av norsk narkotikapolitikk tegnes et bilde av at alt mislykkes. Det er et misvisende bilde. Det er penbare mangler i norsk rusomsorg, men det skjer ogs veldig mye godt. Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med nr det gjelder forebygge rusbruk blant unge. De siste rene har det vrt en stor utbygging av rusomsorgen og mer er lovet framover. Mange fr hjelp. Mange fr bedre liv. Men veien dit kan vre krevende og det trengs gode folk p plass som nettopp kan holde p drmmen nr man ikke tr ha den selv.

Hos Frelsesarmeens rusomsorg, en av Actis sine medlemmer, kaller de det for "hpsbrere". Det ordet synes jeg er s fint. For det er akkurat det det handlet om, ta vare p hpet nr viljen og troen er slitt ut hos andre.

I sangen "Venn" heter det "Nr meningen blir liten. Og tomheten s svr. Nr troen er blitt sliten. S er jeg fortsatt her."

Det er et av mine hp for 2017: At flere kan vre med bre drmmer og hp for andre. At vi kan vre der nr troen er blitt sliten og tomheten for stor. Vi har mange mennesker som hver dag er hpsbrere gjennom jobber innen skole, helse, barnevern, politi og rusomsorg - og mange flere som jobber med forebygging. De som ser den ene og som tr tro p at endring er mulig. Men det er ogs noe hver og en av oss kan vre. "At vi som deler denne jorden erkjenner at vi frst og fremst er medmennesker," sa kongen. For det er det vi er.

  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

 

 

 

 

Gleder meg til jul for frste gang p lenge


Foto: Shutterstock
 

En ny generasjon besteforeldre som drikker mer enn sine forgjengere gjr at flere gruer seg for familieselskapene i jula.

Jeg fikk en melding her om dagen fra en smbarnsmor som takket for at Actis snakker om alkoholbruk og barn i jula. Og at vi tar opp at dette ikke bare handler om foreldre, men ogs om en besteforeldregenerasjon som kan ha problematisk alkoholbruk. Hun hadde endelig turt ta opp med moren sin at hun opplever drikkingen hennes som ugrei og bedt om at det ble tatt hensyn til barnebarn i jula. Samtalen var vanskelig, men n gledet hun seg til julefeiringen med familien. For frste gang p lenge.

De godt voksne drikker mer

Nye drikkemnstre blant de godt voksne er en utfordring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har kt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har kt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt s mye som sine mdre, og dagens eldre har doblet alkoholforbruket p et par tir. Nr alkoholbruken ker, ker ogs andelen som fr problemer. Forskning p feltet viser at vi har ftt flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre kning i takt med kningen eldre. Det mange ikke vet er at eldre kropper tler mindre alkohol. To enheter eller mer p en dag er ansett vre et overforbruk, det tilsvarer cirka en halv liter l. Fem enheter eller mer per dag er ansett vre et meget hyt forbruk av alkohol. Det tilsvarer cirka en flaske vin (Jon Johnsen, 2016).

Voksne alkoholikerbarn

kt alkoholbruk blant de godt voksne har konsekvenser for helsen til den som drikker. Men det har ogs betydning for barn og barnebarn. NRK omtalte for litt siden hvordan flere n opplever bli alkoholikerbarn i voksen alder. - Den usikre flelsen en kan kjenne inni seg nr en er 11 r og mor eller far drikker, den flelsen er ikke s annerledes om en er voksen, sier Maria i intervjuet med NRK.

Flelsen blir ikke bedre om det skal vre barn tilstede. Som foreldre nsker vi beskytte barn mot ugrei atferd fra voksne. Det er vanskelig nr det er en bestemor eller bestefar som er problemet. Besteforeldre er ofte viktige nre i barns liv. For barn er det utrygt nr voksne endrer seg p grunn av alkohol. Opplevelsen av negativ endring trer inn lenge fr det er sjangling og skrling. Skjeve smil, hyere latter, og samtaler der voksne bare snakker seg i mellom, kan vre nok til at barna merker en forandring de ikke liker.

Ipsos-MMI utfrte en underskelse for AV-OG- hvor 10 prosent svarer at de har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk.

Ta samtalen

Det er fortsatt noen dager til julaften og en romjul med familieselskaper. Er du urolig for at eldre foreldre skal gjre at det som skal vre barnas hytid og god familietid blir delagt av for hyt alkoholinntak, s prv si fra. Snakk om det, gjerne p forhnd. Mamma, i r serverer jeg vin til maten, men ikke s mye mer, resten av kvelden handler om barna. Du vet, de trives best nr vi er edru.  Vr oppfinnsom: lag innbydende vannkarafler med ingefr, nellik og sitron. Kjp inn noen av de fantastisk gode eplemostene de har p polet, by p barnevennlig glgg. Hensynet til barnas juleopplevelse br g foran hensynet til bestemors lyst p mer rdvin.

Samtalen kan bli krevende, men forhpentligvis gir den samme utfallet som hos hun som sendte meg melding: At hun n tr glede seg til julefeiringen.  

 

 

Trenger du noen snakke med? Kontakt rustelefonen.no

Les 5 rd fr den ubehagelige samtalen

Se Vit juls video om barn og jul her (360 graders, s best p mobil)

Se Hvit juls video her.

Se Av og til sin kampanjevideo her.

 

Tanken er god, men kanskje ikke tradisjonen



Foto: Shutterstock

Rdvinsflasken i fin gavepose er en lettvint gave fra sjefen til medarbeiderne. Men det er ikke alltid en like klok gave.

En av rets strste merkedager nrmer seg med sjumils nissesteg, og bde familie og venner gjr de siste innkjpene. De mange sjefene rundt omkring i vinterlandet skal i r som i fjor, f lov til vre litt julenisse de ogs. Knapp tid og knapphet p kreativitet i en hektisk adventstid gjr at mange ledere svinger innom polet med sine medarbeidere i tankene. Det er tross alt en innarbeidet tradisjon gi bort alkohol, det kan liksom ikke g galt.

Nr midlet ikke helliger mlet

Problemet er dessverre at det nettopp kan g galt med alkohol, srlig i jula hvor det er en innarbeidet tradisjon at alkohol hrer med. Jula er barnas hytid, en tid hvor trygghet, glede og godt samvr br vre selvsagte sm gaver barna fr i hver eneste luke i adventskalenderen. Trygghet, glede og samvr br ogs vre den viktigste gaven man gir et barn p julaften.

Denne tryggheten kan ikke kjpes for penger. Men det kan utryggheten. Rundt 70 000 barn har minst en forelder som sliter med alkohol, iflge Folkehelseinstituttet. Mange barn gruer seg hvert r til jul p grunn av alkoholbruk som gir utrygghet. Oppturen jula skal vre blir en skikkelig vond nedtur.

Man skulle tro at de fleste voksne var forsynt innen julaften kommer, for frjulstida er full av fuktige festligheter og julebord. Men for mange fortsetter festen inn i julehelgen og romjulen. Nr vi i tillegg vet at alkohol er et av de strste folkehelseproblemene vi har her i landet, blir det rart gi bort vin selv om formlet er vre gavmild.

Kjre sjefer

Vr helt sjef nr du skal pskjnne kollegaer for godt arbeid i ret som gikk. Det finnes mange andre godsaker du kan gi bort enn alkohol, og med det samtidig signalisere at du tar et samfunnsproblem som alkohol p alvor, at du har solidaritet med barn som lider under alkoholbruken, at du bryr deg om kollegaen og at du er villig til gi en gave som signaliserer at man fint kan kose seg uten at det m settes likhetstegn mellom kos og alkohol.

En slik sjef nsker jeg meg. Dessverre er det ogs mange barn rundt i landet som skulle nske at mor og far ogs hadde en slik sjef.

 

Les rd fra AV OG TIL om barn, alkohol og julefeiring.

#alkohol #gave #folkehelse #barn

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forfrende versjon



Foto: Shutterstock

Ecstasyblgen p 90-tallet der folk dde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et drlig rykte. N er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var 90-tallet og vrt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svrt tvilsom adgangskontroll. Avtalen vr hjemme var komme seg p siste buss eller i en taxi nr stedet stengte. S det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen p stedet som pnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke flge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brtt hadde ftt voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av 90-tallets ecstasyblge.

Den varte noen r. Avisforsider om ddsfall som flge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som dela s mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at blgen la seg. Er den p vei tilbake n?

Ecstasy fikk et drlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra 90-tallet er glemt. Nye aktrer promoterer n sterkt for rekruttere nye brukere. Vi har ftt organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som gr gratisavisen Natt og dag en hy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjrlighet til verden. Og at det er urettferdig skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjringen kan vre farlig.

Farlig ufarliggjring

Forskjellen fra 90-tallet og n er at stoffet er sterkere - noe som ker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjernebldning: "MDMA/Ecstasy gir kt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning p hjerte og kretslp, som kan fre til hjerteinfarkt eller hjernebldning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan ogs skje friske personer," skriver rustelefonen.no p sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, svnproblemer, synsproblemer og hyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever ogs ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utlse psykiske lidelser hos disponerte individer. Svnproblemer, humrsvingninger og hukommelsestap kan ogs forekomme. Angst og flelse av trykk i brystet er ogs en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose kan ogs vre effekter.

Gjennomgende er det at biologisk srbarhet pvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at f av oss vet om vi er srlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

kning over tid

ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken ker. Fre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har kt blant ungdom de siste to rene. Den siste rapporten forteller ogs om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljer, er brukerne n mer vanlige studenter og gjester p utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjnnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA p dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne ogs sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom kes ogs av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk og nr risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan vre skadelig. Det kan vre farlig. Det kan vre ddelig. Srbarheten er ulikt fordelt - og f vet om de er utsatt eller ikke.

Vi nsker ikke en reprise p denne delen av 90-tallet. Vi vil ha ungdommene vre trygt hjem etter festen.

I morgen, 14. desember, arrangerer Actis konferansen "Hva er betyr den nye ecstasy/MDMA-blgen?". Norske og internasjonale forskere kommer for snakke om bruk, trender og utbredelse av MDMA/ecstasy. Vi vil ogs f innblikk i risikofaktorene og konsekvensene av bruk av sentralstimulerende stoffer. Foredragene fra konferansen vil bli tilgjengelige p Actis sine nettsider i etterkant. I tillegg vil innleggene bli filmet av forebygging.no, og lagt ut p deres nettside fr jul. 

 

Det er greit s lenge du ikke blir avhengig


Foto: Shutterstock

bruke anabole steroider for bli bedre i idrett er det f som synes er greit. Men blant gutter er det en av ti som mener at bruk av dopingmidler er greit, s lenge du har kontroll over dopingbruken og ikke blir avhengig.

Kroppen vr er en suksessmler p en helt annen mte enn fr,og ungdom mter et voldsomt kroppspress.  Sosiale medier ker presset p kunne vise fram en presentabel kropp til enhver tid med hashtagger om dagens treningskt eller #sommerkroppen2017. En underskelse fra Universitetet i Bergen viser at 39 prosent av norske jenter p 16 r er p en diett, mens tall fra NIFU viser at over halvparten av jentene og 40 prosent av gutta opplever at kroppspresset er sterkt.  Samtidig leser de treningsblogger som er fulle av bilder som gir lfter om at dette kan du og f til om du bare str p! Nr vanlig trening ikke gir de resultatene de nsker senkes terskelen for prve doping. 

Erfaringen fra bde politi og treningssentre, er at dopingbruken er i endring. Fra vre noe for muskelbyggermiljene p tvilsomme treningssentre og folk som satset p en drvaktkarriere, har bruken spredt seg til helt andre typer treningsmiljer - og til ungdom som ikke er en del av noe treningsmilj. Med kunnskap fra blogger og bestillinger p nett, er de villige til ta noen sjanser for f de store og harde musklene eller den definerte sixpacken p magen.

En ny underskelse Sentio har gjennomfrt for Actis viser at 4 prosent av ungdom mellom 18-25 r oppgir ha brukt doping selv og hele 22 prosent kjenner til bruk i egen omgangskrets.

I underskelsen er deltakerne ogs blitt spurt om nr dopingbruk er greit:



Aksepten er hyere blant unge menn, der 13 prosent mener det er greit s lenge du ikke blir avhengig.  

Mye av informasjonen som er gitt om konsekvenser ved dopingbruk har handlet om kroppen, fra kviser og strekkmerker til endret strrelse p kjnnsorgan eller fare for hjertet.

Men det er snakket mindre om de psykiske konsekvensene av dopingbruk. P kur er man verdensmester, med voksende muskler og selvtilliten p topp. Nr kuren er over er det mange som sliter for eksempel med angst og depresjon. Da er det lett g i gang med ny kur. Slik begynner en avhengighet. Problemene mtes ogs jevnlig med andre medikamenter eller bruk av ulovlige rusmidler.

Dopingbruk kan og vre en risiko for andre enn den som bruker. kt sjalusi, hy aggresjon og lav impulskontroll ker risikoen for vold.

kt aksepten for dopingbruk gjr at flere kan ta den sjansen. Selve bruken av anabole androgene steroider gir en risiko for fysisk og psykisk skade for den som bruker, men er ogs en risiko for andres trygghet.

 

Les mer om doping:

Dopingkontakten

Antidoping Norge

Bry deg - si nei til doping

 

#trening #helse #doping #fitness #sunnfornuft

 

Farlig forelskelse


Foto: Shutterstock

Han la hnda rundt hennes og klemte til, slik at vinglasset hun holdt i knuste inne i hnden hennes. Flere s det. Ingen sa noe. Ingen gjorde noe.  De var jo kjrester, s dette var en privatsak.

Det var ofte p fester det skjedde. Eller nr festen var over og de skulle hjem, smfulle og slitne. Han var kanskje sjalu p oppmerksomheten hun hadde ftt, kanskje hadde hun danset med noen andre, ledd for mye av det noen sa. Noe som utlste sinnet. Og volden.

De fleste som slr, angrer etterp. De beklager og unnskylder seg - og mange skylder p fylla. Sier at det aldri ville skjedd om de var edru. Ogs ofrene bruker den forklaringen. Det blir lettere da. Det er bedre at fylla er forklaringen enn at den du er forelska i er den ansvarlige for pfre deg frykt, smerte og skade. Den sannheten er s vond ta inn.

Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med kt voldrisiko (Rossow og Bye 2013). Alkohol ker ogs risiko for vold i parforhold. Det er avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin ker nr de er har drukket, og at vold som utves i alkoholrus er grovere enn den som utves i edru tilstand.

At vold skjer lettere med promille i blodet, betyr likevel aldri at fylla har skylden for slaget, truslene eller det harde grepet. Det finnes bare n som er ansvarlig, og det er den som slr.

Rd knapp-kampanjen handler om ke oppmerksomheten og innsatsen for stoppe vold mot kvinner gjennom rettigheter, forskning og hjelpetilbud. Kvinner som opplever vold, m f hjelp til komme seg vekk fra den som mishandler, enten det er fysisk eller psykisk.

Hun som var p festen fikk ikke hjelp fra noen for komme seg ut av et voldelig forhold. Hun klarte det selv til slutt. Ikke alle gjr det.

Vold i parforhold er ingen privatsak. Ser du noe, s si noe, gjr noe. Ingen skal mtte lete etter unnskyldninger eller bortforklaringer som forsvarer vold. Ingen skal mtte leve med vold.

 

Den internasjonale dagen mot vold markeres den 25. november og flges opp med to aksjonsuker. Mandag 5. desember inviterer Sanitetskvinnene og Actis til et frokostmte kl. 0830 p Kulturhuset (ved Youngstorget i Oslo) med temaet Fylla har skylda?. Mt opp og marker motstand mot vold mot kvinner!

 

#vold #alkohol

Klar for amatrenes festaften?


Foto: Shutterstock
 

Butikkene er fylt med paljettplagg og gatemusikanten har begynt spille "Jinglebells". Det er ingen tvil: det er tid for julebord! For fest og feiring. Kanskje litt flrting? Og for noen: dumme tabber og alvorlige hendelser.

Frst og fremst er julebord sosialt og morsomt. Det er en mulighet til pynte seg og mtes p en litt annen mte enn i kontorlandskapet og kantina, spise god mat og feire innsatsen i ret som gikk. De fleste kommer seg gjennom kvelden i god stil og drar s trygt hjem, med helse og samvittighet i god behold, slik at mtet med blikket i speilet om morgenen gr fint. Men ikke alle.

Julebord = "amatrenes festaften"

For julebordet er amatrenes festaften. De fleste voksne drar ikke s ofte p byen, og er litt ute av trening nr det gjelder eget inntak og beregning av hva man faktisk tler. S julebordet blir stedet der folk som sjelden drikker sprit ellers, fyller godt opp med avecn og ramler utp med for mye rlighet til sjefen, tafsing p kollegaen og pinlige dansenumre p bordet. Noen tar julebordet som en "minirussefeiring" der alt er innafor.

For de fleste av festamatrene skjer det lite annet enn at folk kanskje snakker litt i gangene etterp. Men noen ganger blir det mer alvorlig:

Skader: Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at omfanget av rusrelaterte skader ker i julebordssesongen.

Unsket seksuell oppmerksomhet: Nr 2 av 10 kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng. Det viser en underskelse TNS Gallup har gjort for Actis.

Vold og trusler: Underskelsen viser videre at 7 prosent opplevde utrygghet, trusler, trakassering eller vold p jobbarrangementer.

Hyggelig for alle

Mlet for et julebord er at det skal vre hyggelig for alle. Den norske festkulturen med hy begersvinging som standard srger ikke alltid for akkurat det.. Vi har en uvane med legge oss opp i at andre ikke drikker som gjr at folk m forsvare og rettferdiggjre et valg om droppe alkohol. Det kan gjre det vanskelig for folk som av ulike grunner ikke drikker delta fordi man ikke ndvendigvis nsker dele personlige erfaringer med alkoholproblemer eller andre grunner til at man velger st over..

Les ogs tidligere blogg: La folk drikke ifred

Vr festkultur er ogs krevende for folk med annen kultur og for de som har en religion som gjr at de ikke drikker. Julebordet, som skal vre den inkluderende feiringen av laget, kan i stedet bli ekskluderende.

Kloke arbeidsgivere

For komme godt gjennom julebordet br folk ta et ansvar for eget inntak og et ansvar for la vre mase med at andre m vre med p p fyll og skling. I tillegg trenger vi kloke arbeidsgivere som legger til rette p en mte som gjr at ikke festens forml blir fyll, men fellesskap. Det handler om fellesaktiviteter som ikke handler om alkohol, godt med vann p bordene og god tilgang p alkoholfrie alternativer.

Les ogs tidligere blogg: Jeg vil ha pfyll!

Stadig flere fjerner ogs spriten fra festmenyen.

S blir festen hyggeligere og amatrene kan komme seg trygt gjennom feiringen og vel i seng.

 

Les ogs: Julebordrd #1: "Ikke drikk s mye at du gjr teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Tiden ute for taxfreeordningen


Ilustrasjon: Faksimile
Bare denne uken har VG, Aftenposten, Dagsavisen og Haugesunds avis p lederplass stttet skroting av dagens taxfreesalg. Stadig flere ser at ordningen er negativ for bde klima og helse. Det er p tide avvikle taxfreeordningen.

Da Stortinget debatterte taxfreeordningen i fjor, var samtlige partier unntatt de to i regjering kritiske til dagens taxfree-regime, fordi ordningen bidrar til svekke andre politiske ml p klima- og folkehelseomrdet. Regjeringen ble bedt om komme tilbake til Stortinget med en helhetlig utredning. N har vi ftt denne utredningen, og den er svrt interessant. Her listes opp en rekke grunner til g bort fra dagens lsning:

Alkoholbruk: Taxfree bidrar til kt alkoholkonsum.

Klimautslipp: Taxfree-ordningen bidrar til subsidiere fly-og fergetrafikk og undergraver dermed klimamlene.

Pol-trussel: Taxfree svekker Vinmonopolet ved flytte salget vekk derfra. P sikt kan taxfree true hele ordningen med Vinmonopol, fordi vi undergraver unntaket vi har ftt fra EU.

Inntektstap: Staten taper nr 1 milliard kroner p avgiftsfritaket p alkohol.

Demokratimangel: Taxfree-ordningen er udemokratisk, fordi finansieringen av flyplassene holdes utenom politisk prioritering og diskusjon.

Det pfallende i utredningen er regjeringspartienes konklusjon om at dagens taxfree-ordning skal best som den er. Det br ikke vre en konklusjon et stortingsflertall.

Argumentet for beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av smflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart lse tidligere, fr Luftfartsverket byttet navn til Avinor og fr taxfree-salget ble enorme markedshaller bde p vei ut av og inn i landet. I 2003 hadde vi 45 flyplasser. N har vi 46. Forskjellen er at mens vi fr tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten n butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vrt, noe som ker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

Avinor tjener 2,5 milliarder kroner p taxfree-handel. Anslag gitt fra Avinor tilsier at 1/3 av dette kommer fra alkoholsalget. Mlt mot den tapte milliarden for staten fra taxfree-salget, br dette vre et regnestykke det er mulig f til g opp uten kompromisse med folkehelse og klima. Sentral infrastruktur kan ikke vre avhengig av spritsalg.

Denne srfinansieringsordningen br oppleves som politisk tvilsom. Mens vi ellers drfter samferdselssatsinger og -prioriteringer i Stortinget, lever flyplassene sitt eget liv i samspillet mellom Avinor og taxfree-utsalgseier Travel Retail Norway.

Folkehelse og klima er viktige saker for mange partier p Stortinget. De br ikke la konklusjonen om ingen endring vre siste ord i denne saken.

 

Les lederartiklene i VG, Aftenposten og Haugesunds Avis

Les mer om taxfreeordingen i Actisrapporten "Taxfree - et avvik i norsk alkoholpolitikk"

 

#helse #alkohol #alkoholbruk #klima #fly #flyplass

USA: Advarer mot ja til legalisering

Nr USAs innbyggere gr til valgurnene neste uke str det ikke bare om ja eller nei til Donald og Hillary. I fem stater m de ogs svare p ja eller nei til legalisering av cannabis. Flere advarer n disse velgerne mot si ja.

- Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet fra guvernren i Colorado, John Hickenlooper, til velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine. Det er srlig konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet som gjr at han mener det er viktig vente p mer kunnskap.

Rdet om vente kommer fra flere hold. Avisen USA Today oppfordrer statene til vente p forskning og datainnsamlinger.

I gr kom det samme budskapet kom fra avisen Wall Street Journal. Erfaringene fra Colorado og Washington DC viser at legaliseringen er langt ifra kostnadsfri:

  • Bruken av cannabis blant mindrerige har kt med 9,5 prosent i Colorado og 3,2 prosent i Washington siden 2011, mens den har falt med 2,2 prosent nasjonalt.
  • Arbeidsgivere melder om at det er vanskeligere finne ansatte som ikke bruker narkotika.
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken er om lag doblet i Washington siden legaliseringen og kt med en tredjedel i Colorado.
  • Meldinger til giftkontrollen om akutte hendelser har kt med 108 prosent i Colorado og 68 prosent i Washington siden 2012.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst tilstede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytte til salg av andre stoffer, som heroin.

Rdet fra Wall Street Journal er vente og se om disse negative trendene fortsetter - og la de statene som allerede har legalisert f fortsette vre forskskaniner.

Organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana har utarbeidet lessons learnt-rapporten som Wall Street Journal skriver om. Les hele her:

P programmet 60 Minutes denne uken ble Pueblo i Colorado brukt som eksempel. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Rapporten fra SAM viser ogs kning i andel marihuanarelaterte innleggelser p sykehus:


 

Meningsmlingen tyder p at legaliseringssiden vil vinne i de kommende valgene. Bak legaliseringsbevegelsen str sterke pengefolk som George Soros, Napster-grnder Sean Parker og en stadig sterkere cannabisindustri som sker seg nye markeder for det voksende utvalget av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter.

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i og de kriminelle miljene blir borte. Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader. Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner, men de rapportene som kommer fra Colorado og Washington gir grunn til uro og br vre sterke argument for vente og se!

 

#cannabis #marijuana #legalisering #valg #helse

Er problemet mestre skolen eller mestre livet?


Foto: Shutterstock

I 20 r har politikerne prvd knekke frafallskoden med mer faglig rdgivning og lrersatsing, uten effekt. Kanskje er det fordi de ser etter feil lsning p feil problem?

En av fire gjennomfrer ikke videregende skole og mter en jobbverden der f drer er pne for de med bare ungdomsskole p CVn. Siden rett til videregende skole ble innfrt med Reform 94 har tallet vrt det samme, p tross av milliardinvesteringer i tettere faglig oppflging og rdgivning for lose elvene gjennom skoletiden. 

Men kanskje er det feil problem de har lett etter lsningen p? Kanskje det ikke handler om valg av fag eller studieretning, men om helt andre ting i livet. Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske har nylig gitt ut en bok om skole. I et foredrag om skole og frafall sa han: "Frafall handler ikke om at de ikke mestrer fagene, men at de ikke mestrer livet". 

Det er et viktig perspektiv. 

Cannabisbruk gir frafallsrisiko
Fra rusfeltet vet vi at cannabisbruk kan kobles til frafall. Flere internasjonale studier, som den omfattende metastudien fra Wayne Hall, viser til sammenheng mellom cannabisbruk og frafall i skolen. En studie som ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, fant at unge som begynner ryke cannabis daglig fr de er 17 r, har 60 prosent  lavere sannsynlighet for fullfre videregende skole eller hyere utdanning. Forskerne fant en klar og konsistent sammenheng mellom hyppighet av cannabisryking og frafall.

Men dette m ogs sees i sammenheng med andre faktorer som psykisk helse og trivsel ellers. 

Unge som sliter
Ungdataunderskelsen viser at ungdom i Norge har det bra p mange vis, men ogs at en del unge strever med drlig psykisk helse og rus. Tidligere underskelser viser at flere av de som strever psykisk bruker cannabis. Ungdom som er mest plaget er ogs de som oftest har erfaring med bruk av hasj og marihuana. Av unge som opplever at de er veldig plaget av psykiske problemer, er det 13 prosent av guttene og 5 prosent av jentene som har prvd cannabis, mot 2 og 0 prosent av de som ikke var plaget (Ungdata 2014).  

rets Ungdatarapport koblet mobbing og cannabisbruk. Den viser en viss sammenheng mellom cannabisbruk og det vre utsatt for mobbing. Videre str det i rapporten at: "Samtidig er det en langt tydeligere sammenheng mellom hasjryking og det mobbe andre. Srlig er omfanget av hasjryking stor blant de som mobber flere ganger i uka."

Viktige helsesstre

Helsedirektoratet har nylig gjort en kartlegging av helsesstersituasjonen som viser at det fortsatt er stor mangel p helsesstre, srlig i videregende skole. Helsesstrene er en del av frstelinjen nr det kommer til i fange opp psykiske problemer eller at en ungdom sliter med rus. Men for kunne vre den beredskapen m de faktisk vre der. Og slik er ikke hverdagen i norsk skole. P tross av satsing i budsjettene, har pengene ikke ndd fram.  

En underskelse blant helsesstre fra 2013, viser at 7 av 10 helsesstre sier at de ikke har tid til flge opp lovplagte oppgaver. Og 7 av 10 har latt vre stille et oppflgingssprsml de fler at de burde ha stilt, fordi de ikke har ressurser til flge opp. Det er alvorlig. 

Forebygging av frafall har handlet mye om lreren og det som skjer i klasserommet. Men kanskje br det handle mer om helsesster, miljarbeideren og andre som er med p ta vare p  ivareta hele eleven, ikke bare den delen som skal lre seg bruken av brk og diktanalyse. 

 

 

Go Sober for October - noe tenke p?


Foto: Shutterstock

Tanken om plegge seg selv en alkoholfri mned i hstmrket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit mned handler om utforske hvor bra livet kan vre uten alkohol?

Nr du leser dette er tusener av svensker, kanadiere, engelskmenn og australiere halvveis i gang med en hvit hstmned, Sober October som det heter p svensk eller den mer internasjonale utgaven Go Sober for October.

Bra for meg, bra for deg

Folk fra ulike deler av kloden har latt seg inspirere til holde en av rets mneder alkoholfri, fra klokka runder midnatt 30. september til oktober gr over i november.

Tanken om plegge seg selv en alkoholfri mned i hstmrket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit mned handler om utforske hvor bra livet kan vre uten alkohol? Dette er et av hovedpunktene i folkehelsekampanjen Sober October. En tolvtedel av et r er ikke mye, men kanskje det er nok til f noen nye perspektiv p egen alkoholbruk?

VG-journalist Ingeborg Huse Amundsen testet ut en hvit mned og konkluderte med at: En hvit mned gjorde meg neppe nevneverdig mer smart eller sunn, men det gjorde meg godt. Jeg har erkjent at vin og l kanskje str p gjestelisten til litt for mange hendelser i mitt liv, og at de virkelig ikke trenger komme for at det skal bli gy. Forskning viser at hvit mned er forebyggende, og det kan jeg istemme. 

Det er de positive fortegnene Sober October maner frem nr de oppfordrer folk til avst fra alkohol i rets tiende mned. Mange av initiativtakerne har ogs lagt til rette for at pengene du ellers ville brukt p alkohol, kan doneres til veldedige forml. Det som gjr deg godt, kan p den mten ogs bidra til gjre andre godt.

Hos naboen

Til tross for at Sober October-bevegelsen har vunnet gehr p tre ulike kontinenter, har den enn ikke banket skikkelig p dra her hjemme. Hos naboen derimot, er den fast gjest. I Sverige startet sober oktober som en sunn utfordring i 2012 med oppfordringen "Drick mindre, upptck mer."

All honnr til svenskene for at de gr inn i alkoholdebatten med en positiv vinkling. Drikk mindre, upptck mer, trigger nysgjerrigheten. Hvordan kan livet vre uten alkohol. Hva skjer med meg hvis man ikke tar de ukentlige, helgevise eller daglige glassene?

Norsk alkoholkultur

Alkoholkulturen str sterkt i mange land, akkurat som her i Norge, hvor sprsml om hvorfor du ikke drikker ofte er mer vanlig enn sprsml om hvorfor du drikker. Nordmenn drikker mye mer enn for tyve r siden og det er stadig flere drikkeanledninger, fra sosiale jobbsammenhenger til tur p kino eller til og med hos frisren.

P et seminar for noen uker siden fortalte varaordfreren i Trondheim, Hilde Opoku (MDG), at grsdagen var den frste dagen siden sommerferien hun ikke var blitt tilbudt alkohol eller vrt sammen med andre som drakk alkohol. Hennes plan var fre statistikk for oktober for ke bevisstheten om hvor stor tilgjengelighet og hvor stort ptrykk det er for drikke alkohol i jobbrelaterte sammenhenger.

Vi vet fra underskelser at over halvparten av oss mener det er for mye drikkepress i Norge. Det ha kjent litt p dette selv og kt bevissthet kan bidra til dempe dette.

Prveforsk

Sober October handler ikke om skape en nasjon av avholdsfolk. Det handler om ta en periode uten alkohol og kjenne etter hvordan det fles. Dessuten gir det anledning til oppdage de positive ringvirkningene det gir for bde psyke, kropp og lommebok vre avholden en mned.

Forskning fra Royal Free Hospital i London konkluderer med at en mneds avbrekk fra alkohol kan ha svrt gunstige effekter p helsa.

Kanskje noe tenke p? Hvis vi skynder oss bytte ut c med k i Sober October s rekker vi faktisk en smak av norsk Sober Oktober vi ogs. Eventuelt ta med noen uker i november, selv om det blir et drligere rim.

 

#alkohol #helse #avhold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alkotest av sosiale medier



Faksimile fra instagramprofilen "Louise Delage"

Hvordan ville omgivelsene reagert hvis du til enhver tid spankulerte rundt med et vinglass i hnden?

I de sosiale mediene er det svrt f som reagerer, der inngr alkohol i s mange sosiale settinger at man ikke lenger enser det.

Vi ser, men reagerer ikke

Den franske organisasjonen Addict Aide, som hjelper folk med alkoholproblemer, fikk med seg et reklamebyr for poengtere hvor lett det er overse signalene om alkoholmisbruk.

Den fiktive Louise Delageprofilen ble promotert p Instagram i vakre omgivelser, lettkledd og med alkoholholdig drikke innen rekkevidde p ethvert bilde. Selv ikke James Bond har s lett tilgang p alkohol, og sett i ettertid kunne dette like gjerne vrt en rendyrket markedsfring av alkohol.

Men kampanjen ble alts lansert for synliggjre hvor lite observante vi er p andres alkoholbruk. Louise Delage`s Instagram-profil debuterte 1. august i r og fikk i lpet av kort tid over 50 000 flgere. Med YouTube og Facebook ble bildene delt over en halv million ganger innen utgangen av september, og p franske Twitter tok profilen seg til nye hyder.

Tilbakemeldingene fra sosiale medier lot ikke vente p seg. Louise Delage ble overst med komplimenter og godord for bde utseende og livet hun tilsynelatende levde. S godt som alle bejublet livsstilen, men f hevet et yebryn over at hun viste frem 149 alkoholholdige drikker p like mange bilder.   

Hygge er alkohol

N er ikke livet som leves p verdensveven et speil p hvordan vi faktisk lever, men det er ofte en pekepinn p hvordan vi nsker leve og fremst. Nr flgere ukritisk hyller det perfekte livet hvor alkohol er fast inventar og flgesvenn, s sier det noe om alkoholnormen. Eller kanskje mangelen p alkoholnorm.

Det er en kjensgjerning at vi ogs her til lands drikker mer enn fr og i flere sammenhenger og p flere arenaer enn fr.

Stadig flere legger ut bilder av seg selv hvor de hygger seg, og trenden indikere at det settes et likhetstegn mellom alkohol og det gode liv.

Snakk sammen

Alkoholbruk har gjerne glidende overganger hvor noen i perioder drikker for ofte eller hvor man rett og slett drikker for mye enkelte ganger. Selv om vi er et godt opplyst folk nr det kommer til skadevirkningene av alkohol er det for mange en lang vei mellom liv og lre, og bevisstheten rundt egen og andres alkoholbruk er fortsatt for lav. ha et problematisk forhold til drikking kan vre vanskelig erkjenne, og da er det ekstra viktig at folk rundt deg er vkne.

Louise Delage som pyntet dagene med alkohol, viste seg vre en vanlig fransk student i Paris.

Hva om hun hadde vrt en av vennene dine p sosiale medier, ville du vrt bekymret?

 

 

 

Trenger du snakke med noen om alkoholbruk? Din egen eller om bekymring for andre? Kontakt rustelefonen.no

 

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide

Alkohol er ikke en helt vanlig vare. Derfor br vi ikke behandle den som det.

I sitt nye programforslag foreslr Frp avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. De vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger p pnings-og skjenketider og pne for alkoholreklame.

I forslaget heter det at "en mer liberal alkoholpolitikk vil fre til et mer avslappet forhold til alkohol og sunnere drikkevaner". Det er lite som tyder p at de har rett i det. Tvert i mot. N skal dette forslaget drftes i Frp fram mot landsmtet i 2017. Her er et bidrag til debatten: Fem grunner til at en mer "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide:

1. kt bruk gir kte problemer

En av de frste som s p sammenhengen mellom tilgang og bruk var en fransk statistiker som p 1950-tallet la merke til at alkoholbruken og alkoholproblemene svingte i takt med gode og drlige druer. Dette er senere omtalt som "totalkonsumteorien": det vil si at det er en sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i et samfunn og antallet storforbrukere, alts folk med et problematisk alkoholforbruk.

Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert  bde i nasjonal og internasjonal forskning. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker p tilgjengelighet som en av de tre viktigste faktorene, sammen med reklameforbud og pris, som begrenser alkoholforbruket - og dermed skadeomfanget.

2. 8 av 10 voldstilfeller skjer i fylla

Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nr 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Studier p befolkningsniv viser at mer drikking frer til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001).

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er ogs grundig dokumentert i bde internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 strste bykommunene i Norge i perioden 2000-2010 viser at n times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere (Rossow og Nordstrm 2011). Dette tilsvarer 17 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.

Mange kommuner har derfor valgt redusere skjenketidene i forhold til den maksimale skjenketiden 03.00 for redusere utelivsvolden. Effekten har vrt merkbar. Et godt eksempel er Trondheim, som reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nr 70 prosent i timen mellom klokken 03.00 og 04.00.

3. Reklame virker - srlig p unge

Nr alkoholindustrien bruker store penger p reklame er det fordi det virker. Forskningen er klar p at alkoholreklame har srlig sterk effekt p de unge og pvirker bde til senket debutalder og kt konsum. Det er derfor vi har et forbud mot slik reklame i Norge.

4. Altfor tilgjengelig alkohol til mindrerige

Vinmonopolet har god alderskontroll p salget, men underskelser fra dagligvarehandelen viser at de strever med stoppe salget til mindrerige. Egne bransjeunderskelser viser at det altfor ofte glipper i sjekken av legitimasjon og Juventes rlige kontroller viser at 1 av 3 dagligvarebutikker som testes selger til mindrerige. Det vi trenger er med andre ord ikke senkede aldersgrenser og avvikling av vinmonopolet, men innskjerping av kontrollen p salget.  

5. Nordmenn drikker mer enn fr

De siste tyve rene har nordmenns alkoholforbruk kt kraftig. Menn drikker fortsatt mest, mens konsumet blant kvinner og de godt voksne ker mest. Dette er negativt for folkehelsa vr. Alkohol er skadelig for kroppen og pvirker hele 60 sykdommer negativt. Vi fr stadig mer kunnskap om dette, som at ogs moderat alkoholforbruk pvirker kreftrisiko. Antall sykehusinnleggelser som skyldes alkohol har kt betraktelig i de senere r (FHI 2015). Antall alkoholrelaterte innleggelser er et av flere tegn p at det kte alkoholforbruket i Norge har negative sider. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viste ogs nylig at teorien om at litt alkohol er bra for helsen ikke stemmer.

Vr nasjonale alkoholutfordring er ikke manglende tilgjengelighet p alkohol, men et hyt forbruk, helseskade og konsekvenser av andre alkoholbruk, som barn som lever med voksne som drikker for mye, utrygghet ute p grunn av andres fyll eller risiko i trafikken p grunn av de over 100 000 kjreturene i ruset tilstand som skjer hver dag.

Vi trenger derfor ikke en mer avslappet alkoholpolitikk, men tvert imot en mer aktiv alkoholpolitikk som forebygger og griper tidligere inn mot problemer.

 

#alkohol #forebygging #vold #helse

 

En versjon av denne teksten har tidligere vrt p trykk i avisen Vrt Land.

Mormors ene akevittglass


Foto: Shutterstock

Norske eldre drikker mer enn fr og flere fr et problematisk alkoholforbruk. Det br vi snakke mer om.

Da jeg var liten feiret vi alltid jula p Kongsvinger hos mormor og beppe. Det var akkurat snn en barndoms jul skal vre. Slik jeg husker det var det alltid sn. Vi kom fram til formiddags med julegrt og mandel, s Donald p TV og hadde julekveld med altfor lang middag, spennende ventetid og julenisse som kom etter hvert, ifrt beppes badekpe, som var burgunder med svart mnster og egenlig ikke s veldig nissete.

Det var nok mormor som hadde ren for det meste av forberedelser, og nr familien var samlet rundt bordet og sklte for at alle var friske, unnet hun seg det ene akevittglasset til julemiddagen.

Min mormors generasjon har levd et liv der srlig kvinner har hatt et svrt moderat alkoholforbruk. Dette er i rask endring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har kt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har kt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt s mye som sine mdre og dagens eldre har doblet alkoholforbruket p et par tir. Men de godt voksne kvinnene mellom 50 og 70 r drikker ogs mer enn sine dtre mellom 30 og 40 r.

Det handler om en ny eldregenerasjon med hyere utdanning, hyere inntekt, flere som bor i by, de er mer likestilte og de har reist mye mer enn de "forrige eldre" gjorde. De har tid, de har rd og de har sett p ferie at alkohol ikke bare er for helg og hytid, men kan vre en del av kosen til hverdags ogs.

De som har vrt lenge i livet fortjener s klart nyte dagene. Men kt alkoholbruk kan vre med p redusere nettopp den livskvaliteten de sker. Nr alkoholbruken ker, ker ogs andelen som fr problemer. Forskning p feltet viser at vi har ftt flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre kning i takt med kningen eldre (HUNT). Ogs p nasjonalt niv bekreftes kning og omfang av risikofylt alkoholkonsum (hhv. Slagsvold og Lseth, 2014 og Halkjelsvik og Storvoll, 2014).

Eldre kropper tler alkohol drligere enn yngre kropper, og mange av de tingene vi forbinder med alderdom, som trtthet, glemsomhet og drlig balanse, forsterkes av alkoholbruk.

Noen forskere har spurt de eldre hvorfor de drikker (Slagsvold, Lseth 2014). I tillegg til at de drikker p grunn av smak, hygge og fordi det er sosialt, som er legitime grunner for drikke, sier de ogs at de drikker fordi:

  • Det er sunt ta et glass vin eller to om dagen
  • De bruker mindre beroligende midler ved drikke, minsker stress og roer nervene
  • De sover bedre og bruker mindre sovemedisin

Disse grunnene er ikke medisinsk riktige. Alkohol pvirker 60 ulike sykdommer p en negativ mte (WHO 2011). Et glass om dagen er ikke noen god helseinvestering, slik det jevnlig kommer artikler om det i avisen.

Mange eldre har ogs et hyt medikamentforbruk. Hver femte 70 ring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler og det er ingen forskjell p medikamentbruk hos de med et hyt eller et problematisk alkoholbruk versus de med lavt forbruk.

Beroligende, angstdempende og sovemedisin er mye brukte medikamenter blant eldre. Dette er medisiner som virker p hjernen. Den vanligste virkningen er at alkohol og medisiner forsterker hverandre slik at man blir mer slv, mer trett, fr drligere konsentrasjon og hukommelse, og blir mer ust til bens. I tillegg forsterker noen av de hyppigst brukte medisinene, skalte benzodiazepiner, alkoholens rusvirkning og kan fre til avhengighet.

Alkoholbruk blant eldre og konsekvenser av det snakkes det for lite om. Leger spr ikke, og familier kvier seg for ta det opp. Det er for sjelden tema p sykehjemmet og i hjemmesykepleien.

Det er et problem. Ved at vi ikke snakker om det risikerer vi at eldre ikke fr den helsen og den helsehjelpen de kunne og skulle ha hatt. Eller at venner ikke fr den sttten de kunne ftt

Derfor m vi begynne snakke om eldre og alkohol.

  

Den 1. oktober markeres verdens eldredag. Sammen med flere av vre medlemsorganisasjoner, som Familieklubbene , Arbeiderbevegelsens
Rus- og Sosialpolitiske Forbund
og DNT Edru livsstil, vil Actis markere dagen med lfte temaet eldre og alkohol. 

 

#eldre #helse #alkohol #medikamenter

 

Vi trenger en mer sjeners rusdebatt

Foto: Actis/Siw Herbrandsen Pessar

Rusdebatten er veldig hard og uforsonlig. Men om vi er uenige i bde analyse og lsning, hper jeg vi fremover kan f en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode. Jeg tror de som jobber for en annen lsning enn det jeg gjr nsker bedring. Og s hper jeg de kan legge til grunn det samme om organisasjonen jeg jobber for.

 

Actis jobber med forebygging. En viktig del av forebyggingen er den som ikke handler eksplisitt om alkohol, spill og narkotika, men om trygge og gode oppvekstsvilkr, en skole som jobber mot mobbing og bidrar til mestring og et milj med gode fritidstilbud.

Sosial ulikhet og utenforskap ker faren for at mennesker velger bruke rusmidler. Actis har 27 medlemsorganisasjoner som jobber med alt fra forebygging og behandling, brukere og prrende til ruspolitikk. Vrt felles ml er redusere skadene p individ og samfunn fra alkohol, narkotika og spill. P vr kongress har vi vedtatt at forebygging skal vre det frste og viktigste virkemiddelet.

Forebygging handler ogs om gi mennesker faktabasert kunnskap om rusmidler og deres skadevirkninger for at de kan gjre kloke valg. Alkohol er det rusmiddelet som i dag skaper strst problemer, bde for individ og samfunn i Norge. Det gjenspeiles ogs i vrt arbeid og prioriteringer.

Brd Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, har skrevet et omfattende leserinnlegg i Dagbladet denne uken om Actis der det er en del pstander som er vanskelig kjenne seg igjen i. Nr han mener at organisasjonen Actis hevder at alkohol er mindre farlig enn eksempelvis cannabis, er det direkte feil. Men for ordens skyld, hvis noen skulle vre i tvil om vrt ststed: Alkohol er det rusmiddelet som gir samfunnet strst skade. Det er ogs grunnen til at vi jobber mest med alkoholpolitikk, som avvikling av taxfree-butikker og for nasjonale skjenketider, eller for stengt pol p julaften og flere alkoholfrie soner.

Men at alkohol er farlig, betyr ikke at cannabis er uten risiko. Psykoselidelser, kt risiko for trafikkulykker, svekket lring og hukommelse, luftveissykdommer og hjerte-kar-problemer er blant skadevirkningene som nevnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i rapporten The health and social effects of nonmedical cannabis use. I denne rapporten har noen av verdens fremste forskere p feltet gtt gjennom kunnskapen vi n har om cannabis. I noen tilfeller kan det vre usikkerhet om rsak og virkning. Actis mener det uansett er riktig gjre oppmerksom p det Verdens helseorganisasjon ppeker, slik at folk kan gjre informerte valg. Der vi ikke har helt sikker kunnskap, handler det om en fre var-linje. Det kan ogs vre verdt minne om at rus fra rusmidler ikke i hovedsak er et frihetsbejaende gode som det er et ml f mest mulig av.

Risikoen ved cannabisbruk avhenger av individuelle srbarhetsfaktorer, men ogs av alder, styrkegrad p stoffet, tilgjengelighet og bruksmnster. I de fleste tilfeller vet ingen av oss p forhnd hvor srbar man er for eventuelle skadevirkninger.

I Actis er vi opptatt av vise til kilder og vre etterprvbare i det vi publiserer. Vi driver med pvirkningsarbeid p vegne av rusfeltet og ikke forskning, s derfor har vi som linje sttte oss til anerkjente kunnskapsoppsummeringer p feltet; fra Det europeiske narkotikaovervkningsbyret (EMCDDA), Verdens helseorganisasjon, fra Wayne Halls store metastudie om cannabis og den norske kunnskapsoppsummeringen om cannabis, Hva vet vi om cannabis (Bretteville-Jensen et. al 2013).

At legaliseringstilhengere trekker fram andre studier som sttter deres syn, eller leser forskningen p en annen mte enn en organisasjon som mener at det er viktig forebygge bruk av narkotika og vre fre-var, er helt naturlig. Og er ganske vanlig i sprsml i samfunnsdebatten.

Vi kan nok bli enda bedre p ta med enda flere kildehenvisninger. I likhet med Standal sin organisasjon er vi en ruspolitisk paraplyorganisasjon som jobber utfra et verdigrunnlag. Ved siden av forskning har vi med oss erfaring og kunnskap fra vre organisasjoner, som hver dag jobber med ulike deler av rusfeltet.

Actis mener den generelt lavere narkotikabruken i Norge sammenlignet med andre land er et uttrykk for at Norges balanserte linje med forebygging, forbud, tidlig innsats og behandling, virker. Her gr uenigheten mellom Standal og hans forening og Actis. Jeg skulle gjerne diskutert ruspolitikk framfor debattstil, men det er ikke det vi er invitert til her, s la meg svare p noe av det Standal hevder i sin tekst:

Som eksempel p hersketeknikker str det at jeg skal ha kalt en Unge Venstre-politiker ekstremist. Det var en feil gjort av Bergens Tidende, som byttet overskrift p et innlegg til noe det ikke var dekning for. Det har jeg tatt opp med BT, som dessverre rettet opp for sent, og det har jeg beklaget til vedkommende. Jeg har aldri ment eller sagt dette om noen.

Standal bruker mye plass p skrive at jeg har sagt at et tall er norsk nr det ikke er det. Jeg sa norsk forskning framfor en norsk forskningsoppsummering i NRK-programmet Folkeopplysningen, som det henvises til. Det var upresist, selv om det selvsagt ikke var et bevisst forsk p feilinformasjon.

Actis jobber langsiktig og grundig, og det er helt avgjrende for oss at informasjon vi sprer er etterrettelig og riktig i seg selv. bevisst gjre noe annet ville vre undergrave vr egen troverdighet og organisasjon. At vi i tillegg delvis finansieres over statsbudsjettet, og at svrt mange bde forskere og kritikere flger nye med p oss, gjr at dette alltid str verst p vr prioriteringsliste.

Tilbake til innholdet i det Actis sier. Avhengighet er et utbredt problem for mange som bruker cannabis. SERAF-professor Jrgen Bramness skriver alts i sitt kapittel i kunnskapsoppsummeringen fra Bretteville-Jensen: Hos dem som har rykt 5 ganger eller mer, kan s mange som 17 % bli avhengige (Hall et al 1994). Men s mye som 35 % av dem som ryker cannabis jevnlig, rapporterer problemer med slutte p grunn av abstinensplager.

WHO-rapporten (2016) oppsummerer med sl fast at 1 av 10 av dem som noen gang har brukt cannabis, 1 av 6 som begynner som unge og 1 av 3 av de som ryker daglig, kan utvikle avhengighet (kapittel 9.1.4).

Det finnes alts ulike tall for avhengighetsrisikoen, men de sentrale kunnskapsoppsummeringene og metastudiene sier alts at risikoen finnes. En stor andel av de som prver cannabis lar det bli med et ftall ganger. Det pvirker naturlig nok ogs avhengighetsgraden. P samme mte som et glass vin n gang ikke gjr deg alkoholavhengig eller smugryking bak skolen n gang ikke gjr deg nikotinavhengig. Derfor mener vi det er riktig bruke tall p avhengighet p de som faktisk har prvd et visst antall ganger, fordi det sier mer om det reelle bildet.

Framfor ha en rapportduell om dette, br vi kunne enes om at avhengighet er en faktor som br vre med i vurderingen nr vi skal jobbe med forebygging og ruspolitikk. Avhengighet er en alvorlig ting. Det gjr at det ruse seg blir viktigere enn det som burde vre viktig i et ungdomsliv, som venner, skole, kjreste, jobb og familie. At avhengighet er en risiko ved bruk, og srlig en risiko for unge, br vre en felles bekymring.

Et annet eksempel som trekkes fram er omtalen av genmodifisert cannabis. Vr kilde p dette var Kripos. Da Kripos trakk sin pstand, rettet vi selvsagt i alle vre kanaler og dokumenter og la ut en egen nettsak om at vi har rettet dette. Om vi gjr feil, er vi opptatt av rette og oppklare.

Dette momentet om produksjonsmte er dessuten et poeng helt uten betydning for diskusjonen om risiko ved cannabisbruk. Det viktige er at THC-nivet i cannabis har kt kraftig de siste tirene, noe som kan pvirke risikoen ved bruk (Bretteville-Jensen et. al 2013). Vi vet enn ikke nok om konsekvensene av dette, men fagfolk p feltet har for eksempel pekt p at kningen vi n ser bde i Norge og Europa i antall unge som sker behandling for cannabisrelaterte problemer kan knyttes til dette. Fra 2010 til 2014 kte antallet som skte hjelp for cannabis i spesialisthelsetjenesten i Norge med 36 prosent (Sirus, Rusmidler i Norge 2015).

Actis er en paraplyorganisasjon. Det betyr at vi jobber for en politikk som vedtas av medlemmene etter demokratiske prinsipper p vr kongress hvert annet r. Vre medlemmer representerer et bredt spekter av organisasjoner som bringer inn verdifull erfaring og kompetanse til politikken som vedtas: Vi har tradisjonsrike foreninger som IOGT, Edru livsstil, MA - trafikk og livsstil og Foreningen mot rusgift, som er opptatt av ruspolitikk og rusforebygging i ulike miljer, brukerorganisasjoner som Retretten og RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, prrendeorganisasjoner som Barn av Rusmisbrukere og LMS - Landsforeningen mot stoffmisbruk, behandlingsorganisasjoner som Bl Kors, Norske kollektiver og Frelsesarmeens rusomsorg, og en rekke andre forebyggingsorganisasjoner som Juvente, Juba, Skeiv verden og Ungdom mot narkotika.

Organisasjonene er ikke enige om alt, og de str selvsagt fritt til innta ulike standpunkt eller endre mening over tid. Actis sin politikk har til hensikt utvikle og forbedre, s selvsagt endres standpunktene vre etter hvert som virkeligheten forandres og vi hster erfaringer.

Actis jobber med det som medlemmene er enig om er viktig. Og Actis-medlemmene er enige om at dagens forbud mot narkotika er viktig beholde, fordi det gir grunnlag for gripe inn overfor mennesker som er i ferd med utvikle problemer. Det gir ungdom ytterligere en grunn til si nei hvis de kommer i en situasjon hvor de tilbys, eller opplever press. Det gir et tydelig signal om at narkotika kan gi skade, bde for enkeltpersoner, mennesker i omgivelsene til den som bruker og for samfunnet. Og det gjr distribusjonen og tilgjengeligheten vanskeligere. Standal, hans forening og andre som nsker endre eller fjerne forbudet, ser virkeligheten annerledes og nsker andre lsninger.

Jeg tror Standal og hans forening jobber med disse temaene fordi de har en overbevisning om at det blir bedre med deres lsninger. S hper jeg at Actis og vre medlemmer kan gis den samme tiltroen. Men om vi er uenige i bde analyse og lsning, hper jeg vi fremover kan f en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode.

 

Innlegget har ogs vrt publisert p dagbladet.no

 

Kan vi gi deg gratis penger?


Foto: Shutterstock

Det er sprsmlet spillselskapet stiller meg. Om jeg bare setter inn penger p kontoen deres, venter bde gratis penger og gratis spill. Og "hos oss kan alt skje" lokker kjendisen p velkomstvideoen.

Nylig var hele det politiske Norge og mange andre samlet i Arendal. Bde LNU og Norges Idrettsforbund inviterte til debatt om spillpolitikk, s jeg fikk mte representanter for de utenlandske spillselskapene to dager p rad. De snakker om ansvarlighet de g. Srlig om hvor ansvarlige de kommer til bli dersom de fr lisens, alts lov til tilby spill i Norge, ikke bare omg/unng/bryte norsk lov som i dag. I hvert fall om de fr en lisensordning som ikke er for streng (er den for streng, vil de heller fortsette som n). Men hvis det blir lisensordning, vil alle de over 140 selskapene som i dag retter seg mot norske spillere, flge det gjeldende regimet. Ogs de som ikke fr lisens, sier de. Tro det den som vil.

Lr av danskene

Ofte er det greit se til andre som har prvd ting fr, s man slipper gjenta andres feil. I Danmark lot de vre beskytte spillmonopolet de hadde. De lot spillreklamen fra de utenlandske flomme fritt. Da tilstandene var blitt for ille, pnet danskene for en lisensordning, alts at utenlandske spillselskap skulle f konkurrere med den tidligere monopolhaveren Danske Spil. Erfaringen fra Danmark etter at de innfrte sin lisensordning, er at spillvirksomheten genererer mindre penger til gode forml. Flere har utviklet spilleproblemer, og stadig flere spillere gr fra trygge lotterispill til mer risikable spill, som online kasino og sportsspill. I tillegg finnes fortsatt et stort spillmarked utenfor lisensordningen. Danmark har alts lst f av utfordringene landet sto i fr innfringen av lisens, men ftt et mer uoversiktlig spillmarked med kt konkurranse, flere spillere med problemer og mer spilling p de mest problematiske spillene.

Det er denne festen agentene for de utenlandske spillselskapene inviterer oss til. Ikke spesielt fristende.

Massiv markedsfring

Innsikt er aldri dumt, s jeg har registrert meg hos et slikt selskap med et navn som ikke er mitt. Det gikk fint. Og siden da har tilbudene tikket inn p e-post og mobil. Jeg m visstnok skynde meg for f brukt bonusen de s gjerne vil gi meg, det vil si et tilbud de ikke har lov til gi.

Markedsfringen er en av de store utfordringene i spillpolitikken n. P TV-kanaler som vises i Norge er det 1500 annonser for spillreklame i dgnet. Det vil si 62 reklamesnutter i timen. I en debatt kan folk komme p si mye rart, og jeg har sikkert ogs sagt ting som ble upresist nr jeg har sttt i et panel. Men nr spillselskapenes utsendte str der og hevder at markedsfringen ikke har effekt, blir det rett og slett for dumt.

Jeg er villig til tro p mye om bransjen som tilbyr gambling p nett. Men jeg tror ikke noe p at de ikke kan regne eller mangler peiling p markedsfring. Dersom de mener at reklamen ikke pvirker folk til spille, hvorfor i all verden skulle de da pse p med millioner til TV-reklame? P kort tid har det kt fra 400 til 600 millioner kroner. Man trenger for s vidt hverken vre spill-ekspert eller rakettforsker for ha en id om at reklame har effekt. Hvis noen fortsatt skulle vre i tvil, er det enkelt legge grafene for kning i reklamebudsjett sammen med grafen for kning i antall som spiller. Svaret kommer tydelig fram: Reklame virker.

Finnes ikke gratis lunsj

kt reklametrykk pvirker srlig spillere som er i risikosonen. Utenlandske spillselskaper bruker alle kanaler de kan finne for lokke folk utp. Mens Norsk Tipping har en nei-liste for lokketilbud om gratis spill og bonus, er det nettopp slik disse selskapene vil lokke nybegynnere til spille, eller folk som har dempet innsatsen til gjenoppta spillingen. P TV, e-post og SMS tikker tilbudene inn - og lftene om at alt kan skje.

Men her som ellers i livet: Det finnes ikke noen gratis lunsj og banken vinner alltid.

 

 

Les befolkningsunderskelsen om spillproblemer her: 122 000 nordmenn er risiko-eller problemspillere

Se Lotteri-og stiftelsestilsynets informasjonsfilm om spillreklame her:

 

#spill #spillavhengighet #reklame #gambling

5 rd fr den ubehagelige samtalen


Foto: Shutterstock

Noen ganger m vi ta opp ting som er ubehagelig, som venninnepraten om at "jeg tror kanskje ikke han er s interessert i deg" eller kollegasamtalen om at en dusj og investering i en deodorant kunne vrt en god ide. Eller praten med noen om at de drikker for mye.

Gruer du deg for en slik samtale? Det gjr de fleste. Men av og til er det tvingende ndvendig. Her flger noen anbefalinger:

1. Planlegg samtalen

Noen ganger er det ndvendig si fra i selve situasjonen, som p en fest der du skjnner at kameraten din er klar til fortelle sjefen hvilken drittfyr han egentlig er eller klein og unsket tafsing pgr. Da kan en streng stemme og tydelig arm som trekker vedkommende ut av situasjonen vre pkrevd. Men den beste samtalen om for mye drikking skjer utenom drikkesituasjonene. Nr den det gjelder er litt mindre i farta og mer mottagelige for lytte. Aller helst tidlig, dagen derp, nr formen kanskje ikke er helt topp og konsekvensene av fylla kjennes godt.Det gjelder kameraten og kollegaen som tar i for hardt i alle sosiale sammenhenger, men ogs familiemedlemmer som for ofte havner for langt nede i flaska til hverdags.

 

2. Vr konkret

Generelle anklager virker drlig. "Du er alltid snn" gjr ikke inntrykk og er lett avfeie og bortforklare enten det gjelder krangling med kjresten eller konflikt med ungene. Dette gjelder ogs i en vanskelig samtale om for mye alkohol. S prv derfor vre s konkret som mulig. Ha klare eksempler p hvordan drikkingen skjer for ofte/det blir for mye (noter gjerne mengde)/skaper ubehag for andre/pvirker dagen etter.

 

3. Sttte framfor angrep

Ingen av oss liker bli angrepet. Da slr fort reptilhjernen vr inn, med "fight or flight" - angrip eller stikk av - som eneste strategivalg. F vil respondere positivt p beskjeden om at de er en forfylla drittsekk som m ta seg sammen. Prv unng angrep (om det gr), og vis at du er der fordi du bryr deg og vil hjelpe. Si at du skjnner at dette er vanskelig hre og kanskje vanskelig snu, men at du vil vre der og sttte hun eller han hele veien videre.

 

4. Hvem eier problemet?

Den som drikker vil ofte mene at kritikken er urimelig og at du overdriver. Det kan derfor vre klokt snu det, til "slik oppleves dette for meg". Som "jeg blir urolig for deg", "jeg blir lei meg nr du drikker og delegger det som skulle vrt hyggelig", "jeg blir flau nr du blir full og oppfrer deg snn". Fortell om egen uro. Beskriv usikkerhet og utrygghet hos barna nr de opplever denne drikkingen. Vis at dette ikke er en privatsak som gjelder bare den som drikker, dette pvirker ogs andre. Som deg. Eller et barn. Da er det vanskeligere la vre forholde seg til andres versjon.

 

5. Vis veier videre

Nr har en beskjed til noen om "skjerpe seg" forandret noe? Jeg tester det jevnlig p tteringen hjemme, med en forelpig suksessrate p null. Som pedagog br jeg ogs vite bedre enn forske det. Bde tteringer og voksne trenger mer konkrete rd enn det for komme seg ut av drlig atferd.

Nr vi snakker om alkohol, kan folk ha problemer uten vre alkoholikere, og det kan vre mulig sette konkrete ml for f til en forandring. Som p forhnd sette grenser for eget inntak og bestemme seg for tidspunkt for hjemreise, slik at festen ikke sklir helt ut. Men noen ganger snakker vi med folk som har drukket seg inn i skikkelige alkoholproblemer. Da trengs det rett og slett hjelp. Rd om mer vann og mindre vin vil ikke hjelpe, de trenger fagfolk p laget. Ha  telefonnumrene klare, enten det er fastlege, institusjon eller hjelpetelefon, slik at neste skritt etter samtalen er klart.

 

snakke om disse tingene er vanskelig. Men ta den vanskelige samtalen viser at du bryr deg og er ofte det frste og ndvendige skrittet ut av en vanskelig situasjon.

 

Trenger du noen snakke med om rus? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #alkoholikere #alkoholproblemer

Fra strikkemnster til drikkemnster


Foto: Shutterstock

Inspirert av Middelhavskulturen har norske kvinner de siste tirene endret mten drikke p. Mange drikker langt mer enn de er klar over.

Det finnes mange pskudd til ta seg et glass vin eller to. Eller s mange glass at du kan se bordduken gjennom bunnen av flaska. Norske kvinner har endret drikkemnster. Det er nok flere av dagens voksne kvinner som drikker enn som strikker.

Anledningene er mange, og en flora av vinanmeldelser i media gjr at vi fler oss i godt selskap. Det norske drikkemnstret har over tid tatt en uheldig vending, og med tilgjengelig pappvin drikker mange kvinner mer enn de er klar over.

 

Den mye omtalte tidsklemma

Man skulle tro at de hjemmevrende kvinnene hadde best tid til champagnefrokoster og vinkvelder og derfor tronet p toppen av konsumstatistikken. Virkeligheten er motsatt. Yrkeskvinner drikker mye mer enn hjemmevrende kvinner og lper en hyere risiko for utvikle avhengighet. Kanskje fordi de reiser mer og eksponeres for utenlandsk vinkultur, eller fordi arbeidsdagene er s stressfylte at alkohol fungerer som en stressless i jobbrelaterte sammenhenger eller rekreasjon p fritiden. Uansett finner den moderne yrkeskvinne tid til noen glass selv med mindre disponibel fritid og midt i den bermte tidsklemma.

Ingen befaling, men en anbefaling  

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer en kvinne som drikker mer en 14 alkoholenheter ukentlig som storforbruker. Derfor anbefales selvsagt mindre konsum. Grunnene er mange:  

  • Hyt inntak over tid frer kan gjre deg mer srbar for utvikle depresjon og angst og andre problemer med psykisk helse.
  • Hyt forbruk kan dessuten ke produksjonen av det mannlige kjnnshormonet testosteron, som p sikt kan gjre at kvinner som drikker mye utvikler et mer maskulint utseende.
  • Jevnlig alkoholinntak pvirker ogs en rekke sykdommer, blant annet ker det risikoen for brystkreft.

At alkohol pvirker svnen og dermed ogs morgendagen, er gammelt nytt, men kan gjerne gjentas: Gjennom en vanlig natt skal man ha mellom seks og syv REM-sykluser. Disse syklusene er ndvendig for at man skal vkne opplagt, men med alkoholinntak reduseres antallet REM-sykluser til en eller to.

Grunnene til holde seg til et fornuftig alkoholforbruk er mange dersom du det gode liv er mlet. Det farlige og forlokkende med alkohol er at du fr premien med det samme, mens du m betale prisen etterp.

Hvordan bli alkoholiker?

Heldigvis blir man ikke avhengig og alkoholiker fra en dag til den andre. Du skal gjennom en seig lype der alkoholbruken gradvis ker. Det begynner kanskje med at du slapper av med et eller to glass etter en slitsom dag. Det kan det godt hende at du fortjener.

Men du fortjener ikke den dagen hvor toleransen er blitt s hy at du trenger en hel flaske eller kartong med vin for lande. Kanskje er planen nyte siste sommerhelt med en god hvitvin. Humret fr seg et lft og morgendagen synes lfterik.

Men skal du skle for morgendagen, vr snill mot deg selv og ikke gjr det for mange ganger i lpet av kvelden.

 

Trenger du noen snakke med om alkoholbruk? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #helse #psykisk helse #avhengighet #brystkreft

Kort vei fra lykkepromille til farlig spritfyll


Foto: Shutterstock

Mens ungdom generelt drikker mindre enn fr, er det noen som fester s hardt at det kan vre livstruende.  Hver helg kommer unge p legevakta for pumpes.

"Dddrukken" betyr ikke bare skikkelig full og sovende i et hjrne. Det kan bety s full at det faktisk er fare for livet. P ungdomsenheten til legevakta i Oslo kommer det hver helg inn 10-20 personer med rusmiddelforgiftning, i hovedsak fra alkohol. De fleste kommer i ambulanse eller fraktes dit av politiet ? helt ute av stand til ta vare p seg selv.

bli s full er ikke bare ubehagelig. Det er farlig. Alkoholforgiftning gir bevissthetstap, og ved srlig hy promille er det fare for pusteproblemer og risiko for d.

Sprit rsak

Flertallet av dem som vkner opp p legevakten etter en natt med observasjon, og kanskje pumping, er mellom 19 og 23 r. De siste rene er over 650 unge  innbrakt tillegevakta p grunn av rusrelaterte hendelser. Statistikken viste at yngstemann i fjor var 13 r. Selv om det er noen frre jenter bringesinn, er kjnnsforskjellene sm, skriver Rus & samfunn.

Akkurat som hos voksne som sjelden er ute, men som tabber seg ut p julebordet nr det er fri flyt av sprit, er det ogs spriten som gir problemer for unge kropper uten s mye alkoholerfaring. Skillet mellom lykkepromille og  kjip spritfyll kommer ofte brtt. Og nr spriten frst slr inn, er det vanskelig komme seg p beina igjen. Dmmekraften er ofte s kraftig svekket at pfyll kan virke som en god id.

"Ungdom har en tendens til undervurdere effekten av sprit," uttalte Stine Wgss, konstituert avdelingsdirektr for psykososiale tjenester ved Oslo legevakt, i et intervju med Aftenposten. Det er nemlig spriten som er rsaken tilde fleste forgiftningene. Shots pekes ut som hovedgrunnentil at ungdom mister kontroll p inntaket.

Lett tilgang p sprit

P tross av hy aldersgrense og lovlig spritsalg kun p Vinmonopolet og utesteder med alderskontroll, er spriten penbart svrt tilgjengelig for unge under 21 r. Langing og sprittaxier (les egen blogg om det her:) srger for tilgangen. Bde l og sprit kan ordnes med en telefon og leveringen skjer p dra eller der festen pgr.

Over 30 000 liter sprit ble beslaglagt frste halvr i r, viser ny statistikk fra Tolletaten. Den organiserte alkoholsmuglingen har i stor grad ungdom som mlgruppe. Russen er gode kunder, det samme er andre mindrerige som ikke fr kjpt gjennom lovlige kanaler.

Mange drikker ofte

Denne uken kom nye tall fra Ungdata. Der fortsetter trenden med redusert alkoholbruk blant unge, som vi har sett siden rtusenskiftet. Men som rapporten understreker: Det er mange som drikker, og srlig i siste del av tenrene. I tredjeklasse er det 75 prosent av jentene og 76 prosent av gutta som oppgir ha vrt betydelig beruset siste r.  Over halvparten av elevene sier de drikker jevnlig, det vil si n eller flere ganger i mneden.

Kontroll med salgs- og utesteder er viktig for begrense ungdoms alkoholtilgang. Det samme er grensekontroll og politiinnsats for stoppe smuglervarene.

Det aller viktigste er likevel at foreldre snakker med ungdommene sine om risikoen ved spritfylla. vre klar i holdning, klar i rd - og klar p at om det trengs hjelp, s kommer vi!

Forfatter Guro Sibeko inviterte til en foreldrepakt i forrige uke. Foreldrepakten handler om at nr barnet ditt ringer hjem og sier fra at noen har problemer, s skal vi komme og hjelpe. "I dag har jeg lova ungen min at han kan ringe meg hvis han er et sted der det er ungdom som ikke er i stand til ta vare p seg selv. Nr som helst p dgnet, uansett hvor, jeg kommer, og jeg kjefter ikke. I hvert fall ikke fr seinere."

Jeg hper flest mulig blir med p den pakten.

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forfrende versjon


Foto: Shutterstock

Ecstasyblgen p nittitallet der folk dde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et drlig rykte. N er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var nittitallet og vrt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svrt tvilsom adgangskontroll. Avtalen vr hjemme var komme seg p siste buss eller i en taxi nr stedet stengte. S det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen p stedet som pnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke flge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brtt hadde ftt voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av nittitallets ecstasyblge.

Den varte noen r. Avisforsider om ddsfall som flge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som dela s mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at blgen la seg. Er den p vei tilbake n?

Ecstasy fikk et drlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra nittitallet er glemt. Nye aktrer promoterer n sterkt for rekruttere nye brukere. Vi har ftt organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som gr gratisavisen Natt og dag en hy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjrlighet til verden. Og at det er urettferdig skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjringen kan vre farlig.

Farlig ufarliggjring

Forskjellen fra nittitallet og n er at stoffet er sterkere - noe som ker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjernebldning: "MDMA/Ecstasy gir kt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning p hjerte og kretslp, som kan fre til hjerteinfarkt eller hjernebldning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan ogs skje friske personer," skriver rustelefonen.no p sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, svnproblemer, synsproblemer og hyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever ogs ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utlse psykiske lidelser hos disponerte individer. Svnproblemer, humrsvingninger og hukommelsestap kan ogs forekomme. Angst og flelse av trykk i brystet er ogs en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose er ogs kjente effekter.

Gjennomgende er det at biologisk srbarhet pvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at f av oss vet om vi er srlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

kning over tid

ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken ker. Fre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har kt blant ungdom de siste to rene. Den siste rapporten forteller ogs om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljer, er brukerne n mer vanlige studenter og gjester p utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjnnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA p dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne ogs sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom kes ogs av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk, og nr risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan vre skadelig. Det kan vre farlig. Det kan vre ddelig. Srbarheten er ulikt fordelt - og f vet om de er utsatt eller ikke.

Vi nsker ikke en reprise p denne delen av nittitallet. Vi vil ha ungdommene vre trygt hjem etter festen.

Mamma er best! (Ogs pappa da)


Mysteriet med mindre ungdomsdrikking har ftt et svar: Bedre foreldre.   

Hvorfor drikker ungdom mindre enn fr? Vi ser trenden i hele Europa, ogs i Norge, uten at noen har hatt et godt svar.

Er det "generasjon perfekt" som bare trener og gjr lekser? Har tid med nettbrettet erstattet vorspielet og festen?  Er det et oppgjr med tidligere generasjoners fuktige drikkevaner? Teoriene har vrt mange, svarene f.

 

Bedre foreldre enn fr

N har britiske forskere sett p saken og konkludert med at svaret p mysteriet er et godt forhold til foreldre. Foreldrene har rett og slett blitt bedre p vre foreldre. 

Det er Institute of Alcohol Studies som str bak underskelsen Youthful Abandon. De peker p flgende:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn fr
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nrere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindrerige velger drikke.

 

Den avgjrende "foreldrefaktoren"

Funnene bekreftes av tilsvarende funn fra Island. Med store rusproblemer p slutten av nittitallet igangsatte de omfattende analyser av hva som forsterket ungdoms rusbruk og hva som begrenset.

- Foreldrene er den viktigste forebyggende suksessfaktoren av dem alle, fastslr Jn Sigfsson, direktr for forebyggingsprogrammet Ung i Europa i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Fravr av foreldretid henger direkte sammen med risiko for ungdomsfyll, viser underskelser fra Island. Blant unge jenter (9-10. Klasse) var sjansen for at de hadde vrt fulle siste mned 42 prosent for de som aldri var sammen med foreldrene sine mot 12 prosent for de som ofte var sammen med foreldrene sine:


Figur: Prosentandel jenter i 9-10. klasse som har vrt fulle sist mned og tid tilbrakt med foreldre. (2013 ICSRA, Reykjavik Universitet)

 

Norsk ungdom mer fornyde

S mange som sju av ti er "svrt fornyd" med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige stttespillere i hverdagen, str det i siste rapport fra ungdomsunderskelsen Ungdata.

Dette er en kning fra tidligere.

Foreldre tror kanskje de er skyggefigurer i ungdomslivet til ungene sine, men vi fr stadig bekreftelser p at de er de viktigste forebyggerne, enten vi snakker om alkohol eller andre rusmidler.

Men mamma og pappa er rett og slett best der det virkelig gjelder!  

 

"Alt kan repareres"


Foto: Shutterstock

Kravet om jobbe for den perfekte kroppen kommer fra alle kanter - og blir verre av at mulighetene til   "reparere" og fikse p ting er s mye mer tilgjengelig n enn fr.

Nr treningssentrene str med sine gateagenter og lokker med gode avtaler, er det lett for meg komme ut av vervepraten. Jeg sier bare kort at "nei takk, jeg trener ikke". Og det er helt sant. Jeg trener ikke. Absolutt ikke. Du vil aldri mte meg i svett og pesende utgave langs Akerselva eller inne p et treningsstudio med styrkelftapparater.

Evig strm av tips om slanking

Men det betyr jo ikke at de flate magene p reklamebildene ikke nr meg. Eller treningstipsene og slankerdene fra aviser og blogger. VG har egen vektklubb. Bokklubben tilbyr bde treningsbker og utstyr. Ekspertene er p plass p alle plattformer med sine rd.  Vi blir konstant minnet p at rumpa br f mer sprett, magen vre mer som et vaskebrett og lrene skal alts ha en glippe mellom seg. S i yeblikk av sporty intensjoner kjper jeg meg treningsvideoer, step-maskin til hjemmebruk og forskjellige TV-shop-konstruksjoner for flat mage med minimal eller ingen innsats.  Felles for alle disse er at de ikke virker, siden jeg alts ikke trener og ikke bruker dem.  

"Alt kan repareres"

st i denne strmmen av krav til en veltrent og perfekt kropp er nok enklere nr man er 40 r enn nr man er 13-14 r. For dagens unge - bde gutter og jenter - mter mye hyere krav til utseendet enn vi som n er 40 gjorde da vi var yngre. Det er mye mindre rom for ulikhet i utseendet n enn fr. Alle skal inn i samme mal.

Dagens unge har ogs den ekstra utfordringen i at s mye mer er mulig rette p. "Alt kan repareres" som Jokke & Valentinerne sang i sin tid, om noe helt annet. Det kan opereres bde pupper og neser, tenner kan reguleres og blekes  - og treningseffekten kan maksimeres med tvilsomme kosttilskudd. Eller doping, som det ofte kan vre.

Fr: Bolere, n: "Pent dopet"

Fr handlet doping om "bolerne", muskelbergene med rare bukser. N er det mer avansert, og anabole androgene steroider brukes til bygge opp passe mengde muskler, men ogs til slanke seg. Efedrin brukes for f ned vekta fort. Det skal bidra til forbrenne fett og gi metthetsflelse. Utfordringen er at det har svrt mange likhetstrekk med amfetamin. Det er like vanedannende, det gir svnlshet, hjertebank og angst.

Presset om hele tiden jakte p drmmekroppen kan gjre at noen prver farlige veier for komme dit.  

Takk til Sunn Fornuft

Derfor er det s positivt med initiativet Sunn Fornuft fra kvinneguiden.no og United influencers, der bloggere lover flge et sett "vr varsom"-regler for bidra til dempe kroppspresset. Slik at 14-ringen med mye mer selvdisiplin enn meg ikke tenker at hun skal bruke potensielt skadelige pulvere for f mer effekt av treningen, men heller tenker at hun er lreit som hun er.

 

Les mer om Sunn fornuft her.

Actis samarbeider med Antidoping Norge for ke kunnskapen om doping. Les mer p deres nettsider.

 

#doping  #slanking  #sunnfornuft  #antidoping

 

 

 

Vil fylle byen med annet enn fyll


Foto: Shutterstock

Bilene skal ut av Oslo sentrum. Men hva skal inn? Byrdet nsker seg andre ting enn flere utesteder.

Den alkoholpolitiske handlingsplanen forteller at det er 1120 skjenkesteder i Oslo. Mange av dem ligger i sentrum, og nr butikkene stenger er det gjestene herfra som rr grunnen i byen. Kaffebarene stenger ogs rundt kl. 19, s da str valget enten mellom halvlitere eller mat druknet i dressing p en av byens kebabutsalg. Eventuelt kombinasjons, det vil si frst halvlitere, s mat druknet i dressing p vei hjem. Det er et topp tilbud for en liten gruppe, men med litt mer kreativitet i utvalg og tilbud ville sentrum kanskje bli en bruksplass for flere og tatt i bruk i flere av dgnets timer. 

Kulturtilbudet er ogs alkoholpvirket. De fleste konserter har 21-rs aldersgrense og alkoholservering. Etter hvert har ogs en rekke av kinoene skjenkebevilling. Bde livevisningen av fotball-EM p Kontraskjret og Pridefestivalen har sterk vektlegging av alkoholtilgang. Det begrenser hvem som kan delta. Alder blir et hinder, men for mange er det ogs vanskelig med alkoholservering og drikkepress p grunn av religion og kultur, eller en bakgrunn med egne eller andres rusproblemer.

De alkoholfrie sonene blir stadig frre, selv om et flertall mener det er for mye drikkepress (57 prosent i en mling utfrt av TNS Gallup)  og at det trengs flere alkoholfrie arenaer (75 prosent, fra den samme underskelsen).

Nringsbyrden i Oslo, Geir Lippestad (Ap), er opptatt av dette. Han vil at sentrum ogs skal vre en plass for barnefamilier og ungdom og folk med ulik bakgrunn. Nr byen fr mer plass ved at bilene blir borte, m denne plassen brukes til andre ting enn flere utesteder. Byen har nok av det.

Dette gir en mulighet for kreativ tenkning man sjelden har ellers i storbyene. S hva vil vi ha? Hvordan blir byen morsommere og mer attraktiv for flere? Nr plassen bak Rdhuset blir bilfri, hva skal vi ha der? Og hva skal vre p andre omrder som i dag er preget av biler?

Min nskeliste:

  • Klatrepark
  • Skytebane (ja da, vet om den p Karl Johan, men trengs flere!)
  • Arrangementarena for kulturskolen og frivillige organisasjoner
  • Bordtennisbord
  • Utesofaer
  • Store sjakkbrett og bocciabane

Eller trenger vi flere parker til mtes til piknik? Mer blomster og fontener? Utendrs sykkelverksted? Treningsapparater? Bikuber? Skateramper? Lekeplasser?

Mulighetene er mange!

Hva er ditt forslag?

 

 

 

Hvorfor er det lettere sprre om kjnnssykdom enn alkoholbruk?


Foto: Shutterstock
 

Nr vi gifter oss, m vi levere inn et skjema der vi registrerer om vi har seksuelt overfrbare sykdommer.  Skal du gi blod, m du oppgi bde eventuell sex med prostituerte og mye annet folk kanskje synes er pinlig fortelle om. Men rutinemessig sprre om alkoholbruk, det  blir for flaut.

Historiene er mange om alkoholikeren som gang p gang er innlagt med fallskader, men som aldri blir spurt om alkoholbruk. Eller hun som sliter med vekta og med komme seg i form -  og legen gir tips om kosthold og mer turging, men aldri om kutte ut kveldens mange vinglass. Rdet kommer ikke fordi temaet alkoholforbruk ikke kommer opp.

Ny doktorgrad

En ny doktorgrad er nettopp publisert om dette. Torgeir Gilje Lid, som selv er fastlege, har sett p i hvilke situasjoner allmennleger spr om alkohol og p hvilken mte de spr. Studien tar utgangspunkt i intervjuer med fastleger og data fra 20.000 pasientjournaler. Lid konkluderer med at fastleger altfor sjelden spr om alkohol.

"I noen situasjoner kan det vre vanskelig for fastlegen sprre, mens det i andre situasjoner kan vre at legen ikke tenker p at alkohol kan vre relevant", sier han til avisen Vrt Land.

Alkohol egen kategori

Det er underlig at det skal vre s vanskelig sprre om drikkevaner for en yrkesgruppe som ellers m forholde seg til vre fotvorter, svetteproblemer, underlivsplager og andre mindre sjarmerende kroppslige fenomen, som vi ogs ugjerne snakker om.  Alkohol er liksom i en egen kategori. Mens det er legitimt for legen legge seg oppi bde treningsvaner, spisevaner og rykevaner oppfattes alkohol som noe privat. Det er ogs en utbredt frykt for moralisere nr det gjelder folks alkoholbruk. 

Ulempen med denne vegringen er at folk ikke fr den helsehjelpen de br f. Fravr av sprsml gjr at problemer ikke fanges opp tidlig, nr det er enklere gjre noe med det. Mangel p sprsml om alkoholbruk gjr ogs at alvorlige alkoholproblemer kan g under radaren. Ting som egentlig handler om for mye drikking noteres som noe annet. Hele 60 sykdommer pvirkes negativt av alkoholbruk.

Fastlegen er det viktigste mtepunktet de fleste har med helsevesenet. De er derfor noen av de viktigste forebyggerne og hjelperne - eller kan vre, om de tr sprre.

 

Drikker du for mye? Test deg selv her:  

 

#alkohol #alkoholproblemer #kjnnssykdommer #fastlege

Krevende pasienter

USAs president, fredsprisvinner Barack Obama og kona Michelle Obama, i bilen p veg fra Grand Hotel til Gardermoen.
Foto: Morten Holm
 

Folk som faller i fylla og skader seg eller som lager brk og skader andre er en del av jobbhverdagen til folk som jobber i ambulansetjenesten. Fulle pasienter er ekstra krevende. Det samme er vennene deres.

Et uteliv som skjenker raust utover natten, ogs til de som allerede har mye innabords, bidrar til travle vakter for ambulansetjenesten.

I fjor gikk den skotske ambulansetjenesten ut med en appell til folk om drikke mer ansvarlig for begrense andelen ambulanseutrykninger som tar hjelperne vekk fra de som virkelig trenger dem. Skottene hadde laget en underskelse som viste at om lag halvparten av uttrykningene i helgene var alkoholrelatert.

Mye tid p fulle folk

Fagforbundet, som organiserer omkring halvparten av de ansatte i ambulansetjenesten, og paraplyorganisasjonen Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan har gjennomfrt en tilsvarende underskelse i Norge for f et bilde av tilstanden her. Over 800 ambulanseansatte har deltatt i underskelsen. Skottene er nok enda hardere p flaska enn oss, men rapportene fra norske ambulansemedarbeidere som jobber vakt i by i helg bekrefter bildet: De bruker mye tid og krefter p fulle mennesker p byen. Av de som jobber i by, sier n av fire at over halvparten av utrykningene i helgene involverer alkohol. Det er utkallinger for skader som skyldes alkohol og alkoholrelatert vold.

Fulle "hjelpere" forstyrrer de virkelige hjelperne

Fulle folk er vanskeligere pasienter enn de som er edru. All sykdom og skade blir enten forverret eller kamuflert av alkohol. Fulle mennesker er ogs drligere p gi rett informasjon, krangler mer og er fysisk tyngre hndtere.

Det samme er "hjelperne" p stedet. Hele 75 prosent svarer at de ofte eller en gang iblant opplever at ruspvirkede mennesker rundt pasienten gjr det vanskelig utfre jobben. De er uenige i at pasienten br avslutte festen og bli med i ambulansen.

Alkohol bidrar til ke risiko for trakassering og trusler. Som en svarer i underskelsen: "Har blitt truet p livet med ladd pistol, kniv og verbalt. Alle trusler involverte alkoholrus".

Norsk alkoholkultur og skjenkepolitikk er med p gjre hverdagen til de som skal hjelpe mer krevende og noen ganger direkte farlig.

 

Les hele rapporten om rus og ambulansetjenester her.

 

#helse #beredskap #ambulanse #alkohol

Se til Island!



 

Fotball og forebygging: I gr kveld var Twitter fylt av ulike versjoner av " kvld erum vi ll slendingar!" - i kveld er vi alle islendinger. En fotballverden i sjokk og vantro opplevde at spillerne fra Sagaya utmanvrerte en av verdens fremste fotballnasjoner og sendte dem ut av EM. Ukas andre #brexit og for mange kanskje like brutalt. I hvert fall nesten.

Det er sjelden vi ser til Island. En liten y med et folketall p strrelse med Sr-Trndelag. Men p den ya fr de alts til en del som er verdt se til. Som bygge opp et fotballag som kan danke ut et av verdens beste ut fra en befolkning p litt over 300 000 mennesker.

Alle skal med

I Norge forklarer vi vr sportslige suksess med den norske idrettsmodellen der alle fr vre med. Selv om heller ikke vi er en folkerik nasjon, fr vi en strre talentbase enn mange andre, fordi idretten er pen og tilgjengelig for alle. Nesten alle barn i Norge er innom idretten p et tidspunkt. Et av de store hindrene her er anleggskapasitet, som begrenser tilbudet som kan gis.

P Island har satsing p idrettsanlegg vrt en av flere viktige satsinger etter at nasjonen p slutten av 90-tallet satte inn kreftene for forebygge rusproblemer blant ungdom. De hadde store problemer. 42 prosent av 15-16-ringene oppga ha vrt fulle siste mned og 17 prosent hadde prvd cannabis i 1998. Se figur nedenfor.

Satset p idrett

Landet bestemte seg for ta tak i dette. De gjorde grunnjobben og s p hva som kte risiko for rusbruk og hva som beskyttet. Konklusjonene var blant annet at det ikke ha noe gjre ker risiko, s de har satset stort p idrett og kultur, med pne anlegg og kulturkort som gjr at tilbudene er praktiske og konomisk tilgjengelige. Og de har mobilisert foreldre, som er den viktigste beskyttelsesfaktoren.

Dette har gitt resultater. Ved siste mling viste tilsvarende tall at bare 5 prosent hadde drukket seg fulle siste mned, og cannabisbruken var nede i 7 prosent (i 2015 ble det mlt s lavt som 3,3 prosent). Og kanskje har forebygging gjennom idrett ogs bidratt til at Island kan sende et topplag til EM.

 



Kilde: Helsedepartementet (Heilbrigisruneyti)

 

 

Frykter snnens sinne


Foto: Shutterstock

Halvparten av innringerne til hjelpetelefonen Dopingkontakten er foreldre og kjrester som opplever br personlighetsforandringer og et voldsomt sinne hos en snn eller kjreste. Plutselig er det et fryktregime i huset der alle gr p t fordi den minste ting kan f helvete til bryte ls.

Fortvilte foreldre ber om rd for hvordan de kan n fram til en ungdom som er blitt en annen, fra vre en treningsglad gutt til bli en som skremmer smssken og foreldre med et raseri som kommer ingensteds fra. Dopingbruk har gjort snnen eller kjresten til en annen.

Doping handler ikke bare om store muskler og fare for fysisk skade p de som bruker. Dopingbruk endrer personlighet. Hos Dopingkontakten forteller de om redde prrende som ringer nr de plutselig har ftt en ekstremt aggressiv snn eller samboer i huset, og mistenker at dopingbruk er rsaken. I fjor svarte Dopingkontakten p 800 samtaler. Om lag halvparten var fra prrende.

Doping reduserer selvkontrollen

Fra dopingbruk utenom toppidretten ble et tema, har debatten om doping handlet om de fysiske skadene; pupper, kviser og testikler som skrumper hos menn, maskulin kropp, dypere stemme og voksende klitoris hos kvinner. Hvordan dopingbruk pvirker psyken har det blitt snakket lite om. Men vi har kunnskap som viser at bruk av anabole androgene steroider kan gi en rekke psykiske problemer, som kt aggresjon, kraftige humrsvingninger , depresjon og redusert impulskontroll:

"De pvirker ogs hjernen slik at brukerens selvkontroll reduseres. Det frer igjen til at brukeren blir mer aggressiv og raskere enn fr bruker vold i forskjellige konfliktsituasjoner. Dette er den sannsynlige forklaringen p at brukere av anabole androgene steroider oftere enn "ikke-brukere" er innblandet i voldsbruk, og at volden som brukes er ekstrem," skriver Dopingkontakten som svar p et sprsml p sin nettside.

Sammenheng med vold

For noen uker siden var det en storaksjon mot treningssentre p Srlandet der 20-30 personer ble pgrepet. Politiet er av den oppfatning at det er en sammenheng mellom bruk av steroider og kt aggresjon, uttalte politiets talsperson og la til at dette er et utstrakt problem.

Srvest politidistrikt har sett nrmere p nettopp den blinde volden og slssingen som skjer i sentrum av Stavanger og Sandnes i helgene: 60 prosent av all volden som skjedde ute p byen, ble utfrt av steroidemisbrukere. De viser ogs til sammenheng mellom doping, aggressiv atferd og vold i nre relasjoner.

bekjempe dopingmisbruk er viktig for begrense fysiske og psykiske skader hos dem som prver finne snarveier til drmmekroppen. Men det er ogs viktig for forhindre frykt og vold.

 

Trenger du noen snakke med? Dopingkontakten er en anonym sprretjeneste der du kan stille sprsml p telefon eller nett. Den ligger under Antidoping Norge. Les mer her.

 

 

 

Han slve bakerst i klassen


Foto: Shutterstock

Elever som sover p pulten. Elever som ikke klarer henge med i timen. Venner som fniser hysterisk og forstyrrer undervisningen. Lrere og politi forteller om en kning av elever som ikke bare ruser seg til fest i helgen, men som ryker cannabis til hverdags.

Det er ikke nytt med rusbruk i skoletiden. Men bde fra skolehold og politi fortelles det n om en kning av elever som ruser seg i skoletiden. Vi mangler gode tall for dette, men en underskelse Sentio nylig har gjennomfrt viser at hver femte elev kjenner til at medelever har mtt ruset p narkotika p skolen.

Av unge som bruker cannabis er det en av seks som blir avhengig, iflge internasjonale studier. Norsk forskning gjr et skille mellom de som prver noen f ganger, som er de fleste av de som prver, og de som prver over fem ganger. Av de siste er det 17 prosent som fr et avhengighetsproblem.

Smitteeffekt

Rusede medelever oppleves utrygt, sa ptroppende leder i Elevorganisasjonen Sylvia Lind p Dagsnytt18 nylig. Bekymringen fra fagfolk er at elever som ruser seg skaper en smitteeffekt med kt aksept og dermed lavere terskel for prving og kt bruk.

Underskelsen fra Sentio viser ogs at 5 prosent av elevene i lpet av siste r har ftt egen undervisning forstyrret av rusede medelever. 

Sammen med Elevorganisasjonen inviterte Actis i forrige uke alle ungdomspartiene til idmyldring om hvordan elevenes rett til et trygt og rusfritt lringsmilj kan sikres - og hvordan elever som strever med rus kan f bedre og tidligere hjelp.

Meldinger om kt grad av kjp og salg i skolen og kt bruk i skoletiden br vre en vekker for skolene, foreldre, nrmilj og politikere til kt innsats.

Slippe press

Elever skal slippe press om kjpe cannabis i friminuttet. Eleven som stadig sitter og slver p bakerste pult skal bli sett. Det er ikke alltid rus som er rsaken til at noen henger med hodet i timen. Det kan vre et slit vre ung, med skolearbeid, jobb, aktiviteter, dataspill og et kjrlighetsliv som en berg- og dalbane. Men det kan ogs vre rus - og da trenger vi voksne som ser, forstr og som kan hjelpe.

Skolen kan kanskje ikke hjelpe til med kjrlighetssorg eller svnmangel, men skolen skal avdekke rusproblemer og sette inn innsats s tidlig som mulig.

 

 

 

Typisk norsk spille bort penger?


Faksimile fra spillnettside
 

Pengespillreklame hvert minutt p tv lokker nordmenn til satse pengene p spillselskap som ikke har tillatelse til drive i Norge.  Halvparten av dem som spiller p utenlandske pengespill, har problemer med spill eller risiko for f det.

Pengespillreklamene er godt laget. Det skal de ha, de vet hvilke knapper de skal trykke p. Hvis de utenlandske spillselskapene oppleves som fremmede og utrygge, mtes spillerne av en lokkende Sandra Lyng som tilbyr 100 kroner gratis spille for. Med nysltt gressbakke og frisk fjellheim i bakgrunnen og et budskap p klingende dialekt. Virker bingo p nett litt harry, kan skuespiller Agnes Kittilsen fortelle at det ogs passer for stilfulle overklassedamer. Og siden dette med at spillene er utenlandske gjr det litt skummelt, kan plassering av norske flagg her og der vise at dette er like trygt som banken hjemme.

De utenlandske spillselskapene har ikke lov til tilby spill i Norge og de har ikke lov til reklamere. Det gjelder i tradisjonelle medier, p nett, via SMS og e-post. Likevel er det mange av selskapene som bryter reklameforbudet og reklamerer i en rekke kanaler. De utnytter smutthullet med at TV-reklamen sendes fra andre land, for eksempel England. Hver time hele dgnet sendes det i snitt 62 reklamefilmer for pengespill. Det utgjr 1500 i dgnet og over 500 000 i lpet av ett r. Belpet som brukes til markedsfring av pengespill som ikke har tillatelse til tilby eller markedsfre  spill i Norge, har kt fra 423 til 609 millioner kroner p bare to r.

Mengden utenfor-Oslo-dialekt hos ambassadrene og norske symboler p spillselskapenes sider, tyder p at de prver overbevise om at det er veldig norsk og naturlig spille pengespill. Til en viss grad har de rett i det. Over to millioner nordmenn spiller, og for de aller fleste er dette en morsom syssel som skaper spenning og underholdning i hverdagen. Men for noen gr det ikke bra. De mister kontroll over tid og pengebruk og noen kommer i dypt ufre. En ny befolkningsunderskelse gjennomfrt av Universitetet i Bergen for Lotteritilsynet viser at 122 000 personer er problem-eller risikospillere. I tillegg m vi ta med andre som berres nr noen fr problemer med spill, som kjrester, foreldre, kollegaer og venner. Mange rammes av problemer med spill.


Vi vet at det er de utenlandske selskapene som i strst grad bidrar til at norske spillere fr problemer og mister kontroll med tid og pengebruk. Nye tall fra den ferske befolkningsunderskelsen viser at problemene ker. I 2013 fikk hver tredje som spilte p utenlandske selskaper problemer. Ner det halvparten.
Aggressiv markedsfring, tilbud om gratisspill og startpenger lokker folk utp og fr mange mennesker til tape penger de ikke har rd til tape.

Det er viktig at myndighetene ker innsatsen for stoppe disse gambling-selskapenes kampanjer mot norske forbrukere og ker beskyttelsen av norske spillere, slik at frrest mulig fr problemer med spill.

 

OPPDATERING: Etter at denne bloggen ble publisert har Sandra Lyng besluttet trekke seg som spillambassadr av hensyn til risiko for at noen fr spillproblemer. Les saken fra VG her.

 

Problemer med spill? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge

 

Les mer om spill:
Grei grunnregel flge loven
Actis-rapporten Verdier i spill

 

Stikkord: spill, reklame, gambling

Norsk ungdomsfyll for dry for utlandet


Foto: NRK
 

P tross av enorm seersuksess i Norge fr ikke NRK solgt ungdomsserien Skam til utlandet. Den norske ungdomsfylla oppfattes som for grov. Her hjemme har ikke stupfulle mindrerige vakt noen reaksjoner.

Serien Skam har tatt oss med storm. Fra vre en ungdomsserie er den blitt nrmest folkeeie. Sett og diskutert av alle. Hvem er du i Skam? er et alminnelig samtaletema. Er William egentlig bra for Noora?-debatten kan rekke gjennom hele lunsjpausen. 

Men det faktum at serien jevnlig viser ravende fulle mindrerige har ikke vakt noen debatt her hjemme.

Det er frst nr andre ser oss, at vi ser det selv. NRKs forsk p selge Skam til utlandet, slik det er gjort med andre norske suksesser som Kampen om tungtvannet eller Mammon, har s langt ikke frt fram.

Responsen er at serien er for grov. Tilbakemeldingene vi fr er at alkoholbruken er veldig dominerende. De er ikke bare litt fulle, de veldig fulle, sier en representant for tyske Beta film, et selskap som drar rundt p TV-messer for selge NRKs programmer til utlandet.

Fylla som gjelder

Veldig fulle ungdommer vekker ingen reaksjoner her hjemme. Det sier mye om kulturell aksept for drikking blant mindrerige og fyll som festform.

Vi liker snakke om smakskultur og kontinentale vaner, men det er fortsatt fyll som er den dominerende drikkeformen i Norge. Nr vi frst drikker, drikker vi mye. Det bekreftes blant annet av oversikter fra Verdens helseorganisasjon, der Norge er blant de landene med risikabelt drikkemnster.

Eva er s full at hun spyr i Akerselva. Vilde drikker s mye at hun m bres hjem i seng, der hun spyr p Sana. Chris drikker rett fra vinflaska. Eva elsker 17. mai fordi hun kan drikke hele dagen.

NRK er en av vre viktigste kulturinstitusjoner. I denne serien oppsummeres norsk alkoholkultur nesten for godt. Men denne kulturen tler alts ikke mtet med omverden. Norsk ungdomsfyll er s voldsom at den er fremmedgjrende framfor gjenkjennende.

Lett f tak i alkohol

Jentene har penbart god tilgang p alkohol, det framstr ikke som et problem skaffe seg varer til festen. Det bekreftes ogs av de underskelsene som er gjort p omrdet. Organisasjonen Juvente gjennomfrer rlig underskelser med mange hundre testkjp der 13-14-ringer sendes inn i dagligvarebutikkene for kjpe alkohol. De lykkes i over 30 prosent av forskene. Med mer realistiske forsk, med sminkede 16-ringer p fredag kveld, er suksessraten oppe i 100 prosent.

Bransjens egne tall bekrefter at altfor f blir bedt om vise legitimasjon. Testrunder viser at kun halvparten av de under 25 r, som skal bli spurt om legitimasjon, faktisk blir spurt. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, men ungdom fr tak i vin og sprit gjennom foreldre, foreldres barskap og for eksempel sprittaxier.

Srbar ungdom

Eva er smfull og deppa og trstekliner med Chris fr hun oppdager at han har kjreste. Noora opplever marerittet med vkne naken i en seng med en gutt og ikke ane hva som har skjedd. Flere av gutta i serien havner i slsskamper.

Forskning viser at unge som drikker tidlig, lettere havner i drlige situasjoner enn eldre. En studie fra Sirus (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Ungdom som drikker er ogs mer srbare nr det gjelder risiko for bli utsatt for vold, skader, unsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007).

De yngste som drikker mye, har blant annet oftere vrt i fylleslagsml (41 prosent av de yngste mot 33 prosent av de eldre), gjort hrverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre.

Aldersgrensen er der for en grunn, nemlig beskytte unge. Hjernen er fortsatt under utvikling, og kroppen tler alkohol mye drligere. I tillegg har mindrerige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for vurdere risiko.

Ofte er det frst nr noen ser og kommenterer, at vi blir bevisst ting ved vr egen atferd. Kanskje br avvisningen fra utlandet vre nettopp en slik bevisstgjring?  Fortjener temaet veldig fulle mindrerige like mye oppmerksomhet fra folk og eksperter som vil forholdet mellom Noora og Willliam vare?

Trenger vi en rusfri dag?


Foto: Spirit-Fire/Flickr
 

I dag er det rusfri dag. Trenger vi det?

Helt rlig: Jeg er ikke s glad i temadager. Jeg er absolutt opptatt av miljet. Jeg sykler til jobb og kildesorterer. Men jeg har ikke lyst til skru av lyset til Earth Hour eller ha kjttfri mandag. Jeg vil heller vre opptatt av klimautfordringene p egne premisser og etter min kalender. Samtidig gjr disse dagene at vi fr oppmerksomhet om noe som fortjener oppmerksomhet. Og det er jeg jo for...

I dag er det rusfri dag. Den skal markeres over hele landet av ulike organisasjoner som har aktiviteter og saker i media om viktigheten av bevissthet om rus. Det vil bli delt ut alkoholfri drikke og brosjyrer om utfordringene med alkohol i samfunnet vrt. Den rusfrie dagen gir anledning til tenke over hvorfor noen har tatt initiativ til at vi en dag i ret skal ha en slik dag, i solidaritet med de som strever med rus og som bevisstgjring om eget forbruk.

Trenger vi en slik dag?

Noen korte fakta om alkoholstatus i Norge:

  • Nordmenn drikker mer enn fr. P noen tir har alkoholforbruket vrt kt med om lag 40 prosent (FHI)
  • Kvinner og seniorer er de to gruppene som har strst kning. Det utfordrer helsen. Kvinner har kt risiko for eksempelvis brystkreft ved jevnlig alkoholinntak. Eldre mennesker tler mindre og gr ofte p medisiner som er lite gunstig kombinere med daglig alkoholinntak.
  • Ungdom drikker mindre enn fr, men uten at vi ser noen endring p debutalder, som fortsatt ligger p ca. 15 r.
  • Det norske drikkemnsteret er fortsatt fylla, med hyt inntak nr det drikkes (selv om vi ogs har innslag av smakskultur og "kontinentale vaner", dvs. drikking til lunsj og midt i uka).
  • En av tre synes det drikkes for mye i sosial jobbsammenheng. Nesten en av fem kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng og 7 prosent har opplevd trusler, trakassering eller vold i slike sammenhenger.
  • Rundt 70 000 barn har foreldre med s alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis gr ut over daglig fungering, og cirka 30 000 barn rammes av foreldres alkoholproblemer i alvorlig grad .
  • Antall alkoholrelaterte innleggelser p sykehus ker.
  • Over en million nordmenn plages eller skades av andres drikking hvert r, gjennom sty, frykt, hrverk eller vold.

De fleste av oss drikker alkohol i blant. De fleste vil vel ogs mene at de ikke har et problem med det. Men det kan fortsatt vre greit med en dag for tenke over bde eget inntak og om det er noen rundt oss som kan trenge bli sett dersom det ikke gr s greit. Det kan vre barn som lever med voksne som drikker. Det kan vre ektefeller som strever med en partner som styrer livet etter vinflaska. Det kan vre en som drikker selv, og som ikke kommer ut av et drlig mnster.

Vi kan godt ha en dag med litt ekstra bevissthet og ekstra blikk.

S kanskje kan temadager vre en pminnelse om se seg rundt litt ekstra. Tenke en ekstra tanke og vurdere om det er noe vi kan gjre som kan bidra positivt - enten vi snakker om droppe kjtt p mandager av hensyn til miljet eller droppe det ekstra vinglasset s vi er klare til badetur med ungene neste morgen.

 

 

 

 

 

Lojalitet med laget


Faksimile fra Handlingsplanen til Norges Fotballforbund
 

vre p lag handler om st sammen. Om lojalitet. Om se at det handler om mer enn seg selv. Det ser det ut som Avaldsnes IL har glemt nr de n vil signere en avtale med et utenlandsk spillselskap.

 

Det er lett forst nsket om mer penger til kvinnefotball. Det er ikke lett fors at Avaldsnes IL bruker det som argument for svikte verdigrunnlaget i idretten og frivilligheten.

Nr Avaldsnes IL n melder at de vil inng en avtale med et utenlands spillselskap p vegne av kvinnefotballen bryter de med vedtaket fra Idrettstinget om st samlet bak enerettsmodellen. De bryter ogs med eget forbund. I Norges fotballforbund sin handlingsplan str det at:

Det er avgjrende for NFF at vi er finansiert p en etisk god og ansvarlig mte. Det gjelder ogs for spillinntekter. NFF skal verken sentralt eller lokalt ta imot spillinntekter fra selskap som ikke har tillatelse til drive i Norge. I trd med vre verdier deltar norsk idrett i en nasjonal allianse som arbeider mot spillavhengighet, der vi sttter opp om enerettsmodellen og Norsk Tipping.

Avaldsnes IL bryter ogs med det verdigrunnlaget som frivilligheten har samlet seg bak om at mest mulig inntekter fra spill ikke er mlet. Det betyr nemlig noe hvor pengene kommer fra og frivilligheten kan ikke st for vre mottaker av penger som kan bidra til spillavhengighet og problemer for andre. Det var derfor mange av de store organisasjonene innen idretten og frivilligheten ble med p avvikle spilleautomatene, selv om det ga store konomiske tap.

Over 100 000 nordmenn har problemer med spill, viser en befolkningsunderskelse bestilt av Lotteritilsynet. For de som berres kan konsekvensene bli store. Erfaringene fra de som jobber med hjelpe, som Spilleavhengighet Norge og Hjelpetelefonen, er at det er de utenlandske spillene som i strst grad gir folk problemer.

For ivareta spillansvarligheten har vi en enerettsmodell i Norge. Kun Norsk Tipping og Rikstoto har lov til tilby pengespill og til reklamere for pengespill. En rekke utenlandske selskaper bruker store ressurser p omg og undergrave norsk lovgivning her. Daglig sendes om lag 1000 tv-reklamer mot norske seere. Hele 90 prosent av dette er ulovlig reklame. Det samme er virksomheten med kjendiser som ambassadrer.

Det er alts for en av disse aktrene, som driver med ulovlig reklame og som svekker spillansvarligheten, Avaldsnes har valgt svikte resten av "laget" for.

Det er sjeldent pent se p nr verdier kastes unna for lfter om penger. Det er det ikke denne gangen heller.   

 

 

Hvorfor prver Jonas og ikke Eva?


Illustrasjon: skjermdump fra nrk.no

Vi vet mye om hvorfor noen ungdom velger si ja nr de blir tilbudt marihuana eller hasj. N har forskerne ogs sett p de som sier nei. Det forklarer Skam-Jonas og Eva sine ulike valg. 

(Ja da, jeg vet at eksempelet er so last season, men sikkert flere enn meg som kom litt sent i gang med Skam, s kort sammendrag for de som ikke har sett serien p NRK eller har glemt dette: I sesong 1 er Jonas og Eva kjrester. Jonas har lovet komme p middag for mte moren til Eva, men dukker aldri opp. Eva mistenker at han henger med eksen Ingrid isteden. Det viser seg at han har vrt hjemme hos Ingrid den kvelden, men for kjpe marihuana av broren hennes. Se episoden her:)

Hva er det som gjr at Jonas velger bruke marihuana (eller grnt som han kaller det)? Det er forsket mye p hva som gjr at ungdom velger prve hasj eller marihuana nr de fr tilbudet. En del trekk gr igjen:

De som sier ja er oftere: 

  • Ungdom som ryker og som drikker mer enn andre
  • Ungdom med mer aggressiv atferd
  • Ungdom som oftere har andre typer problemer, som med skulking eller smkriminalitet. 

Men det er en ting som srlig skiller de som velger si ja fra de som velger si nei: en bestevenn som bruker marihuana eller hasj. Ungdom med venner som bruker sier oftere ja. Det er den enkeltfaktoren som i strst grad pvirker ungdom sine valg, viser en aktuell forskningsartikkel (Burdzoviv & Pape 2015).

Jonas har en ny venn, Elias, som han penbart er veldig opptatt av f henge med. Og Elias ordner med grnt, for eksempel til en hyttetur de er p i hstferien. Da blir ogs kameraten Isak med p rykingen. Skam gir et veldig troverdig bilde av hvordan dette foregr. Det er ikke snn at ungdom reiser til skumle strk og mter tunge kriminelle aktrer for f tak i stoff. Selgeren er oftest en bekjent eller venn, som broren til Ingrid eller kompisen Elias. 

Men hva med de som sier nei? Det handler om mer enn tilgang og tilbud. Norske tall viser at 26 prosent av elevene p videregende har ftt tilbud om hasj (Ungdata 2015). Men bare 10 prosent har prvd - og de fleste av disse lar det bli med noen f ganger.  
 
To ting skiller srlig de som sier nei fra de som sier ja til tilbud om marihuana og hasj, viser ny forskning (Burdzovic Andreas, Pape & Bretteville Jensen 2016):

  • Godt forhold til foreldre
  • Kunnskap om negative sider ved bruk av marihuana eller hasj

Eva blir sint nr hun hrer at Jonas bruker. Evas mamma er mye p reise, men telefonsamtaler og praten nr hun er hjemme, viser et nrt forhold. Evas venner ryker ikke marihuana. Slik treffer hun profilen for de som sier nei takk om de blir tilbudt.  

Det Jonas gjr, er det som er et vanlig problem med hyppig bruk av disse stoffene: ruse seg blir viktigere enn det som burde vre viktig. Han velger bort Eva og mtet med moren hennes fordi det virker viktigere der og da mte dealeren enn kjresten.

Avhengighet er en av de vanligste risikofaktorene ved bruk av ulike typer cannabis, som marihuana og hasj. Av unge som prver mer enn fem ganger risikerer  om lag 17 prosent bli avhengige (SERAF). Hyppig bruk kan g utover psykisk helse, skoleprestasjoner - og de menneskene i livet som br vre viktigst i et ungdomsliv, som venner og kjresten.

 


Les mer om cannabis her:

 

Ikke i min skolegrd!


 

Folk kan ha ulike meninger om narkotikapolitikk, men de aller fleste er enige om at skolen ikke skal vre arena for kjp, salg eller bruk. N varsler politiet om kt salg i skolegrdene.

Da jeg mtte ansvarlig for forebygging ved Stovner politistasjon for noen uker siden, fortalte han nettopp om kning av kjp og salg av narkotika i skolegrden. Foreldre slr alarm om redde elever som fler press om hjelpe med salget.

bruke skolegrden som rekrutteringsarena forteller om en ekstremt sterk kynisme blant selgerne. Selv p "Plata" i dens "storhetstid" var det en sterk kodeks om ikke selge til mindrerige. Delvis av frykt for bli tatt, men ogs fordi miljet tok et ansvar for ikke rekruttere ungdom til dette livet. Det er en skjebne de ikke unnet sin verste fiende, som en venn av meg fortalte fra sin tid der. Den holdningen deles penbart ikke av alle selgerne som n driver butikk blant skoleungdom.

Jeg er selv fra Stovner. En oslobydel med et blandet rykte, men som var mitt barndomsparadis. Alt er ikke idyll p Stovner, det vil vre feil si. Det er et omrde med sosiale utfordringer ogs. Men n forteller politiet at det hardner til. N krever lokalpolitikere nasjonal hjelp for hindre at dette fr fotfeste.

Folk kan ha ulike meninger om narkotikapolitikk, men de aller, aller fleste er enige om at skolegrden ikke skal vre arena for kjp og salg.

Det er ogs en bred allmenn oppslutning om forebygge bruk av stoffer som marihuana og hasj blant unge. Det er flere grunner til det:

Srbare hjerner: Skoleungdoms hjerner er fortsatt under utvikling og derfor ekstra srbare for skade fra rusbruk, som marihuana og hasj.

Avhengighet: Av unge som prver mer enn fem ganger, risikerer 17 prosent bli avhengige, viser forskning.

Frafall: Bruk av hasj og marihuana henger sammen med kt risiko for drlige skoleresultater og frafall.

Psykose: Hasj og marihuanabruk kan gi kt fare for akutt psykose og schizofreni. Risikoen er liten, men siden det er ukjent hvem som har en biologisk srbarhet for dette, advarer forskerne n mot bruk av rusmiddelet.

Les mer i Actisrapporten Myter og fakta om cannabis

Situasjonen p Stovner er ikke unik. Salg i skolegrden skjer ogs i andre deler av Oslo og andre deler av landet. Politi, foreldre, skole og andre gode krefter m g sammen, slik de n gjr p Stovner.

"Not in my backyard" kalles ofte lokalaksjoner i USA nr de skal stoppe drlige planer for sitt nrmilj. Vi trenger slike lokalaksjoner for beskytte skolegrdene vre ogs.

Vi som er fra Stovner og andre steder som opplever dette, m vre helt klare: Vi finner oss ikke i at skolegrden blir arena for kjp, salg og bruk av narkotika. Vrt budskap er klart: Ikke i min skolegrd!

 

 

 

Konfirmasjons-talen du ikke fr hre


Foto: Shutterstock
 

Kjre konfirmant. Dette er den konfirmasjonstalen du ikke skal f hre. Den om bekymring.

For jeg er bekymret for den ungdomsverden og den voksenverden du mter n. I det store bildet med krig og terror som en reell trussel i det vi har trodd var en fredelig oase p jord. Med klimautfordringer som allerede er her og som gjr at den vinteren du kjente som liten er borte. Jeg er bekymret for kjnnsrollene vi ser n, der sm gutter skal vre superhelter og sm jenter prinsesser - og som er med p gjre at rommet for hvordan man skal vre og hva man kan gjre kan bli s trangt. Eller presset om vre flink til alt - god p skolen, god i idrett og kravet om den perfekte kroppen.

Og jeg er bekymret for at et yeblikk med drlig dmmekraft skal gjre at det skjer noe med deg som skader deg, som forandrer deg og tar fra deg muligheter til f det livet du ser for deg.

Jeg jobber med rus, s tilgangen til kunnskap som gir bekymring er nesten uten grenser. Jo da, jeg vet jo at norsk ungdom drikker mindre enn fr og at det ryke marihuana eller hasj slett ikke er vanlig, selv om det av og til kan se slik ut i media. Men jeg vet ogs at det er utrolig lett for unge f tak i alkohol.

Debutalderen for drikke alkohol er i snitt 15 r. Kontrollen i butikken er for drlig, og fenomenet med spritaxier sprer seg. Jeg vet at vold, seksuelle overgrep og voldtekt lettere skjer nr unge drikker - og at den vanligste voldtektsforbryteren er en du kjenner, en du har flrta med og som framst som en topp fyr tidligere p kvelden. Jeg er s redd for at du skal mte den fyren p en fest.

Jeg er redd for at du skal prve hasj og at det viser seg at du er en av de som fr psykose av det.

De frreste av oss vet om vi har den biologiske srbarheten som utlser en psykose. Den rasjonelle delen av meg sier at det er svrt sjelden og at det gr bra med de aller fleste som prver hasj, blant annet fordi de fleste slutter etter f forsk. Men risikoen for psykose er n s hy at en rekke internasjonale forskere har sltt alarm og bedt nasjonale myndigheter om informere og advare mot hasj og marihuana fordi konsekvensene kan vre s alvorlige.

Og s er jeg kjempebekymra for nye psykoaktive stoffer (NPS), narkotika som kan bestilles billig p nett, som er kjempesterkt og der man ikke aner hva som er blandet i.

I Norge har over 30 mennesker mistet livet av slike stoffer hittil. Det er en s fremmed tanke her du str festkledd og flott i dag. Men de 30 har ogs en gang vrt 14 r, hatt konfirmasjonsfest og hrt taler om framtiden.

Ingen av de talene handlet om piller og pulver. Og det skal ikke konfirmasjonstalene inneholde heller.  

Den gode konfirmasjonstalen skal handle om hp og muligheter. Om den fantastiske verden som venter deg der ute (p tross av alle bekymringene vet jeg jo at den er det og), om du tr ta den i bruk. Den skal handle om alt de fine du har i deg og alt du kan f til. Og kanskje gr det an legge til noen noen kloke ord om mot, om vre der for andre og om trre ta sine egne valg.

Bekymringen fr vi voksne ta oss av - og skjule s godt vi klarer, med mindre det er god grunn for den. Litt som i diktet av Anna Skeide:

Trr du glad over grasbakken
lett som ei hind
gr eg lykkeleg bort
under nattsvale tre -

men driv du mot skuggen
med frostbltt blikk,
d skal vi flgjast t heim.

 

 

Har du prvd mokkabnne-trikset?

Illustrasjon fra www.olsalg.no

Bleier og mokkabnner i handlekurven og dingling med bilnkler. Klassiske triks for f kjpt l nr alderen er for lav.

Gjennom en rrekke har ungdomsorganisasjonen Juvente utfrt kontroll av dagligvarebransjen ved sende inn ungdom for kjpe l eller rusbrus. Da snakker vi ikke om 17-ringer som stiller festsminket og som kjper en sixpack fredag kveld, men om 13-14-ringer med hverdagsklr som kommer midt p dagen og midt i uka og skal kjpe en l og en sjokolade. De fr kjpt i over 30 prosent av forskene. (Nr de faktisk har sendt 16-ringer for kjpe en sixpack p fredag kveld har de ftt kjpe i 100 prosent av forskene).

Dette br bekymre mange. Aldersgrensen er der for beskytte unge. Hjernen er fortsatt under utvikling og konfirmantkroppen tler alkohol mye drligere. I tillegg har mindrerige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for vurdere risiko. Forskning viser at unge som drikker tidlig lettere havner i drlige situasjoner enn eldre:

  • En studie fra SIRUS (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Ungdom som drikker er ogs mer srbare nr det gjelder risiko for bli utsatt for vold, skader, unsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007).
  • De yngste som drikker mye har blant annet oftere vrt i fylleslagsml (41 prosent mot 33 prosent av de eldre), gjort hrverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre.

hindre mindrerige i kjpe alkohol er viktig, men noe de som har ftt ansvaret for ansvarlig alkoholsalg sliter med gjennomfre. Bransjens egne underskelser av alderskontroll med testkjp gjennomfrt av folk mellom 18 og 24 r, viser at kun halvparten blir spurt om legitimasjon p tross av bransjens regler om at aller under 25 r skal bli spurt.

Mange unge ansatte, stor omskifting og stress i kassa oppgis som grunner. Nr ettermiddagsken hoper seg opp, er det knapt nok tid til se p opp p kunden. En del synes ogs det er flaut sprre eller vanskelig si nei om de som skal kjpe for eksempel er en bekjent.

For butikken kan det bli tatt for salg, bety at retten til selge alkohol inndras for en periode, noe som koster dyrt. Men det er vanskelig bli tatt i slike kontroller fordi kommunens inspektrer ikke har lov til framprovosere et lovbrudd ved sende inn en 14-ring for kjpe, slik Juvente kan.

Opplringen er ogs for drlig mange steder. En jeg snakket med fortalte at da hun skulle jobbe i kassa i en butikk fikk beskjed av sjefen om at "du skal ikke selge l til folk under 18 r". Det var hele opplringen.

Bransjen nsker bedring og har n laget dataspillet lsalgsskolen. Her lrer de ansatte nettopp avslre trikset med legge p "voksenvarer" som mokkabnner, svisker eller bleier. De lrer om lovlig og ikke lovlig ID, langing og viktigheten av si nei dersom det er tvil om falsk ID eller full kjper.

Det gr an skjnne at det ikke alltid er s lett sprre om alder. Vinmonopolet hadde nylig en kampanje om nettopp dette, der man skulle prve gjette alder p jenter mellom 16 og 31 r. Budskapet derfra: "Vi i Vinmonopolet stoler ikke p mageflelsen nr unge kunder handler alkohol hos oss. Derfor spr vi alltid om leg nr vi er i tvil om du er gammel nok."

Vi trenger at de som har ansvaret for hindre salg til mindrerige tar det ansvaret. Debutalderen for alkohol i Norge er 15 r. Ungdom fr tak i alkohol ulike steder, fra skapet hjemme til sprittaxier. Men at det er s altfor lett for ungdom f tak i alkohol i butikk, burde vre mulig gjre noe med.

Det er et stort ansvar selge alkohol, fordi det er en vare som kan bidra til drlige situasjoner. Det ansvaret br gjre at man lfter blikket opp fra samlebndet med varer, ser p kunden og ber om leg om det finnes et snev av tvil.

sprre om legitimasjon burde vre en grei sak. I enkelte omrder i USA m du vise leg uansett alder, s slipper man hele vurderingen. (For de av oss som har god klaring til aldersgrensen er det jo dessuten et stort kompliment bli spurt!)

 

 

 

Illustrasjon fra www.olsalg.no

Les mer om skjenkekontroll i Actis-rapporten Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk

lsalgskolen er laget av Handelens lsalgsrd, et samarbeid mellom Bryggeri- og drikkevareforeningen og de fire grupperingene innenfor dagligvarebransjen - Coop Norge, NorgesGruppen ASA, og Rema 1000 Norge AS, med hovedorganisasjonen Virke som sekretariat.

 

 

 

 

 

 

Digital drikking


Foto: Shutterstock

Har du tatt den frste utepilsen enn? Fikk du mange likes da du la ut bilde av den?

Vi bruker sosiale medier til bygge image. Det er ste barn og imponerende kaker, ftter ved bassengkant og nyheter om jobbsuksesser. Og en og annen post innimellom for vise at vi ikke briefer. Nei da, vi kan ogs vise fram en brent middag eller en lat sndag uten joggetur! Men det er frst og fremst den positive imagebyggingen som fr plass i nyhetsstrmmen. I serien om vellykkethet er det blitt en sterk trend vise fram at man drikker alkohol. Det er det faste bildet av rdvingsglasset p fredagskvelden for  markere at det er helg. Snart kommer strmmen av glass med l og flasker med vin som inntas ute i vren.

Unge bruker bilder av alkohol i sosiale medier til skape sin identitet og gjenspeile sosial og kulturell kapital, viser studier.

Kanskje uttrykker det at man at man nyter livet og er populr. Dette er nok like sant ogs for voksne. Aftenposten meldte i fjor at hele 93 prosent i aldersgruppen 30-39 r oppgir at de har hatt alkoholposter p Facebook eller sett venner ha det.

Det er flere grunner til tenke over delingen av drikkebilder i sosiale medier:

Drlig jobbsknad: Vi vet at arbeidsgivere ved nyansettelse leter seg frem til hvem du er i sosiale medier, og det er ikke sikkert at bildet av deg med slipset rundt hodet p utdrikningslaget til lillebror slr heldig ut. Festbilder blir fort en bitter bakrus i et vanskelig arbeidsmarked.

Rollemodellansvar: Hele familien er p Facebook n -  ogs tenringsforeldre og tenringene. Forskningen er klar p at den viktigste faktoren for ungdoms drikkevalg er foreldrenes vaner og holdninger. Om mamma stadig markerer p Facebook at hygge = vin er det et sterkt signal til neste generasjon om hva som er gjeldende sosial standard. Det er nok ogs en del som vil synes at festbilder med foreldre p er ganske pinlig.

Alkoholreklame: Selv om vi opplever at sosiale medier jobber for oss i vr imagebygging, produserer vi samtidig markedsverdier for alkoholindustrien. Internasjonalt brukes det mer og mer midler p digital markedsfring av alkohol. I Norge er alkoholreklame forbudt, men vi bidrar villig med gratisreklame i de uformelle kanalene som Facebook og Instagram. ikke bidra til reklame for et produkt som det ikke skal reklameres for, er kanskje en grunn til nle fr man legger ut bilder av den frste utepilsen, vinglasset i solnedgang eller fest og moro. Slik reklame er forbudt fordi det virker. Forskningen er klar p at alkoholreklame har srlig sterk effekt p de unge og pvirker bde senke debutalder og ke konsum. Det kan jo vre noe tenke over.

En ny underskelse viser ogs at 57 prosent av oss mener det er for mye drikkepress i norsk alkoholkultur. 

Selv om du har en uskyldig intensjon med legge ut bilder der alkohol er en fremtredende faktor, kan bildene gi uheldige konsekvenser for deg eller andre. 

Image er ikke uviktig. Det er jo derfor vi noen ganger ser alle rundt et bord sitte fordypet i mobilen -  nettopp for legge ut eller like bilder og dermed hyne sin sosiale kapital, selv om det ikke er det vi kaller det. Men kan vre gode grunner til la mobilen ligge i ro, se opp og nyte selskapet og det man n mtte ha i glasset isteden, uten alltid dokumentere og dele med all verden.

 

(Anbefaler ellers Kjetil stlis morsomme kommentar i KK om facebookstatuser. Les her: )

 

 

 

 

 

Russetid skal handle om feiring, ikke frykt for voldtekt

Foto: Wikimedia Commons

Russetid skal handle om feiring av avsluttet skoletid og gode vennskap. Ikke frykt for voldtekt.

N gr russetiden mot slutten. Det er nettopp disse ukene mange har gledet seg til i mneder og r. Forhpentligvis vil det bli morsomme dager med feiring av avsluttet skoletid for de aller, aller fleste. Det er vennetid, festing og flrting. Men vi vet dessverre ogs at for noen blir russetiden et vondt tidsskille - et "fr og etter voldtekten".

Nylig kom den siste voldtektsrapporten fra politiet med tallene for 2015. De viser en kning p 12 prosent fra i fjor (noe vi m hpe betyr at flere anmelder, ikke at flere opplever voldtekt). Den viser ogs at voldtekt i forbindelse med fest er den strste kategorien for voldtekt og utgjorde 39 prosent av alle de anmeldte voldtektene i fjor. Mange av disse voldtektene er rusrelaterte:

Flertallet av voldtektsutvere er ikke en psykopat som gjemmer seg i en busk og hopper fram p en folketom gate. Det er isteden han som tidligere p kvelden var utrolig kjekk, flrtende og sjarmerende - og som gradvis eller plutselig ikke er det lenger. Eller det skjer ting man ikke klarer gjre rede for etterp fordi alkoholinntak gjorde det hele uklart.

"Det er ingen tvil om at et hyt alkoholinntak preger mange voldtektsanmeldelser. Mange festrelaterte voldtekter begs nr den fornrmede er for beruset til motsette seg handlingen, eller for beruset til samtykke. Mange fornrmede rapporterer om black-outs", skriver politiet i sin rapport.

Ofte skjer denne type voldtekter i situasjoner der offer og utver har en relasjon fra fr. Ofte er ogs begge svrt unge. Politiets budskap i forbindelse med lanseringen av de nye tallene gr til gutta: - Vr oppfordring gr srlig til unge menn. Ta vare p vennene dine, srg for at ingen gjr noe eller blir utsatt for noe som vil prege dem i mange r framover, sier Eivind Borge som leder Taktisk etterforskingsavdeling i Kripos. For ta tak i denne type voldtekter har Kripos n i flere r kjrt kampanjen "Kjernekar", for f gutta til ta ansvar for hverandre.

Det har ogs vrt flere initiativ for tydeliggjre at sex faktisk krever samtykke, ikke bare fravr av protester, som den utrolig pedagogisk geniale videoen om te-drikking versus sex fra politiet i England.  Den gir for eksempel klare retningslinjer for reglene om en person har drukket seg bevisstls: "Om en person er bevisstls, ikke gi vedkommende te. Bevisstlse mennesker har ikke lyst p te og er ikke i stand til svare p sprsmlet om de vil ha te. Pass isteden p at vedkommende er trygg."

Sanitetskvinnene lanserte nylig kampanjen "ja betyr ja". Et fravr av nei holder ikke. "Et "nei" er et avslag, et "ja" er en positiv aksept basert p likeverdighet. "Den som tier samtykker", gjelder ikke i denne sammenhengen," sier generalsekretr Grethe Herlofsen om budskapet i kampanjen.

Det er ogs noe foreldre br srge for snakke med ungdommene sine om. Bevissthet om ta hensyn til andre, vise respekt og forst andres grenser er noe som m lres og som bde skole og hjem br vre viktige bidragsytere til.

Russetid skal ikke handle om voldtekt. Om opplevd voldtekt eller frykt for voldtekt. Eller om man skal ha p seg sykkelbukser som et moderne kyskhetsbelte for forhindre voldtekt. Det m stoppes p ulike vis, fra holdningsskapende arbeid, politiinnsats og arrangrer som vektlegger trygghet.

Men det br handle enda mer om vennskap enn det vi innimellom ser i dag. Om kjernekarer som passer p hverandre, som griper inn mot fulle og tafsete kompiser. Og om venninner som gr sammen ut og sammen hjem, Om ikke la venner bli s fulle at de er ute av stand til ta vare p seg selv.

"No man left behind" er et viktig motto i det amerikanske forsvaret. Ingen forlates. Det kan kanskje vre et budskap til inspirasjon for den norske russetiden ogs.

 

 

 

Trenger du noen snakke med om voldtekt?

Nasjonal nettportal om vold og voldtekt: www.dinutvei.no

DIXI Ressurssenter mot voldtekt: https://www.dixi.no/no/hjelpetilbud/dixis-tilbud

 

 

 

Stikkord: voldtekt, alkohol, politi

 

 

 

lbonding p Stortinget


Foto: Wikimedia

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein har opprettet en lklubb p Stortinget. Det er sikkert hyggelig for deltakerne, men god lbonding mellom politikere og alkoholindustri kan ha en drlig side.

Davrende stortingsrepresentant fra Frp, og n fiskeriminister, Per Sandberg, fikk en del oppmerksomhet da han for noen r siden stilte p Stortingets talerstol etter, iflge seg selv, ha drukket tre akevitter og en l. Partikollega Ulf Leirstein har n tatt initiativ til f ldrikkingen inn i et nytt spor, med en egen lklubb for stortingsrepresentanter.

vre stortingsrepresentant kan vre ensomt, s sosiale tiltak er jo en positiv ting. Folk har ulike interesser, s det kan ikke vre et krav til enhver klubb at den skal favne alle. 

Smale eller brede interesseforeninger blant politikere m vre helt greit. ldrikking blant politikere er ogs helt greit - og et ikke helt ukjent fenomen. Og at bransjeforeninger kommer til Stortinget for pvirke politikere er selvsagt greit og en del av demokratiet. Det spesielle her er kombinasjonen av disse tre tingene: organisert ldrikking med alkoholindustrien.

Torsdag behandlet Stortinget Opptrappingsplanen for rusfeltet, der blant annet tidlig innsats mot alkoholproblemer er tema. I fjor ble Folkehelsemeldingen vedtatt, med alkohol og arbeidsliv som et viktig tema. Stortinget stilte seg bak WHOs ml om redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent.

I lys av det er en l-klubb litt spesielt. For Leirsteins lklubb skal organiseres i samarbeid med Bryggeriforeningen. I invitasjonen som str det at "Vi ser for oss samarbeide med Bryggeriforeningen for invitere til spennende foredrag og smaksprver til vre treff". Bryggeriforeningen er en lobbyorganisasjon for lavere alkoholavgifter, endrede reklameregler og bedre tilrettelegging for bryggeriene. Helt legitime holdninger for en organisasjon som jobber for alkoholindustrien, men akkurat det motsatte av hva WHOs tre-p-topp-tiltak anbefaler om begrenset tilgjengelighet, reklameforbud og hyere priser. Bryggeriforeningens interesse i delta i samarbeidet med klubben er selvsagt ikke at 20 tilfeldige personer skal f smake p ulike typer l av personlig nysgjerrighet. S stor er neppe driften til misjonere for smakskulturen. Dette handler om tilgang til maktpersoner og en mulighet til pvirke. God lbonding kan gi uheldig samrre over smaksprvene.

 

Stikkord: alkohol, Stortinget, Bryggeriforeningen, WHO

 

 

Trengs det en drikkepause - eller pause fra drikking?


Foto: Shutterstock
 

Over halvparten av oss - 57 prosent - mener det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur.

Det skjer noe med oss nordmenn nr kulda slipper. Vi blir blidere og mer sosiale - og vi feirer vr og varme med en utepils eller et glass hvitvin i sola.

I grunnen er det ikke rart at vi forfrosne nordboere har behov for mtes og feire at vinteren er over og at vi kan forlate varme stuer og se folk igjen. Det trengs etter mrke tider. Men vi har en sosial utfordring i at alkoholbruk ofte blir nrmest obligatorisk nr vi er sammen og skal ha det hyggelig. Det kan skape press. Nye tall fra TNS Gallups helsepolitiske barometer, som ble lagt frem denne uken, viser nettopp det:

Over halvparten av oss - 57 prosent - mener det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur. Tallene er noe hyere blant de under 30 r, der 61 prosent mener det er for mye drikkepress. Men opplevelsen at av det er for mye drikkepress gjelder for alle aldre, det er ikke et rent ungdomsfenomen. Det er hye tall. Drikkepress handler jo rett og slett om at folk fler at de m drikke alkohol selv om de egentlig ikke hadde lyst til det eller planlagt det.

Drikkepresset ker ogs ved at alkohol blir stadig mer tilgjengelig og med frre frisoner. Det finnes alkoholservering hos frisren, interirbutikken, kinoen og til kveldsarrangement p biblioteket. I samme underskelse om drikkepress er folk ogs spurt om betydningen av alkoholfrie arenaer. Her er folk usedvanlig klare i sin tilbakemelding: Hele 75 prosent mener det er viktig med flere alkoholfrie arenaer for barn og voksne.

Vi trenger en kt bevissthet om dette. Fra gjengen som treffes og som sukker over venninnen som kjrer bil og ikke kan vre med p vinspleisingen, arbeidsgiver som lager fest og feiring der alkoholserveringen er hovedattraksjonen, til lokalpolitikeren som m trre si nei til flere sknader om skjenkebevillinger. Vi har alle et ansvar for gi folk rundt oss en pause fra alkohol - og flere arenaer uten drikkepress.

 

Stikkord: alkohol, drikkepress, alkoholfri

 

 

 

Jeg vil ha pfyll!


Foto: Shutterstock
 

likebehandle gjester som drikker alkohol og de som velger noe annet burde ikke vre spesielt vanskelig. Det burde faktisk vre en selvflge.

Jeg drikker ikke alkohol i jobbsammenheng. Som leder i en ruspolitisk organisasjon jobber jeg blant annet mot drikkepress i arbeidslivet. Da er det viktig ikke bli en av de som bidrar til at andre fler at de m ta et glass vin til maten, selv om de egentlig kunne tenkt seg la vre.

ikke drikke vin er dessverre sjelden likestilt med drikke vin. Som alkoholfri deltaker er det altfor ofte jeg m sprre om spesialservering. P en middag nylig var det full servering fra travle kelnere som skulle servere mange bord. De bar p minst tre flasker hver. Alle flaskene var av samme type hvitvin. Da det var min tur spurte jeg optimistisk om de hadde noe alkoholfritt. Kelneren kunne tilby eplemost. Siden det framsto som et valg mellom eplemost eller eplemost takket jeg ja til tilbudet om eplemost. Kelneren fortsatte skjenkeferden og jeg ventet. Lenge. Til alle andre i salen hadde ftt sitt. Frst da var det tid til g p eplemostjakt. Gjennom en tre retters middag fikk vindrikkende deltakere pfyll minst fem ganger og av ulike typer. Jeg fikk en runde med pfyll, etter ha sittet med tomt glass lenge.

Dette er ganske vanlig fr jeg hre fra andre som ofte eller alltid velger alkoholfritt. Drligere service og drlig utvalg er ofte standarden de som velger alkoholfritt tilbys. Jeg klandrer ikke kelnerne p denne middagen. De gjorde sitt beste etter de instruksene de hadde ftt. Men for spisestedet og arrangrene av middagen burde det vrt mulig legge bedre til rette for at folk kunne velge fritt.

Vi vet fra underskelser at en av tre synes det drikkes for mye i jobbsammenheng. Mange nordmenn er opptatt av helsen og trener. Da passer det ikke s bra med fem glass vin p en hverdag. En del har hatt eller har problemer med alkohol. Da kan slike middager bli en krevende velse. En del velger ogs ikke drikke av kulturelle, religise eller andre grunner. Da blir seanser som dette en ekstra markering av skiller.

Dette br den oppdaterte arbeidsgiver og arrangr ha ftt med seg. legge tilrette br vre en enkel sak:

  • Alkoholfrie alternativ br vre like tilgjengelig som alkoholholdige, ikke noe som krever spesialservice og ventetid.
  • Utvalget br ogs vre slik at alle gjester har noe velge imellom, ikke bare de som vil ha vin i ulike farger.
  • Alkoholfritt br serveres i like fine glass som alkoholholdig. Som voksen i selskap vil jeg ikke drikke av melkeglass! Jeg vil fle meg som en del av festen og f glass med stett som de andre. Og s vil jeg ha pfyll, som de andre. Ikke mtte sprre og vre til ekstra bry nr vinrundene gr.

Dette handler om likebehandling av gjester. Det burde ikke vre spesielt vanskelig. Det burde faktisk vre en selvflge.

 

Actis har tidligere gitt ut et notat om alkohol og arbeidsliv. Les mer her:

 

Stikkord: alkohol, arbeid, trening, vin

Kan du lre mamma vre mamma?



- Hva er det du vil vi skal lre mammaen din, spr behandleren. Jenta har en lang nskeliste. De handler ikke frst og fremst om at mamma m slutte drikke. Men om et nske om en mamma som er en mamma.

Dette vil hun at Bl Kors Borgestadklinikken skal lre moren hennes:

Ikke lyve for barna

Ikke g ut om kvelden nr barna har lagt seg

Ikke drikke

Ikke fly med gutter

Rydde i huset og vaske klr

Rydde i hagen

Ikke spille s hy musikk at lillebror ikke fr sove om natten

Lre mamma lage middag

Listen til jenta inneholder ogs mrke punkter, om mors mannlige nattebesk som kommer innom rommet hennes og frykt for en mamma som lser seg inne og ikke vil leve lenger. For terapeuten fra Borgestadklinikken som mter jenta, er det viktigste budskapet hun hrer at alkoholen ikke er det strste problemet, men hva alkoholen gjr med mammaen. Konsekvensene av drikkingen, ikke selve drikkingen.

Hun som forteller denne historien er Frid Hansen, psykolog p Borgestadklinikken. Hennes store kampsak p rusfeltet er at vi m se hele familien rundt den som kommer til behandling - fordi hele familien er berrt. - Fars lever tler uendelig mye mer fyll enn hva et barns psykososiale helsetilstand vanligvis klarer, skriver hun i en artikkel om temaet.

Vi har ikke noen helt klare tall p hvor mange barn i Norge som lever med foreldre som ruser seg. Anslag tilsier at det er et sted mellom 150 000 og 200 000. Men dette er svrt usikre tall. Det vi vet sikkert er at det er for mange. Og at mange av dem ikke blir sett av andre voksne som er rundt og derfor ikke fr hjelp.

Det er altfor mange barn som m vre den voksne hjemme. Som m vekke den voksne fra tung fyllesvn, lete etter penger i lommer og skuffer for f handlet mat, prve f til klesvasken - og vre mamma eller pappas beskytter mot verden: Lyve og dekke over s ingen skal oppdage hvordan det egentlig er. Det er et stort ansvar som legges p sm skuldre. Et ansvar de ikke skal ha.

Flere som ser etter en gang ekstra om det kan vre noe. Flere som spr barna. Flere som sier ifra til barnehage, skole, barnevern. Det er det som kan hjelpe disse barna.

Jenta som sitter i stolen hos psykologen har en ting til hun nsker seg: Tenk om hun og mamma kan gjre noe hyggelig sammen? Kanskje de kan se p TV og kose seg? Eller - det er bare s vidt hun tr tenke p det en gang - kanskje kan hun og mamma g en tur nr det blir sommer? Og plukke blomster sammen. Kanskje.

 

 

Les mer om temaet her:

Unicef Den ene

Bl Kors "Jeg ser"

Barn av rusmisbrukere (BAR)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takeaway-sprit


Foto: Shutterstock

 

Sprittaxier kalles de. Bilene som leverer sprit p dra til alle ukas og dgnets tider uten sprre om alder. P legevakten i Oslo fr de jevnlig inn kundene: 14-15-ringer som er alkoholforgiftet.

Over 80 slike hendelser var det p Oslo legevakt  i fjor, 26 hittil i r, melder NRK.

Fr var det et Oslo vest-fenomen, n finnes det mange steder i landet. Dette er alvorlig. Frst og fremst fordi det bidrar til gi 14-15-ringer lett tilgang p sprit - og vi vet at unge som drikker seg beruset mye lettere havner i drlige eller farlige situasjoner enn eldre. Unge kropper har lite trening med hndtere sterk alkohol som virker raskt, noe de hye tallene fra legevakten over ungdom som er alkoholforgiftet viser. Dmmekraften hos en 14-ring blir heller ikke bedre med hy promille.

Det er ogs skummelt fordi man ikke kan vite hva som selges - om det er smuglersprit eller en mer hjemmesnekret blanding, for eksempel med det farlige stoffet metanol.

Nr ungdom sier at det er like lett bestille sprit som bestille pizza, br det vre et klart varsel om ke innsatsen for stoppe dette.

Vi trenger at politiet flger opp. Dette er organisert kriminalitet det er viktig f stoppet.

Vi trenger kt bevissthet og kunnskap blant ungdom om risikoen ved kjpe fra en ukjent person som dukker opp p dra med steuropeiske smuglervarer som man ikke har noen mulighet til vite hva faktisk er. Bedre rusundervisning i skolen er viktig for hjelpe ungdom med gjre kloke valg.

Og vi trenger foreldre som flger med p ungdomsmiljet ungene deres er en del av - som snakker med sine egne ungdommer og som flger med og varsler om man hrer at det foregr slikt salg.

Sprittaxiene gjr at spritsalget foregr uten noen alderskontroll eller andre begrensninger, s det kan bestilles pfyll bde til alkoholikeren som sitter hjemme eller til festen som har gtt tom. Det er risikabelt. I verste fall kan liv g tapt.

 

Stikkord: alkohol, sprit, metanol, alkoholforgiftning

 

Grei grunnregel flge loven


Illustrasjon: Shutterstock

Reklame for pengespill som ikke har lisens i Norge er ulovlig. Likevel er det en rekke norske reklamebyrer, kjendiser og andre som bidrar til lage slik reklame. De br stoppes.

Lotteriloven gir mulighet til g etter aktrer som p ulik vis bidrar til ulovlig reklame for pengespill, enten som spillambassadrer, som Tone Damli og Sandra Lyng Haugen, eller gjennom bidra i produksjonen, som reklamebyrer som lager slik reklame. P oppdrag fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan har Advokatfirmaet Hjort laget en juridisk utredning som viser at all markedsfringsaktivitet som fremmer omsetningen av pengespill som ikke har tillatelse, rammes av forbudet. Det vil si all pengespillreklame som ikke er fra Rikstoto eller Norsk Tipping.  Lotteritilsynet kan med andre ord gripe inn mot medvirkerne til produksjon av ulovlig spillreklame. Det br de gjre.

Over 100 000 med spillproblemer

Hver dag vises det nr 1000 annonser for spillreklame p norske TV-skjermer. 90 prosent av disse er fra selskaper som ikke har lisens i Norge. Fordi dette en norsk reklame sendt p kanaler med norsk innhold er det mange som tror de er lovlige. Det er de ikke.


Svar p sprsml: Er du klar over at det er ulovlig reklamere for andre pengespill enn Rikstoto og Norsk Tipping? (Illustrasjon; Actis)

 

Ulovlig spillreklame bidrar til forsterke risikoen for at folk fr spillproblemer. Nylig viste programmet Luksusfellen p TV3 eksempel p hvordan spilleproblem kan gi konomisk ufre og store personlige og helsemessige problemer. Flisleggeren Arni (32) s en reklame for nettspill, prvde og ble hekta. I lpet av et r tapte han over n million kroner.

Arni er ikke alene om f problemer. Over 100 000 mennesker i Norge er problemspillere. Det er derfor viktig stoppe de utenlandske selskapene ved stoppe reklamen.

Etisk bransjeansvar

Mediebyret MEC, som selv har et utenlandsk spillselskap som kunde, estimerer omsetningen fra uregulerte spillselskaper til utgjre i underkant av 400 millioner kroner i 2015. I en kronikk av broadcastdirektr Glenn Engebretsen i Dagens Nringsliv (08.03.16) anslr han at de uregulerte aktrene sysselsetter rundt 20 personer i mediebyrene og nrmere 80 rsverk i tilrettelegging og utarbeiding av reklamene. P toppen av dette kommer et anslag p 150 rsverk i PR-byrene. Det er med andre ord store verdier vi snakker om her. Verdier som alts er basert p produksjon av reklame som bryter med norsk lov.

Bransjen br ogs ta ansvar for rydde opp. flge norsk lov burde vre et rimelig krav. Dette er ogs etiske sprsml. De fleste byrer stiller ikke opp for tobakk- eller vpenindustrien. Den samme holdningen br gjelde i mtet med utenlandske selskap som vil selge pengespill til norske spillere. Etiske hensyn om ikke bidra til at folk fr problemer med spill br veie tyngre enn hensynet til fortjeneste.

Les nytt notat fra Actis om spill her.

Les brev fra Lotteri-og stiftelsestilsynet om ulovlig reklame her.

 

Stikkord: reklame, Norsk Tipping, Rikstoto, gambling

Alkoholbruk angr ikke bare den som drikker


Foto: Shutterstock
 

Alkoholbruk er ikke bare en privatsak. Det er ikke bare et sprsml om enkeltmenneskers personlige alkoholvalg og forholdet til egen lever. Alkoholbruk pvirker ogs andre enn den som drikker. 

 

Ofte snakker vi om alkoholens betydning for helsen til den som drikker. Det er ogs viktig, men ml om begrense alkoholinntak i ulike sammenhenger handler vel s mye om hvordan alkohol pvirker andre enn den som drikker p negative vis: 


Illustrasjon: Infogr.am
 

  • Hver dag er det mange tusen barn som ikke fr den trygge gode oppveksten vi nsker at alle skal f, fordi mamma eller pappa eller begge drikker for mye. 
  • Hver dag rykker ambulansepersonell ut fordi noen har drukket for mye og skapt trbbel for seg selv eller andre. 

 

Alkoholbruk har betydning for andre enn bare den som drikker. Derfor er det ikke slik at alkoholbruk kun er et personlig anliggende.

I debatten om rusmidler ser vi ofte at temaet gjres til et sprsml om individuell frihet. Folk skal da kunne velge selv hva de vil kose seg med p fredagskvelden, hvorfor skal politikerne bestemme s mye om hvor og nr folk skal kunne handle eller drikke alkohol?

Men alkohol er ikke som andre varer. Med rusen kan det ogs flge skader, bde p kort og lang sikt. Et glass eller to p fredagskvelden eller til sndagsmiddagen er som regel ikke et problem, men for den som drikker mye, ker risikoen for helseproblemer, sykdom og sosiale problemer. Like alvorlig, og antakelig betydelig strre i omfang, er problemene som rus pfrer menneskene rundt brukeren. Derfor angr det ikke bare enkeltmennesker og deres valg, det angr oss som fellesskap. 

Nordmenn drikker betydelig mer enn fr. OECDs oversikter plasserer Norge p syvende plass over land som har strst kning i alkoholforbruk. Nr total drikkemengde ker, er det naturlig at ogs flere skades av andres alkoholbruk, enten i form av akutte skader, som flge av ruspvirket kjring eller i form av en vanskelig oppvekst, som barn av en forelder som drikker for mye. 

Det utfordrer oss, og det utfordrer hvordan vi skal lage en alkoholpolitikk som forebygger for de som trenger beskyttelse. 

 

 

Stikkord: alkohol, promille, OECD

Ingen frisoner for doping


Foto: X-Games Oslo

bruke medikamenter som pvirker muligheten til vinne, kaller vi til vanlig doping. Eller juks. Det kan ikke vre noen frirom i idretten for dette fordi bruken har vrt utbredt i enkeltmiljer.

P NM i kroppsbygging ble ni av 11 utvere tatt for doping, skriver Nettavisen. Proffboksing flger ikke antidopingreglene. Det samme gjelder X-Games.

Omlag 80 prosent av barn som vokser opp i Norge er med i organisert idrett. Like viktig som den fysiske aktiviteten, er det at deltakelse i idrett lrer barn en rekke verdier det er fint ha med seg videre i livet. som stille opp for laget, samarbeide og drive fair play. Arbeid mot doping er eksempel p fair play-arbeidet. Her har idretten sttt samlet.

Nylig sto X-Games-stjernen Tanner Hall fram og fortalte at han hadde vrt rusa p cannabis da han vant alle sine syv X-games-gull. Mediene mtte lete opp en tidligere trener for Idrettslaget Heming for finne noen som ville forsvare X-games-utvere som bruker cannabis. Til VG sier vedkommende at reaksjonene p manglende dopingkontroll knyttet til X-games er eksempel p det etablerte idrettssystemenes manglende forstelse og respekt for de egenorganiserte idrettenes unike historie og kultur.

Cannabiskultur

Den kulturen den tidligere treneren viser til, er den visstnok utbredte bruken av cannabis, alts hasj og marihuana, i det internasjonale snowboardmiljet og enkelte andre idretter, som surfermiljene. I utgangspunktet er cannabis et prestasjonshemmende stoff. Reaksjonsevne og dmmekraft svekkes, og jevnlig bruk ker sjansen for frafall i skolen og svekkede studieprestasjoner. I enkelte idretter anses det narkotiske stoffet som prestasjonsfremmende. Til VG uttaler daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, at Jeg kan se for meg at utvere nsker vre mer vgale, uredde og rvkne. Det er opplagt en konkurranse hvor det er noe vinne p vre dopet.

 

Jeg kan se for meg at utvere nsker vre mer vgale, uredde og rvkne. Det er opplagt en konkurranse hvor det er noe vinne p vre dopet.

 

 bruke medikamenter som pvirker muligheten til vinne, kaller vi til vanlig doping. Eller juks. Det er ikke noe som fortjener hverken forstelse eller respekt.

Sykkelsporten har for eksempel en lang historie og kultur for bruk av dopingpreparater. Lance Armstrong og hans likemenn fortjener hverken forstelse eller respekt for sin dopingbruk. Det gjr heller ikke snowboardkjrere som stiller pvirket i konkurranser.

Det er positivt at det nye byrdet i Oslo er klare p at det blir ikke noen gjentagelse av idrettsfesten fr antidopingreglementet er p plass blant snakrobatene.

 

Idretten tar avstand

IL Heming sttter arbeidet til Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge for en ren idrett. Det er nulltoleranse for all dopingbruk i Heming! str det med tykke bokstaver og utropstegn p idrettslagets hjemmeside. I et intervju uttaler dagens leder for Heming Adrenalin at det ikke er noe rom for doping hos dem.

Det er viktig. Cannabisbruk er ulovlig, iflge norske lover. Det er ogs forbudt innenfor idrettens egne dopingbestemmelser, og cannabis er p WADAs dopingliste.  

 

"(...) nr idealet er OL-visjonen om hyere, raskere, sterkere, s handler det om hva kroppen kan klare med talent og trening, ikke med medisinering og rusmidler."

 

Ved siden av skolen er idretten den viktigste fellesarenaen for barn og ungdom i Norge. Det gjr at idretten brer et stort samfunnsansvar som verdiformidler. Det handler om mestre og om bruke kroppen sin godt. Det handler om sunnhet, fra viktigheten av sunt kosthold til holdninger mot snus, alkohol og narkotika. Og det handler om fair play. Om flge reglene. Og om at nr idealet er OL-visjonen om hyere, raskere, sterkere, s handler det om hva kroppen kan klare med talent og trening, ikke med medisinering og rusmidler. Det skal ikke vre grsoner eller frisoner.

 

 

Stikkord: doping, idrett, X-Games, IL Heming, hasj, narkotika, cannabis, antidoping, proffboksing, kroppsbygging, WADA

F de farlige sjfrene vekk fra veien!

 

Hver dag er det 21 000 kjreturer p norske veier der sjfren har promille. 1 av 5 alvorlige ulykker og ddsulykker i trafikken knyttes til rusbruk. Vi m gjre mer for f de farlige sjfrene vekk fra veien.
 
Den store andelen som kjrer med promille er gjengangere, folk som er tatt flere ganger fr og som fortsetter kjre. Vi m f disse farlige sjfrene vekk fra veien. Politiet har kt innsatsen for f bukt med fyllekjringen. Det er viktig og bra. I tillegg trenger vi bedre forebygging og sterkere reaksjoner:
 
  • Obligatorisk kurs: Danskene har ogs obligatorisk kurs for alle som tas for promillekjring. Det br vi ogs f p plass for forebygge nye kjreturer med alkohol i blodet.
  • Krav om alkols: Alkols for promilledmte istedenfor at de mister sertifikatet, har med god effekt blitt brukt som del av straffereaksjonen i flere land. Dette er en ordning som ikke bare br omfatte verstingene, men nr sagt alle som ellers ville mistet sertifikatet for en periode. Dette er ogs en sak MA-Rusfri trafikk og livsstil har jobbet for.

 

Innsatsen for stoppe fyllekjringen m styrkes. I sin siste rapport melder Utrykningspolitiet at mens frre rkjrer, tar de stadig flere for ruspvirket kjring. Antallet ruspvirkede sjfrer som ble stanset av UP kte med 54 prosent fra 2014 til 2015.
 
Om lag 9000 mennesker tas for ulike former for ruspvirket kjring i ret. Rus er sammen med fart den enkeltfaktoren som ker risiko for trafikkulykker mest.
 
Erfaringene fra Danmark med kt inndragning av biler er gode for redusere antallet som kjrer i fylla. Dette br vi ogs vurdere her i Norge, for de ulike typene ruspvirket kjring, foreslr Actis i forbindelse med vr kongress neste uke.
 
Det handler om ke tryggheten p norske veier.
 
 
Stikkord: trafikk, promillekjring, promille, fyllekjring

Hello Kitty inviterer p et glass vin! Hvem er bedt?


Illustrasjon: Faksimile fra Googlesk
 

I min verden er Hello Kitty noe barna mine har bilde av p tryer og hrspenner. For litt siden oppdaget jeg at det finnes Hello Kitty-l og -vin ogs.


Hello Kitty i alkoholisert versjon er riktignok ikke for salg i Norge, men det lages av den tyske lprodusenten Becks og er tilgjengelig blant annet i flere asiatiske land. Eksempelet med Hello Kitty er et av flere der barne- og ungdomshelter brukes til markedsfre produkter som ikke br vre ment for barn og unge.   
 

I Sverige har en whiskyprodusenten blitt bedt om endre navn og bilde p sin siste nyhet, "Hlge". Whiskyen er nemlig oppkalt etter tegneserien om elgen Helge (p norsk) som hele tiden unngr bli fangst i elgjakta. Koblingen er understreket av et bilde av tegneseriefiguren og omtale av seriens eier Egmont Publishing p etikketten. Dette er rettet mot barn og unge og bryter derfor med alkoholloven, mener kontrollmyndighetene.


Illustrasjon: Bullspress.no
 

Tegneserieheltprodusentene Marvel har lnt bort skikkelsen Deadpool til en mangorusbrus. Spin-off-figuren fra X-Men har superkrefter som gir selvhelbredende evner. Han har ogs hy motstandskraft mot narkotika og de fleste giftstoffer, som gjr at det skal mye til fr han blir ruspvirket. Med bilde p coveret og et catchy budskap om "8% alcohol, 100% AWESOME" og  "only for those who can take the harder things in life" skal produktet selges.

Siden dette er et superheltprodukt er det jo naturlig at det kommer i supersize ogs. Tilfeldigvis kommer kampanjen samtidig med den nye filmen "Deadpool".

Forbud mot alkoholreklame
Fra land med andre regler og en mer kynisk alkoholindustri enn vre akevittprodusenter og smbryggerier, har de dessverre erfaring med effekten av alkoholreklame rettet mot de svrt unge. Alkoholreklame med personer eller karakterer som er attraktive for barn og unge bidrar bde til tidligere drikkestart og strre alkoholkonsum enn blant unge som ikke er eksponert for denne typen reklame. Unge som drikker rusbrus i stor strrelse, som de aktuelle Deadpool-utgavene, drikker ogs mer og opplever flere alkoholrelaterte skader enn andre, viser amerikansk forskning.

Hvem er det som skal lokkes til handle alkohol med en st liten sak med rosa slyfe p hodet p etiketten? Neppe voksne menn.

Erfaringen fra land med andre regler for alkoholreklame er at noen vil prve seg, slik den svenske whiskyprodusenten n har gjort. Nr vi har et forbud mot reklame, er det fordi reklame virker, srlig p unge. Derfor er det ta vare p det norske reklameforbudet mot alkohol s viktig.

 

Mange visste at Camilla brukte hasj. Om bare noen hadde sagt ifra til oss...

Illustrasjonsfoto: Pexels

 

Innom p kontoret mitt har jeg besk av en far. Han har to barn, men det ene lever ikke lenger. Camilla dde av en overdose bare 24 r gammel. Siden han mistet minstejenta har Frode Tafjord, gjennom Camilla Tafjords stiftelse , jobbet for at andre foreldre ikke skal oppleve det samme som ham.

Pappaen til Camilla forteller om en helt vanlig oppvekst. Om en familie som hadde gode hverdager og som dro p fjellturer og andre ting sammen nr det var helg og ferie. Det var ingen grunn til at deres datter skulle bli rusmisbruker.

Lav ungdomsbruk

Selv om det er uvanlig med hasjbruk p ungdomsskolen, s hender det at noen prver. Tallene fra Ungdata viser at tre prosent av ungdomsskoleelevene har prvd hasj. Camilla var en av dem. P en klassefest prvde de fleste av vennene. Det ble sltt full alarm og foreldre ble kalt inn p mte p skolen. Foreldrene til Camilla hadde en ordentlig alvorsprat med datteren, og trodde de var ferdige med saken.

Det er ogs det vanlige. De aller fleste som prver hasj, prver bare noen f ganger. Det er en viktig rsak til at det gr bra med flesteparten. Risikoen for avhengighet er ikke stor for en som bare har prvd et par ganger. SERAF-forsker Jrgen Bramness har laget et skille ved de som har prvd flere enn fem ganger. For denne gruppen er det 17 prosent som risikerer bli avhengig. kt hyppighet i bruk ker avhengighetsrisiko.

Ny kjreste

S fikk Camilla en eldre kjreste. En kjreste som fikk henne til fortsette med hasjbruken. Foreldrene visste ikke om det. Det er ikke alltid s lett skille mellom hva som er vanlig fjortisatferd og hva som br vekke bekymring. Men mange andre visste at Camilla ryket hasj.

Det er mye som er vondt med miste et barn. vite at det kunne gtt annerledes er en del av smerten. "Mange visste at Camilla brukte hasj. Om noen bare hadde sagt ifra til oss...", sier Frode Tafjord.

Den setningen er grunnen til at jeg ville skrive denne bloggen. Vi m trre si ifra. Selv om det er ubehagelig skulle "blande seg inn" eller "sladre". Selv om vi er redde for bli oppfattet som vi kritiserer. Tenk om det var ditt barn? Ville du nske vite eller ikke? Jeg tror de aller fleste vil at noen skal varsle. Da m vi ogs trre snakke om det nr det gjelder andres barn.

Stort skadepotensial

Selv om det gr bra med de fleste som prver hasj, er det noen det ikke gr bra med. Det er et stoff med et klart skadepotensiale. Det pvirker hjernen slik at evne til lre, ta initiativ og huske svekkes. En rekke studier viser at ungdom som ryker mye hasj har kt risiko for drligere skoleresultater og frafall. Det er et stoff som pvirker psyken og det er et stoff som kan utlse akutt psykose og gi varige skader p hjernen.

Les mer om dette i Actis-notatet Myter og fakta om cannabis.

Det er omstridt om hasj er et "inngangsstoff" til andre og sterkere stoffer. WHO-rdgiver Wayne Hall har gtt gjennom all sentral forskning p hasj de siste 20 rene og finner at selv om du korrigerer for en rekke andre variabler, er det fortsatt en sammenheng mellom tidlig hasjbruk og senere bruk av andre illegale stoffer.

Kjrligheten ikke sterk nok

Camilla var en av de som opplevde hasjen som veien inn til sterkere stoffer. Faren mener at de kunne hjulpet datteren om de hadde ftt vite om rusbruken tidligere. Nr de fant ut at minstejenta ruset seg, var rusen alt blitt s viktig for henne at hun var vanskelig n. Foreldrene gjorde alt de kunne. De ga alt de hadde, uten at det hjalp.

"Vi lrer at kjrlighet er det sterkeste. At den overvinner alt. Vi blir lurt. Rusavhengigheten er sterkere", sier Frode Tafjord i dag.

Om noen hadde sagt fra fr ville kanskje historien om Camilla vrt annerledes. Kanskje ville den ikke sluttet med en GHB-overdose i en seng i en tom leilighet.

Det er et av de viktigste budskapene nr pappaen til Camilla n reiser rundt p skoler og snakker om rus: " si ifra om rusbruk er ikke sladre. Det er kjrlighet".

 

 

Se dokumentaren En rose under snen om Camilla p NRK.no.

Sprsml om rus? Ring Rustelefonen.no

 

 

 

Folkefest med bismak



Foto:Espen E/Shutterstock.com

Helgens skifest i Kollen er en god pminnelse om hvorfor idrettsarrangementer br vre alkoholfrie.

I helgen gikk Holmenkollen skifestival av stabelen. Verdenseliten innen langrenn, hopp og kombinert var samlet i nasjonalanlegget for konkurrere. Publikum strmmet ut i Marka for se lperne suse forbi, og tribunene var fulle. Selv om vrgudene ikke var p arrangrenes side, var det duket for en real folkefest.

Vi fikk se idrettsprestasjoner av dimensjoner. Therese Johaug knuste all motstand, og Martin Johnsrud Sundby var suveren. Det er snn vi liker det.

Fyllefest ute av kontroll

Det som imidlertid har vakt reaksjoner, er det som skjedde etter atlperne s vidt var gtt i ml. Da inviterte nemlig arrangrene til afterski. P et avgrenset omrde var det lsalg fra tidlig ettermiddag. For mange av deltakerne ble afterskien et mareritt med fyll, trengsel og slsskamper.

Enkelte kommentatorer har betegnet arrangementet som en fyllefest helt ute av kontroll,og politiet fortalte om utfordringer med den store menneskemengden, srlig rundt omrdet med alkoholservering.

Oslopolitiet ppeker at julebordsfyll blir et stadig vanligere syn i forbindelse med skifesten i Holmenkollen: ? Det er ikke tvil om at det er mer av det vi kan kalle julebordsfylla. Det er dem som kanskje ikke fester s mye ellers som fr i seg litt for mye. Det er nok mer fyll n enn for 20 r siden, sier politioverbetjent Lars Mjsen.

Trygge barn

Dette er en viktig pminnelse om hvorfor idrett og alkohol ikke hrer sammen. Det gjelder i langrennslypene like mye som p fotballbanen. Folk skal slippe plages av fulle mennesker p arrangementer som skal vre pne for alle. Det skal vre hyggelig ha med ungene, og man br slippe uro for fyll og brk.

Langrenn er nordmenns nasjonalsport, og vi legger prestisje i heie fram lperne, uansett nasjonalitet. Hele familien skal med, og vi pakker sekken med flagg, plser og termos med kakao og legger i vei ut i Marka eller opp p tribunene. Dette er en fantastisk sjanse for ta med barna p tur og lre dem skikultur og -tradisjon. Da er det ekstra viktig at alle fler seg trygge, og at ingen fr ubehagelige eller skremmende opplevelser med fulle folk som skaper drlig stemning.

Idrett skal vre alkoholfri

Vi har nok arenaer hvor det serveresalkoholi samfunnet vrt, derfor er det viktig beholde idretten som en alkoholfri sone. Det er fullt mulig ikke legge til rette for at folk skal ha mulighet til drikke- og kanskje drikke for mye - under et idrettsarrangement. Fortsatt ja til alkoholfrie arrangement er god forebygging og en investering i n det som er idrettens ml: Idrettsglede for alle.

Idrettspresident Tom Tvedthar tidligere gtt ut med et klart budskap om hvorfor han mener det er viktig holde idrettsarrangement alkoholfrie: -Altfor mange barn og unge sliter med at det er rusproblematikk i familien. Mitt verdivalg er p vegne av alle barn i idretten, kanskje mest p vegne av de mest srbare av dem. Ikke la idrettsarenaen vre nok en stein til byrden mange av dem allerede brer. P dette omrdet br idrettsarenaen vre et sted hvor det ikke serveres alkohol, sa Tvedt til Stavanger Aftenblad i fjor.

Det er et viktig argument.

For hele familien

Men det er ikke bare av hensyn til srbare barn at idretten br vre alkoholfri. Idrett br vre en hyggelig opplevelse for hele familien, og folk br kunne ta med ungene sine for se p langrenn eller fotball uten vre urolige for bli utsatt for fulle folk.

Alkoholservering p idrettsarrangementer kan gjre at det som skal vre hyggelig for alle, ikke blir det. Derfor er fortsatt alkoholfri idrett viktig. Vi br jo ogs hpe utverne vre er s gode p banen og i skisporet at de kan nytes best uten promille.

3. mars er det skiskytter-VM i Kollen. La oss hpe p mindre fyll og mer jubel da.

5 ting du br vite om vin


Foto: Shutterstock

Vin er ikke bare pressede druer som har ftt hvilt seg litt, men kan inneholde mye du ikke er klar over. Smaken skjules av fargestoffer og sukker, og 60 ulike tilsettingsstoffer er tillatt.

Bare for dempe forventningene fra frste linje: Denne bloggen kommer ikke til gi deg gode tips til hvordan du kan imponere med kunnskap om hvordan det steinrike jordsmonnet pvirker fargen p Ctes du Rhne-vinene eller at Dom Prignon kjempet hele sin karriere som vinmester ved klosteret for bli kvitt boblene i vinen (helt sant!). Det er en annen blogg. Men dette er forhpentligvis interessant og nyttig likevel.


Vi har et idyllisk bilde av vinlaging. Druer plukkes, presses og tappes - og etter litt eller mye lagring kan den drikkes. Tradisjonen er eldgammel. De eldste vinavlingene man har funnet rester av fantes ved Ddehavet og dateres til ca. 6000 r f.Kr.

Dagens vinproduksjon har imidlertid lite til felles med den opprinnelige produksjonsmetoden -p godt og vondt. Det kan derfor vre greit vite litt om hva som er i flaska nr moderne metoder tas i bruk:  

1. Dopa vin

Den dype rdfargen og eimen av eik. Nettopp kvalitetstegn p en god vin med lang fartstid i eiketnner. Men dette er ikke alltid ekte. P samme mte som kjttdeigen sminkes til f en litt friskere rdfarge for virke fersk og ny, og brunsausen fr en dsj med sukkerkulr for se litt mer delikat ut, tilsettes vinen bde farge, smak og lukt for dekke over mangler. Iflge boka Sannheten i glasset av Niels Chr. Geelmuyden er en av de vanligste smakstilsetterne "Mega Purple".

Iflge Wikipedias omtale av dette tilsetningsstoffet bidrar det til bedre bde farge og smak - og hvordan vinen kjennes i munnen. Kritikerne av stoffet mener det brukes til dekke drlig vin. Mega Purple bestr av cirka 68 prosent sukker og er brukt i de aller fleste rimelige viner i USA.Mens man tidligere lste blass vin med fylle p av en annen vin med mrkere farge, kan dette n lses mye billigere med Mega Purple og lignende stoffer, som selges for 135 dollar per gallon (4,5461 liter) og hvor det trengs veldig lite av stoffet for f konditorfarge-effekten. 

Det handler rett og slett om pimpe opp vinen for framst bedre enn den er. Som Geelmuyden skriver: "Blant vinkjennere blir slike preparater sammenliknet med doping i idrett."


Foto: Antidoping Norge

2. Str litt sukker p skjea..

Vindruer er sure. Det er ogs ofte vinen. Noen ganger med vilje, noen ganger ikke. Mekanisk innhsting gjr at druene ikke alltid er modne nr de plukkes, og mangler derfor den solsdmen de skulle hatt. Mary Poppins foreskrev sukker p skjea for f ned medisin som smakte vondt. Den oppskriften har ogs vinindustrien til de grader tatt til seg.


Foto: Julie Andrews som Mary Poppins

Drlig vin kan framst bedre om man fr opp alkoholinnholdet. Den mest effektive mten f til det p er tilsette sukker fr gjring, chaptalisering - som gir sterkere, men ikke stere vin. Sukkermengden i vin varierer voldsomt. Diabetesforbundet har gjort en underskelse av de 25 mest solgte vinene p Vinmonopolet og fant forskjell i sukkerinnhold fra 2 gram til 90 gram per liter.  


Dette er informasjon som er nyttig ha bde for diabetikere og andre som er opptatt av helsa, men som dessverre er vanskelig tilgjengelig fordi vin er unntatt krav om innholdsdeklarasjon. 

Les mer om sukker og kalorier i vin p Vinmonopolets nettsider her: 

3. Fisk til vinen og fisk i vinen

Mange synes vin kan passe godt til fisk, men de frreste er klar over at fisk ikke bare kan vre tilbehr til vinen, men ogs tilstede i selve vinen. Vi snakker selvsagt ikke om fare for fiskebein i vinflaska, men komponenter bde fra husdyr (som melk, egg og gelatin) og fisk, (dvs. isinglass fra fiskeblrer) brukes i produksjonen. For vegetarianere og veganere kan jo dette vre kjekt vite. EU har godkjent over 60 ulike tilsettingsstoffer i vin. Noen av dem kan vre allergifremkallende - men det fr vi heller ikke vite. 


VG har i samarbeid med Vinmonopolet laget denne oversikten over eksempler p hva som kan vre i vinen.


4. Unntatt fra merkekrav

Mens alt annet vi fr i oss har en oversikt over innhold og nringsverdi, er alkohol underlig nok unntatt fra slike krav. Norske forbrukere er opptatt av f kunnskap og kunne ta helsebevisste valg. Det burde derfor vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva som er i flaska.

For eksempel kan kaloriinformasjon styre valgene vi gjr. Et britisk eksperiment viste hvordan folk valgte helt annerledes nr kaloriinnhold sto p vinmenyen. De som fikk meny med denne informasjonen valgte drikke med mindre kalorierog dermed lavere alkoholprosent. Se video om forsket her: 

f p plass merking jobbes det n med i flere land. Irland har nylig igangsatt en prosess for f p plass merking om bde innhold, kalorier og helseinformasjon.

Actis har tatt til orde for dette ogs i Norge. Flere partier sttter opp om forslaget, men helseministeren nsker vente og se om EU kommer opp med en felles lsning.


Eksempel p merket etikett (Eurocare)

5. P linje med tobakk og asbest

EU har n definert alkohol som et kreftframkallende stoff, p linje med tobakk og asbest. P rykpakkene er det bde i Norge og en rekke andre land kjrt p med budskap om hvordan ryking skader helsen din, gjerne bde i tekst og veldig visuelle bilder av hvordan tobakk skader kroppens organer. Etterhvert vet vi ogs mye om kreftfaren ved alkohol. Mens man tidligere kjente til sammenhengen mellom kreft og storkonsum, viser nyere forskning at selv et lavt alkoholforbruk gir kt kreftrisiko.


Foto: Mange land bruker sterke bilder for advare mot konsekvensene av ryking. Her fra Sri Lanka.


Et regelmessig og hyt alkoholforbruk gir kt risiko for kreft i lever, munn, svelg, strupe og spiserr. Kvinner som drikker alkohol daglig og som i gjennomsnitt drikker mer enn n alkoholenhet per dag, har kt risiko for f brystkreft. For hver enhet om dagen ker risikoen med 10 prosent. Bde kvinner og menn har kt risiko for f kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.


Dette er kunnskap for f kjenner til. Da Actis spurte om dette for en tid tilbake, oppga syv av ti at de i liten eller svrt liten grad forbinder brystkreft med alkohol. Tilsvarende tall for tarmkreft var 44 prosent. 


Det er ikke sikkert det kopiere tobakkskampanjene er det rette, med store bilder av endetarmskreft p vinetiketten. Men det br vre et offentlig ansvar srge for at folk fr ordentlig informasjon om helserisiko ved alkoholbruk nr vi n har ny kunnskap om dette. Her har folk ulik srbarhet, for eksempel med arv som ker fare for brystkreft, s det vil vre srlig viktig vite at pstanden om at "et glass vin om dagen er bra for hjertet" ikke er rett.  

 

Nordmenn drikker stadig mer vin. Da kunne det jo vrt kjekt vite litt mer om hva som faktisk er i flaska.

Les mer om merking av alkohol i Actis-notatet "Rett til vite ? merking av alkohol"


Kilde til inspirasjon og eksempler: Sannheten i glasset av Niels Chr. Geelmuyden

 

 

 

Jeg har heldigvis ikke en moraliserende lege


Foto: Shutterstock


Helsedirektoratet har i flere r kjrt kampanjer mot alkoholbruk under svangerskap. Med en st tegnefilm advarer de mot drikke sammen med barnet ditt. Det er en vennlig pminnelse om det alle vet, nemlig at alkohol og svangerskap ikke hrer sammen. Likevel er det en ganske utbredt holdning om at et lite glass vin er greit.

En bekjent spurte sine venner om de var blitt spurt om alkoholbruk og orientert om skadepotensialet p frste svangerskapskontroll. Hun ble mtt med svaret "Nei, jeg har heldigvis ikke en moraliserende lege".

Den holdningen er en stor utfordring. Den gjr at mange leger synesdet er vanskelig sprre om alkoholbruk og fortelle om hvor alvorlig det faktisk er med alkoholbruk under svangerskapet. Forskningen tyder p at alkohol er mest skadelig tidlig, i uke 3-8, nr organene dannes, men ogs gjennom resten av svangerskapet vil alkoholbruk kunne skade barnets hjerne og organer. En flge av alkoholeksponering kan vre at hjernen blir mindre, med redusert frontallapp som pvirker evne til konsentrere seg, planlegge og organisere. Hyere dose alkohol girmer skade.

ppeke atdet ikke finnes noen trygg alkoholbruk under et svangerskap handler ikke om moralisering, men om forebygge skader for livet for barnet.

1000 barn i ret

Noen barn sliter med leken og samspillet med andre, med motorikk og konsentrasjon eller impulskontroll. Ruseksponering i mors mage kan vre grunnen til at noen barn strever litt ekstra.


I Norge blir det hvert r fdt rundt 1000 barn med alkoholskader, iflge boken "De minste barnas stemme" av Mette Sund Sjvold og Kristin G. Furuholmen. Mange av oss har mtt ruseksponerte barn uten vre klar over det og lurt p hva som er galt med ungen. Symptomer kan vre problemer med lek og samspill med andre barn, drlig motorikk, konsentrasjon, koordinering og impulskontroll, hyperaktivitet og svekket evne til lre. Ofte mangler de en diagnose fordi mors alkoholbruk under svangerskapet ikke er kjent av helsepersonell. Det gjr at disse barna kan oppleves som vanskelige, uten at de fr den tilretteleggingen de trenger for alkoholskadene de har.


- Det er nok en god del barn i Norge som har ulike typer vansker som er alkoholrelatert, men som ikke har ftt en diagnose. Det kan vre fordi mor aldri har blitt spurt om alkoholvaner i svangerskapet, eller fordi man ikke tenker p at vanskene kan skyldes alkohol. Det kan vre barn med lrevansker og atferdsvansker som ADHD, sier barnelege og professor ved NTNU Jon Skranes til Tv2.

Hvert r fdes om lag 60 barn med FAS (ftalt alkohol syndrom), som er den mest alvorlige diagnosen som flge av alkoholbruk under svangerskap. FAS gir hjerneskade, hemmer vekst og gir et spesielt utseende.

Ingen vil skade
Ingen vil med viten og vilje skade sitt eget barn, og det er utbredt kunnskap at man ikke br drikke alkohol nr man er gravid. Hvorfor er det allikevel s mange barn som fdes med alkoholskader?


Drlig informasjon kan vre et av svarene. Forskning viser at gravide reduserer alkoholbruken betydelig, men selv om 74 prosent har ftt et tydelig rd om holde seg unna alkohol, drikker 40 prosent av vordende mdre fortsatt noe i lpet av svangerskapet. Dette til tross for at forskningen viser at babyen i magen fr samme promille som mor, men har en kropp som tler den mye drligere. Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet, og er den vanligste kjente rsak til psykisk utviklingshemming i den vestlige verden.

Det kan se ut som om alkohol ikke er et fast tema ved svangerskapskontroller. En underskelse gjort av Helsedirektoratet viser at 27 prosent av de gravide sier de ikke ble spurt om alkoholbruk. 60 prosent sier at de ikke ble fortalt om konsekvensene ved drikke alkohol i svangerskapet (Helserdet nr. 21/2014. Tilgjengelig her).


Norske helsemyndigheter anbefaler ikke bare gravide, men ogs alle kvinner som prver bli gravide, avst fra alkohol. Dette fordi alkohol er mest skadelig for fosteret i tiden nr organene utvikles, i uke 3-8, s tidlig at de frreste i det hele tatt er klar over at de er gravide. Kun 7 prosent av kvinner som prver bli gravide, avstr helt fra alkohol.


Vi m ta vare p disse minste og svakeste barna. For gjre det, m helsepersonell trre sprre gravide om alkoholbruk. f ordentlig informasjon om den reelle risikoen ved alkoholbruk under svangerskapet kan vre det som skal til for at den gravide tar sunnere valg. Ved sprre kan leger ogs f muligheten til sette riktig diagnose tidlig der det er stor risiko for skade, og barna og deres familier kan f oppflging og tilrettelegging helt fra fdselen. Det kan vre et ubehagelig sprsml stille fordi det peker direkte tilbake p mor og hennes vaner, men det kan utgjre et hav av forskjell for familiene det gjelder.

Dette blogginnlegget er basert p kapittel 8, Ruseksponering ? alkohol og nikotin, i boken De minste barnas stemme av Mette Sund Sjvold og Kristin G. Furuholmen.

Flere cannabisutsalg enn McDonalds-restauranter



Ved siste opptelling hadde Colorado 505 cannabisutsalg for skalt medisinsk marihuana og 332 utsalg for rekreasjonscannabis. Til sammenlikning var det 405 Starbucks og 227 McDonalds. Cannabis er med andre ord mer tilgjengelig enn en Big Mac. Det pvirker ogs bruken. Legalisering av cannabis har frt Colorado til statistikktoppen for cannabisbruk.


Sammenliknet med USA - og de fleste andre vestlige land - har Norge veldig lav bruk av cannabis. Mens 1,7 prosent har brukt i Norge siste mned er det opp mot 10 prosent som bruker regelmessig i USA. Dette tallet er dobbelt s hyt som for ti r siden.

Noen tar til orde for at ogs Norge skal legalisere cannabis. Det argumenteres med at det vil gi kontroll over salget til mindrerige, det vil gjre at frre bruker sterkere narkotiske stoffer og det vil fjerne det illegale markedet. Noen mener ogs at det vil gjre at folk bytter fra alkohol til cannabis, noe legaliseringstilhengerne mener vil gi en folkehelsegevinst.

Colorado-eksperimentet: Legalisering ker bruk
Delstaten Colorado i USA legaliserte cannabis for skalt rekreasjonell bruk for to r siden. De er dermed det omrdet i verden som har gtt lengst i liberalisere narkotikalovgivning og har slik blitt et slags testlaboratorium for narkotikapolitikk.

N har svaret kommet p dette eksperimentet. Den frste nasjonale statistikken for alkohol og narkotika siden Colorado legaliserte viser at:

  • bruken av cannabis har kt i alle aldersgrupper, ogs de mindrerige. I gruppen 12-17 r er det n 20 prosent somhar prvdcannabis.
  • Colorado har siden de pnet for medisinsk bruk av cannabis, gtt fra 14. plass til 1. plass nr det gjelder cannabisbruk i USA. Nesten 15 prosent av innbyggerne i delstaten oppga at de hadde brukt cannabis den siste mneden.
  • I USA som helhet steg cannabisbruk siste mned med et halvt prosentpoeng fra 2013 til 2014, fra 7,4 prosent til 7,9 prosent. I Colorado var kningen over 2 prosentpoeng, fra 12,7 til 14,9 prosent.
  • Colorado har den nest hyeste bruken av andre illegale stoffer, 27 prosent over landsgjennomsnittet, bare sltt av Washington D.C. - opp fra en sjetteplass ved forrige mling.
  • Colorado er ogs blant de delstatene som har hyest alkoholkonsum, med en femteplass p bruk siste mned og en sjetteplass i andelen som har drukket seg full siste mned.

Les hele rapporten her.

Dette viser at pstandene om godene ved legalisering ikke tler mtet med virkeligheten.

Tallene om alkohol bekrefter det annen forskning har vist: Cannabis kommer i tillegg, ikke istedenfor. En svensk studie viste ogs at de som ryker cannabis drikker mer enn andre.

Pstanden om at det illegale markedet forsvinner nr det kommer et legalt, er heller ikke rett, viser Colorado. Det er fortsatt et marked bde for mindrerige og for de som vil ha sterkere og billigere varer. I Colorado vil de for eksempel fra 2017 redusere avgiften p legal cannabis for ta opp konkurransen med det illegale.

Og det lser heller ikke den aller viktigste utfordringen: begrense bruk blant mindrerige. Unge, uferdige hjerner er srlig srbare for risikoen ved cannabisbruk, som svekkede kognitive evner, permanent redusert IQ eller cannabisutlst psykose. Det er derfor spesielt viktig begrense bruken blant denne gruppen. Men aldersgrense p utsalget klarer alts ikke demme opp for kt tilgjengelighet. Det kan vi jo kjenne igjen fra vr egen kontekst med alkoholsalg. Selv om alkohol har aldersgrense og sprit kun selges p polet, er debutalder for sprit om lag 15 r, og over halvparten av elevene p videregende har vrt fulle siste r. Tilgjengelighet - og sosial aksept - pvirker bruk mer enn aldersgrense. Det samme gjr risikovurdering.

Farlig ufarliggjring
I et leserinnlegg i Dagbladet skriver lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Atle Simonsen, at "Det farligste som kan skje, er at den som bruker for mye sovner."

Selv ikke de mest innbitte legaliseringsentusiastene mener at cannabis er harmlst. Cannabis pvirker fysisk og psykisk helse - fra drlig motorikk, slvhet, svekkede lringsevner og drlig hukommelse, til risiko for psykose, schizofreni og sykdommer som KOLS. Det er uenighet om graden av skadepotensialet og risiko, men denne beskrivelsen fra ungdomspartilederen framstr i en srklasse.

Framstillingen av cannabis som nr ufarlig pvirker naturlig nok ogs bruk. I Europa har cannabisbruken gtt ned, i USA gr den opp. EUs narkotikabyr konkluderte med at ulik vurdering av risiko var en viktig forklaring. Parallelt med utbredelsen av medisinsk marihuana og full legalisering i USA har det vrt en nedgang i andelen som vurderer det som farlig bruke cannabis. P landsbasis har denne andelen gtt ned fra 31,4 prosent i 2012 til 27,4 prosent i 2014. Nedgangen har vrt enda sterkere i legaliseringsstatene. I Colorado har andelen gtt ned fra 24,1 prosent til nr 18 prosent.

M vre fre var
Noen har hpet at Colorado skulle bli starten p en historie der lovlig cannabis blir normalen. Erfaringene etter to r br vre et tydelig varsel om at legalisering ikke er svaret.

I Norge er det bred oppslutning om fortsatt forbud mot kjp, salg og bruk av cannabis. Dette er vist gjennom flere mlinger, blant annet en Sentio har utfrt for Actis, der et overveldende flertall, 83 prosent, sttter et fortsatt forbud, mot 12 prosent som nsker legalisere.

Holdninger og handlingsvalg formes ogs av lover, noe vi ser fra USA. Nr cannabis gjres lovlig og til dels markedsfres som medisin og noe som er bra for deg, pvirker det bruk. I Actis sin underskelse spurte vi ogs om folk trodde at flere ville bruke dersom det var lovlig. Hele 83 prosent svarte ja p det.



Forbudet har betydning for tilgjengelighet, for mulighet til gripe inn mot begynnende rusproblem og for folks valg. For mange betyr det noe om ting er lovlig eller ikke. Samtidig virker ikke forbud alene. Kunnskap og forebygging er ogs sentralt for begrense bruk. Nordmenns lave bruk, og srlig lav ungdomsbruk, er viktig ivareta. Da trenger vi en politikk som er fre var, ikke en kopi av amerikanske eksperimenter.

Bildet av Colorado-skiltet er hentet fra nettsiden thejointblog.com

5 tanker for dagen derp


Foto: Shutterstock

Jula er en krevende sesong. De fleste av oss drikker kanskje noen glass vin i lpet av helgen til vanlig, men plutselig skal vi en hel mned i ret vre festklare dag etter dag, fra julebordsesong fram mot jul, s serien med familieselskap i selve jula, med nyttrsaften som finale. Det kan ta p.

vurdere egne drikkevaner er noe mange gjr 1. nyttrsdag, s deler noen tanker rundt det:

1. Norske drikkevaner

Vi liker snakke om en ny retning i Norge, med smakskultur og kontinentale drikkevaner. Det tallene viser oss, er at det er riktig at flere drikker skalt kontinentalt, alts midt i uka, men det kommer som et tillegg til den norske tradisjonelle fylla. Nr vi nordmenn frst drikker, s drikker vi mye. Denne typen "binge drinking" er den mest risikable, bde for helsen og fordi den gir kt risiko for ulykker og skade, eller for havne i drlige situasjoner. Folkehelseinstituttet kom for litt siden med en underskelse som viste at om man drikker minst fem l, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin ved samme anledning, ker risikoen for en tidlig dd. Risikoen for d tidlig tredobles ved slike inntak flere ganger i uka.

Bare nevner det som et innspill til motivasjon for vurdere noen hvite dager etter jula...

2.En pause kan vre bra for kroppen

For litt siden kom det en ny studie fra Storbritannia som viste effekten av alkohol og hvordan en mneds avbrekk kan ha god effekt p helsa. Underskelsen ble gjennomfrt blant folk som l over helsemyndighetenes anbefalinger nr det gjelder alkoholinntak, noe som nok ogs vil gjelde en del nordmenn i desember. Denne viste at etter en "hvit" mned hadde deltakerne i snitt:

- Redusert sine leverskader med 12,5 prosent
- Redusert insulinresistensen med 28 prosent
- Opplevd vekttap (gjaldt nr sagt alle)
- Reduserte kolestrolnivet betraktelig

Forskerne bak studien uttalte at dersom de hadde funnet opp en medisin som viste tilsvarende gode resultater, ville dette vrt milliardbusiness. Men det er nok mindre tjene p gi gode helserd.

3.Treningsplaner?

Str trening p listen for hva som skal inn i kalenderen nr det nye ret er i gang?

De fleste av vre toppidrettsutvere drikker nesten aldri. Det er en klar grunn til det. Alkohol regnes som et prestasjonshemmende middel i idretten. OrganisasjonenAV_OG_TIL jobber sammen med idretten for spre kunnskap og holdninger om alkohol. De har laget denne listen over hvorfor alkohol er en drlig ide om du har treningsambisjoner - enten mlet er slanking, bedre form eller topprestasjoner:

- Hemmer energikilde

- delegger restitusjon
- Pvirker vskebalansen
- ker varmetap fra huden
- Svekker psykomotoriske ferdigheter
- kt risiko for uhell og skader
- Ettervirkninger av alkoholbruk ? ?dagen derp?
- Vektkning

Les mer her:

S er treningsplaner hyt p lista over nyttrsforsetter, kan det vre greit ikke ta med seg julebordvanene inn i 2016.

4.Mye mas om drikking med kollegaer?

I oppkjringa mot jul har det vrt en del oppmerksomhet rettet mot julebordstradisjoner og mye drikking. Julebord er jo egentlig en veldig hyggelig ting. Mange gleder seg til en festkveld med gode kollegaer, de pynter seg og er forventningsfulle. Men julebordet eller andre sosiale anledninger med jobben, som feiring av kontrakt eller lnningspils, kan ogs ha noen drlige sider. Nr mye av det sosiale handler om drikking, kan det vre vanskelig for noen delta, for eksempel folk som har et problematisk forhold til alkohol. Eller de som ikke drikker av andre grunner, som religion eller kultur. finne p andre ting enn samles rundt bordet for ta en halvliter eller dele en vin kan vre greit av mange grunner.


Actis utga nylig en rapport som viser at n av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng. Les mer her:

5.Nyttrsforsett: La folk drikke i fred

Nordmenn er livredde for n ting (eller, sikkert for flere ting, men en ting som er relevant i denne sammenhengen): vre festbrems. Det ligger tungt i vr kultur at er du med, s er du med p ordentlig. Det er drlig gjort sitte der med en Farris. Da investerer du ikke i det sosiale, slik de andre gjr. Derfor er det snn at det er den som velger Pepsi Max som m forklare seg, ikke den som velger rdvin. Selv om hvorfor drikker du? kunne vrt et like relevant sprsml som hvorfor drikker du ikke?
Omtrent eneste sosialt gyldige forklaring p avholdenhet er graviditet eller bilkjring. Dette er noe mange opplever og mange synes er slitsomt. Folk forteller at de nrmest str og vifter med bilnklene for slippe drikkemas eller forklaringskrav. Og presset kommer jo ikke fra perifere mennesker, men gjerne vre nrmeste venner, som venninnegjengen som mtes ute for spise, eller gutta som skal p fotballkamp. Det burde vre helt undvendig.

S kanskje kan det vre et nyttrsforsett slutte mase med hva andre drikker eller ikke drikker? Og rett og slett la folk drikke i fred?

Snarveien til en perfekt kropp



Det er fullt p treningssentrene for tiden. Unge og gamle spretter rundt i lycratights og trange topper. De svetter og peser, byer og tyer. Tiden fr jul m vre gull for treningssentrene, alle skal trene seg i form til ribbespising og pinnekjtt. S fr man litt mindre drlig samvittighet nr man tar den ekstra porsjonen med riskrem. Men noen prver seg p en snarvei til drmmekroppen. Det kan vre risikabelt.


Man anslr at ca. 800000 nordmenn er medlem p et treningssenter. Noen av disse m nok regnes for vre stttemedlemmer, men flesteparten trener for holde seg i form, g ned i vekt, forbedre kondisjonen eller bygge muskler. Store muskler. Mange av de som pumper jern er ungdommer. Hele 51 prosent av elevene som gr siste ret p videregende skole oppgir at de trener p treningssenter minst en gang i uken, iflge Ungdata.

Dagens 17- og 18- ringer kalles gjerne "Generasjon prestasjon". Mange forteller om forventninger om gode skoleprestasjoner, et attraktivt utseende og en god deltidsjobb i tillegg til vre god i sport og idrett. Det er uheldig hvis disse forventningene blir til press. Spesielt er dagens unge utsatt for et enormt kroppspress gjennom reklame og pvirkning fra blogger, sosiale medier, TV og internett.

Nr alt skal vre perfekt til enhver tid, kan det vre lett ta snarveier. Snarveien til en bedre kropp kan vre dopingmidler, enten du vil f strre muskler eller mindre rumpe. Iflge Ungdata svarer 20-30 prosent av unge at de kjenner n eller flere som bruker dopingmidler.

Tradisjonelt har doping vrt mest utbredt blant gutter og unge menn, men Dopingtelefonen, en forebyggings- og opplysningstjeneste om doping, har de siste rene rapportert om kt bruk ogs blant jenter og unge kvinner. Dette kan henge sammen med den kende trenden med jenter som driver med bikinifitness og kroppsbygging, men ogs jenter som bruker dopingmidler for slanke seg. Det gir grunn til bekymring.

- Listen over bivirkninger og farer ved bruk av dopingmidler er lang og skremmende.Likevel er dopingbruk i ferd med bli et samfunnsproblem. De yngste brukerne er barn i 13-rs alderen, skriver Norsk Helseinformatikk p sin nettside, der de ogs lister opp en rekke alvorlige bivirkninger ved bruk, fra endringer i kroppen til endringer i psyken.


Treningssentrene viktige

Treningssentre kan vre en arena for rekruttering til bruk og omsetting av dopingmidler. En underskelse gjort av Uteseksjonen i Stavanger kommune av bruken av anabole steroider blant gutter i alderen 16-20 r i kommunen, viste at rundt 3 prosent av guttene har brukt dopingmidler. 5-10 prosent bruker doping p de store treningssentre, og s mange som 30?50 prosent bruker p treningssentre med lite tilsyn.

Vre holdninger til mat og trening formes av de rundt oss. I tillegg til sunne og gode forbilder foreldre, er det derfor viktig inkludere treningssentrene aktivt i det forebyggende arbeidet. Her kan kommunene gjre mye for forebygge dopingbruk:

  • Alle ansatte p treningssentrene br gjennomg og best en kunnskapstest som leder til et godkjent kunnskapsdiplom.
  • Alle ansatte skal undertegne en erklring som uttrykker den ansattes egenholdning til bruk av dopingmidler. Dette er ogs et krav for medlemmer som trener p senteret.
  • Eier og antidopingansvarlig (minst) p hvert senter skal gjennomg kurs i samtale med medlemmer.
  • Eier og antidopingansvarlig p senteret skal ha deltatt p et mte med politiet, Antidoping Norge og lege, hvor rutiner for samarbeidet gjennomgs i detalj.

F gode snarveier

De finnes generelt f snarveier til n ml om en trent og sunn kropp. Selv om reklamen for de ulike pulvere og piller lover det, kan de sjelden innfri. I hvert fall ikke uten risiko for alt fra hjerteinfarkt til sterilitet - eller personlighetsforandringer, der folk opplever bli deprimerte eller aggressive. Idretten gjr en viktig innsats for holde idretten fri fra doping, selv om vi dessverre jevnlig fr nyheter om at ogs idrettsutvere prver seg p snarveier. Like utfordrende er de som er utenfor et system som flger med, gutta p treningsstudioet eller jenta som slanker seg ved hjelp av tvilsomme pulvere bestilt p nett. "Generasjon perfekt" trenger hjelp til dempe presset om mestre alt, inkludert ha en perfekt kropp. Og vi trenger flere med kunnskap om doping av lrere, helsearbeidere og andre som er rundt ungdom, som kan flge med og flge opp om de ser tegn som vekker bekymring.

Den strste frykten



Alle foreldre vet at ungene vre kommer til gjre drlige valg. Det er en del av det bli voksen f mulighet til gjre sine egne feil. Men det vi frykter aller mest er at yeblikket med drlig dmmekraft skal f fatale konsekvenser.

I sommer kom den tragiske meldingen om at artisten Nick Cave hadde mistet den 15 r gamle snnen sin i en fallulykke. For to uker siden konkluderte den rettsmedisinske rapporten med at gutten hadde tatt LSD fr fallet.

Vitneavhr forteller at dette var frste gang han hadde prvd LSD. Mens vennen han tok stoffet sammen med ble paranoid, fikk Arthur Cave hallusinasjoner og ble sett virrende p et gresskledd omrde rundt toppen av en klippe fr han falt ned og traff bakken 30 meter nedenfor.

Alle som har barn kan leve seg inn i sorgen og fortvilelsen de etterlatte m fle. Alle kan kjenne frykten for at det skal skje sine egne - at et yeblikk av drlig dmmekraft skal bli det siste yeblikket.

Hvordan kan vi beskytte ungene vre mot dette? Hvordan kan vi redusere oddsene for slike hendelser? Hvordan kan vi vre sikkerhetsnett?

Dd av syntetisk cannabis

Asker og Brum har nylig ftt mye oppmerksomhet for voldsom festing blant ungdom, med mye fyll og ogs annen rusbruk, som cannabis. S mye at politiet i Asker og Brum slo alarm og etterlyste foreldrene. I en av sakene derfra ble det ogs meldt om mistanke om syntetisk cannabis, der en ungdom ble kjrt til legevakten.

Syntetisk cannabis er et nytt psykoaktivt stoff, skalt NPS. Dette er designerdop laget for omg forbud mot narkotiske stoffer. De er billige, sterke og lett tilgjengelige gjennom nettsalg. De kan kjpes anonymt og med leveringsgaranti.

Og de kan vre veldig farlige. Dette er stoffer rrt sammen i betongblandere i Kina eller India, med ulik sammensetning fra gang til gang og null kontroll p innhold og styrke. I sommer ble det frste ddsfallet fra syntetisk cannabis kjent i Norge, da en 22 r gammel mann fra Nord-Trnderlag dde. I Sverige har de over 30 ddsfall koblet til syntetisk cannabis.

I Norge har vi s langt f. Til gjengjeld har vi verdensrekord p ddsfall fra et annet NPS, PMMA, med over 30 dde.

TV 2 fortalte denne uken om danske Mille (19) som dde etter inntak av noe hun trodde var ecstasy kjpt via Facebook.

Vanlig cannabis frst

Forskningsinstituttet SIRUS ga nylig ut en bok om NPS, Nye psykoaktive stoffer. En rusmiddelrevolusjon?.

SIRUS-forskerne har gjennomfrt flere underskelser om NPS-bruk og forteller at alle som har prvd NPS, har brukt vanlig cannabis frst. Forsker Anne Line Bretteville-Jensen er klar p at den viktigste forebyggingen av NPS er forebygge at ungdom bruker tradisjonell cannabis.

I denne diskusjonen vil noen innvende at kt tilgang p vanlig cannabis vil forhindre bruk av NPS. Det er en feilslutning. I USA har flere stater i ulike versjoner pnet for salg. Utfra tesen burde ikke NPS vre et problem i disse omrdene. Isteden ser vi at bruken av NPS har kt i USA i perioden 2009-2013, en periode da tradisjonell cannabis ble mer tilgjengelig i mange delstater. Studier derfra viser ogs at nesten alle som har brukt slike syntetiske stoffer ogs har brukt tradisjonelle stoffer. En fersk studie fra USA viser at 95 prosent av de som har brukt NPS ogs har brukt cannabis, og nesten 80 prosent oppgir at de har brukt ecstasy/MDMA.

Kunnskapen vi sitter med er derfor at den viktigste forebyggingen mot at ungdom prver NPS eller for eksempel LSD, er unng at de begynner bruke cannabis.

Foreldre frstelinje

Det kan foreldre bidra med gjennom markering av holdninger, oppdatert kunnskap og interesse for livet til ungene sine.

Actis jobber for bedre forebygging og kt kunnskap om rusmidler. Vi har derfor tatt til orde for bedre rusundervisning i skolen og kt foreldreinvolvering. Denne uken publiserte vi en ny rapport om myter og fakta om cannabis, nettopp for bidra til en kunnskapsbasert debatt og som hjelp til ungdom, foreldre, lrere og andre som trenger mer informasjon for ta gode rusvalg eller gi gode rd.

Forskning fra Island viser at tid med foreldre er noe av det aller viktigste for redusere rusbruk blant ungdom. Rett og slett vre sammen med ungene vre er noe av det mest effektive vi kan gjre for redusere risiko for drlige rusvalg.

S vil ungdom til alle tider innimellom ta drlige valg uten at foreldrene kan klandres for det. Men som voksne br vi gjre det vi kan for at hjemturen fra fest skal vre i en varm bil der baksetepassasjeren kanskje er oppspilt av oppmerksomhet fra den kjekkeste gutten i klassen,ikke dddrukken og hentet av politiet eller nedrusa i en ambulanse.

Skal det vre litt morgenmedisin?


Foto: www.danskebatene.no


Denne dagen startet p danskebten. Mens vi satt ved frokostbordet og svidt s Drbak gjennom morgendisen kommer en jovial dansk representant for mannskapet med en tralle fylt opp med champagneglass, flasker og Jgermeister. "God morgen! Skal det vre litt morgenmedisin?" spr han de to voksne damene p nabobordet. Fr de rekker svare konkluderer han med at "javisst" og skjenker i Jgermeister i rause glass. Damene fniser litt der de sitter med glassene sine og morgenkaffen mens bten seiler inn mot Oslo og ankomst omtrent klokken ni om morgenen. Og den joviale dansken med trallen gr videre til neste bord.

Om noen av oss drakk Jgermeister til frokost hjemme ville mange anse det som et tegn p et litt usunt forhold til alkohol. Det samme med konseptet "reparere", alts dette med ta "morgenmedisin", som de alts kaller det p danskebten. En ting er egg&bacon-frokost og mye feit cola dagen derp, det er det aksept for. Men i det du fortsetter med drikkingen fordi bakfylla er ubehagelig ligner det et alkoholproblem.

Med mindre du er p reise. Og alts ikke hvilken som helst reise. Fyll p tog og buss er ugreit, men starte drikkingen p flyplassen fr charterturen klokken syv om morgenen er innafor. Og sprit til frokost p vei hjem fra Danmark framstr ogs som helt ok.

"Where you stand depends on where you sit", heter et uttrykk fra statsvitenskapen ("Miles law"). Jeg innser at jobben min i Actis, der vi blant annet jobber med redusere skadene ved alkoholbruk, nok pvirker synet mitt p pdytting av sprit fr ni om morgenen. Men jeg jobber alts med dette og fr derfor flgende tre tanker denne morgenstunden:

kt alkoholforbruk blant kvinner og seniorer: Statistikken som viser oss at nordmenn drikker stadig mer viser ogs at de som srlig tar ansvar for kningen er kvinner og seniorer.

Damene som skler p nabobordet er med andre ord akkurat de gruppene vi ofte snakker om p jobben som har en bekymringsfull utvikling. kning i alkoholbruk er ikke spesielt bra for noen, men srlig ikke for kvinner, fordi vi har en kropp som tler alkohol drligere - og det er ikke bra for de mer voksne, der en stor andel gr p ulike medisiner som ikke br blandes med hyppig alkoholinntak.

Fyllekjring fra ferjer: Mange av de som har en lang kveld i baren p danskebten, Kielferja eller lignende turer skal inn i en bil dagen etter. I Sverige har de n ftt p plass alkobom ved flere av ferjeankomstene, slik at folk m blse i en trakt for at bommen skal pne seg og de kan komme av. Gjennom forsksperioden med alkobom s man at andelen fyllekjring fra ferjer sank: I kontrollene som ble gjennomfrt for bommen kom opp viste tallene at hver 95 kontrollerte sjfr kjrte i beruset tilstand. I prosjektperioden med alkobom var det kun 10 sjfrer som hadde promille. Alts hver 875 kontrollerte sjfr. Det er liten grunn til tro at dette vil vre veldig ulikt i Norge. Medlem i Actis, MA - rusfri trafikk, jobber for f dette ogs her.


Foto: MHF(www.mhf.se)

Alkohol som medisin: "Morgenmedisin" sa fyren med trallen. Og vi liker tenke p alkohol som noe som ogs kan vre bra, nesten som medisin. Vi har en lang historie med sprit som et slags bedvelsesmiddel, i mangel av noe bedre. "Av alle ting som ikke hjelper mot forkjlelse er cognac det beste", er et gammelt ordtak. I dag er det vel mer den innbitte troen p forskning som viser at et glass er godt for hjertet som holder "medisintanken" i live.

Det som er s kjedelig er at det er feil. P samme mte som ostepop ikke kvalifiserer til "fem om dagen" selv om det skal vre mais involvert i produksjonen, er det lite medisinsk med alkohol (med mindre du har en helt bestemt hjertefeil og livtidsgaranti mot noen av de 60 andre sykdommene som pvirkes negativt av alkoholbruk). Tvert i mot. Denne uken kom ny britisk forskning med oppsiktsvekkende resultat p hvor mye helsegevinst det er i avst helt fra alkohol. Folk med et friskt forbruk hadde tatt en mneds pause og man kunne se tydelige resultat: Reduserte leverskader, kolesterol og kroppsvekt.

I et perspektiv utover nrmeste time er nok heller ikke alkohol mot bakfyll noe spesielt god medisin, p tross av lovnaden fra den joviale dansken med sprit-tralla. Rakk jeg tenke fr vi var framme.

Fotball bedre med promille?


Foto: Rosenborg ballklubb. Fra kampen mot Start 4/10 (4-0 til RBK)

Flere kommuner og idrettslag vurderer pne for alkoholsalg p tribunen i tilknytting til idrettsarrangementer. Det er en drlig id.

Denne uken var idrettspresident Tom Tvedt intervjuet i Stavanger Aftenblad med et klart budskap om hvorfor han mener det er viktig holde idrettsarrangement alkoholfrie: -Altfor mange barn og unge sliter med at det er rusproblematikk i familien. Mitt verdivalg er p vegne av alle barn i idretten, kanskje mest p vegne av de mest srbare av dem. Ikke la idrettsarenaen vre nok en stein til byrden mange av dem allerede brer. P dette omrdet br idrettsarenaen vre et sted hvor det ikke serveres alkohol, sier Tvedt til avisen.

Det er et viktig argument.

Men det er ikke bare av hensyn til srbare barn at idretten br vre alkoholfri. Idrett br vre en hyggelig opplevelse for hele familien, og folk br kunne ta med ungene sine p fotballkamp uten fle uro for bli utsatt for fulle folk.

Alkoholfri sone
Idretten som alkoholfri sone er viktig av flere grunner. Selv om alle er enige om at det ikke alltid passer med alkohol, forskyves denne grensen stadig. N har biblioteket og kinoen skjenkebevilling, og det kan serveres prosecco bde hos frisren og i interirbutikken.

Idretten er en ny skanse her. Vi vet fra andre arenaer, som arbeidslivet, at alkohol i sosiale sammenhenger bidrar til drikkepress, ekskludering av de som ikke drikker og kt risiko for unskede hendelser, som krangel og vold.

Bedre opplevelse?
En aktr som har tatt til orde for alkoholsalg, er Unge Hyre i Oslo.- Alkoholsalg vil vre med p ke inntektene og gi publikum en bedre opplevelse, sa 2. nestleder Nicolai yen Langfeldt til NRK i vr.

En bedre opplevelse rett og slett. Interessant holdning. Det er trist om forventningene til idrettsutverne vre er s lave at det trengs lservering for f opp stemningen.

Mange viser til at andre land har alkoholservering p arenaen og at det gr helt fint. P OL-arrangement i London i 2012 kunne man kjpe egen OL-vin i smflasker som ble solgt i kiosken p for eksempel svmmestadion. Det framsto som ganske fremmed. Jeg skal ikke pst at jeg s noe fyll der, men vi satt som fugler p vagler, noe som vel begrenset lysten til vinblming hos de fleste. Hy promille der ville vrt en farlig velse.

Det var ogs alkoholservering p ski-VM i Val di Fiemme. Og det var ikke noe vakkert eksempel p at alkohol og idrett kan g fint sammen. Fulle nordmenn sto med ryggen til og var opptatt av sitt eget fyllerr, mens Marit Bjrgen staket seg inn til nok en seier. Jeg vil ikke si at det bidro til en bedre opplevelse.

Ikke alle drikker med begge hendene slik man kunne se i Val di Fiemme. Men den norske drikkekulturen er fortsatt basert p fyll, ikke smaksopplevelse og nipping til glasset, viser forskningen. Den er lite forenlig med allmenn trivsel p arrangementer.

Tydelig budskap

Det er selvsagt mulig drikke fr man kommer p kampen eller smugle med seg noe i sekken. Det er det vanskelig ha kontroll p. Men det er fullt mulig la vre legge til rette for at folk skal ha mulighet til drikke- og kanskje drikke for mye - under et idrettsarrangement. Fortsatt ja til alkoholfrie arrangement er god forebygging og en investering i n det som er idrettens ml: Idrettsglede for alle.

Det tydelige budskapet fra idrettens verste leder, presidenten i Norges Idrettsforbund om alkoholfri idrett, ogs p VIP-rommet, br vre et klart signal til bde klubber som leker med tanken om kte inntekter ved alkoholsalg, og lokalpolitikere som skal vurdere disse sakene.

Heldigvis er det mange klubber og politikere som har klare holdninger i dette sprsmlet allerede. Medlem i Actis, organisasjonen DNT Edru Livsstil har gjennom prosjektetIdrett uten alkohol samarbeid med bde idrettslag og utvere for fremme en idrett uten alkohol. AV-OG-TIL jobber ogs sammen med idretten for fremme gode holdninger om rusbruk.

Da Actis fr valget spurte et utvalg kandidater til kommunestyrene om dette, svarte 80 prosent at de nsket alkoholfri idrett og alkoholfrie arrangementer. Det er en klar melding.

Alkoholservering p tribunene kan gjre at det som skal vre hyggelig for alle, ikke blir det. Derfor er fortsatt alkoholfri idrett viktig. Vi br jo ogs hpe utverne vre er s gode p banen at de kan nytes best uten promille.

Dette vil jeg ikke vite!


Illustrasjon: Kreftforeningen

"Du m f deg ny jobb! Dette vil jeg ikke vite!" var svaret jeg fikk da jeg sendte en blogg om sammenhengen mellom alkohol og kreft til en venninne.

Beskjeden var nok ikke s alvorlig ment. Men litt mente hun det nok (kanskje ikke det med ny jobb, men i hvert fall det om ikke ville vite). Og det skjnner jeg godt. Det er jo ikke spesielt hyggelig kunnskap. "Det finnes ikke en trygg, nedre grense for hvor mye alkohol du kan drikke. For hvert ekstra glass du drikker ker risikoen for kreft.", skriver Kreftforeningen p sin nettside.Og torpederer dermed den trivelige myten om et glass vin faktisk er bra for deg.

Rosa mned
Vi er fortsatt i Rosamneden der brystkreft er satt p dagsorden. Hvert r fr 3000 kvinner brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret. Vi har kommet langt med behandling som gjr at mange flere overlever enn fr, mange flere blir friske og mange flere kan leve med kreften. Men noen overlever ikke. Noen fr en diagnose og m leve med at de ikke kommer til overleve, noe som er hovedsak i Kreftforeningens kampanje i r, uhelbredelig kreft. Et vondt og viktig tema.

Dytt eller dulting?
Men hvordan snakker vi om det ubehagelig p en mte som nr fram? Som ikke gjr at de som trenger hre det lukker rene. Med ryking har vi satset p sjokkfaktoren, med tydelige advarsler som dekker halve rykpakken og groteske bilder av indre organer delagt av tobakksbruk. Det er alltid vanskelig mle effekten av snt. Men vi har sett en massiv nedgang i ryking, selv om loven selvsagt ogs har vrt viktig her. (Hrte forresten i gr om en voksen dame som konsekvent valgte rykpakken som advarte mot ryking under svangerskap, for det var i hvert fall ikke noe hun trengte bekymre seg for!)

Actis samarbeidspartner i England,Balance,satser helt klart p sjokkeffekten, som i denne videoen. Den er ikke srlig behagelig, med bildene av kreften som vokser for hver slurk.Men tar vi inn budskapet - eller lukker vi ynene? Blir sjokkbeskjeden for sterk eller skremmes vi til endre valgene vi gjr? Trenger vi heller den litt mildere utgaven? Det vil si en liten dult framfor et brutalt dytt?


Sunn fornuft ikke vanlig
Dulting - eller nudging - er jo det nye n, med boken Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness som hovedpensum for dulting-entusiastene .
En positiv pminnelse framfor en formaning, er tanken. Som eplesklen lett tilgjengelig og kjeksfatet lengre borte, framfor en plakat med du blir tykk av kjeks - spis eple!

Tanken er n den delen av hjernen som reagerer automatisk framfor den delen som reflekterer, ved legge til rette for de gode valgene. P et foredrag om dette nylig oppsummerte innlederen det slik: "Vanlig sunn fornuft er ofte ikke s vanlig". De fleste av oss er rett og slett ganske lyststyrt og foretrekker generelt informasjon som passer med valgene vi har lyst til ta framfor dem vi br ta. Jeg leser for eksempel nye alle artikler med innfallsvinkler om helsegevinster ved sjokolade eller treningsartikler i leia "hvil deg sprek". Men jeg lar meg pvirke av skrittelleren og gr trappa for f det lille buzzet nr 10 000 skritt er ndd. Atferdsendring er ikke umulig. Litt dultehjelp kan hjelpe.

Finne rette ord
Min venns klare beskjed er at hun ikke vil vite om risikoen ved drikke alkohol. Jeg skjnner godt hvorfor. Det delegger absolutt noe av kosen. Men jeg har tenkt fortsette si det. Hvert r dr 600 kvinner av brystkreft. Det gjr at sammenhengen mellom alkohol og brystkreft er noe vi m snakke om, selv om det er ubehagelig.
S m vi heller fortsette jakten p hvordan det er klokt snakke om det. Vi som jobber p rusfeltet. De som jobber med kreft og helse. Og vi som venninner og dtre og mdre til vre venninner, dtre og mdre. For det er en samtale vi ikke bare kan la g, selv om det hadde vrt hyggeligere.

Plagsomt ja til hasj


Foto: MDG

Miljpartiets talspersoner prver snakke seg vekk fra at de pner for legalisering av cannabis i partiprogrammet. For et miljparti br det dessuten vre et paradoks sttte opp om et rusmiddel som har en svrt miljfiendtlig produksjonsform.

Miljpartiet de grnne (MDG) har i programmet sitt at de vil "utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana".

Dette er penbart et standpunkt som plager deres tillitsvalgte n i valgkampen. "Det er ein vanlig misforstelse at Dei Grne nsker legalisering av cannabis", skriver andrekandidaten p lista deres i Trondheim, Mari Bremnes Ese i Adresseavisen i dag. Den skalte misforstelsen skyldes vel at de nettopp i programmet sitt sier at det er det de vil. Om man gjr noe ulovlig lovlig omtales det fort som legalisering. Og MDG nsker alts pne for salg av cannabis, alts pne for salg av en vare som i dag er forbudt. Det er vanskelig snakke seg ut av at det minner om vilje til legalisering, selv om det er pakket inn i bde "utredning" og "forsksprosjekt".

Overdoser

Talsperson Rasmus Hansson framstr heller ikke som vilt begeistret over at denne delen av politikken deres havnet p forsiden av VG i dag, med tittelen "Ja til hasj". I et intervju i VG str det at han er "frustrert over at forsk p statlig salg av cannabis igjen omtales stort". Det er lett skjnne at det er plagsomt bli konfrontert med punkter i partiets politikk du ikke er begeistret for. Men det str n alts der, i den offisielle oversikten over det et parti lover gjre, nemlig i programmet de gr til valg p. Og det blir derfor svrt pfallende nr Hansson sier at de er mot narkotika, men at dette er noe som skal bidra til frre overdoser.

Norge har utvilsomt en utfordring nr det gjelder overdoser. Det er flere grunner til det, som at vre rusmisbrukere velger den farligste mten innta heroin p, gjennom spryter framfor ryking, at vi har et gratis og godt helsevesen som gjr at folk ikke dr av ting de ellers ville kunne d av i det harde livet de lever og fordi vi teller alle. (Les mer om dette i denne artikkelen fra SIRUS). Vi har ftt en god nasjonal overdosestrategi. Det kom nylig lovnad om mer penger til rusomsorg som skal srge for at behandling og oppflging henger sammen, s vi unngr de kritiske situasjonene der folk kommer ut fra behandling eller soning og til ingenting. Det er ofte da, nr kroppen er ute av trening p rus, at overdoser skjer. Det er viktig med kt innsats her for f ned en tragisk statistikk. Men kt tilgang p cannabis har fint lite med overdosesituasjonen gjre.

kt cannabisbruk

kt tilgang p cannabis gjennom statlig kontrollert produksjon og salg vil ikke kunne mte dette p noe vis. Men det vil kunne bidra til at flere prver cannabis. Det er vanskelig forst at et politisk parti kan mene at det er nskelig.

Dagens cannabis er mye sterkere enn fr og skaper lettere avhengighet. I snitt risikerer 17 prosent av ungdom som prver mer enn fem ganger blir avhengige. Stadig flere unge sker behandling og ny forskning viser for eksempel klar sammenheng med bruk og risiko for psykose. Vi har ogs forskning som viser kobling mellom cannabis, frafall i skolen og drlige studieresultat.

Et statlig cannabisutsalg vil ke tilgjengeligheten og det vil gi et signal om at cannabisbruk er ok. I Norge er vi vant til at det som er farlig er forbudt. Statsstemplet cannabis vil oppfattes som trygt. Dette vil kunne bidra til kt bruk og med det kt antall som fr rusproblemer.

For et miljparti br det dessuten vre et paradoks sttte opp om et rusmiddel som har en svrt miljfiendtlig produksjonsform. Dagens cannabis er ikke snill og kologisk og dyrket i kjkkenvinduet. Det er genmanipulerte planter dyrket fram i laboratorier for f sterkest mulig effekt. Innedyrking krever enormt med energi. Utedyrking tar bde matjord og forurenser med kjemikalier. Med andre ord ikke helt i trd med MDGs program.

Jeg skjnner at MDGs tillitsvalgte ikke liker at dette temaet tas opp. Det er svrt lav sttte til legalisering av cannabis i Norge og vi fr stadig mer kunnskap som understreker hvorfor innsatsen br settes inn p forebygging mot cannabisbruk framfor tilrettelegging for bruk og omsetning.

Den kunnskapen kan jo vre noe ta med seg til neste landsmte, nr dette temaet kommer opp igjen? Det kan vre lurt i ta partiet ut av tka.

10 ting du br vite om utelivsfylla



Illustrasjon: Actis

  1. Stadig flere skjenkebevillinger i Norge.

P tretti r har antallet skjenkebevillinger i Norge blitt tredoblet, fra litt over 2000 i 1980 til over 7000 n. I fjor var det bare 28 kommuner som avslo sknader om skjenkebevilling. Den sterke veksten i antall utesteder gir kt konkurranse og ker faren for at det blir flere userise aktrer, skriver Fafo i en rapport om utelivsbransjen. kt tilgjengelighet av alkohol bidrar ogs til kt forbruk. De siste 20 rene har nordmenns forbruk kt med 40 prosent, iflge Folkehelseinstituttet.

  1. Fulle folk fr fortsatt kjpe mer alkohol.

Alkoholloven er klar p at berusede mennesker skal nektes servering. Realiteten ute p byen er at folk fr kjpt mer, selv om de helt tydelig har drukket mye, eller er penbart pvirket, slik det heter i loven. Det er gjennomfrt flere underskelser der skuespillere framstr som trste og pvirkede barkunder. Statens institutt for rusforskning (SIRUS) sine forsk viser at disse skuespillerne fr kjpt i 70-90 prosent av forskene.

  1. "Jenter vil f servering til de m bres ut"

Underskelser viser at fulle kvinner lettere fr kjpt mer alkohol enn fulle menn. Forskning fra SIRUS forteller at det utestedene mener det lnner seg beholde damene p serveringsstedene, fordi de gjr at mennene blir vrende og bruker penger.

  1. tte av ti voldstilfeller er rusrelaterte

Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nr 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved legevaktene i Oslo og Bergen i lpet av ett r, var henholdsvis 64 og 69 prosent alkoholpvirket under voldsepisoden.

  1. 36 prosent fler seg utrygge i sentrum p kveldstid

En underskelse gjennomfrt av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen fler det er utrygt oppholde seg i sentrum p kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og brk flger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre

  1. 1 time +/- i skjenketid = 16 prosent +/- vold

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert bde i internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 strste by-kommunene i Norge i perioden 2000?2010 viser at n times innskrenking av skjenketiden reduserte antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere. Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker ble redusert med nr 70 prosent i tidsrommet mellom klokken 03.00 og 04.00.

  1. Mindrerige fr kjpe l i butikken i 1 av 3 forsk

Ungdataunderskelsen for 2014 viser at 14 prosent av ungdomsskoleelevene og 56 prosent av elevene p videregende skole har drukket seg beruset i lpet av de siste 12 mnedene. Det forteller noe om tilgjengelighet for alkohol for en gruppe som i hovedsak er mindrerige. Samtidig viser tall fra ungdomsorganisasjonen Juventes rlige "skjenkekontroll", hvor mindrerige tester om det er mulig kjpe alkohol, at 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindrerige i 2014.

  1. F kontroller, f konsekvenser

Flere underskelser viser at alvorlige brudd p reglene for skjenking og salg er utbredt. Overskjenking er vanlig. Ungdom fr kjpe alkohol bde i butikk og p utesteder. Likevel avdekker kontrollene f slike saker. Konsekvensene av overtredelsene rammer ofte en tredjepart: Naboer som forstyrres av brk, nrmilj som utsettes for hrverk og voldsepisoder, serise serveringssteder som fr drligere konkurransevilkr og kommunen, som til syvende og sist m rydde opp.

  1. "Lett f, lett miste" gjelder ikke

Et slagord for skjenkepolitikken har lenge vrt at skjenkebevilling skal vre "lett f, lett miste". Utviklingen har dessverre de siste rene gtt mer i retning av "lett f, vanskelig miste". Tall fra SIRUS viser at det har oppsttt et kende gap mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser. Begrunnelsene for hvorfor enkeltbrudd overses er mange, men ofte settes nringshensyn foran alkoholpolitiske hensyn. Dette svekker virkningen av kontrollsystemet og skaper store forskjeller fra kommune til kommune.

  1. Du bestemmer 14. september

Veldig mye av alkoholpolitikken bestemmes lokalt, som skjenkebevilinger og kontroller med utesteder og butikker. Den 13. og 14. september avgjres det hvem som skal styre i din kommune de neste fire rene. Da er det opp til velgerne velge politikere som setter hensyn til folks trivsel og trygghet foran hensyn til skjenkenringen.

Godt valg!

Vil du vite mer? Les Actis-notatet "Lokal alkohol-og rusmiddelpolitikk"

Denne artikkelen inngr i Actis valgbloggserie. Flere innlegg vil bli publisert p www.actis.no/valg fram mot valgdagen

Utvidet skjenketid nr festen er god?



Ordfrer Jrn Christensen. Foto: Notodden kommune

Da klokken slo 02.00, og det ikke lenger var lov servere alkohol p utestedet p Bellmann i Notodden, grep ordfrer i Jrn Christensen (H) mikrofonen - og annonserte lengre skjenketid, skriver VG.

Det er mye si om denne hendelsen. For det frste er det vel langt utenfor norsk forvaltningsskikk at ordfreren p egenhnd kan endre kommunale regler. For det andre viser det en manglende forstelse av det ansvaret en lokalpolitiker har for god forvaltning av alkoholloven. En praksis der skjenkepolitikken utformes etter ordfrerens lyst til vre ute lenger, er langt unna den standarden vi nsker for skjenkepolitikken.

Tar for lett p ansvar
Ordfreren p Notodden er heldigvis ganske alene om enmannssaksbehandling av skjenkebevillinger etter midnatt. Men han har felles med for mange andre lokalpolitikere at det tas for lett p det ansvaret lokalpolitikeroppgaven har for srge for en ansvarlig alkoholpolitikk.

Dette ser vi i utelivs-Norge:

Overskjenking er vanlig. Underskelser som er gjort viser at i forsk der folk som framstr som fulle fr kjpt i 70-90 prosent av tilfellene.
For f brudd p alkoholloven avdekkes. For f og for drlig kvalitet p kontrollene er rsaker til dette.

Av brudd som avdekkes, er det f skjenkesteder som fr en reaksjon. Her varierer det veldig fra kommune til kommune. Der noen fr en inndragning av skjenkebevillling, fr andre et brev med en advarsel.

Erfaringen er at altfor mange lokalpolitikere setter hensyn til nring foran hensyn til folks trivsel og trygghet.

Dette er alvorlig. Alkoholloven skal ivareta flere hensyn. Den er viktig for beskytte mot skjenking som gjr at mennesker blir s fulle at det utgjr en fare for egen helse og evne til ta vare p seg selv. Alkoholbruk er ikke bare en utfordring for leveren og ker kreftfaren over tid, det ker ogs faren for ulykker og voldssituasjoner.

Volden drypper av alkohol
Men den alkoholloven er ogs viktig for ivareta hensynet til andre. En underskelse fra Helsedirektoratet viser at 36 prosent fler seg utrygge i sentrum om kvelden. Tidligere tall fra Statens institutt for rusforskning (SIRUS) viser at halvannen million mennesker plages av andres drikking hvert r, gjennom sty, hrverk, utrygghet og vold.

Volden i Norge drypper av alkohol, sa nylig avdde nestor i kriminologi Nils Christie. Nr vi ser p tall fra legevakta i helgene viser de at 8 av 10 voldstilfeller skyldes alkoholbruk.

Vold henger tett sammen med skjenketider. Nasjonal og internasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom antall voldshendelser og tid for skjenkestopp. Underskelsen SIRUS har gjort i norske byer viser en forskjell p 16 prosent i antall voldstilfeller.

Flere norske byer har strammet inn p skjenketidene de siste rene og har opplevd nedgang i volden. Dette gjelder for eksempel Trondheim, Hamar, Horten, Tnsberg, Kristiansand og Arendal.

Avisen Vrt Land skriver i dag om en underskelse fra Actis som viser at over 60 prosent av befolkningen vil stoppe skjenkingen kl. 02 eller tidligere. Bare 19 prosent nsker seg skjenking til kl. 03. Politikere som tror det er mye hente p sene skjenketider, er dermed i utakt med folk flest.

Vi trenger flere politikere som setter hensynet til trygghet frst. Om tre uker er det valg. Da har velgerne p Notodden og i alle de andre kommunerne i landet mulighet til velge nye politikere som gjr nettopp det.

Les mer om skjenkepolitikk i Actis-notatet Lokal alkohol-og rusmiddelpolitikk

Ubehagelig kunnskap

Endelig har sommeren kommet. Endelig er det varmt nok til at det faktisk er hyggelig sitte ute p terrassen, eller balkongen, eller i hagen eller p bryggekafeen eller et annet sted og nyte sin halvliter eller glass med hvitvin. Dette er en del av sommerkosen vi gleder oss til, snakker om - og ikke minst deler p facebook. (Les mer om det her). Glasset er en markering av at n har vi det fint, n koser vi oss p ordentlig.

S kommer det alts en ny rapport som lager drlig stemning. Det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har publisert en studie der de har gtt gjennom helsedata fra 100 000 amerikanere for se p sammenhengen mellom alkohol og kreft. Funnene viser sammenhenger fagmiljene kjenner fra fr, nemlig at alkoholbruk kan ke risikoen for kreft. Tidligere har dette vrt en sannhet som har vrt koblet til stordrikkere. Det som er spesielt med den nye studien er at den ogs pviser kt kreftrisiko blant de som har et "vanlig" alkoholforbruk. Som Dagbladet skriver viser studien at "Selv et glass eller to kan ke kreftrisikoen". Kreftforeningen bekrefter dette budskapet i en artikkel i VG: "For hvert glass ker risikoen".

Nordmenn har et kende alkoholforbruk. Iflge Folkehelseinstituttet har alkoholforbruket i Norge kt med 40 prosent p 20 r. Mens alle drikker mer enn fr og menn fortsatt mest, er det srlig kvinner som str for veksten. Norske kvinner drikker i dag dobbelt s mye som vre mdre. Det er mange grunner til at en mann og en kvinne ikke br dele vinflaska 50/50. Fare for brystkreft er enda en. Den nye studien viser nemlig at det srlig er kvinner som fr kt kreftrisiko ved drikke alkohol.Hvert r fr over 3000 norske kvinner brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret. Klarer vi ikke snu trenden med kende alkoholkonsum blant kvinner risikerer vi kt antall som rammes av brystkreft.

Sammenhengen med kreft og ryking har vrt kjent lenge. Alle midler er tatt i bruk for f bukt med rykingen, fra forbud mot ryking inne til makabre fotografier av kroppsdeler delagt av ryking p rykpakka.

Sammenhengen mellom kreft og alkohol har ogs vrt kjent lenge. Selv om den nye rapporten lager en sterkere kobling til lavere inntak enn tidligere, har det vrt all grunn til varsle forbrukere om at alkohol gir srlig kt risiko for brystkreft og endetarmskreft, men ogs for kreft i munnhule, hals, spiserr og lever. Likevel viser en underskelse Actis har gjort at syv av 10 ikke forbinder alkohol med for eksempel brystkreft.

Hvorfor er ikke dette bedre kjent? Hvorfor er det ikke kampanjer mot alkohol, merking p flaska og snakkis i gjengen? Kanskje fordi dette er ubehagelig kunnskap. Dette er informasjon som kjennes som korksmak p vinen eller daff l. Det er kunnskap som dreper kosen.

De aller fleste i Norge drikker alkohol. Det er en sterk del av vr festkultur og etter hvert er det mange som har blitt inspirert av den skalt kontinentale vanen med et glass eller to til hverdags og. P fredag fordi det endelig fredag og helg. P lrdag fordi det er lrdag. P sndag fordi det er familiemiddag og hyggelig. P mandag fordi det er s koselig ha et glass vin til matlagingen. P tirsdag fordi det er seminar med middag. P onsdag fordi det er venninnesamling. P torsdag fordi det kjennes s godt slenge beina p bordet etter en strevsom jobbdag og ta seg et glass rdvin, slik hun karrieredama i tv-serien gjr... I all denne hyggen og livskvaliteten er det forstyrrende blande inn kreftrisiko.


Men kanskje m vi det likevel. For hvert r er det over 600 kvinner som dr av brystkreft. Hvis det er snn at flere kan slippe f denne brutale sykdommen ved at sammenhengen om alkohol og kreft er bedre kjent og folk kan gjre gode helsevalg, er det verdt forstyrre noe av kosen for.



Vil du beholde polet? S dropp taxfreen.

Nordmenn er glade i Vinmonopolet. Nr det gjennomfres underskelser om hvilke statlige tjenester vi er mest fornyde med, er det bare bibliotek og universitetene som kommer foran Vinmonopolet. Teatre, museer, Lnekassen og NRK m stille seg lenger bak. Vinmonopolet topper ogs omdmmemlinger. De ansatte p polet har godt rykte p seg for kunne gi rd, og prisen og utvalget p Vinmonopolet bidrar til begeistringen. Polets samfunnsoppdrag med ansvarlig alkoholsalg er ogs noe folk sttter opp om, viser forskning. En restriktiv alkoholpolitikk har hy oppslutning i Norge fordi folk tror p at det virker.

De alle fleste av oss mener ogs det er viktig at man ikke selger alkohol til mindrerige. Den rlige skjenkekontrollen som gjennomfres av ungdomsorganisasjonen Juvente viser at en av tre butikker selger alkohol til mindrerige. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, viser tester. De jobber ogs svrt mlrettet med internkontroll for forhindre alkoholsalg til mindrerige og har satt fokus p skalt langing, der foreldre og venner kjper alkohol til andre.

Vi er alts fornyd bde med polets form, format og forml. Likevel ser vi n at en stor del av salget flyttes vekk fra polet. Regjeringens beslutning i fjor sommer om ke taxfreekvoten fra fire til seks vinflasker har gitt en markant flytting av salget fra pol til taxfree. For noen dager siden kunne Dagens Nringsliv melde at Vinmonopolet n opplever salgsnedgang etter 15 r med vekst. Mens Vinmonopolet noterer et fall i salget, kte vinomsetningen hos den strst taxfreeaktren, Travel Retail Norway, med 13 prosent i lpet av de frste 12 mnedene etter at kvoteordningen ble innfrt i juli i fjor.

Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan jobber frst og fremst med politikk. Vi snakker med politikere i departement, p Stortinget og i partiene, og prver pvirke i den retningen vi mener er klok. I taxfreesaken har vi kommet langt. Argumenter om at taxfreesalg gjr at folk drikker mer enn de ellers ville ha gjort, og budskapet om at det er en underlig konstruksjon at vi finansierer flyplasser med spritsalg har ndd fram. Fem av syv partier nsker endre taxfreeordningen. Noen vil fjerne den, noen vil at Vinmonopolet skal overta. Men to partier nsker ikke rre den- og det er de to partiene som sitter i regjering, Hyre og Fremskrittspartiet (Frp).

Det ene partiet nsker ikke bare bevare taxfreeordningen. Frp nsker ogs ta livet av Vinmonopolordningen. I programmet deres heter det at de vil "oppheve monopolet for salg av alkoholdige drikker". Siden det ikke er flertall for dette, ser det ut som de prver undergrave polet spass at dette likevel blir resultatet. kt taxfreekvote er ett av flere forslag som kan ha denne effekten.

Selv om Stortinget har vedtatt utrede taxfreeordningen vil vi i minst to r til ha en regjering der ett parti nsker fjerne Vinmonopolet. Det gjr at vi ikke har s mye hpe p fra regjeringshold, men m satse p at folk tar et selvstendig ansvar for verne om polet.

Vi har vinmonopolordningen p nde fra EU. De er lite glade i monopol, men aksepterer dette av hensyn til folkehelsen. Om en stadig strre andel av alkoholsalget flyttes ut fra Vinmonopolet, svekkes dette argumentet.

Regjeringen ser ikke ut til ta noe ansvar for beskytte Vinmonopolet. Tvert i mot. Da er det opp til oss andre. Vi som liker vandre blant hyller med kvalitetsvin. Vi som liker sprre om hvilken vin som passer til den planlagte menyen for selskapet- og som fr rd om prve noe mer spennende enn den australske rdvinen vi pleier kjpe. Og vi som synes det er viktig at salg av alkohol gjres av folk som har som oppgave drive ansvarlig salg, framfor oppfordringen flere har opplevd f i kassa p taxfreeutsalget om at "du kan jo ta med to flasker til?.

Det er vi som m ta ansvar n og g forbi taxfreeutsalget p flyplassen og handle p vrt lokale pol. Om vi faktisk nsker ha et lokalt pol er det det som kreves. Det er s enkelt som det.

Hva er sjefens ansvar for jobbfesten?

Nr en av fem kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet fra kollegaer i forbindelse med sosiale samlinger p jobben, som sommerfest og lnningspils, viser en ny underskelse TNS Gallup har utfrt for Actis. I underkant av en av ti - syv prosent - har opplevd utrygghet, trakassering, trusler og vold i jobbsammenheng der det har vrt drukket alkohol. Det er alvorlige tall.

P jobben skal du gjerne mte opp hver dag og jobbe sammen med de samme menneskene. Om en kollega har gtt over streken i en sosial sammenheng slik at det ble litt kleint kan det vre ubehagelig nok mtes ved kopimaskinen eller i kantina dagen etterp. Om det har skjedd noe mer alvorlig kan det vre krevende g p jobb etterp og mte et menneske som har krenket deg eller gjort deg redd.

Iflge Arbeidsmiljloven 4-3.skal "Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbrlig opptreden." og "Arbeidstaker skal, s langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som flge av kontakt med andre." Utfordringen med alkoholbruk i jobbsammenheng er at det ofte skjer i grsoner, som p runden i baren etter seminaret eller bursdagsfeiringen som begynner med cava p kontoret og som fortsetter et annet sted etterp.

Det kan vre utfordrende plassere ansvaret for disse hendelsene. I Australia kom det nettopp en ny dom som opphevet en oppsigelse p grunn av ufin oppfrsel p jobbfest. Argumentet var at det var arbeidsgiver som hadde ansvaret for at den ansatte drakk altfor mye og som en flge av det ba sjefen dra til helvete, ba om f se kvinnelige kollegaers underty og inviterte hjem til hyrdestund, iflge Dagbladet. Dette var arbeidsgivers ansvar fordi arbeidsgiver la til rette ved at det var fri bar, mente retten. Lovverket er i endring i flere land knyttet til alkohol og arbeidsliv. I Belgia trekker de langt: Der har arbeidsgiver ansvaret helt hjem til dra etter en fredagspils der sjefen er tilstede. Skjer det et fall i fylla eller noen fyllekjrer etter sosial jobbhendelse med alkohol er det jobbens ansvar.

Vi kommer nok ikke dit i Norge - og det er heller ikke et ml. Det er en grunnleggende og god holdning ikke frata folk ansvaret for egne valg og handlinger. Men det betyr ikke at ikke arbeidsgivere br ta et kt ansvar for begrense fyll p jobbfesten. Det er nemlig et ansvar arbeidsgiver har. Som Dagsavisen skriver p lederplass 14.7: "Det er arbeidsgivers ansvar srge for at alkohol ikke bidrar til et ubehagelig arbeidsmilj."

I VG uttalte nylig Elin rjaster, frstelektor i HR ved Markedshyskolen, at "En god sjef er en som tar initiativ til lnningspils, men selv drikker eplemost." I boka der hun er medforfatter, "Bedre ledelse", gir hun klare rd om at sjefen br drikke mindre enn andre og g hjem fr. Men hun er ogs tydelig p ansvar: "Som leder er du ansvarlig for skjenkingen. Det er nemlig arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljet er fullt ut forsvarlig. legge opp til at folk skal bli overstadig beruset er uforsvarlig. Kun l og vin, god tilgang p brus og Farris og ikke noe spritservering, er rdene derfra.

Flere underskelser har vist at en av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng.

Det er mange. Tar vi for eksempel noen norske virksomheter betyr at det nr 4000 av DNBs over 11 563 ansatte , over 400 av Biltemas 1275 ansatte eller litt over 80 av de 250 frisrene hos Adam og Eva i snitt mener at det drikkes for mye.


En god arbeidsplass kan ikke overse at en av tre nsker endring nr det gjelder alkoholbruk, enten det gjelder drikkepress, ekskludering eller at det bidrar til unskede og uakseptable hendelser. Og en god arbeidsplass kan ikke overse at fyll p jobbfest kan fre til at folks rett til beskyttes mot vold og trusler eller slippe oppleve trakassering blir krenket. Det er sjefens ansvar p den enkelte arbeidsplass. Det er ogs et ansvar arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisjoner som LO og NHO br ta til seg i sin opplring og oppflging av ledere og tillitsvalgte.

1 av 3 vil ha alkoholfrie flyreiser


ForoFoto

Foto: Thomas Cook Airlines

I midtgangen sto en gjeng fra et kjent norsk firma og hadde en ganske hylytt fest med skrling og skling. Den turen til New York kjentes ekstra lang for alle oss som var med p reisen og som ikke var en del av midtgangsfesten, men som i stedet nsket sove, lese eller flge med p en film. Ingen av delene ble mulig p grunn av denne gjengen.

De fleste som reiser litt har opplevd lignende ting, enten det er kompisgjengen p tur som starter festen tidlig, eller sidemannen p vei til Syden som drikker sprit med begge hender og blir stadig mer irriterende. Det er rett og slett plagsomt. Noen ganger kan det vre direkte ubehagelig - bde for passasjerer og personalet om bord. Og noen ganger kan det utfordre sikkerheten ombord.

Foretrekker alkoholfri flytur

Sentio har gjort en underskelse for Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan om alkohol og flyreiser som viser at mange faktisk ville foretrekke alkoholfrie flyvninger, gitt valget. Hele 35 prosent svarer dette p en ny underskelse. Over 20 prosent fordi folk som drikker kan vre plagsomme og 14 prosent fordi de selv ikke drikker.

N i sommerferien er det andre grupper som reiser enn ellers. Stresskoffertpassasjerene som skal p jobbreise er byttet ut med de som har bilde av Hello Kitty p kofferten sin og som gleder seg til basseng og bamseklubb. For disse passasjerene er opplevelsen med fulle medpassasjerer kanskje ekstra ugrei.

Det viser folk stor forstelse for. Viljen til ta hensyn er stor: Hele 70 prosent mener det er greit at det er alkoholfritt p flyvninger med mange barnefamilier. For charterselskapene kan jo det vre et greit signal ta med seg.

Endret holdning til alkoholservering ombord p fly er ogs noe vi ser internasjonalt. Det er gjort mlinger som viser at hele 60 prosent er positive til alkoholfrie flyreiser.

Dette handler bde om trivselen til folk som reiser og tryggheten. Nr Luftfartstilsynets tall viser en dobling av unskede hendelser knyttet til alkoholbruk siste
r, s understreker det at alkoholbruk p fly ikke er uproblematisk.

Forbrukerrettighet

Ellers i livet kan vi jo gjre valg om vi nsker oppske arenaer der det drikkes. For eksempel om vi tar med ungene inn p en bar eller lar vre. Unntaket for det er flyreiser, der smbarnsfamilier m sitte sammen med ungdomsgjenger i festmodus. Det br vre en forbrukerrettighet ogs kunne velge dette bort nr man skal ut og reise.

Det kan absolutt vre hyggelig med et glass vin eller en l p flytur. Problemet er nr andre ikke klarer begrense sitt inntak. Derfor er mange villige til gi bort muligheten til ta et glass vin p reisen selv, for slippe problemet med at andre drikker for mye. Og vi ser ogs en stor vilje til ta hensyn til andre, som vises gjennom aksepten for alkoholfrie avganger der det er mange barnefamilier som skal med.

Fly- og reiseselskapene br se p denne utfordringen. Av de som reiser mye har vel de fleste opplevd f turen forstyrret eller delagt av medpassasjerer som har drukket for mye. Det er en start eller slutt p ferien folk br slippe oppleve.

Vr sjef, ikke sosialarbeider


Illustrasjon: Actis

Anslag fra ekspertene tilsier at 30 prosent av korttidssykefravret skyldes alkoholbruk. Alts bakfyll og dagen-derp-form som gjr at folk velger droppe jobben den dagen. De blir heller hjemme og pleier et tungt hode og drlig form. Netflix, cola og sofa virker mer forlokkende enn tunge taks og mte med kollegaer.

For litt siden snakket jeg med en som jobber for et bemanningsbyr. Han fortalte at de srlig slet med f tak i medarbeiderne p mandager - p grunn av fuktige helger. For de yngre var ogs torsdagen vrien, fordi ogs onsdag er blitt en festdag.

Ofte snakker vi om viktigheten av jobbe med gode holdninger nr vi snakker om rus. Men p dette omrdet er det ikke s mye hente p holdninger. Nr det gjelder vre borte fra jobb er holdningene upklagelige. Over lag 97 prosent svarte at det ikke var akseptabelt vre borte fra jobb p grunn av bakfyll i en sprreunderskelse Actis utfrte sammen med Akan og Av og til i fjor sommer.

graf

Fra holdning til handling

Det er alts handlingene som er problemet, ikke holdningene. Hos ansatte som tillater seg la festen g utover jobben, og hos sjefen som lar det skje. I bemanningsbyret hadde de begynt stikke innom dem som sa de var syke mandag morgen, det vil si der byret hadde mistanke om at det kunne vre andre grunner enn influensa og omgangssyke. Det hadde gitt god effekt p fravret. En venninne av meg som er leder, ringer alltid og etterlyser "sine" nr de er p seminar og noen ikke dukker opp fra mtestart dag to. Det skal ikke s mange slike telefoner til fr folk begynner ta en litt roligere kveld og faktisk kommer seg p jobb- eller seminar- neste dag.

For ofte hndterer vi rusbruk og arbeidsliv som et helsesprsml. Faren ved det er at kollegaer og ledere gr inn i en rolle de ikke skal ha, men som br overlates ekspertise og helsevesen om det faktisk er p et slikt niv at det er et helseproblem. Det er viktig med omsorg og omtanke i et arbeidsmilj, men en leder har en hovedoppgave og det er srge for at jobben blir gjort og oppgavene lst.

kontakte ansatte man mistenker har en hyst selvpfrt rsak til drlig formhandler selvsagt ogs om markere en standard for hva som er akseptabelt. Men frst og fremst handler det om bunnlinja. Sykefravr koster. Beregninger fra SINTEF (2011) viser en dagspris p 2600 kroner per dag. Fravret betyr enten redusert produksjon eller kt press p de som faktisk er p jobb. Ingen av delene er nskelig fra et lnnsomhetsperspektiv.

Sykenrvr
Det er ogs en utfordring med dem som kommer p jobb p tross av et stort konsum dagen fr. De svekker produksjonen, de svekker kvaliteten og de kan ogs vre en fare for sikkerheten. Nordmenn drikker ikke i arbeidstiden, men kan komme p jobb i redusert tilstand p grunn av alkoholbruk.

Nr n av tre ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har frt til svekkelse av egen arbeidskapasitet. I en underskelse gjennomfrt av MMI blant 2000 norske arbeidstakere i 2006, svarte 40 prosent at de hadde hatt problemer med fungere p jobben fordi de var i bakrus.

Nedsatt yteevne p jobb viste seg, i likhet med alkoholrelatert sykefravr, i denne underskelsen vre mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Og yngre (20-29-ringer) meldte oftere om redusert arbeidsevne, enn eldre arbeidstakere. I en underskelse med 526 respondenter oppga nr n av fire (24,3 prosent) at de hadde vrt ineffektive p jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 mnedene. P samme mte som fravr rammer konomien i en virksomhet, pvirkes den av ansatte med redusert effektivitet.


Sjef, ikke sosialarbeider

I Belgia har de siden 2010 hatt en klar politikk for f redusert alkoholbruken i arbeidslivet. Et regnestykke fra EU viser at 47 prosent av utgiftene ved alkoholbruk bres av arbeidsplassene. For redusere utfordringene knyttet til alkohol og arbeidsliv, har Belgia laget en lov som stiller krav om retningslinjer for alkoholbruk i alle private virksomheter. Effekten av dette er ikke blitt evaluert enn, men opplevelsen er at det har blitt kt bevissthet om alkoholbruk og lavere terskel for ta opp temaet. En viktig endring er at arbeidsgiverne ikke lenger snakker om alkoholbruk som en helseutfordring, men tar det perspektivet som er deres ansvar, nemlig ansattes evne til gjre jobben sin. I mtet med den ansatte, er arbeidsevnen fokus. "Sjefen m vre sjef, ikke sosialarbeider", sier Marie-Claire Lambrechts, forsker og ansatt hos VAD, Actis flamske ssterorganisasjon.

Bde Akan og Actis jobber med f aktrene i arbeidslivet til ke innsatsen for redusere problemene med alkohol i arbeidslivet ? den som drikkes i sosiale jobbsammenhenger og den som drikkes privat, men som pvirker arbeidslivet. Dette er viktig av hensyn til den det gjelder og de som er rundt, enten det er venner, kollegaer eller familie. Men kanskje br vi lre av Belgia nr vi mter arbeidsgiverne, og f fram enda tydeligere at kt innsats for forebygging mot alkoholproblemer er en investering i virksomheten. Det lnner seg rett og slett p bunnlinja.

En versjon av denneteksten er ogs publisert i Akan sin blogg.

P ferielista: Prve hasj



De var bestevenner. Det var vr og de planla sommeren. Skrev liste over alt de skulle gjre. Jeg vet ikke hva som sto der ellers. Kanskje noe om bading. Kanskje noe om en hyttetur. Men jenta jeg mtte fortalte i hvert fall at de hadde satt opp prve hasj p lista.


Det punktet fikk de krysset av. Hun likte opplevelsen. Likte den veldig godt. S godt at det ikke ble med det ene forsket. Isteden ble det en inngang til et nytt liv. Bestevennen hun laget sommerlisten med forsvant. Det var andre og nye venner som var der nr hun tok skrittene inn i et liv med tungt rusbruk.

Jeg mtte henne p en rusinstitusjon. Ved lunsjbordet kunne alle fortelle den samme historien: De begynte med hasj, s gikk de over p sterkere ting.

"Fra hasj til helvete"

Det er ikke snn at alle som prver hasj n gang blir sprytenarkomane. "Fra hasj til helvete"-retorikken som kom p tidlig 70-tallet, 80-tallets filmer om "Pelle og Proffen", eller skolekampanjene med omreisende eksnarkomane som ga et bilde av at veien er veldig kort fra frste joint til frste sprytestikk. Det er mange som har ironisert over det i ettertid.

Kunnskapen vi har n viser at de fleste av de som prver cannabis prver n gang eller to, og s aldri igjen.

Noen bruker det av og til, opplever selv at de har full kontroll og f eller ingen problemer med det. Det er flertallet. Men det betyr ikke at cannabis ikke er et inngangsstoff til sterkere stoffer for noen.

Utfordringen med at vi smiler av "fra hasj til helvete" er at for noen er hasj faktisk veien dit. For dem det gjelder er dette alvor.

Doblet sannsynlighet for misbruk

I sin oppsummering av cannabisforskningen fra de siste 20 rene, publisert i tidsskriftet Addiction, viser WHO-rdgiver Wayne Hall nettopp til dette. Jevnlig bruk av cannabis i ungdomstiden kan kobles til videre bruk av illegale stoffer. I slike studier er det alltid usikkerhet om rsak og virking. Konklusjonen fra Hall om sammenheng er basert p forskning som har observert utvalg over tid, og p studier av tvillinger der den ene har brukt cannabis og den andre ikke, som viser hvordan jevnlig cannabisbruk kan fre til bruk av andre og sterkere illegale rusmidler.

En slik tvillingstudie fra NIDA viser at for de som hadde brukt cannabis tidlig, dvs fr fylte 17 r, var sjansen for bruke andre illegale rusmidler dobbelt s hy som for andre. De hadde ogs fra to til fem ganger hyere sannsynlighet for utvikle et misbruk eller avhengighet av alkohol, cannabis, sentralstimulerende stoffer, opioider eller sentraldempende stoffer.

Forebygging frst

Norsk forskning bekrefter internasjonale studier om sammenhengen mellom tidlig bruk, jevnlig bruk og avhengighet. Av unge som prver cannabis mer enn fem ganger blir 17 prosent avhengige, iflge forsker Jrgen Bramness. Den avhengigheten kan vre vanskelig komme ut av og kan gi noen konsekvenser for livsrom og senere livsmuligheter som kan vre veldig deleggende.

I politiske debatter er politikerne opptatt av behandlingsplasser for mennesker med rusproblemer. Det er viktig. Vi trenger nok behandlingsplasser og vi trenger ulike typer behandlingsplasser, fordi folk har ulike behov.

Men vi trenger ogs enda mer innsats for forebygge. Noen fr hjelp av behandling, men ikke alle vil klare det. Tommelfingerregelen i rusfeltet er at en av tre blir bedre av behandling, for en av tre er det ingen forskjell og for en av tre blir det verre.

Behandling er ikke noe magisk svar som kan reparere alt som er delagt, og gjre handlinger og hendelser ugjort. Nr vi frst har kommet dit, er skaden ofte s stor.

Derfor er det s viktig at vi bidrar til at unge tar gode rusvalg. At de har kunnskap basert p fakta, og ikke fra tilfeldige nettsider og utsagn fra kjendiser. At vi styrker skole og helsesstertjeneste, rdgivertilbud, barnevern og andre som bidrar forebyggende. Og at vi gr inn tidlig der det er i ferd med bli et rusproblem.

*
S vidt jeg vet har hun ikke laget noen liste for denne sommeren. Men det finnes en plan. En plan som krever stadig fornyelse og massiv innsats hele tiden. Den handler om vre rusfri i dag ogs.

S det kan komme en ny sommer med bestevenner og planer om bading og hyttetur.

Penger lukter faktisk

Faksimile fra "Asterix p skattejakt" (1974)

Det betyr noe hvor pengene kommer fra.

Det er den romerske keiseren Vespasian (perioden 69?79 e.Kr ) som er gitt ren for vre opphav til uttrykket "Non olet"- "penger lukter ikke"- i betydningen "det betyr ikke noe hvor pengene kommer fra".


Dette poenget brukes i Asterixklassikeren "Asterix p skattejakt", der gallerhvdingen Elastix, en slu type som samarbeider med romerne, ber Asterix skjule noen penger for ham fra de romerske skatteinnkreverne. Pengene leveres i en kjele som har vrt brukt til lksuppe. De blir stjlet mens Asterix holder vakt og Asterix og Obelix drar ut for redde landsbyens re og f levert tilbake pengene. Fra kista til en romersk skatteinnkrever fr de fylt opp gryta med mynter igjen. Og merker at de lukter. Lksuppe. Det er nemlig oppdragsgiver Elastix som har stjlet pengene han ba Asterix passe, slik at han betalte romerne likevel.


Frivilligheten sier nei

Penger lukter. Det vil si at det faktisk betyr noe hvor de kommer fra. Det er grunnen til at frivilligheten er s klare p at vi ikke nsker slippe til utenlandske spillselskap i Norge. Fordi det faktisk betyr noe om penger til frivillighet bidrar til spillavhengighet. Det var grunnen til at organisasjoner som Rde Kors, Redningsselskapet og deler av idretten ga fra seg millioninntekter ved bli med p et forlik om avvikle spilleautomatene. De menneskelige tragediene som fulgte i kjlevannet av spill p automater, gikk ikke an leve med for organisasjonene. Av samme grunn ber frivilligheten n regjeringen og stortingsflertallet si nei til innfring av lisens for utenlandske spillselskap. Grunnen er igjen spillansvarlighet. Utenlandske spillselskap driver daglig aggressiv markedsfring mot norske spillere ? bde i lovlig og ulovlig form. Det tilbys gratis spill, startpenger og bonuser, for lokke folk i gang. Reklamebudsjettene er enorme. Og vi vet at spillreklame virker sterkest p de som allerede er srbare for spillproblemer.

Lokker med mer penger

Tilhengerne av en lisensordning prver lokke med at flere spillselskaper vil bety mer penger til frivillighet, slik som i en kronikk i John Carews navn, der hans valg om vre ambassadr for spillselskapet ComeOn! begrunnes med at "nye regler p sikt ville sikre mer penger kunstgressbaner, flere stipender til kunstnere og flere fulle bassenger."

Rambllrapporten om spillinntekter som ble laget p oppdrag fra Kulturdepartementet, viser at det er feil. Det blir ikke mer penger til frivillighet av flere spillselskaper. Kanskje blir det til og med mindre, str det i rapporten. Carew fr da ogs et veldig klart svar fra styremedlem og presidentkandidat i Norges Idrettsforbund, Tom Tvedt: "Vi vet at en lisensordning vil gi mindre penger til breddeidretten i Norge, mindre penger til idrettsanlegg og skape flere spillavhengige som beriker private eiere i utlandet."


Men ogs om det skulle bli mer penger, takker frivilligheten nei. Stian Seland, leder for LNU, en paraplyorganisasjon for nr 100 norske barne-og ungdomsorganisasjoner, skriver i en aktuell kronikk: "I valet mellom meir spelansvar og strre inntekter, vil vi alltid velje det frste."

Ferdig snakka

For to dager siden kom siste rapport i Kulturdepartementets utredning av lisensordning, "Sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet". Lotteritilsynet har ftt i oppdrag se p blant annet utfordringer ved spillavhengighet ved en lisensordning. Enerettsmodellen er det beste, er konklusjonen i rapporten.

Kulturministeren har bedt om utdyping av et par sprsml og det er for s vidt greit nok. Men vi vet mer enn nok om de negative flgene en lisensordning vil ha. gi lisens vil verken gi mer penger til gode forml eller mer ansvarlig spill. Vi br derfor snart vre ferdig snakka.

Og norske organisasjoner lar seg ikke lokke av fagre lfter om mer penger. Vi vet at penger kan lukte.

Misforsttt moralfrykt

ta opp at alkoholbruk ogs har negative sider handler ikke om moralisering, men om bevissthet og omtanke.

Leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Stre, ga for litt siden et intervju om alkoholpolitikk og alkoholkultur i Norge. Det skapte reaksjoner og beskyldninger om moralisering. I VG forrige uke ba for eksempel AUFeren Andreas Tharaldsen Stre om "la folk velge sin egen livsstil og unng helsemoralisme". Men lfte en debatt om alkoholbruk i Norge i 2015 handler ikke om moral, det handler om kunnskap ? og om omtanke.

I alkoholdebatten handler det ofte om helsa vr - og det er liten tvil om at alkoholbruk har negativ effekt p helsa. Men frst og fremst er alkoholdebatten viktig fordi alkoholbruk ogs i s stor grad berrer andre enn den som drikker selv.

Ingen privatsak

"Et menneske er ingen y" - eller "No man is an island" - skrev poeten John Donne. Det sitatet passer i en rekke kontekster, ogs i alkoholdiskusjoner. Alkoholbruk er ikke et personlig livsstilsvalg, slik Tharaldsen mener det br vre. Hvert r plages halvannen million mennesker av andres drikking, viser forskning fra SIRUS. Da snakker vi om mindre alvorlige ting som sty til alvorlige ting som opplevd utrygghet og fysiske skader. Om lag tte av ti voldstilfeller ute i helgen er alkoholrelatert. Festrelaterte voldtekter utgjr den strste andelen av anmeldte voldtekter, det vil si 40 prosent. Hver dag kjrer 30 000 bilister p norske veier i pvirket tilstand, og rus er en faktor i hver femte ddsulykke. Alkoholbruk utgjr en av vre strste sosiale utfordringer. Derfor er ikke alkoholbruk en ren privatsak.

Trengs mer bekymring

I kronikken oppfordrer Tharaldsen Stre til "ta seg en pils og bekymre seg litt mindre" over norsk alkoholforbruk. Der er jeg uenig med Tharaldsen. Isteden br flere politikere bekymre seg mer. En kning i alkoholbruk p 40 prosent p 20 r, slik Folkehelseinstituttet rapporterer om, br vre en vekker. Nr hjemmehjelper varsler om et kende antall eldre som drikker for mye, eller en av tre arbeidstakere mener det drikkes for mye i sosial jobbsammenheng, viser det at dette er ting vi br ta tak i som fellesskap.

Ofte er perspektivet at stordrikkerne er problemet, men de fleste problemene ved alkoholbruk skapes av vanlige folk som har et normalt forbruk, men som har stunder med drlig dmmekraft. Derfor er det viktig f det samlede forbruket ned, for redusere risiko og negative konsekvenser. Alkoholpolitikken pvirker selvsagt bruk. I perioden med stor vekst i forbruk har vi samtidig sett en stor utbygging av Vinmonopol og tredobling av antall skjenkebevillinger. Alkoholprisene har heller ikke holdt tritt med lnnsveksten. Grafene flger hverandre. Forskningen viser oss at det som virkelig virker er regulering, som pris, tilgjengelighet, reklameforbud og Vinmonopol. Universelle tiltak som begrenser pris og tilgjengelighet pvirker konsum hos alle grupper, inkludert stordrikkerne. ppeke det er ikke vre moralistisk. Det er vre opptatt av kunnskapsbasert politikk. Gitt dette premisset, er det bekymringsfullt at alkoholpolitikken svekkes ved at det pnesfor mer taxfreesalg og innskrenking av reklameforbudet.

Alle kjenner noen

Frp var raskt ute med beskylde Aps leder Jonas Gahr Stre for drive med "pekefingermentalitet" etter VG-intervjuet der han snakker om utfordringer med norsk alkoholkultur. Men her er Frp i utakt med det "folk flest" de liker pberope seg vre en del av. Folk nsker ikke en tut&kjr-linje i alkoholpolitikken, der det er fritt fram. Det store flertallet sttter en restriktiv alkoholpolitikk, der vi som fellesskap aksepterer noen begrensninger fordi det kan bidra til redusere de problemene alkoholbruk kan skape. Vinmonopol og reklameforbud har for eksempel stor sttte.

Diskusjonen om disse tingene er ogs viktig, fordi veldig mange kjenner seg igjen i eksemplene med mtte skjule at man drikker alkoholfritt eller forsvare valget fra pgende kollegaer eller venner som synes man er litt festbrems. De aller fleste har sett kollegaer som har ftt i seg for mye. Og de aller fleste av oss kjenner noen som har problemer med alkohol og f familier gr helt fri her.

snakke om disse tingene er ikke moralisering. Det er spre kunnskap, ke bevissthet - og det er vise omtanke. For de som selv strever med begrense seg, og for de som p ulikt vis berres av at andre drikker for mye.

En fortkortet utgave av denne teksten sto p trykk i VG 10.5.2015

Tjener p gamblingen de nsker stoppe



Samtidig som regjeringen prver stoppe TV-reklame om gambling, investerer oljefondet milliarder i utenlandske gamblingselskaper.

"Ansvarlighet er det viktigste", sa kulturminister Thorild Widvey fra talerstolen p Norsk Tippings rsmte nylig foran representanter for idrett, frivillighet, kultur og spillansvarlighetsorganisasjoner. Og alle klappet for budskapet.

N har Helsedirektoratet nettopp bedt om innspill til den neste handlingsplanen mot spillproblemer og lotteri-og medietilsyn har igangsatt en juridisk gjennomgang av reklameregelverk for se p hvordan den voldsomme strmmen av tv-reklame kan stanses. Over 90 prosent av spillreklame rettet mot norske seere sendes fra tv-kanaler i Storbritannia, der de har annen lovgivning. Lotteritilsynet har gjennom god dialog med facebook og youtube bidratt til at de vil gjre sitt for stoppe ulovlig spillreklame. Det jobbes med andre ord p mange fronter for kt spillansvarlighet og kamp mot selskaper som ikke har tillatelse til drive i Norge.

Samtidig investerer den norske stat flere milliarder kroner i de samme selskapene gjennom Oljefondet. Det investeres i onlinebetting og casinospill p nett- og p live-casinoer i Australia og USA. Strste post Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan fant i vre stikkprver av oljefondets investeringsporteflje, var i Galaxy Entertainment Group Ltd, hvor fondet har nesten n milliard kroner plassert. Selskapet driver fysiske kasinoer i Macau. Betsson, et av selskapene som markedsfrer seg hardest mot det norske markedet, har vrt en lukrativ investering, viser oversiktene fra Oljefondet. En av de mindre investeringene, p 75 millioner kroner, er i Amaya Gaming Group. De eier selskapet Full Tilt Poker, som nylig har hyret inn byret Omega media til selge inn ferdigskrevne artikler med spillreklame som gjestebloggartikler. Den norske stat gir alts investeringssttte til et selskap som aktivt jobber for omg norsk lovgivning mot spillreklame.. Det undergraver utvilsomt innsatsen Norge ellers gjr for redusere problemene knyttet til spill.

I en artikkel om dette i avisen Vrt Land sier statssekretrPaal Bjrnestad (Frp) i Finansdepartementet at "Det har vrt bred politisk enighet om at det br vre en hy terskel for utelukke hele bransjer fra pensjonsfondet". Han vil derfor ikke flge opp saken.

"Walk the talk" er et godt uttrykk. Er ansvarlighet reelt det viktigste for regjeringen i spillpolitikken, m budskapet henge sammen med handlingene. Oljefondet investerer ikke i tobakk fordi det er etisk problematisk. Det br det ogs vre investere i spill som kan bidra til at mennesker fr spillproblemer. Nr vi bruker lovverk og aktiv innsats for stoppe spillselskapene, blir det et stygt dobbeltspill investere i de samme aktrene. Skal regjeringen ha troverdighet i sitt gjentatte budskap om at spillansvarlighet er viktigst, br Oljefondet trekkes ut av spillbransjen. Politikk er best nr den er konsekvent. Troverdigheten str rett og slett p spill.

Ola pusset ikke tennene p to r

Nr rusavhengigheten overtar, kan det pusse tenna kjennes for krevende og lite viktig. "Ola" pusset ikke tennene p to r. Ungdomskontrakt hjap ham "ut av tka".

P film er cannabisbrukeren gjerne veldig fnisete og kanskje sjarmerende surrete og slv. I virkeligheten kan konsekvensene av rusbruken vre mer alvorlige.

VG forteller denne uken om Ola som ryka cannabis fast i fire r.Vanligvis hver dag. Rykingen og rusen gjorde at det ble lite orden p andre ting. Han dusjet kanskje en gang i uka, og tannpuss hadde han sluttet med. I avisen beskriver han livet som en "konstant tketilvrelse".


"Olas" historie er ikke unik. Slvhet er noe mange av de som bruker cannabis jevnlig opplever. Det blir rett og slett lite initiativ og tiltak. Turen til Nav blir alltid utsatt til neste uke. Eller neste der igjen. Unge som gr p skolen, fler at alt blir kjedelig. Rusen blir mer interessant. ta en dusj eller pusse tenna kan bli for krevende nr slvheten har overtatt for alvor.


1 av 5 avhengige
De fleste som prver cannabis prver n til to ganger, for s aldri prve igjen. Men av de som fortsetter bruke, ker faren for avhengighet. SERAF-forsker Jrgen Bramness viser til at nr n av fem av de som prver mer enn fem ganger, blir avhengige.

Rusavhengighet virker p ulike mter. Den beste beskrivelsen har jeg ftt fra en som jobber med hasjavvennningsprogram for en kommune: "Avhengighet gjr at rusen blir viktigere enn det som burde vre viktig". Rusavhengigheten overtar livet og gir lite rom for resten, som skole, jobb, venner og familie. Bortsett fra venner som ogs ryker og som deler denne tketilvrelsen. Dette gjr veien tilbake til et rusfritt liv mer krevende.

WHO-rdgiver og forsker Wayne Hall presenterte nylig en sammenstilling cannabisforskningen fra de siste tjue rene. De viktigste konklusjonene er pvist fare for avhengighet ved cannabisbruk, kt risiko for frafall fra skolen og kt risiko for delegge kognitive evner, som hukommelse og evne til lre. For noen er cannabis ogs en inngang til sterkere stoffer, viser denne rapporten.

Reaksjon som hjelper
Tidligere har ungdom som har blitt tatt for bruk og besittelse av for eksempel cannabis, som oftest ftt en bot og en prikk p rullebladet. De siste rene har det imidlertid skjedd en stille revolusjon. Ungdom tilbys ptaleunnlatelse, mot en avtale om holde seg rusfri i en gitt periode.

Ungdommen m stille til urinprver (eller "pissings" som en del av gutta kaller det), hasjavvenningsprogram der det er aktuelt, og motivasjonssamtaler.

Det var gjennom slike motivasjonssamtaler, som var del av en straffereaksjon, at "Ola" klarte kutte ut cannabisen. Han har n vrt rusfri i et halvt r. "Jeg har ftt rutiner i hverdagen og fler meg frisk og mer energisk enn fr. N utsetter jeg ikke alt lenger", forteller han i intervjuet med VG.

Actis har kartlagt bruken av ruskontrakter. Kontraktene er tatt i bruk i alle politiets distrikter, men ikke i alle kommuner.Noen kommuner har slike kontrakter, men har valgt begrense antallet, fordi oppflgingen koster. Det blir helt galt.

Politiet melder ogs tilbake om at helsevesenet kvier seg for ta urinprvene som er en del av avtalen. Dette m det ryddes opp i. Helsepersonell er forpliktet til gjre slike underskelser, og ungdom har rett til f dette gjort p en skikkelig mte. Vi ser ogs at det mangler sentral registrering og nasjonal evaluering av ordningen, s Actis vil be justisministeren flge opp.


Sorry, jeg gr p snn jvla pissekontrakt
Erfaringene med kontraktene er gode, med hy gjennomfring og begrenset tilbakefall, iflge politidistrikt som har jobbet med dette en stund. Et eksempel er Sotra og ygarden lensmannskontor, der de anslr at 70-80 prosent av ungdommene som har vrt p slike kontrakter, ikke kommer i politiets skelys for narkotika igjen. Det er heller ikke uvanlig at ungdom kommer og ber om forlenget eller ny kontrakt. Det er for egen del eller for bygge opp tillit igjen hos foreldre etter oppdagelsen av ungdommens rusbruk. Men det er ogs for kunne st i mot venner som inviterer til videre cannabisbruk. Cannabiskultur er en delekultur. En kontrakt med politiet er et godt alibi for si nei og melde til gjengen at: "Sorry, jeg gr p snn jvla pissekontrakt. Blir et helvete om jeg tas her", som en politimann siterte ungdom han jobbet med.

Det er sjelden frstegangsprverne som tas av politiet. De som kommer inn p kontrakt, har ofte ryka en stund og er en del av et milj. Erfaringen fra dem som jobber med disse ungdommene, enten fra politiet, hasjavvenningsprogram eller helsevesen, er at ungdommene oppgir at det er dette som skal til for sette grenser for egen bruk og komme ut av rusbruken.

Ordningen med ungdomskontrakter gjr det mulig gripe inn og sette inn tiltak fr ungdommen har utviklet et alvorlig rusproblem som kan vre vanskelig behandle.
Framfor en bot, kan ungdom f en mulighet til bedring, gjennom en reaksjon som faktisk hjelper.

Hvis heroin er svaret, hva er sprsmlet?

Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet. Ropet i norsk rusbehandling er ikke etter gratis heroin.

Denne uken er det hring p Stortinget om SV og Venstres forslag om pne for heroinutdeling til rusmisbrukere. Det samme forslaget ligger p bordet nr Arbeiderpartiets landsmte samles om en dry uke.

I et nytt notat presenter Actis hovedlinjene og argumentene i debatten om heroinassistert behandling. Her konkluderer Actis med at vi er skeptiske til pne for slik behandling i Norge. Det er tre grunner til det:

- Det vil neppe n den nskede mlgruppen, det vil si de tyngste rusbrukerne
- Det er usikkert om heroinbehandling gir noen bedre effekt enn et godt LAR-program
- Heroinbehandling er svrt kostbart

Mens en metadonbruker innenfor LAR kan mte opp daglig - eller f med seg ukas doser hjem - m en som fr heroinassistert behandling mte opp p et utdelingssted 2-3 ganger om dagen. Det krever sterk selvdisiplin og god tidskontroll, evner som ofte er svekket etter r med tung rusbruk. Det krever rett og slett andre typer rusbrukere enn de debatten ofte handler om. Erfaringene fra andre land er at de som kan vise til best resultater fra heroinassistert behandling er de som har de "friskeste" deltakerne.

Liten forskjell i resultat

Sveits var det frste landet som startet med heroinutdeling til rusmisbrukere p midten av nittitallet. Siden har flere land, som Tyskland, Danmark og Nederland fulgt etter.

Det er utfrt flere studier av heroinassistert behandling. The Cochrane Collaboration, la nylig frem en gjennomgang av alle studier av heroinutdeling. Gjennomgangen viser at heroinassistert behandling (HAB) ikke har en klart bedre effekt enn en godt fungerende metadonbehandling, og at dess bedre metadon-ordningen er, dess mindre blir forskjellene. Dette gjelder bde sidemisbruk, kriminalitet og ddsrisiko. Derimot var det flere alvorlige bivirkninger ved bruk av heroin som substitusjonspreparat framfor metadon.

I forrige runde av den norske debatten ble det avholdt en skalt konsensuskonferanse i 2011 der fagfeltet- fra forskere til brukerrepresentanter- ble samlet for drfte de ulike sprsmlene knyttet til heroinassistert rehabilitering. Konferansen og den etterflgende rapporten konkluderte med at de internasjonale erfaringene viser at heroinassistert behandling bare er "beskjedent bedre enn effektene av annen subsitusjonsbehandling", at det ikke er signifikante forskjeller nr det gjelder ddelighet og at mye tyder p at heroinassistert rehabilitering har svakest effekt p/ drligst resultat for den delen av mlgruppen som har strst behov for et alternativt eller utvidet tilbud til subsitusjonsbehandling. Budskapet var at grunnlaget ikke er godt nok for innfre heroinassistert behandling i Norge.

Flytter pengene vekk
Anslag fra andre land tilsier en pris fra 15 000 til 30 000 kroner for LAR-behandling mot 100 000 til 180 000 kroner per pasient i heroinbehandling. Det vil si om lag ti ganger s mye. For velge dette br vi vre sikre p at det gir bedre effekt og at det nr mlgruppen. Forskningen gir s langtikke grunnlag for en slik konklusjon.

Ropet i norsk rusbehandling er ikke etter gratis heroin. Det ropes etter kt satsing p det vi vet virker: gi folk som kommer ut av behandling en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv. Til det trengs en ordentlig bolsning, et aktivitetstilbud - og etter hvert en jobb - og et nytt sosialt nettverk. Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet.

Som Rita Nilsen, stifter og daglig leder av Retretten, sier i notatet: "Gjengangere i helsevesenet er folk som har bedt om hjelp mange ganger, og som ikke har ftt den hjelpen de trenger."


"Trre tenke nytt"
"Vi m trre tenke nytt" er et mantra i rusdebatten. Men heroinassistert behandling er ikke nytt. Vi har erfaring med dette fra 1994, med andre ord over 20 r, uten at resultatene fra de ulike landenes programmer har overbevist et bredt fagfelt om at dette er svaret.

Forskningen p heroinassistert behandling viser at det er kostbart, usikkert i effekt og lite mlrettet mot dem vi nsker n. Et bedre LAR, som er mer tilpasset individet bde nr det gjelder medikamenter og innhold i oppflging, er et bedre spor.

Norge har god behandlingskapasitet, og folk som nsker behandling kommer stort sett inn innen relativt kort tid. Vrt store problem er oppflgingen etter endt behandling. Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet, slik Actis-rapporten Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv? viser.

Hvis sprsmlet er utvise politisk handlekraft, kan igangsetting av et heroinprogam vre svaret.

Men det store sprsmlet br vre hvordan vi kan hjelpe flere - og srlig vre tyngste brukere. Da er heroin feil svar. En slik satsing kan fort resultere i at pengene flyttes vekk fra der de virkelig kan gjre en positiv forskjell for mange til noe som i beste fall kan gjre en positiv forskjell for noen svrt f.

"Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om p intervjuet!"



Hun jobbet med samfunnskontakt i en strre bedrift, fortalte hun meg. Som nyansatt trodde hun jobben var drive lobbying for gode vilkr for bedriften og bransjen. Hun trodde meningen var vre p seminarer og mter for bygge nettverk som kunne flges opp med faglige innspill.

Det viste seg at jobben i like stor grad var ha hy glassfring p middagen og i baren etterp. De gode tilbakemeldingene kom ikke p gode strategiske innspill, men p hye barregninger. Middag med vinmeny sammen med de rette kontaktene ga klapp p skulderen og skryt. Da hun tok opp at hun egentlig ikke ville drikke s mye midt i uka, ble det mtt med sure kommentarer og sprsml i leia "Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om p intervjuet!"

Drikkepress i arbeidslivet finnes i mange former. Som generalsekretr i Actis fr jegjevnlig hre om slike eksempler. Oftestikke s tydelig som i dette tilfellet, men mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal vre med p de sosiale arrangementene, men ogs at de skal drikke alkohol. Festbrems vil jo ingen vre. S nr jobben skal samles etter jobb eller p sommerfest - eller man skal pleie kontakter og kunder - br det vre med alkohol, og alle br delta.

Det er en sterk teori i vr kultur om at relasjonsbygging skjer best med promille. Bde internt og eksternt. Hyskolelektor og blogger Elin rjaster har for eksempel fortalt i foredrag om en tidligere sjef som insisterte p at medarbeidersamtaler skulle tas over en middag med mange glass vin. Det er mange grunner til at det ikke er en spesielt god id.

"Det krever mye bevissthet ikke drikke i Norge i dag. Det er jo alkohol overalt."

Sitatet er fra Lars Kittilsen. Redaktren i Varden som i fjor fortalte om sine alkoholproblemer p lederplass i egen avis. Kittilsen bekrefter det mange andre ogs har fortalt meg om: Det er krevende vre trrlagt alkoholiker i Norge i dag. Fordi det er alkohol overalt. Inkludert i arbeidslivet. Kittilsen brukte blant annet eksempelet med at han hadde gruet seg til dra p seminar, fordi det er en arena der det forventes at det skal drikkes alkohol. "Hvorfor skal arbeidslivet legge til rette for alkoholbruk", spurte han de mange lederne i salen p et seminar i regi av Korus i Vestfold denne uken.

Det er et betimelig sprsml. Arbeidslivet er nemlig en av vre viktigste drikkearenaer. Anslag tilsier at om lag 40 prosent av alkoholkonsumet vrt skjer i jobbsammenheng, p seminar, p lnningspils, bursdagsfeiring eller sommerfest. Og det blir stadig mer av det. P samme mte som toleransen for alkohol ker ellers i samfunnet vrt, ker den ogs p jobben.

"Br jeg skle med kundene slik at salget gr i boks - framfor drikke Farris og risikere bli stende diskutere hijabsprsml?"

Forventningen om drikking i jobbsammenheng pvirker ogs de som av ulike grunner ikke drikker. Det kan vre mange grunner til at folk takker nei, som religion, helse, graviditet eller en forhistorie med problemer - grunner man ikke ndvendigvis nsker dele med alle. Da blir lnningspilsen og vinlotteriet ekskluderende, i stedet for vre et positivt tiltak p jobben.

Mten vi definerer folk utfra deres valg om drikke eller ikke drikke alkohol, setter ogs mennesker i en krevende situasjon. Rus-kompentansesenteret Akan gjorde for et par r siden en studie der de s p sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet. For en del minoritetsgrupper er det nettopp i arbeidslivet de eksponeres for alkohol. Hjemme og blant venner er det ellers alkoholfritt. I denne studien oppgir flere at de drikker p jobb selv om de ikke drikker ellers, for mte det norske arbeidslivets forventninger og unng ubehaget ved bryte de norske festforventningene.

"Enkelte beskriver frykt for tap av "norsk" nettverk og karriereressurser ved avhold fra alkohol", str det i rapporten. Et av eksemplene fra underskelsen deres er en selger som forteller at han fr han gr p jobb stiller seg sprsmlet: Br jeg skle med kundene slik at salget gr i boks - framfor drikke Farris og risikere bli stende diskutere hijabsprsml?" Han opplevde at han har valget mellom drikke og f gjort jobben, eller st for sitt avholdsvalg, og bli plassert som representant for verdens muslimer i stedet.

Lederansvar

Nr nordmenn drikker stadig mer, pvirker det ogs arbeidslivet - for de som drikker og de som ikke drikker. For de som ikke drikker - eller ikke nsker drikke - er drikkepresset eller eksklusjonen avholdet kan medfre, krevende. For de som drikker, kan det pvirke p andre mter.

Forskning viser at mellom 5 og 15 prosent av oss har et problematisk alkoholforbruk. Det er et problem for livskvalitet og helse. I tillegg pvirker alkoholbruken jobben gjennom sykefravr p grunn av bakfyll og sykenrvr, det vil si folk som kommer p jobb som ikke burde vrt der fordi de ikke kan yte som normalt. Forsker Kjetil Fryland ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI viser tidligere til underskelser om at 29 prosent oppgir ha stilt p jobb med svekket kapasitet nr de var p jobb "dagen derp".

Det er et lederansvar legge til rette for et arbeidsmilj som er trygt og inkluderende. Det skal ikke vre den enkelte som m ta kampen for dempe drikkepress. Det br vre lederen som setter en positiv standard, og som m srge for at arbeidsplassen har klare retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. I dag mangler seks av ti bedrifter slike retningslinjer, iflge Akan. Underskelser viser ogs at n av fem har opplevd sjefen full.

Ingen har krav om drikke alkohol i stillingsinstruksen sin. Den forventningen br heller ikke vre der mellom linjene.

Gr du p spinning i stedet nr ungen din trenger deg mest?

Vi gjr s mye for at barna vre skal ha det bra. Det er ut i frisk luft selv om det er drlig vr, best-i-test-bilsete, redningsvest og sykkelhjelm. Tran og refleks. Leksehjelp og flging p trening.

Nr stopper det? Aldri, vil mange mene. Men en del kaster inn hndkleet p verst tenkelige tidspunkt.

I forrige uke meldte Romerikes Blad at foreldrelaget ved Jessheim videregende inviterte foresatte til over 1400 elever p en temakveld om rus og avhengighet. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk blant ungdom p skolen. Av de potensielt 2800 foreldrene, mtte 20 opp. 2680 mammaer og pappaer hadde tydeligvis viktigere ting gjre.

De gikk glipp av nyttig informasjon og rd som kanskje kan gjre en avgjrende forskjell. For selv om vi liker tro at en pode med sunne interesser og godt med morsmelk og tran i bagasjen ikke er i faresonen for bruke narkotika, brukes ulovlige stoffer blant alle typer ungdommer. P landsbasis meldes det om at ungdom drikker mindre og bruken av narkotiske stoffer gr ned.

Men p Jessheim melder Anne Kathrine Hofseth Gundersen i politiet om en tydelig og skremmende trend:
-Endringen vi ser er at bruk av narkotika er s akseptert. Vi ser at vanlige ungdommer, som er flinke p skolen, ryker heroin for slappe av, sa Hofseth til Romerikes Blad.

" slappe av" er en av grunnene ungdommene selv oppgir som rsak til at de ruser seg. " slippe tenke p det kjipe" er en annen.

Iflge Kristin Nyjordet, miljterapeut i Ullensaker kommune, har det alltid vrt mye rus p Jessheim, men fr oppskte man i sterkere grad spesielle miljer. - N ser vi det overalt. Det er misbruk i alle aldersgrupper og i alle sosiale grupper, ogs blant kjekke ungdommer med gode resultater p skolen og som driver med idrett, sier Nyjordet.

Folk p Jessheim er ikke unike. Fra hasjavvenningsprogrammet som tilbys mange steder i Oslo, meldes det ogs om problemer med f foreldre til flge opp. "Kan ikke, skal p spinning", var for eksempel en av forklaringene hjelpeapparatet fikk, da foreldrene til 12 barn med cannabisavhengighet ble invitert p en oppflgingssamtale. Av de 24 foreldrene (12 par) som var invitert, mtte n eneste forelder opp.

Foreldrefaktoren

Fra norske og internasjonale erfaringer vet vi at foreldreinvolvering og -engasjement er viktig for hvordan det gr med ungdom og deres relasjon til rusmidler. Nyere forskning viser at ingenting er s avgjrende for forebygging av rusbruk hos unge som "foreldrefaktoren".

Iflge den islandske forskeren Jn Sigfsson, som ogs er direktr for Ung i Europa, Youth in Europe, handler foreldrefaktoren hovedsakelig om fire ting:


Rd og regler: Ungdom trenger gode rd om hva de skal gjre og ikke gjre utenfor hjemmet. Hvilke klare regler og forventninger du som forelder har til deres oppfrsel og atferd.

Sttte: Barna dine trenger deg som samtalepartner - enten det dreier seg om lufte ut eller f hjelp til noe. Stikkordet er vre tilgjengelig og lyttende, uten vre ptrengende.

Kunnskap: Du skal vite hvor barna er, hvem de er sammen med og hva de gjr. Dypest sett gjr dette barna trygge, fordi det viser at du bryr deg. Vis vennlig interesse - forhr er ikke smart.

Foreldretid:Det viktigste er at du tilbringer tid sammen med ungdommen din, ikke hva dere gjr. Jo flere foreldretimer du gir tenringen, desto bedre er barnet beskyttet mot rusbruk enten vi snakker om alkohol, hasj eller tobakk. TV-titting, bilkjring eller felles frokost er uansett verdifullt.

Det er gledelig at norsk ungdom drikker mindre alkohol enn fr . Men det m ikke bli en sovepute for foreldrene. Det kan vre behagelig vre naiv, men det kan f alvorlige konsekvenser.

Narkotika er mye mer tilgjengelig enn fr, og aksepten i ungdomsmiljene kan vre p vei opp . Svrt farlige stoffer kan bestilles fra gutterommet hvor som helst i landet, og de kommer med leveringsgaranti til din egen postkasse. Brukerdosene av for eksempel syntetisk cannabis har svrt ulik konsentrasjon, noe som gjr det vanskelig dosere. Ett drag kan i verste fall vre ddelig.


I tillegg er greit vite at hasjen som ungdom fr tak i er mye sterkere enn fr. Det kan forsterke skadepotensialet stoffet har.

Kunnskap om faren ved cannabisbruk

Den australske forskeren Wayne Hall har nylig gjennomgtt all forskning p cannabis de siste 20 rene. Hans gjennomgang viser at bruk av cannabis:

- dobler risikoen for skole-dropout
- dobler risikoen for bilulykker
- ker risikoen for kognitiv svekkelse (lrevansker og problemer med hukommelse) og psykose som voksen

I tillegg kes sannsynligvis risikoen for hjerte/karsykdommer hos middelaldrende.

Hall fastslr dessuten at cannabis er like avhengighetsskapende som heroin og alkohol.

Iflge den norske forskeren Jrgen Bramnes, vil 17 prosent av de som har prvd cannabis mer enn fem ganger bli avhengig . Unge hjerner er uferdige, s jo tidligere noen begynner, jo strre er faren for skade. For eksempel kan hyppig bruk av cannabis for unge mennesker gi permanent IQ-tap.

De fleste foreldre er opptatt av at barna deres skal lykkes p skolen, fordi livsmuligheten blir veldig begrenset uten. Sammenhengen mellom frafall og cannabisbruk er pvist i en rekke studier, blant annet i en dansk rapport som fastslr at cannabisbruk er en faktor i tilknytning til halvparten av frafallet i skolen.

Det er sikkert gy med spinning. Mange av oss har mye ta igjen etter de hektiske smbarnsrene. Og det er lett tro at det alltid er noen andres barn nr det er snakk om ungdom som ruser seg.

Men det kan vre din unge, og det stille opp p foreldremtet om rus kan vre det som gjr at du etterp stiller de rette sprsmlene hjemme etterp. De som gjr at du forstr hva ungen din str i, og som gjr at du kan bidra til at han eller hun kan f hjelp. Kanskje er det viktigere enn spinningseansen p treningsstudioet?

Kan du ryke deg frisk?

Eksempel p amerikansk reklame for medisinsk marihuana. Kontaktinformasjon er fjernet fra faksimilen.

I VGTV-serien "Oljebarna" mter vi Silje, som har flyttet til Nederland for kunne behandle sin posttraumatiske stresslidelse med cannabis. I programmet etterlyser hun muligheten til ryke cannabis som medisin ogs her til lands.

Vi gjr mange ting for fle oss bedre, i TV-serier pleier folk ta seg en drink nr livet gr dem imot, noen ber, noen shopper, andre tyr til sjokolade eller iskrem. Og kanskje gjr disse tingene at du fler deg bedre. Men de frreste av oss vil beskrive dette som medisin. Den subjektive opplevelsen er ikke uvesentlig, men for at noe skal kunne godkjennes som legemiddel kreves god dokumentasjon. Det ville vre rart om vi skulle fire p disse kravene akkurat for cannabisstoffer, og srlig hvis mlgruppen er alvorlig syke mennesker.

Debatten om medisinsk cannabis har vrt srlig opphetet i USA. Amerikanske legemiddelmyndigheter har ikke funnet at cannabis er trygt og effektivt mot noen lidelser. Likevel har en rekke delstater har pnet opp for ?medical marijuana? gjennom folkeavstemninger, uten den vitenskapelige dokumentasjonen som vanligvis kreves for nye medisiner.

Ofte presenteres forslagene om medisinsk marijuana i form av skalte "compassionate care acts" som skal sikre alvorlig syke mennesker tilgang til ndvendige medisiner.
Regelverket for medisinsk marijuana varierer mellom delstatene. Noen delstater har relativt restriktive og spesifikke regler for lidelser som tillater bruk av marijuana, mens andre (for eksempel California) pner for mer utstrakt forskrivning ved tillate bruk av marijuana for alle tilstander legen mener det vil hjelpe for.

Dette gir grunnlag ikke bare for skalt "doctor shopping", men ogs for leger som spesialiserer seg p skrive ut marijuanalisenser mot et lite honorar. Enkelte av dem garanterer til og med at de kan pvise en lidelse som kvalifiserer for medisinsk marijuana, ellers slipper man betale. I flere delstater str et ftall leger for en stor andel av marijuanalisensene.

Framveksten av medisinsk marijuana har frt til en eksplosjon i antall marijuanautsalg. Denver, Colorado har for eksempel flere skalte "dispensaries" enn offentlige skoler eller Starbucks-kafeer.

Selv om medisinsk marijuana ofte blir introdusert som en hjelp til mennesker med alvorlige og livstruende lidelser viser studier at medisinsk cannabis oftest brukes mot svnlshet, angst og smertetilstander. Den typiske pasienten er en mann i 30-rene med erfaring med cannabis og andre stoffer, og bare en liten andel hadde alvorlige sykdommer som HIV og kreft.

I prinsippet er det ingenting i veien for bruke cannabisbaserte medisiner. Mange av dagens legemidler er basert p narkotiske stoffer, og det finnes allerede et par (Sativex, Marinol) som er basert p cannabinoider. Men kravet for kalle det medisin og for bruke det som medisin m vre at det faktisk er medisin. Det vil si at det tler samme vitenskapelige testing og vurdering som andre ting vi fr p resept.


Det verserer mange pstander om medisinske effekter av cannabis p en lang rekke lidelser, men bare et ftall er dokumentert, blant annet noen nevrologiske lidelser, smerte, kvalme og redusert appetitt. Selv der det er pvist effekt er ikke cannabisstoffene frstevalg i behandlingen. rsaken til dette er dels at andre legemidler er mer effektive, og dels risikoen for avhengighet og ubehagelige bivirkninger. Som professor Jrgen Bramness ppeker i intervju med VG er det ikke bare mangelfull dokumentasjon p effekt, men i noen tilfeller det kan ogs tenkes at cannabis kan forverre tilstanden.

Det er ikke ndvendigvis noen kobling mellom medisinsk bruk av cannabisstoffer og legalisering av cannabis, selv om mange p begge sider av debatten fler at sprsmlene er knyttet sammen. I noen tilfeller fungerer medisinsk cannabis som en drpner for liberalisering av narkotikapolitikken, i andre tilfeller er man undig skeptisk til medisinsk bruk fordi cannabis er ulovlig.

Selv om medisinsk cannabis har mange problematiske sider, er det likevel viktig utforske det medisinske potensialet i cannabinoider. Det pgr allerede en god del forskning p disse stoffene, og hvis det dokumenteres effekter av slike stoffer i gode, vitenskapelige studier, er det all grunn til nske dem velkommen. Men da snakker vi om bruk av et stoff til medisinsk bruk, foreskrevet av medisinsk personell og gitt i et format med medisinsk hensikt, ikke selvdiagnostisering og selvmedisinering med et rusmiddel som medisin.

- Trenger en barnehage retningslinjer for alkoholbruk?

Ifjor vant en barnehage Akanprisen for godt rusforebyggende arbeid p arbeidsplassen.
- Men trenger en barnehage retningslinjer for alkoholbruk? Sprsmlet ble stilt av foreldrerepresentanten i barnehagens samarbeidsutvalg da nyheten kom. Det sprsmlet har daglig leder Det sprsmlet har daglig leder Slvi Dahle ftt flere ganger etter at barnehagen hun leder, ABC barnehage i Kristiansund, fikk tildelt Akanprisen for 2014.

Svaret hennes er veldig klart: Det trenger de. Det trenger alle arbeidsplasser.
- Vi er en kvinnearbeidsplass og vi vet at kvinner drikker stadig mer. Vi jobber med noe av det mest verdifulle vi har, nemlig barn, og kan ikke ta noen sjanser med sikkerheten ved ha folk som for eksempel mter beruset p jobb, sa Dahle p et mte der hun og jeg var hos Actis Mre og Romsdal denne uken.

Kriteriene for f AKAN-prisen er at det rusforebyggende arbeidet er en del av virksomhetens systematiske HMS-system, og at de har retningslinjer for rus. Retningslinjene m vre kjent for de ansatte og etterleves i praksis.

ABC barnehagen har ikke hatt noen uheldige hendelser med ansattes alkoholbruk, men ville vre fre-var og rett og slett gjre den forebyggingsjobben de mente var en plikt. - Det er veldig stort f en snn pris. Men vi har egentlig bare gjort den jobben vi mener vi skal gjre, sa Slvi Dahle da hun mottok prisen.Bedriften hentet noen forslag til retningslinjer fra Akans hjemmeside og tilpasset dem sine behov.N henger de p veggen og deles ut til alle nyansatte og vikarer. Temaet er en del av rshjulet.

Snn burde det vre alle steder. Men det er det ikke. Seks av ti bedrifter mangler slike retningslinjer, viser en underskelse Akan kompetansesenter, har gjort. AV OG TIL gjorde nylig en underskelse der de spurte folk om det finnes retningslinjer for alkoholbruk p deres arbeidsplass. Mens 45 prosent svarer ja p sprsmlet, svarer 26 prosent nei og 25 prosent vet ikke.


Ikke bare hyggelig

Nordmenn drikker stadig mer og arbeidsplassen er en av vre viktigste alkoholarenaer. Hele 40 prosent av alkoholinntaket vrt skjer i forbindelse med jobb, det vil si i forbindelse med de sosiale grsonene: Lnningspils, bursdagsfeiring, sommerfest og julebord. I utgangspunktet er dette hyggelige ting, som skal skape fellesskap og kt trivsel p arbeidsplassen. Men det er ikke alltid slik. Fr jul meldte VG at over 600 000 nordmenn hadde opplevd ubehagelige hendelser p julebord.

En underskelse Actis har gjort sammen med AV-OG-TIL og Akan viser at en av tre synes det drikkes for mye i de sosiale jobbsammenhengene. Alkohol i jobbsammenheng kan vre hyggelig, men det kan ogs skape drikkepress, fre til ekskludering av de som ikke drikker og gi unskede hendelser, som ugrei seksuell oppmerksomhet.


Omdmme

I Kristiansund er det full barnehagedekning og kamp om ungene - og om de beste ansatte. ABC barnehage er ogs klare p at bevissthet rundt ansattes alkoholbruk ogs er viktig for deres omdmme. Dahle mener det er viktig at folk ogs tenker p at de representerer barnehagen utenom arbeidstid. Om det er p byen eller p sosiale medier. - Vre ansatte er betalt for et antall timer p jobb, men det tenker ikke folk p om de mter deg ute i en uheldig situasjon, sa Dahle p mtet. Det br vre et viktig perspektiv for mange flere virksomheter enn barnehagebedrifter.

En god og forebyggende alkoholstrategi er et fortrinn for arbeidslivet i sum og for den enkelte bedrift. Det skaper et bedre arbeidsmilj og det reduserer sykefravr. Anslag tilsier 30 prosent av korttidsfravret skyldes bakfyll. Det koster mye. Om lag drye 2000 kroner per person per fravrsdag. Tilsvarende er problemet med de som kommer og som ikke burde vrt der fordi de fortsatt har promille. Det svekker produktivitet og kvalitet ? og kan utgjre en risiko.

ABC barnehagen er et godt forbilde. Men vi trenger mer enn gode eksempler og forbilder: Vi trenger tydelige krav til arbeidsgiverne om at dette skal vre p plass p alle arbeidsplasser.

For Dahle har helt rett: En barnehage trenger slike retningslinjer, forebygging og bevissthet. Det gjr ogs alle andre arbeidsplasser. Riktignok er noen bransjer mer utsatt enn andre, men ingen gr helt fri.

Denne uka har mange vrt opptatt av viktigheten av en sterk arbeidsmiljlov. Et arbeidsliv uten drikkepress eller utrygghet p grunn av andres drikking br ogs vre en del av arbeidet for et godt arbeidsmilj.

Farvel til Betsson, John Arne og Tone?

Folk vil ikke pne for utenlandske spillselskap i Norge. Frivilligheten nsker ikke inntekter fra disse selskapene - og regjeringens egen utredning viser at det ikke blir mer penger til gode forml heller. Viser seg at det ogs blir vanskelig med god kontroll og spilleansvarlighet. S kanskje vi bare kan stoppe diskusjonen n? Og si takk for n og ha det til Betsson, Unibet og de andre?

De utenlandske spillselskapene vil veldig gjerne ha tilgang til det norske spillemarkedet. Noen banker p dra og ber om lisens. Noen gr bakveien og stikker innom ubedt. Mange gjr begge deler. Gjennom omgelse av reklameforbudet via tv-kanaler sendt fra andre land og rene brudd p regelverket med reklame p sms, e-post og via for eksempel Facebook og YouTube. De bruker falske nettsider som framstr som journalistiske og blogger eller kommentarfeltinnlegg med falske profiler.

Eller sender ut norske kjendiser som John Arne Riise og Tone Damli, som bruker sin posisjon til promotere selskap som Betsson og bidrar selv med sine private store begivenheter, som John Arne Riises bryllup og Tones Damlis barnefdsel, for f opp inntekter og oppmerksomhet.


(Faksimile fra Betssons blogg)

Kreativiteten og kynismen i spillbransjen er stor. De som vinner mye fr ikke spille mer. Det viser seg ogs jevnlig vrient f tak i premien. De som taper oppfordres til fortsette - og tilbys ln om de mangler penger. De som prver slutte hentes inn igjen, med tilbud om bonus, gratis spill eller til og med jobbtilbud som vervekonsulenter.

I regjeringserklringen fra Hyre- og Frp-regjeringen str det at "Regjeringen vil utrede sprsmlet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for se om det er mulig kombinere sosialpolitiske hensyn og kte totale inntekter til frivilligheten innenfor ES-avtalens rammer."

Regjeringspartienes politikere har vist til lisensordningen i Danmark, og vektlagt at pne for lisens til de utenlandske spillselskapene er for nettopp ke inntektene til gode forml, som kultur, idrett og frivillighet, som i dag fr sttte fra overskuddet til Norsk Tipping.

Dette sier frivilligheten nei takk til. I et felles brev ber 16 av de sentrale frivillige organisasjonene fra idrett, barne-og ungdomsorganisasjoner, kultur og spillansvarlighet kulturminister og kulturpolitikere om si nei til en lisensordning. Bak oppropet str organisasjoner som Bl Kors, Frelsesarmeens rusomsorg, Kreftforeningen, LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Musikernes fellesorganisasjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges idrettsforbund
Norges Musikkorps Forbund, Norsk folkehjelp, Norsk musikkrd, Norsk teaterrd, Redd Barna, Redningsselskapet, Rde Kors og Actis ? Rusfeltets samarbeidsorgan. Til sammen representerer disse flere millioner medlemmer over hele landet. Organisasjonene nsker en ansvarlig pengespillpolitikk som begrenser spilleproblemer, og mener at modellen med n aktr under statlig kontroll er den beste mten sikre dette p.

Heller ikke folket nsker seg utenlandske spill. En underskelse som er gjort av Respons Analyse i sommer viste at nr 60 prosent sier nei til pne for utenlandske spill i Norge. Bare 11 prosent er for.

N har frste del av den varslede utredningen kommet, utfrt av Rambll. Denne viser at det ikke blir mer penger til gode forml med en lisensordning, som alts skulle vre begrunnelsen for pne for dette.

I flge regjeringserklringen skal sosialpolitiske hensyn vre sentralt. Tall fra en rapport laget av Universitetet i Bergen (2014) viser at det i dag er om lag 22.000 mennesker med pengespillproblemer i Norge. Rundt 100.000 har en risikabel spilleadferd og et problematisk forhold til spillingen. Hovedoppgaven for norsk spillpolitikk er begrense antallet som fr problemer med egen spilleatferd. Derfor har Norsk Tipping et omfattende trygghetsregime rundt den enkelte spiller, ved siden av overvkningen av det enkelte spill. Nr det gjelder ansvarlighet konkluderer Rambll-rapporten med at en lisensmodell ikke kan levere p samme hye niv nr det gjelder forbrukerbeskyttelse som det Norsk Tipping har i dag. De aktrene som nsker seg inn p det norske markedet er ikke interessert dersom det stilles tilsvarende krav, er konklusjonen. Med andre ord vil de ikke vre med dersom de m ta spillansvarlighet p alvor.

Det vil vre vanskelig for kulturminister Thorhild Widvey legge fram et forslag om pne for lisens til utenlandske spillselskaper nr det verken gir kte inntekter eller kan forvaltes innenfor et ansvarlighetsregime vi kan st for. S da br vi vel vre ferdig snakka om dette?

Ogs greit bidra til at norske kjendiser heller finner andre inntektskilder enn ambassadroppdrag for spillselskap som fr dem til bryte norsk lov mot spillreklame.

Isteden br vi sette inn innsatsen nettopp p bekjempe de aktrene som daglig undergraver eller bryter det norske reklameforbudet mot spillreklame for prve lokke norske kunder utp. De br stoppes, ikke belnnes med lisens (ref tidligere blogg ).









Vi vet om sukkeret i juicen. Vi vet om kalorier i melka. Men hva med vinen?

I et forsk fikk to grupper briter utdelt drikkemeny med og uten info om kaloriinnhold. De som var informert om kaloriinnhold fikk i seg halvparten s mange kalorier som gruppen som ikke fikk den informasjonen. Det viser at informasjon virker.

(Sevideo om dette forsket her.)

Br du som forbruker ha rett til vite hva som er vinflaska? Ja, mener vi. P samme mte som du kan sjekke hvor mye sukker det er i juicen eller sammenlikne kalorier mellom lettmelk og skummet melk, br vi alle kunne sjekke innholdet ved lese p flaska p Vinmonopolet.

Drikke med alkohol i er i dag det eneste unntaket plikten til gi forbrukerne informasjon om innholdet i mat- og drikkevarer. Det er det jo ingen mening i. Nr de som lager ost, plse, potetgull og brus m klistre p nringsinnholdet og kalorier p etiketten, br det vre en selvflge at ogs de som lager l, vin og brennevin m gjre det samme. Det er det ikke i dag, men det br det bli.


F med helseinformasjon

N kan det bli en forandring. Stortingets helsekomit har ftt et forslag p bordet om merking av nringsinnhold og kalorier. I gr var det hring i komiteen.

(Det innebrer at vi som mener noe om dette fr lov til komme og argumentere for vr sak i fem minutter foran hele komiteen. For de virkelig interesserte finnes det video av seansen her.)



Komiteen fikk veldig klare rd fra Forbrukerrdet, Diabetesforbundet og Legeforeningen om f p plass en merkeordning.

Vi som var der p vegne av Actis mener dette er et veldig godt forslag alle partiene br sttte, og ba i tillegg om et krav om helseinformasjon. I frste omgang foreslr vi at det merkes med advarsel mot drikking under graviditet og kjring. Det er lett pst at det er noe alle er klar over. Men s lenge vi har 30 000 promillekjrere p norske veier hver dag, og s lenge 1 prosent av norske babyer fdes med alkoholskader p grunn av mors drikking under svangerskap, er vi ikke i ml. Merking vil vre n av flere ting vi gjr, som i sum kan f effekt. Slik merking kan bety bde kt kunnskap og redusert sosial aksept for eksempel "kjrepilsen".


Folk er for


Actis har nylig ftt gjennomfrt en sprreunderskelse for hre hva folk mener om merking. Resultatene var tydelige: Dette vil folk ha! tte av ti er for merking av nringsinnhold, tte av ti vil ha merking knyttet til gravide og bilkjring og syv av ti vil ha kalorimerking.


Tallene overrasker ikke. For det frste er nordmenn generelt veldig bevisste forbrukere som forventer f informasjon, s det er ikke rart at denne forventningen ogs gjelder alkohol. For det andre merker vi nr vi jobber med saken at den har stor sttte. Nr vi snakker om dette med politikere, andre organisasjoner og folk vi mter, er responsen veldig positiv. De fleste synes dette er et merkelig unntak som snarest br rettes opp.


Opp til Stortinget


N er det opp til stortingspolitikerne vre. Senterpartiet harfremmet forslaget, og Krf har erklrt at de sttter dette. Arbeiderpartiets helseutvalg la fram sitt forslag til ny helsepolitikk i gr, der merking er et punkt. SV meldte p Twitter at de er med. Vi hper ogs de andre partiene stiller seg p forbrukernes side her. Blant annet tok vi opp denne saken i mte med helseminister Bent Hie rett fr jul.

Noen argumenterer med at vi m vente p EU. Det m vi ikke. EU stiller minstekrav, men det er opp til landene selv stille krav p vegne av sine forbrukere. Frankrike har helsemerking, sterrike krever at sukkerinnhold er oppgitt, noe som er srlig viktig for diabetikere. Irland jobber n med merking av kalori og nringsinnhold, slik som det norske forslaget. Dette kan ogs vi f til.

Les mer om merking i Actis sitt kunnsskapsnotat Rett til vite ? merking av alkohol

Nyttrsforsetter og alkoholmyten vi elsker tro p

"Alle fastleger sier at man br ta seg et glass vin hver dag", sier hun til meg. En voksen og ellers oppegende dame. Jeg tar ikke debatten, men undres igjen over hvor godt denne pstanden sitter hos folk. Og hper de fleste fastleger er klokere enn hennes, dersom det faktisk er riktig at hun faktisk har ftt et slikt rd.

Det finnes forskning som kan vise det meste. Fra reklamen kjenner vi trikset med person i hvit frakk som viser til et institutt i Sveits. Da virker det straks voldsomt troverdig at akkurat denne tannkremen, vaskepulveret, sjampoen eller halspastillene skal ha fantastisk virkning. For lenge siden leste jeg for eksempel en artikkel om atsjokolade er bra for tennene. Og jeg leser enhver artikkel om at sjokolade er bra (men blir alltid litt skuffet over konklusjonen om at det gjelder den kjipe mrke og bitre sjokoladen med 70 prosent kakao).

Slik er det ogs med alkoholforskningsartikler. De fleste har vel en relativt klar ide om at det ikke er snn spesielt bra for helsa med alkohol, men mange tviholder p myten om at litt alkohol faktisk er bra og velger tro p de oppslagene som sier nettopp det.

Men vi fr alts stadigny kunnskap som viser det motsatte. En ny gjennomgang av over 50 ulike studier viser tvertimot atredusert alkoholbruk, ogs for de som drikker lite fra fr, styrker hjertet. Studien kobler ogs lavere alkoholinntak til lavere BMI (body mass index og) lavere blodtrykk. Likevel er det omsorgen for hjertet som gjr at mange forsvarer sitt daglige/sine daglige vinglass. Ny forskning viser at dette en sannhet som gjelder ytterst f. Det er kun15 prosent av oss, nemlig de sombrer et bestemt gen, som har en positiv effekt nr det gjelder redusere risiko for hjerteinfarkt ved drikke alkohol hver dag.

Hjertets sunnhet er med andre ord ingen god grunn for et glass vin til kvelds for det store flertallet. Ellers som en representant for en av helseorganisasjonene sa til meg: "Om det er hensyn til hjertet som er viktigst er det veldig mange ting som er bedre for hjertet enn rdvin".

Kreftfaren ved alkoholbruk begynner bli mer kjent, selv om bde europeiske og norske underskelser viser at en stor andel av befolkningen fortsatt ikke kjenner til denne sammenhengen.Hjerte-og karsykdommer er andre kjente risikomomenter I tillegg er det pvist atalkohol er en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. kt konsum, slik vi ser blant nordmenn n, ker helseproblemene. Legeforeningen rapporterer om at fra2005-2010 kte antall innleggelser som flge av alkoholrelatert hoveddiagnose med over 50 prosent, og over dobbelt s mange legges inn i sykehus for behandling av leverskader.

Fr jul var det et seminar i Brussel i regi avActiseuropeiske nettverkEurocare, derDr Gauden GaleafraWHO Europe, uttalte at "Om vi var sikre p at vi kom til d av hjerteproblemer burde vi drikke litt alkohol hver dag."

Men det er veldig f av oss som har ftt utstedt noen garanti mot all annen sykdom enn hjertetrbbel. En annen deltaker p det samme seminaret, kanadiskeDr Jurgen Rehm, foreleste om at alkohol dreper en av 1000 ved inntak av to alkoholenheter per dag (dvs for eksempel to glass vin). Risikoen ved alkoholbruk er mye strre risiko enn hva vi ville godta ved noen annen risiko, som nrhet til farlig forurensing eller tvilsomme tilsettinger i maten vi spiser.

Sosial aksept, de positive opplevelsene ved alkoholbruk og viljen til tro p at det ikke bare er negativt for helsen pvirker selvsagt ogs oppfatningen av risiko.

Denne uken er det mange som har store ambisjoner for sunnere liv. Nyttrsforsettene inneholder rykeslutt, ambisise treningsml og planer om mye mer grnnsaker til middag. Ibsen advarte sterkt mot ta livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske, men livslgnen om at alkohol er bra for hjertet er rett og slett ganske farlig for helsa vr.

S nr nyttrsforsettene om et sunnere liv skal iverksettes br de vre kunnskapsbasert. Jeg skal ikke pst at ostepop kan telles som en av fem om dagen p tross av maisinnhold og min bekjent br slutte pst at et glass vin om dagen er en helseinvestering. For det er det ikke.

Bssmor med promille?

I visa "Romjulsdrm" synger Alf Prysen om det vre fire r i jula og "der saligheta var et bssmorfang." Bestemdrene fra Prysens rike, de med topp i hret, forkle og god tid, de finnes ikke mer. Dagens bestemdre er gjerne i jobb, eller har nylig avsluttet et yrkesliv. Flertallet har utdanning, har reist mye og har stort sett en grei inntekt - og de har et fellestrekk til som skiller dem fra Prysens bestemdre: De drikker mer.

Der deres mdre s vidt tok en akevitt til julemiddagen, kan dagens bestemdre finne fram rdvinen titt og ofte. De har tid og rd til kose seg. De har reist, og sett p tv at vin ogs passer til lunsj og midt i uka. Venninnetreff er ikke lenger rundstykker og te, det er mteplass ute og det er vin p bordet. De har ogs ftt med seg artiklene om hvor utrolig bra det er for hjertet med en daglig dose. (Det faktum at dette er tilbakevist og at alkohol er veldig lite bra for rundt 60 andre sykdommer forholder de seg ikke til.)

Folkehelseinstituttets siste tall for alkoholbruk blant nordmenn viser at vi som folk drikker mye mer enn fr. De siste 20 rene har vi kt forbruket med 40 prosent. Mens det fortsatt er menn som drikker mest, er det to grupper som ker mest p statistikken: Kvinner og seniorer. P ti r har kvinner og menn over 60 r nesten doblet sitt alkoholinntak, viser en rapport fra Helseunderskelsen i Nord-Trndelag (HUNT). Eldre drikker ogs oftere enn fr. Det er srlig vin som er blitt mer populrt. Mange 50-70-ringer drikker n en halvflaske vin mange ganger i uken. Srlig stor er kningen i alkoholkonsum blant kvinner, viser en studie om Livslp, aldring og generasjon (NorLAG). Kvinner i 50-70 r drikker mer enn kvinner i 30-40 rs alderen


Det er mange argumenter for at seniorene ikke br ha en stor kning i alkoholforbruket. Kroppen tler alkohol drligere enn fr, og mange gr ogs p ulike typer medisiner som kan vre uheldig i kombinasjon med alkohol. Et annet sprsml er hvordan de eldres alkoholbruk pvirker andre, som barn og barnebarn.

Som generalsekretr i Actis opplever jeg at dette er noe mange tar opp med meg, som en aktuell problemstilling blant smbarnsforeldre. For noen er det ikke bare et sprsml om besteforeldre kan vre barnevakt, men om man tr la dem vre det, p grunn av hyt alkoholforbruk. En ny underskelse fra AV OG TIL viser at 10 prosent har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk. Hele 14 prosent svarer at de har opplevd at besteforeldre har drukket seg beruset med barnebarna til stede. Det er et hyt tall.

"Hvor mange glass tler barnet ditt?", spr en kampanje fr jul. Barns "promillegrense" gr lenge fr den voksne festversjonen. For barn er voksne som endrer seg skremmende nok, enten det er foreldre, besteforeldre eller andre nre voksne. Det trenger ikke vre rlping og raving rundt for at det skal vre ugreit for et barn.

I jula samles vi ofte med storfamilien og flere generasjoner. Skal det bli gode hytidsdager bde for store og sm er det viktig at de voksne viser hensyn og alkovett. Slik at saligheten fortsatt kan vre krype opp p et bssmorfang, til en bestemor som er akkurat som hun pleier vre.

Skal lovbryterne belnnes?

(Faksimile fra Hamarutvalgets rapport)


Vi sender politiet etter bankranere og bedragere. Det offentlige lager kampanjer mot svart arbeid og mot ulovlig nedlasting av filmer. Men spillselskap som driver ulovlig i Norge, er det visst ikke s farlig med. Der vurderer kulturministeren tvert imot gi lovbryterne premie.


Tidligere denne uka overleverte et utvalg ledet av Atle Hamar i Lotteritilsynet en rapport om pengespill i Norge. Den viste at nordmenn blir teppebombet med reklame for produkter som gjr at noen folk mister hus og hjem. I mediene har vi de siste ukene sett flere eksempler p hvor kynisk bransjen er. Folk som faktisk vinner, har opplevd se gevinsten forsvinne, som Nina Larsen Kvam, som opplevde at spillkontoen ble stengt og pengene forsvant.


90 prosent av TV-reklamen for spill rettet mot norske seere er fra selskap som ikke er lovlige i Norge. Hvis du liker se p TV3, TV Norge, Viasat eller lignende kanaler, er det helt umulig skjerme seg mot denne reklamen. Naturlig nok tror mange at dette er lovlig, siden det sendes p kjente og antatt serise tv-kanaler med norske avsendere og deltakere. Rapporten fra Hamarutvalget slr fast at 42 prosent av oss tror at reklamepraksisen er lovlig. At vi ikke klarer stoppe ulovlig reklame er med p legitimere de utenlandske spillselskapene.


Reklamen virker


I tillegg vet vi at disse selskapene sender reklame direkte p mobil og epost. Det er ogs kjent at selskapene gjennom falske profiler legger inn innlegg med reklame for spill p ulike nettforum. (se bloggen "Tr gamble, bli millionr og f drmmedama!")

Reklamen fra utlandet er et stort problem, srlig nr vi vet at problemspillere blir spesielt pvirket til spille mer. Over 100 000 nordmenn er risikospillere, og en del av dem har satt seg i dyp gjeld som flge av pengespill.


Og det virker. Spillselskapene hadde neppe brukt 423 millioner kroner i 2013 p reklame om dette ikke hadde vrt svrt lnnsomt.
Nordmenn er glade i spille. Vi spiller for over 40 milliarder kroner i ret. Over 30 av disse spilles p norske, lovlige spill innenfor enerettsmodellen som forvaltes av Norsk Tipping. Spill er underholdende og kan gi litt spenning i hverdagen. Utfordringen er nr spill gr fra vre et morsomt innslag til avhengighet og problem, slik det gjr for noen. Det er her vi ser den store forskjellen p selskapene. De utenlandske, uregulerte selskapene lokker folk utp med lfter om bonus, gratisspill og ln. Taperne lokkes til fortsette, de f som lykkes blir utestengt.


Vi hper n kulturministeren bruker alle tilgjengelige virkemidler for redusere spillpresset mot de svakeste. Vi m ha regelverk som begrenser selskapenes handlingsrom og som beskytter spillere mot havne i ufre.


Stopp reklamen


stoppe reklamen, m vre et klart ml. Norge har ogs et forbud mot alkoholreklame som skiller seg fra de fleste andre land. Dette forbudet respekteres ogs av de som sender fra Storbritannia. Vi m f samme standard for spillreklame. I Storbritannia har de ogs en vannskilleregel for spillreklame som gjr at slik reklame ikke sendes fr leggetid, det vil si klokka ni. Dette hensynet tar verken TV3 eller Betsson og co, slik at norske barn og ungdom utsettes for store mengder reklame blant annet i sendinger som gr rett etter skoletid. Det er uetisk og det er alvorlig. I forrige uke kom en ny underskelse fra Universitetet i Bergen som viste at en av fire 17-ringer gambler. Forskning viser at jo tidligere man begynner med pengespill, desto strre er risikoen for utvikle en avhengighet senere i livet.


Lisens som premie?


Det norske Oljefondet investerer ikke i tobakk av helsegrunner. Men de investerer i spillselskaper som ikke er lovlige i Norge. Kulturministeren avviste Hamar-utvalgets forslag om trekke oljefondets investeringer ut av spillselskapene. Det ville utvilsomt vrt et solid signal til spillselskapene og deres bakmenn p Malta. Men kulturministeren kunne ogs ganske enkelt gi beskjed om at de utenlandske spillselskapene kan glemme f tilgang til det norske markedet, slik hun faktisk vurderer. I januar kommer en egen utredning om en lisensmodell. Vi vet nok om praksisen hos selskapene som lokker og lurer norske spillere allerede. De br ikke belnnes for drlig oppfrsel med gevinsten de allerede forsyner seg grovt av, det norske spillmarkedet.

"Jeg satt bare nede i kjelleren, spilte Playstation og ryka hele dagen. Ryka og sov, ryka og sov"

De savner rusen, den gode flelsen cannabisen kunne gi. De savner vennegjengen, det sosiale rundt rykingen. De savner spenningen. Og de savner hvordan cannabisrykingen gjorde at de slapp kjenne etter. Smerte og vonde tanker ble dempet.

Det er noen av tilbakemeldingene fra ungdom som er tatt for bruk av cannabis og som er p ungdomskontrakt. Avtalen innebrer at ungdommene slipper ptale og plett p rullebladet mot at de holder seg unna kriminalitet og jevnlig stiller p urinprvekontroll. Eller "pissings" som de kaller det. Urinprvene kommer hyt p lista over de kjipe tingene med slutte. Men de synes det er fint f tilbake interesser igjen, f igjen kontakt med andre utenfor rykemiljet -som "folka i stua". Og s liker de det ha planer igjen. Tenke p skole og jobb.

Ungdom som deltar i forebyggingsprogrammet har blant annet fortalt om sin erfaring slik:

"Jeg satt bare nede i kjelleren, spilte Playstation og ryka hele dagen. Ryka og sov, ryka og sov".
gutt 19

"Jeg glemte ting hele tida, mtte g frem og tilbake og sprre om ting".
gutt20

"Jeg flte meg utafor p jobb, klarte ikke flge med p det folk snakka om".
jente 21

Eksemplene er lett gjenkjennbare for de som jobber med hasjavhengighet. Det ryke blir s viktig at det gr foran ting som burde vre viktigere, som familie, venner og skole eller jobb. Forskning viser at n av seks unge som bruker jevnlig, blir avhengig. For mange av disse kjennes det ndvendig ryke cannabis for i det hele tatt komme i gang med dagen.

En fersk oversikt over forskning gjort fra 1993 frem til i dag (Hall 2014), konkluderer med at cannabis sannsynligvis dobler risikoen for bilulykker, fordobler risikoen for avslutte skolen tidlig (frafall) og ker risikoen for kognitiv svekkelse og psykose som voksen.

Sammenlignet med andre land ligger Norge lavt nr vi mler antall ungdom som har prvd og som bruker cannabis.Den europeiske ESPAD-studien viser at norske 15-16-ringer er blant dem som ruser seg minst p cannabis i Europa, med fem prosent mot 17 prosent i snitt for alle landene som deltar i underskelsen. Dette bekreftes av siste Ungdata-underskelse som viser at 97 prosent av norske ungdomsskoleelever ikke har brukt cannabis det siste ret. Rundt 1 prosent oppgir at de har brukt stoffet mer enn seks ganger. Vi ser samme tendens for hele befolkningen under ett: Underskelser viser at det er gjennomgende frre som har brukt ulike narkotiske stoffer i Norge sammenlignet med andre europeiske land. I Europa er det i gjennomsnitt rundt 3,6 prosent i aldersgruppen 15-64 r som har brukt cannabis de siste 30 dager, i Norge er tilsvarende tall 1,6 prosent, iflge EUs narkotikarapport for 2014.

I debatten om cannabisbruk er det noen som tar til orde for fjerne forbudet. Det er Actis sterkt kritisk til. Forbud er viktig av tre grunner:

1.For begrense tilgang- siden vi vet at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk bde nr det gjelder alkohol og andre rusmidler.
2. begrense sosial aksept- foreldre og venners holdninger pvirker bruk og forbud pvirker holdninger.
3. gi et mandat for reagere og sette inn tiltak, som ungdomskontrakter og forebyggingsprogram (som hasjavenningsprogrammet (HAP) "Ut av tka" i Oslo eller "Tidlig ute" i Bergen).

Vr strategi handler om forebygging, forbud og behandling. Det at vi lykkes med holde bruken av cannabis s lav viser at denne strategien virker.

I debatten om cannabis er det mange sterke meninger og pstander. Som at cannabis er mindre skadelig enn alkohol og at det er positivt om flere bytter rusmiddel. Vi har etter hvert tung forskning som viser at de som bruker cannabis ogs drikker mer enn andre. For det store flertall kommer ikke cannabis som en erstatning til alkohol, meni tillegg. Vurderingen av hva som er mest skadelig er ogs omdiskutert. Bde for alkohol og cannabis kommer skadevirkning an p styrken og hyppigheten i bruk. Debatten om cannabis br baseres p kunnskap. Derfor har Actis laget et notat der vi ser p noen av de vanligste pstandene om cannabis.

Kunnskap er et viktig virkemiddel i seg selv for redusere bruk. Verken forbud, politiinnsats eller tollkontroll vil kunne stoppe all tilgang p ulovlige rusmidler. Studier har vist at sannsynligheten for bruke cannabis henger sammen med hvor skadelig man mener at cannabis er. Amerikanske underskelser har vist at endringer i risikovurdering kan forutsi endringer i bruksmnster. Nr risikobevisstheten synker, s ker bruken. FNs globale narkotikarapport for 2014 peker p at redusert risikobevissthet kan vre en forklaring p at cannabisbruken ker i USA, mens resten av verden opplever en nedgang.

P samlingene til hasjavvenningsprogrammet "Ut av tka" i Oslo er det et fast innslag vise et bilde av hvordan virkestoffet i cannabis, THC, pvirker i hjernen. Disse omrdene er merket med rosa. Ungdommene lrer at THC-en spesielt pvirker de delene av hjernen som styrer koordinering, finmotorikk og reaksjonsevne og "belnningsbanen" som skiller ut dopamin. Ogs omrdet for evne til lre og til huske, og flelsessenteret vrt pvirkes av THC.

Tanken p frre "rosa prikker" p hjernen motiverer til rusfrihet. Selv om overvket urinprve fortsatt er kjipt.


(Bildet erlnt fra "Ut av tka")

Julebordrd #1

Avisene har s vidt begynt varme opp med julebordartikler. Her er det bare se fram til uker med journalistisk gjenbruk av klassikere som"Unng tabbene p julebordet"og"O, julebord med din skandale". I tillegg er ekspertene p med sine rd, sompolitiets budskap til folk i "amatrfyllas hysesong", Helsedirektoratet med sin kampanje "penbart pvirket"og Trygg trafikk somadvarer folk mot fyllekjring.

Egentlig trengs det jo bare ett rd:Julebordrd #1 "Ikke drikk s mye at du gjr teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Flges den regelen, er mye gjort. Det kan fortsatt bli kleine situasjoner p julebordet. For eksempel med kolleger som ikke har ftt med seg dette gode rdet. Men det hjelper veldig for egen del ikke vre den som tafser/tar en for rlig alvorsprat med sjefen etc (se for vrig Rutetidtegning nedenfor).

Det kan jo gjres drlige valg uten at alkoholkonsumet er medvirkende rsak. Derav forbeholdet i rdet om det "du ikke ellers ville ha gjort". Teite ting som er gjort upvirket av alkohol er utenfor denne bloggens temasfre.

Julebord er ment vre hyggelig. Det er det ikke alltid for alle.En underskelse Ipsos MMI har gjort p vegne av alkovettorganisasjonenAV-OG-TILviser at nrmere600.000 nordmenn har opplevd ubehagelige situasjoner p julebordet fordi kolleger har vrt for fulle. Det er et ansvar for arbeidsgivere og ledere bidra til at julebordet faktisk blir den positive samlingen det skal vre.

Sammen med AV OG TIL og Akan kompetansesenter har Actis gjennomfrt en underskelse som viser atn av tre synes det drikkes for mye i sosiale jobbsammenhengerog atn av fem har sett sjefen beruset. Seks av ti arbeidsplasser mangler retningslinjer for alkoholbruk.Actis - Rusfeltetes samarbeidsorgan mener det br vre et krav om slike retningslinjer p alle arbeidsplasser. lage slike retningslinjer er ogs en god anledning nettopp til f opp diskusjonen p den enkelte arbeidsplass om hva som er ok og hvor grensa br g - og slik og sammen komme frem til nr det er greit servere alkohol, hvor mye man skal by p, og nr man klarer seg uten.

Uten gjennomtenkte holdninger til hvordan dette skal organiseres, kan det som er ment vre hyggelig, for noen oppleves som ekskluderende og vanskelig. For folk som av ulike grunner ikke drikker, er det ekskluderende om det sosiale p jobben alltid knyttes til alkoholbruk. Ogs for de som drikker alkohol kan disse sosiale settingene skape drikkepress. Det er derfor greit at arbeidsgiver og julebordkomite har tenkt gjennom disse tingene p forhnd og ha en plan.

(Se ogs tidligere blogg om "La folk drikke i fred!")

S gjenstr selvsagt utfordringene med finne rett kjole, ordne hret etc. De tipsene er sikkert finne i en annen blogg.

Lykke til med julebordsesongen!


(Hentet fraRutetid 2 av Frode verli. Gjengitt uten tillatelse, men tenkte jeg kunne veie opp for det om jeg gjr dette til en anmeldelse eller julegavetips: "Absolutt strlende album som br st i enhver tegneserieelskers hylle!" (Mener det ogs!))

Hva er i flaska? Rett til vite hva du drikker.

Folk br ha rett til vite hva de drikker. Alt vi fr i oss av mat og drikke er merket med innhold. Med ett unntak: Alkohol.

Det er ikke bare druer i vinflaska. Hele 50 ulike tilsettingsstoffer er tillatt, for forbedre farge, holdbarhet eller smak.

Alle nringsmidler som selges i Norge m ha en innholdsdeklarasjon. Alkohol er i dag unntatt dette kravet, og er det eneste nringsmidlet som selges i Norge uten krav til at produsent eller importr gir informasjon om innholdet til forbrukerne. Det burde vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva som er i lboksen eller vinflaska. Skal folk kunne gjre bevisste valg, m de f ndvendig informasjon.

Nordmenn er helsebevisste. Vi leter etter varen med nkkelhull, ser p grovhetsgrad p brdet og kjper kjttdeigen uten salt i. Den type valg kan vi gjre fordi vi fr god informasjon. P alle varer vi kjper er det oppgitt innhold. Slik kan vi se hva som er oppi og vurdere om det er sunt eller ikke.Unntaket fra merkeordningen for nringsmidler som alkoholindustrien har, er et alvorlig brudd p forbrukerrettighetene. Prinsipielt br forbrukerne ha rett til vite hva man drikker og hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg er det srlig viktig for noen grupper, som allergikere og diabetikere, kjenne innholdet i alkoholholdig drikke (egg, melk, gluten, sukkermengde etc.). Alkohol har dessuten et betydelig kaloriinnhold, og informasjon om energiinnhold er ndvendig dersom forbrukere skal kunne ta informerte valg.

Av hensyn til forbrukernes mulighet til gjre gode valg br alkoholholdig drikke merkes med innhold, p lik linje med annen drikke vi kjper.




Snn kan det for eksempel se ut. Faksimile fra Actisnotat Rett til vite - merking av alkohol

Videre burde det vre krav om informasjon bde om kaloriinnhold og helseadvarsler.Kalorimerking er et viktig element i forebygging av fedme og overvekt. Energiinnholdet for alkohol er 7,1 kilokalorier per gram. Kun rent fett har hyere kaloriverdi per gram (9 kcal/g). En hyere alkoholprosent gir hyere kaloriniv.For folk med utsatt helse, som diabetikere, er dette viktig informasjon. For oss andre er dette informasjon som er relevant for helsevalgene vre. Alle vet at verken potetgull eller vin og l er spesielt bra for vekta. Men det er jo greit vite forskjellen p kaloriinnhold, slik at man i hvert fall har en mulighet til vurdere om det skal vre en halvliter (220 kalorier), et glass vin (80-85 kalorier) eller en Long Island Ice Tea (780 kalorier). Eller noe helt annet.

Folk i Norge nsker ta gode helsevalg. Det blir vanskelig uten tilstrekkelig informasjon.

Produkter som regnes vre skadelige har helseadvarsler. Alkohol br, i likhet med helseskadelige produkter som sigaretter og snus, merkes med advarsler slik at forbrukerne fr informasjon om helserisikoen ved forbruk (kreftrisiko (se blogg om det), hjerte- og karsykdommer, leverskader).

Hver dag har vi 30 000 rusa sjfrer p veiene, der den strste gruppa er rusa p alkohol. Det er ogs godt kjent at alkoholbruk under graviditet kan skade barnet. Frre er kjent med sammenhengen mellom for eksempel kreft og alkoholbruk, der alkoholbruk ker risikoen.




Eksempel p mulige helsevarsler.Faksimile fra ActisnotatRett til vite - merking av alkohol

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner alkohol og tobakk som hovedrsak for pfring av helseskade, og som viktige rsaker til ikke-smittsomme sykdommer.

P rykpakkene er det limt p store slagord om faren ve d ryke, ofte supplert med bilder av skader p kroppen som flge av ryking. Mlet er ikke f tilsvarende bilder p vinflaska. Men en advarsel som for eksempel minner om at drikking og bilkjring eller alkohol og graviditet ikke hrer sammen, kan vre en god id. Flere andre land har dette allerede.

Mange land har n innfrt merking av alkohol, enten med innholdslister, helseadvarsler eller begge deler. Norge er vanligvis gode p forbrukerrettigheter, men her sakker vi akterut. Vi blitt for eksempel sltt av land som Bulgaria, Zimbawe, Thailand, Mexico, Frankrike og Honduras.

Regjeringen vil vente p EU. Det er det ingen grunn til. Vi er ikke med i EU og det er ingenting i ES-avtalen som er i veien for at folk som handler i Norge skal f skikkelig informasjon. EUs merkekrav er dessuten kun minimumskrav og flere medlemsland, som Frankrike, har gtt lenger. Senterpartiet har n lagt fram et forslag om merking av alkohol. Det br de andre partiene p Stortinget sttte.

Argumenter om at dette blir for dyrt fordi det m lages norske etiketter holder ikke. Her er det snakk om likebehandle alkohol med alle andre som selger mat og drikke til det norske markedet, som ogs lager etiketter. Forbrukernes helse og rett til vite hva de fr i seg br uansett veie tyngre enn konomien til alkoholindustrien.

Det gir ingen mening i at alkohol skal unntas krav om informasjon til forbrukere. For diabetikere, allergikere og alle andre br det vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva man drikker.



Sttt krav om merking og skriv under opprop her:http://www.opprop.net/hva_er_i_flaska

Les mer om alkohol og merking i ActisnotatetRett til vite - merking av alkohol

"Tr gamble, bli millionr og f drmmedama!"


(Faksimile fra nettside)

"Ole Jrgen vant 30 millioner p nettcasino. Nabojenta fridde samme dag!" skriver den ikke spesielt serise nettavisen eavisa.com. Historien forteller om 23 r gamle Ole Jrgen fra Oslo som spilte p nett, vant 30 millioner kroner og ble fridd til av den smellvakre nabojenta. Eavisa nsker dem lykke til og tipser lesere om prve lykken p samme spillnettside som Ole Jrgen.

Historien virker for god til vre sann. Det er den da heller ikke. (Sjekk andre steder bildet av Ole Jrgen er brukt her.)Men den er et av mange eksempler p hvordan spillselskaper prver lokke folk til prve lykken p spill p nettet som ikke er tillatt i Norge.

P en annen nettside kan de fortelle nok en god vinnerhistorie og den heldige vinneren John deler sine tips videre:"Husk, i gjennomsnittet sier de at det tar rundt 3 kter og et par timer fr spillerne vanligvis vinner stort. Vr tlmodig, noen av mine beste gevinster har kommet nr jeg var klar til gi opp." Eller "Gjr et solid innskudd for utnytte innskuddsbonusene, dette er din beste sjanse for starte med spillet du liker. Jeg setter alltid inn 500 kr eller mer, og det betaler seg."

Eller sider som framstr som mer faglige med rd om "Hvordan vinne p casino". Der stttes rdet fra John om at store satsinger er bedre enn sm. Og det sluttes av med "Tips#7 Inviter venner og kjente til spille".

For omg det norske forbudet mot spillreklame har flere spillselskaper opprettet en rekke falske profiler som er p i nettdebatter og argumenter begeistret for nettspill. Det er i hvert fall vanskelig tro at for eksempel en 19 r gammel jente, som er en av profilene, er s gldende opptatt av at folk br spille mer p nett, at hun har skrevet flere hundre lange artikler og innlegg (med lenker til spillselskap) for argumenter for dette.

Det kan kanskje virke latterlig eller harmlst, men for dem som har et problem med spill, er de stadige forskene p bli lokket til spillnettsider alvor. Reklame for spill virker sterkest p de som har et risikofylt forhold til spill fra fr, viste enbefolkningsstudie om penge-og dataspillproblemerlaget ved Universitet i Bergen p oppdrag fra Lotteritilsynet.

Lotteritilsynet har inngtt avtaler med bde Facebook og Youtube for hindre spredning av ulovlig spillreklame. I mai i r opplyste Lotteritilsynet om at de hadde ftt fjernet 120 reklamer for spill fra Youtube. De har ogs sendt et eget brev til utenlandske spillselskap som tilbyr pengespill ulovlig p nett til nordmenn og til kjente personer som er med og markedsfrer slike spill i strid med norsk lovverk for be dem respektere norsk lov.

Dette er et viktig arbeid og det hjelper. Men vanntett blir dette ikke. Anslag tilsier at 90 prosent av reklamen for nettspill rettet mot norske spillere kommer fra selskap som ikke har lov til drive i Norge. Viljen til bryte ? eller omg ? reklameforbudet er stort. Det ser vi for eksempel ogs med de strre aktrene som retter seg mot det norske markedet med norske kjendiser via norske tv-kanaler sendt fra England.

Norsk Tipping krever at alle spillere er registrert og at de som skal spille p nett bde setter grenser for pengebruk og tidsbruk. I tillegg har de strenge regler mot for eksempel startbonuser og gratisspill for hente inn kunder, som er vanlige triks for f spillere. Med lfter om ?lommepenger? til starte spillet fr de lokket folk med.


(Faksimile fra nettside)

Om folk nsker ta en pause eller avslutte spillingen sendes det det e-post og smser for f folk i gang og for hente inn spillerne igjen. Miljer som jobber med spilleavhengighet i Norge, som Spilleavhengighet Norge,forteller ogs at spillere som har kontaktet selskaper for avslutte forholdet p grunn av problemer med spill istedenfor bli slettet har blitt rekruttert som "lojalitetskontakter" for hente inn nye spillere og beholde gamle. Risikospillerne er jo nettopp eksperter p hva som virker for spille mer enn man har tenkt - og mer enn man br.

At folk fr problemer med pengespill er en stor utfordring i Norge. De nyeste tallene anslr at det er om lag 110.000 problem-og risikospillere her i landet.

Vi trenger en ansvarlig spillpolitikk der mlet om begrense spillavhengighet er frende. Det m styre bde hvilke spill som tillates, forvaltning av disse -og ikke minst omfang av "spilletrykket", dvs mengden av spill som tilbys og reklame for disse. Det m jobbes videre med stoppe den pgende utenlandske reklamen og det m lpende vurderes hvordan Norsk Tipping forvalter sitt oppdrag med kanalisere spillere over til seg, uten bli en del av problembildet for spillere.

Streng regulering er avgjrende. Flere spillaktrer vil bety kt reklame og enda flere spill. Det vil ogs gjre at flere fr problemer med spill. Derfor er Actis kritiske til pne for flere spill og innfre en lisensordning som gjr at selskap som i dag prver omg norsk lov for rekruttere norske spillere skal f tillatelse til drive her.

Har du eller noen du kjenner problemer med spill? Kontakt Hjelpelinjen.no

#movember: Alkohol ker kreftfaren. Det br vi snakke om.

(faksimile fra nettsidenhttp://1029thehog.com/movember/)

November er i gang og det betyr at ogs "movember" er i gang. Med andre ord vil vi de neste fire ukene utsettes for store mengder mer eller mindre (stort sett mindre) kledelige ansiktshrversjoner p en del menns overleppe. Bart i november mot prostatakreft har blitt en rlig tradisjon, p linje med "rosa slyfe" mot brystkreft.

Ny kunnskap gjr at flere blir friske av kreft, og at de som har kreft lever lengre enn fr med sin sykdom, slik at antallet "kreftoverlevere" har kt kraftig. Ved utgangen av 2012 var det 224 315 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft, eller som lever med sin kreftsykdom. Det var i overkant 71 000 flere enn ved utgangen av r 2002, skriverKreftregisteret p sin nettside. Det er en positiv utvikling, men det er fortsatt for mange som dr eller som lever med sterkt redusert livskvalitet p grunn av kreft. Derfor er oppmerksomheten viktig.


Men kanskje trenger vi komme et skritt videre fra rare statusoppdateringer p Facebook for vekke oppmerksomhet? Mens tidligere Rosa slyfe-versjoner har vrt skrive BH-farge eller hvor man legger veska i statusfeltet, var rets versjon velge mellom et utvalg pinlige oppdateringer, som"Slapp fartsbot ved vise puppene mine til politimannen!" eller "Ikke toalettpapir??? Da var man sokkels resten av dagen".For menn er det selfies av drlige barter som gjelder.

Fordi kreftsaken er s viktig br kampanjene mot kreft trre ha mer innhold, bde om forebygging og hvordan man kan oppdage kreft tidlig.

En faktor som pvirker kreft er alkoholbruk. "Alkohol er kreftfremkallende. Nyere forskning viser at selv lavt alkoholbruk gir kt kreftrisiko",str det p hjemmesiden til Kreftforeningen.

Dette er lite kjent. En underskelse Sentio gjorde forActis- Rusfeltets samarbeidsorgani 2011 viste at nordmenn flest vet for lite om hvilken risiko som er knyttet til selv et lavt alkoholforbruk. Kun 19 prosent av de spurte var helt enige i at det var en kt kreftrisiko forbundet med alkoholkonsum. Det er et bekymringsfullt lavt tall nr vi vet at hvert glass som drikkes ker risikoen.

Alkohol har en toksisk effekt, og virker dermed som en slags gift p kroppen. Nr alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd. Dette stoffet kan skade celler og genmateriale, og dette ker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i genene som str for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle forskjeller i hvordan alkohol pvirker kreftrisikoen. S lenge vi ikke har mer kunnskap om disse genetiske forskjellene, vil det tryggeste vre ha et lavt forbruk av alkohol.

Iflge Kreftforeningen ker alkohol risikoen for flere kreftformer:

- Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn n
alkoholenhet per dag, har kt risiko for f brystkreft.


- Bde kvinner og menn har kt risiko for f kreft i tykk- og endetarm hvis de
drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.


- Et regelmessig og hyt alkoholforbruk gir kt risiko for kreft i lever, munn, svelg,
strupe og spiserr.

P samme mte som massive advarsler og informasjonskampanjer over r har lrt oss om faren for kreft om vi ryker, br folk kjenne til risikoen med alkoholbruk og kreftfare. Mange liker tro p forskning som sier at et glass rdvin om dagen er bra for helsen. Kanskje kan det ha positiv effekt p hjertet i noen tilfeller (selv om det er veldig mye annet som er veldig mye bedre om hensynet til hjertet er det viktigste), men daglig vininntak pvirker risikoen betraktelig.

Derfor er det viktig vite om denne sammenhengen. En underskelse publisert iBritish Medical Journalfra 2011 viste atalkohol kan vre hovedrsaken til kreft hos om lag 10 prosent av menn og 3 prosent av kvinner. Stordrikkerne er mest utsatt, menogs moderat inntak ker kreftfaren. Amerikansk forskning viser at daglig inntak av inntil halvannet glass vin anslagsvis forrsaker26-35 prosent av alkoholrelatert kreftddi USA.

Movember-aksjonen handler frst og fremst om prostatakreft og Rosa slyfe om brystkreft. Men de bidrar ogs begge til kt oppmerksomhet om kreft generelt. Det er bra. Informasjon om betydning av underskelser og bidrag til forskning er ensidig positivt. Men det ville vrt enda bedre om det ogs var et innhold i kampanjen som kunne gi folk viktig kunnskap om redusere risikoen. Skal folk kunne gjre gode valg for helsa si m de f god informasjon som grunnlag for disse valgene.

Plagsom i fylla? Ikke? Sikker?

Du kjenner typene. Han som blir mer og mer verdensmester og besserwisser per glass og overtar samtalen fullstendig. Hun som alltid skal snakke om problemene sine utp kvelden og gjerne grte litt ogs. Eller han som blir en closetalker og kanskje byr p litt for mye kroppskontakt, litt for drlig nde og lite fristende tilbud om mer.

Det er mange ord for det. Stupfull. Kanakkas. Mkkings. Pre full. Sveiseblind, svingstang og snydens. Der jeg er fra er anses "spledritings" som et dekkende begrep. Vi snakker om det punktet der alkoholinntaket i sosiale sammenhenger bikker over fra vre en personlig vurdering til noe som kan plage andre.


(Foto: motfylla.no)


At folk blir kjedelige, fr hakk i plata og praten slutter gi mening er neppe det strste problemet. bli forskt sjekket opp er jo ogs i utgangspunktet et kompliment, med mindre det er et for penbart utslag av altfor hy promille, mrkt lokale og snarlig stengetid. Og med mindre den som forsker ikke gir seg umiddelbart etter klar tilbakemelding om at initiativet ikke kommer til lykkes.

Men plagsom atferd i fylla har ogs mer alvorlige flger. Hvert r plages halvannen million mennesker av andres alkoholbruk. Noen av sty og delagte eiendeler, men flere hundre tusen mennesker opplever utrygghet p offentlig sted, trakassering og vold som flge av andres drikking.

Noen grupper er ogs mer utsatt enn andre. Av de som jobber i utelivsbransjen er det mer enn hver fjerde som de siste tolv mneder har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet, trusler de ble redde for eller vold. Hoveddelen av dette kommer fra kunder. Det er helt uakseptabelt.

Vi har veldig hy terskel for si fra til venner og kollegaer om drlig atferd i fylla. Det nsker n noen gjre noe med. "Slutt plage andre nr dere drikker" er hovedbudskapet til den nye organisasjonen Mot fylla. De vil invitere folk til snakke om drlig oppfrsel i fylla og senke terskelen for si fra. Vi m g fra hint til tydelig beskjed, mener de. De fr full sttte fra fagfolk: Beskjed m gis i situasjonen og i et direkte sprk, mener forskningsleder Sverre Nesvg ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking (KORFOR) i Helse Vest.

Iflge underskelser gjort av alkovettorganisasjonen AV OG TIL mener de aller fleste av oss at vi har god kontroll p eget alkoholinntak. Samtidig sier halvparten av oss at vi har familie eller venner som drikker for mye. Det regnestykket gr ikke opp. Noen av de som mener de har god kontroll er penbart samtidig p andres liste over folk som drikker for mye. Kanskje er de ogs p listen over folk som trenger en tydelig beskjed av og til om at n er det nok for i kveld. "Sjarmerende godfull" i eget hode kan vre "snvlende dust" i lytterens vurdering.

Folk har ulike meninger om hva som er passe mye nr det gjelder alkohol. Vi kan som fellesskap vre opptatt av konsekvensene for folkehelsa av kt alkoholforbruk i sum, men like viktig er det ta tak i de negative konsekvensene noens drikking pfrer andre.

vre full er ikke en unnskyldning for vre plagsom. Eller aggressiv. Eller ptrengende. Eller andre ting folk opplever at andre gjr i fylla som kjennes ugreit. Vi kan fortsette hpe om at hinting skal n gjennom promilletka eller begynne si fra tydelig, slik Mot fylla oppfordrer til. Det siste er nok mest effektivt.

"Har det rablet for deg?"

Taxfreeordningen betyr at vi gir rabatt p de tre mest helseskadelige varene og taper milliarder i inntekt til felleskassa. Vi undergraver bde norsk alkoholpolitikk og klimapolitikk for bidra til billigere alkohol for de som reiser mye. N varsles det at Vinmonopolet trues av kende taxfreesalg. P tide tenke nytt?

- La oss late som om flyene ble funnet opp i gr. I dag skal vi sette oss ned og se hvordan vi skal finansiere flyplassene. S foreslr jeg: "Vi tar de tre farligste varene i Norge for folkehelsen - alkohol, tobakk og sukker ? og s selger vi det avgiftsfritt. Er ikke det lurt?". Folk ville spurt: "Kai, har detrabletfor deg?".

Slik oppsummerte direktren for Vinmonopolet, Kai Henriksen, taxfreeordningen da han bleintervjuet av Aftenpostennylig.

Det er en presis og god oppsummering. Taxfreeordningen slik den har blitt gir ikke mening. Avgiftsfritaket gir et milliardtap til felleskassa ogmilliardgevinsttil private selskap, Heinemann og Norway Retail, som drifter taxfreeutsalget.

Fra vre en liten ventil i alkoholpolitikken, som "avlastning" for en ellers restriktiv alkoholpolitikk, er inntektene fra alkoholsalget p Gardermoen n en ikke ubetydelig bidragsyter til Avinor. Disse inntektene brukes til finansiere mindre lnnsomme flyplasser.

P en liten del av regnearket gir dette mening. Men i det store samfunnsregnskapet er dagens taxfreeordning et tapsprosjekt:

- Fellesskapet taper mellom 3,5 og 5 milliarder kroner i avgiftsinntekter (tapte alkoholavgifter og merverdiavgift) ved flytte store andeler av alkoholsalget til taxfree fremfor Vinmonopolet.

- Folkehelsen taper ved at det selges og drikkes mer alkohol enn vre nasjonale ml om redusere alkoholskader.

- Klimaet taper ved at taxfreeordningen bidrar til subsidiering av fly versus for eksempel tog.

Norge har en god tradisjon for fre en ansvarlig alkoholpolitikk med ml om minimere skader fra alkoholforbruk. Regulert pris, tilgjengelighet og reklameforbud er brebjelkene i norsk alkoholpolitikk. Taxfreeordningen undergraver dette ved gjre alkohol billigere og mer tilgjengelig. Det er ikke logisk at vi skal ha en alkoholpolitikk utenfor sikkerhetskontrollen p flyplassene vre og en helt annen p innsiden.

Fra 1. juli 2005 ble det pnet for ankomstsalg av taxfreevarer p norske flyplasser. Tallene viser at det ga en voldsom vekst i taxfreesalget. Hele 86 prosent av vin solgt fra taxfree ble solgt ved ankomst. Sammen med flere andre harActis reagert p slusingen av passasjerer forbi vin- og spritutsalgetfor f tak i bagasje og komme til utgangen ved ankomst p Gardermoen. Oslo Lufthavn Gardermoen har nlovet bedre dette, uten at det har skjedd s langt. I oktober pgikk spritslusingen i hyeste grad fortsatt og den alternative utgangen var like mye bakvei som fr.

Taxfreesalget har kt kraftig de siste rene. Vin solgt fra taxfree tilsvarte i 2012 7,6 prosent av salget av vin solgt fra Vinmonopolet og 27 prosent av spritsalget. Det er ventet at andelen vil ke. Direktren p Oslo lufthavn Gardermoen har planlagt doble salget de neste rene. Den ene siden ved dette er kt salg av alkohol generelt. Vi vet at nordmenn drikker stadig mer. P 20 r har forbruket vrt kt med 40 prosent. Da br det ikke vre et politisk ml legge til rette for ytterligere kning. Den andre siden av dette er at kt salg gjennom taxfree svekker Vinmonopolet som monopolordning, bde konomisk og politisk. Norge har ftt unntak fra EUs krav om fri konkurranse fordi vi har begrunnet Vinmonopolordningen med hensyn til folkehelse. Den begrunnelsen faller om vi legger til rette for kt salg utenfor Vinmonopolet.

Actis ? Rusfeltets samarbeidorgan mener taxfreeordningen br avvikles. Denne uken sender vi brev til alle stortingspolitikerne i Samferdselskomiteen og Helsekomiteen med vr nye rapport om taxfreeordningen. Stadig flere ser det samme som Kai Henriksen, nemlig at denne ordningen ikke gr an forsvare. Vi hper noen modige politikere tr ta konsekvensen av det og nettopp avvikle en ordning som har ftt vokse vilt og som n undergraver annen viktig politikk for folkehelse og milj.

Ja til kte spillproblemer

I dag kom meldingen fra Kulturdepartementet om at regjeringen vil si ja til poker. Det var ikke uventet, men fortsatt skuffende. Det er stor fare for at det vil ke antallet mennesker som sliter med spilleproblemer.

Vi har i dag et forbud mot poker. Det er en grunn for det forbudet, nemlig at poker som spill har egenskaper som gjr at det er lett bli avhengig fordi det er s kort tid mellom innsats og gevinst eller tap. S nr Frps utsendte p Dagsnytt 18 i kveld omtaler pokerforbudet som et "dusteforbud" er det i beste fall kunnskapslst.

Frp har gjort det til en fanesak fjerne nettopp dusteforbud og det er prisverdig nok. Men det er forskjell p et forbud mot lakrispiper og segway og et forbud mot poker. Forbudet mot poker er der for beskytte mot spilleproblemer. spille seg fra grd og grunn er ikke noe som bare skjedde fr i tiden. Det er en hyst reell situasjon for en del av de som havner utp og skaffer seg hy spillegjeld. Problemer med spill rammer heller ikke bare spilleren selv.

Actis jobber med alkoholpolitikk, narkotikapolitikk og spillepolitikk. Det er mange fellesnevnere mellom disse, som at nr et menneske rammes av avhengighet, s rammes ogs de som er rundt.

P samme mte som med annen avhengighet gr spillavhengighet utover familie, venner og kollegaer.

I Norge anslr vi at det i dag erlitt over 100 000 risikospillere. Teller vi med alle menneskene som er rundt og som rammes av enkeltpersoners spilleproblemer er det et problem som angr mange flere enn de 100 000.

Det regjeringen n sierja til er poker-NM og hjemmepoker. Det vil si at inntil ti personer kan samles og spille med makssats p 1000 kroner.

Jeg er sikker p at det dyktige embetsverket i Kulturdepartementet vil sikre god kontroll i forbindelse med poker-NM, slik de skisserte ihringen.

Men signaleffekten av oppheve pokerforbudet vil de ikke kunne styre.

Nr det skal mobiliseres til NM og kjendisene setter seg ved poker-bordet sendes det sterke signaler om at dette er positiv underholdning. Da er det samtidig et klarsignal om at alle former for poker er ok.

Et forbud har praktisk betydning, men ogs sterk symbolsk betydning. Som forbudet mot cannabis. Det begrenser tilgang, men former ogs holdninger. Samfunnets beskjed er at dette er skadelig, derfor forbyr vi. Eller sexkjpsloven. Forskning viser at forbudet har endret folks holdninger. Slik er det selvsagt ogs med poker.

Reglene for spill i private hjem er det ogs krevende se hvordan de skal hndheve. Det blir neppe mange inspeksjoner i kjellerstuene rundtomkring for sjekke at belpsgrensene overholdes og at ingen bryter regelen om at det ikke skal vre organisert.

Et ja til poker er et ja til poker i alle dets former, ikke bare der Kulturdepartementets utsendte kan flge tett med. Det er ja til et spill vi vet utfordrer spilleansvarligheten og som er inngang til spilleproblemer for mange av de som sliter med dette. Derfor mener vi forbudet er viktig beholde.

Det har lenge vrt bred enighet om at trygghet og ansvarlighet skal vre det frende i norsk spillepolitikk. Derfor fikk vi automatforbud og innfring av enerettsmodellen for Norsk Tipping.

N utfordres denne linjen ved at andre hensyn settes foran.

Sammen med de andre organisasjonene som jobber med ansvarlig spillepolitikk, somBl Kors,Spilleavhengighet Norge,AkanogNorsk Forening for Spillproblematikkba vi regjeringen legge bort forslaget om fjerne pokerforbudet.

Med dagens beslutning om ja til poker frykter vi at vi vil se kte problemer med spilleavhengighet.

Og karakteren er:...

Ukas hotteste trend er gi regjeringen karakterer for frste r i drift. Her er den ruspolitiske karakterboka. F toppkarakterer som er delt ut her, men det finnes hp for bedring.

(fra regjeringen.no)


En rekke av statsrdene har p ulikt vis befattet seg med ulike sprsml knyttet til alkohol, narkotika og spill, s her er kommer ruspolitisk karakterbok for regjeringen:


Statsminister Erna Solberg (H): 3

I valgkampen satte Hyrelederen opp rus som en viktig sak p agendaen. Faktisk snakket hun spass mye om rus at Fagrdet- en samordning av behandlingsinstitusjoner og rusorganisasjon- mente hun fortjente rets pris for den innsatsen. Siden har regjeringen levert godt p rusbehandling, med flere hundre nye plasser, men statsministeren forvalter en ruspolitikk som ikke henger sammen. Satsing p behandling flges ikke opp av satsing p forebygging. Tvert imot har Solbergregjeringen endret norsk alkoholpolitikk og svekket flere viktige virkemidler for redusere alkoholbruken. Prisen hun mottok i mai var litt i Obama-og-Nobel-nd, det vil si en "hpets pris"- og vi hper hun kommer sterkere tilbake!


Finansminister Siv Jensen (Frp): 2

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram fr sommeren kunne en knallblid finansminister fortelle om kt taxfreekvote. Ved droppe ryken ? som de fleste allerede gjr ? skulle folk f med seg to flasker vin ekstra. "Det synes jeg er en hyggelig gest til folk nr de er ute p tur, og jeg kan ikke skjnne annet enn at dette er et kjrkomment bidrag n som ferien str for dr", sa hun til NRK. For at folk skal klare bre med seg "Sivkvota" er det til og med laga egne taxfreenett med plass til seks flasker. Nordmenn drikker stadig mer, kningen er p 40 prosent de siste 20 rene. Likevel velger finansministeren legge til rette for at folk skal handle enda mer nr de gr via taxfreeutsalget. Dette er ogs en styrking av taxfreeordningen som p sikt kan svekke Vinmonopolet. Men hun skal ha pluss for ha latt alkoholavgiftene vre i fred, selv om dette har vrt en viktig sak for Frp i mange r.


Helseminister Bent Hie (H): 3

I likhet med sjefen har helseministeren markert seg godt p satsing p rusbehandling. Men i den forebyggende politikken har han vrt vanskelig se, og i alkoholpolitikken har han abdisert og overlatt saken til Listhaug og Jensen. Statsbudsjettet for 2015 viderefrte viktige satsinger, som rusbehandling og lokale tiltak med remerking. Den annonserte russatsingen p 100 millioner kroner blir litt mindre imponerende av at dette ikke er remerkede penger, men en del av kommunenes frie midler. Som helseminister br Hie vre kjent med at beskjeden fra kommunene er at remerking m til om rustiltak skal prioriteres. N har helseministeren satt i gang jobben med ny folkehelsemelding. Det er en god anledning til vise at regjeringen ogs er opptatt av forebygging og fre-var-tenkning i ruspolitikken.


Justisminister Anders Anundsen (Frp): 5

Debatten om legalisering av cannabis har gtt i en rekke medier, men det har vrt pfallende stille fra sentrale politikere. Et positivt unntak har vrt justisministeren som var forbilledlig klar i sine uttalelser om at regulering av salg og omsetning av cannabis er helt uaktuelt for denne regjeringen.


Kulturminister Thorhild Widvey (H): 2

Det er over 100 000 personer i Norge som sliter med spillavhengighet. Mlet for norsk spillpolitikk har vrt holde antallet med spillproblemer til et minimum. N vil kulturministeren pne for poker, si ja til flere spill og utrede en lisensordning, for se p om selskap som i dag er verstinger p undergrave forbudet mot spillreklame skal f tillit og lisens til drive i Norge. kt liberalisering av spillpolitikken er ikke svaret p spillproblemene. Derfor drlig karakter. Innsatsen som ansvarlig for frivilligheten gir heller ikke noe lft denne gangen, der m vi si det ligner et hvileskjr. Men vi krysser fingrene for at utredningen om lisenser vil gi en klar konklusjon om at det ikke blir aktuelt. Da blir det i s fall bedre score i neste runde!


Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp): 1

Det er ikke penbart at en landbruksminister er med i en ruspolitisk vurdering, men siden regjeringen har valgt bruke henne som utsending i flere sentrale saker, kvalifiserer hun. Den frste saken var den skalte oppmykningen av forbudet mot alkoholreklame. Listhaug mtte opp p rsmtet i Bryggeri-og drikkevareforeningen og mottok stor jubel fra forsamlingen. Actis? vurdering er at forslaget til endring er en svekkelse av en viktig lov, og at endringen skjer mer av hensyn til nring enn hensyn til forbrukere og folkehelse. Sak to er landbruksministerens ml om selge vin og sprit fra fra grder. N har regjeringen nylig mottatt en utredning som sier at det er mulig pne for salg av noen typer alkohol. Utfordringen med dette er bde at det er en trussel mot Vinmonopolet. og at det ker tilgjengeligheten til alkohol, noe som kan pvirke forbruket om dette gis vidt tolkningsrom. Lsningen de lander p vil vre avgjrende for karakteren i neste vurderingsrunde.


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp): 3

Flyplassministeren har vrt nrmest fravrende i de siste mnedenes taxfreedebatt. En viktig begrunnelse for salget av avgiftsfri alkohol p flyplassen er jo nettopp at deler av inntektene gr til Avinor og med det til drift av de mindre lnnsomme flyplassene. Solvik-Olsen har ogs vrt usynlig i diskusjonen om spritslusing, dvs praksisen p Gardermoen og flere andre flyplasser med sende alle passasjerer gjennom taxfreeutsalget fr de kommer til utgangen. Actis og IOGT tok opp dette med ministeren i et brev i juni. Vi har fortsatt ikke ftt svar p brevet, men Avinor har lovet endre slusestrategien. Det er fortsatt ikke igangsatt, s her etterlyses en mer framoverlent linje fra ministeren.


Det er mulig sensureringen har vrt litt streng, men dette er jo en regjering som med Hyre i spissen har vrt veldig klare i sin tro p den motiverende kraften i karakterer, s dette er frst og fremst ment som et motivasjonstiltak for god ruspolitikk framover!


(Utdanningsminister Torbjrn Re Isaksen fr ikke selvstendig karakter her, men fortjener en liten gullstjerne for sette p plass en cannabis-legaliseringsentusiast p et frokostmte om frihet med flgende svar: - Det er 20 r siden jeg syntes den diskusjonen var viktig. Jeg synes ikke i dag at man har noen rett til delegge seg selv som samfunnsborger. )

Frie penger kan fort gi blmandag

Regjeringen skryter av russatsing, men de 100 millionene som er tenkt til rus kan like gjerne bli til gatebelysning og sykehjemsplasser. Uten remerking er det opp til den enkelte kommune.

(faksimilefra VG)

Finansminister Siv Jensen har srget for skikkelig skattefest verst ved bordet. Landets ti rikeste fr over 12 millioner kroner hver. Det er nesten like mye som regjeringen bruker p sttte frivillige og ideelles arbeid med lavterkseltilbud for tusenvis av rusavhengige.

Kuttet i formueskatt koster over fire milliarder kroner. I sin tale til Stortinget framhevet finansminister Siv Jensen satsing p rus som et viktig punkt. Denne nye satsingen p rus er p 100 millioner kroner til innsats i kommunene.

Utfordringen med disse pengene er at de sendes til kommunene via kommunebudsjettet som frie midler. Det betyr at kommunene kan gjre akkurat hva de vil med dem. Det kan bli russatsing, men det kan ogs bli sykehjemsplasser, gatebelysning, vedlikehold av skole eller andre viktige oppgaver som m lses i en trang kommunekonomi.

Gode nsker fra helseminister Bent Hie er ikke nok til sikre at dette blir en reell russatsing. I budsjettet kuttes det dessuten i dagens remerking p feltet: "vrige remerkede bevilgninger til kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer foresls redusert med 18 millioner kroner til styrking av andre prioriterte tiltak." heter det i teksten.

Regjeringen sier de er opptatt av "gi hjelp tidlig fr problemene blir store". Det er bra. Forebygging er mye klokere enn satse p reparasjon. Derfor skal regjeringen ha ros for at de vil styrke skolehelsetjenesten og helsestasjoner, barnevern og sttte til familievern.

Enda bedre er det forebygge at noe blir et problem. Alkoholbruk er en av vre strste sosiale utfordringer. Siden regjeringen overtok har den lagt til rette for kt bruk, gjennom taxfreesatsing, kte pningstider p Vinmonopolet, svekket forbud mot reklame for alkohol og alkoholutsalg fra grder. Budsjettet er en anledning til markere politisk retning og for eksempel justere alkoholavgifter. Men siden lavere alkoholpriser har vrt en kampsak for Frp i mange r var det vel ikke vente at en finansminister fra FrpP ville ke alkoholavgiftene.

Fr sommeren kom en rapport fra Folkehelseinstituttet som viser at nordmenn drikker stadig mer. P 20 r har vi kt forbruket med 40 prosent. Det betyr at vi anslagsvis drikker 89 flasker vin per person i ret. Det br vre et varsko for en helseminister som er opptatt av folkehelsa vr. For lykkes med redusere de problemene som skapes av alkoholbruk, for den som drikker og for de som rammes av andre drikking, trengs det lovverk og politiske tiltak, men ogs holdningsarbeid, forebygging og aktiviteter.

Dette kan ikke regjeringen f til uten drahjelp fra frivillig sektor. Likevel ser vi ingen kning til organisasjoner som jobber forebyggende p rusfeltet. Heller ikke ordningen for momskompensasjon for frivilligheten ker. Dermed fortsetter frivilligheten skatte for innsatsen.

Det var tydeligvis kutt i formueskatt til de som har formue som var viktigst.

Superenkel forskning viser: "Reklame virker"

Det er en grunn til at det hvert r brukes milliarder av kroner p reklame. Det er at det virker. Vre valg som forbrukere pvirkes av den annonsestrmmen vi mter p tv, radio, kino, nett eller i aviser og blader. Det lrer oss til tro at merket p varen er viktig, det inspirerer til forbruk og det gir oss hp om at med rette valg blir livet vrt litt likere den glossy versjonen i magasinet.


Det gjelder selvsagt ogs for alkohol. Det er derfor vi har et forbud mot alkoholreklame i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker p et slikt forbud som en av de tre viktigste tiltakene for redusere forbruk. Nr vi vet at alkohol er en av de tre viktigste risikofaktorene for drlig helse og tidlig dd i Europa framstr det som en ganske god id forske holde bruken nede. I tillegg til de som fr drlig helse av egen alkoholbruk er jo dette ogs noe som rammer andre. Hvert r plages halvannen million voksne nordmenn av andres drikking. Vi vet ikke nyaktig hvor mange barn som rammes, men vi vet at det er for mange som vokser opp med voksne som drikker for mye.
Nordmenn drikker stadig mer.

Fr sommeren kom en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som viser at alkoholbruken har kt med 40 prosent p 20 r. Det er mye. Alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL har regnet ut at vi n i snitt drikker 89 flasker vin i ret. Trekker vi fra de som er gravide eller avholds av andre grunner blir det enda mer. Det burde vre en grunn til lage en alkoholpolitikk som bidrar til begrense forbruket. I stedet legger regjeringen til rette for kt forbruk med kt taxfreekvote og n planer om sprit- og vinutsalg p grder. Og alts et svekket reklameforbud. Eller "oppmykning" som landbruksminister Sylvi Listhaug kalte det da hun presenterte forslaget.

Forslaget ble lagt fram under pningen av Bryggeri- og drikkevareforeningens rsmte. Der vakte det stor begeistring. Naturlig nok. De som lever av lage l har selvsagt lyst til markedsfre det de lager slik at flere vil kjpe det. Sprsmlet er om hensynet til bryggerinringen skal g foran folkehelse, trivsel og trygghet.

Helsedepartementet har sendt p hring det de kaller "forslag til presiseringer av og noen justeringer i dagens forbud mot alkoholreklame."Hringsfrist er 7. oktober. Her str det klart at "et helhetlig og sterkt reklameforbud skal opprettholdes". Det er bra. Men det er ikke s bra at de etterp i notatet foreslr en rekke endringer som kan bidra til nettopp svekke dette helhetlige og sterke reklameforbudet. Utvidet mulighet til omtale produktene er n endring, bruk av bilder en annen. Vinmonopolet har lenge nsket seg mulighet til vise bilder av flaskene i sin nettbutikk, men ftt nei. Dagens forbud gjelder bde det spesifikke produktet og for eksempel l og vin i en kontekst som kan framst som salgsfremmende. Grunnen er at bilder virker sterkt p oss.

Lsningen fra Helsedepartementet er kalle alt nkternt. Bde tekst og bilder skal vre nkternt. Hringsdokumentet gr langt i forsikre om at bare saklig informasjon skal vre tillatt: I hringsdokumentet er ordet "nktern" brukt 71 ganger, "nytral" 18 ganger og "fakta" 16 ganger.

Vi kommer likevel ikke utenom at dette vil bety nye grsoner og utpreget bruk av skjnn. kt rom for tekst og bilder vil gi tyde tolkninger. Hva er nktern informasjon? Smak? Druetype? Anbefaling for hva slags mat let passer til? Trenger vi et bilde av flaska eller glasset for gi forbrukerne nok informasjon?

Alkoholindustrien vil utfordre begrepene, Helsedirektoratets jurister vil f et stort arbeid og industriens sterkeste aktrer vil fre tolkningene for domstolene.

Forslaget begrunnes med forbrukernes behov for informasjon. Den som er p jakt etter mer informasjon om et produkt kan lett finne dette p nettet. Det er derfor neppe behov for ke mengden av informasjon om varetyper som det er en overordnet mlsetting i alkoholloven redusere forbruket av.

Det kan godt hende det kan ryddes i dagens lovverk uten at det er noen trussel, men mange av forslagene m legges bort om mlet fra notatet om et fortsatt sterkt forbud skal opprettholdes.

Regjeringen br ogs lytte til folk fr de endrer for mye her. tte av ti nsker et fortsatt forbud mot reklame.

Dagens lovverk er enkelt forholde seg til: Alkoholreklame er forbudt.

Begrunnelsen er ogs enkel: Reklame virker. Vi nsker at folk skal drikke mindre, derfor vil vi ikke tillate alkoholreklame.
Den gjelder ogsfortsatt.

Julebekymringer og Vinmonopolet

Noen barn er bekymret for om nissen kommer p julaften og om det er rett type Lego i gaven under treet. Noen barn er bekymret for om mamma blir full og glemmer hele julekvelden. Av hensyn til unger som lever med voksne som ruser seg, br Stortinget avvise regjeringens forslag om pent pol p julaften.

Jula er her. I hvert fall er den ikke langt unna. Da jeg kom hjem i helga hadde det dumpet inn forslag i postkassa bde om at jeg br bestille navnemerkede hndklr til alle til jul og i hvert fall kjpe inn juleservise. Jeg ble ikke helt overbevist av disse tilbudene, men er spass glad i jula at frste gave alt er innkjpt (og kolonnen "jul 2014" er pbegynt i Excelskjemaet for planlegging av julegaver).

P Stortinget skal de ogs begynne juleforberedelsene tidlig i r. Ikke de forberedelsene som handler om plassering av juletre eller meny for julelunsjen (etter fjorrets "ribbekrig"mot juletapas kan det vel hende vi er tilbake p klassisk versjon i r). Det de derimot skal avklare tidlig er om Vinmonopolet skal pnes p julaften, slik regjeringen har foresltt.

I fjor hst lovte regjeringen at "hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast". Siden da har de blbl utvidet taxfreekvoten, foresltt svekke forbudet mot alkoholreklame, tillatte salg av sprit og vin p grder og med det utfordre Vinmonopolordningen og alts pne for flere salgsdager p Vinmonopolet.

N har23 organisasjoner som jobber med barn, familie eller rus gtt sammen for be stortingspolitikerne vre stoppe forslaget om polsalg p julaften.Budskapet er enkelt: Noen hensyn er viktigere enn handel.Stengte Vinmonopol p julaften har en symbolsk betydning. Det er en markering av solidaritet med familier som sliter med personer som ruser seg og en markering av at vi har noen dager som skal vre annerledes fordi de har et viktig verdi-innhold. For barn av foreldre som drikker for mye har stengte Vinmonopol ogs en reell betydning. Begrenset mulighet til handle p Vinmonopolet denne dagen kan gjre en forskjell p om det blir en god eller en drlig julekveld.

I en tidligere underskelselaget p vegne av BAR sier 3,7 prosent av de spurte i alderen 8-24 r at deopplever rusbruken i julehytiden som en belastning.

Mine julebekymringer handler om kunne krysse av alle kolonnene i Excelskjemaet mitt i tide til 24. desember, slik at jeg har orden p gavene. Noen gr inn i jula med helt andre bekymringer. For mange barn i Norge lever med voksne som ruser seg. Disse barna tr ofte ikke glede seg til jul, de har opplevd for ofte at det er farlig hpe. De blir s altfor ofte skuffet.

Det er for disse ungene sin skyld vi skal holde Vinmonopolet stengt p julaften.Et nei til pent pol p julaften er en viktig melding til barn av rusmisbrukere om at vi ser dem. Det er en viktig markering - og for noen barn kan det bety en forskjell p om det blir en god julaften eller ikke.

La folk drikke i fred!


"Jeg var litt sent ute, s mtte dessverre ta bilen". "Beklager, men jeg m opp kjempetidlig i morgen". "Jeg gr p antibiotika n, s jeg kan ikke drikke i dag". Hrt disse fr? Eller noe lignende? I norsk drikkekultur har vi den spesielle vrien at det er de som ikke drikker alkohol som m forklare seg og rettferdiggjre valget sitt. Du hrer aldri noen sprre "drikker du alkohol i kveld? Hvorfor det?" Enda det jo kunne vre et vel s relevant sprsml.

Isteden er det den som ikke drikker som m komme opp med en forklaring. Mange kvinner, meg selv inkludert, har jobbet med kreative svar tidlig i svangerskapet fr man er klar for dele graviditeten med omverdenen. En kveld ute med venner m veies opp mot at man m finne p en troverdig grunn for st i mot mildt press og argumenter om at en "kjrepils" jo gr helt fint.

I forrige uke var jeg med i et samtalepanel p Protestfestivalen i Kristiansand. Tema var kvinners kende alkoholbruk. Selv om menn fortsatt drikker mest, ker alkoholforbruket mest blant kvinner. Te-og kaffekoppen er byttet ut med pappvin. Syklubben er nedlagt, i stedet mtes man p kafe til kvelds og det forventes at det skal vre vin. Vi har sett p serier og film at alkohol ikke bare er til helg og fest, det passer ogs fint p en onsdag med jentekveld. Det er lett kjenne seg igjen i beskrivelsene som kom opp i samtalen om den milde skuffelsen fra venninner over den som likevel mtte ta bilen og ikke kan vre med p dele en flaske. Som om man da ikke gjr sitt forventede for bidra til hyggelig kveld.

Innblandingen i folks drikkeplaner begrenser seg jo ikke til indre krets. Vi lar rett og slett ikke folk velge det de vil- med eller uten alkohol- og s f drikke det i fred. Kollegaer mener de har full rett til sprre, det samme har vilt fremmede man for eksempel kan mte p i en seminarmiddag. ", drikker du ikke?" sier de sprrende og forventer en redegjrelse. I grunnen er det ganske spesielt.

I panelet satt jeg sammen med to flotte damer: en lokal grnder og en tidligere alkoholiker som n driver et viktig arbeid for hjelpe folk ut av et liv som rusmisbrukere. Grnderen var glad i trene og synes alkohol dagen fr dela treningseffekten, s hunsto ofte over - og mtte svare for seg. Den andre opplevde ogs sprsmlene, men stoppet utsprrerne med tydelig svar om at hun som "trrlagt alkis" ikke drakk.

Men egentlig burde jo ingen av dem- eller vi andre - trenge svare for oss. Mitt forslag i samtalen i teltet i Kristiansand var at folk br slutte sprre. Da fjerner vi det bevisste eller ubevisste drikkepresset og da fjerner vi presset om fortelle om mer og mindre offentlige grunner til takke nei til alkohol.

Noen er pne om sine tidligere alkoholproblemer. Andre ikke. Og for noen kan det vre i prosess, ikke helt tilbakelagt og desto viktigere slippe svare for seg. Selv for folk uten et problematisk forhold til alkohol kan det vre irriterende og slitsomt bli spurt. Hva venner, kollegaer, bekjente eller andre vi mter har eller ikke har i glasset har vi tross alt ikke noe med.

Er litt flere bevisste p det, blir det litt mindre drikkepress og litt greiere for folk styre selv nr de nsker drikke alkohol eller la vre. Oppsummeringen er derfor: La folk drikke i fred!

Skjenkelov i lufta


(Fra www.luftfartstilsynet.no)

Luftfartstilsynets statistikk viser sterk kning i antall rapporterte hendelser med "uregjerlige passasjerer" p grunn av alkoholbruk. P bakken har vi skjenkelover som skal hindre fulle folk i plage andre. Er det helt utenkelig ha det i lufta?

Jeg fikk denne meldingen fra venninne p sydentur denne uka: (...) fikk ukul tur ned grunnet 4 personer som drakk kontinuerlig, l, sprit, champagne og rusbrus i salig blanding. Gruer meg n til hjemturen, da de nok er p samme fly. Helt ok at folk koser seg, men burde vrt noen grenser. nsker meg drikkeregler p offentlig transport, siden flyselskapene insisterer p servere alkohol.

Alle vi som er glade i chartertur til det store landet Syden, kan kjenne oss igjen i dette. Det trenger ikke vre s mange i reiseflget som starter festen i det flyet er oppe i lufta for at turen skal bli slitsom for mange andre. Noen synes tydeligvis det er naturlig hamstre opp med sm spritflasker klokka seks om morgenen fordi man er p vei til ferie. Og noen begynner ogs oppvarmingen allerede p flyplassen fr take-off. Fulle folk p fly gir sty, det er masete og plagsomt for de som ikke er en del av midtgangsfesten og det hye flytende inntaket gir mye lengre doker enn p andre typer flyreiser. Som ogs gr utover andre.

I den lokale skjenkepolitikken har vi strenge regler for skjenking (selv om de ikke alltid flges s godt opp). Begrunnelsen for disse reglene er ikke hensyn til folkehelsen vr, men at folk som drikker ikke skal plage andre ved brke, true, delegge eller sjikanere, for nevne noe av det folk gjr i fylla. Derfor er det forbudt selge alkohol til folk som har drukket for mye og derfor har vi regler for nr salget stenger - enten det er i butikken eller baren. Er det mulig tenke seg et lignende regime i lufta?

Alkoholsalg har en penbart viktig inntektsside for charterselskapene. Samtidig er det store flertallet av reisende p sydentur folk som reiser med barn eller voksne som har lyst til sitte i fred og sove, lese en bok eller se film p et lesebrett, framfor involveres i sidemannens spritdynkede konversasjon. Kanskje vil det vre et markedsmessig fortrinn kunne tilby sine passasjerer en flytur uten risiko for havne opp i gjeng p forsinket russetur?

Den himmelhye alkoholbruken har ogs en mer alvorligere side enn ren irritasjon. Luftfartstilsynet rapporterer lpende p "uregjerlige passasjerer i norsk luftfart" og har s langt i r mottatt rapporter om 148 hendelser. Dette er en kning opp fra kun 45 hendelser i bde 2010 og 2011. De fleste hendelsene skjer p internasjonale flygninger, der alkohol ofte er med i bildet. P statistikken vises det til at 76 av disse hendelsene er knyttet til alkoholbruk i 2014, mot kun 10 slike hendelser i 2009. Noe av kningen skyldes bedring av statistikken, men fortsatt er det en tydelig indikator p et kende problem. Luftfartstilsynet ser svrt alvorlig p slike hendelser fordi de kan skape farlige situasjoner for passasjerer og kabinansatte. Det samme gjelder for flyselskapene, fordi det er deres ansatte som m hndtere snne situasjoner i lufta. Det er derfor flere grunner til se p muligheten for regulere alkoholforbruket til flypassasjerer.

P innenriksruter flges norske skjenketider. S vidt jeg skjnner har Sverige ogs en nedre skjenketid, det vil si at det ikke selges alkohol fr etter klokken 11 innenlands. Ellers er det opp til flyselskapenes skjnn, det vil si at besetningen kan nekte videre skjenking. Kan vi tenke oss skjenketider ogs i lufta for fly som forlater Norge? Kan vi ha strengere regler mot overskjenkning, slik at folk som viser klare tegn til beruselse ikke fr en flaske til?

Det finnes sikkert mange argumenter mot, som alkohol som inntektskilde, internasjonal konkurranse mellom selskapene og utfordring med kontroll. Men jeg synes innspillet fra min reisende venn var interessant. S interessant at jeg har lyst til tenke p den muligheten litt til.

- Men hva er egentlig problemet?

Journalisten hadde intervjuet meg en stund fr han spurte: - Men hva er egentlig problemet med selge alkohol til mindrerige og skjenke overstadig berusede?

Jeg m innrmme at jeg kvapp litt til av sprsmlet. Det er lett bli fanget i sin egen virkelighet der man tror andre deler oppfatning av hvilken virkelighet som gjelder. Og i min virkelighet er det enighet om at man ikke skal skjenke barn og fulle folk. Derfor var sprsmlet en nyttig pminnelse om at vi m bli flinkere til forklare hvorfor noe er et problem, ikke bare hvordan det br lses.


S la meg fort forklare hvasakener, og s litt grundigere hvorfor vi mener det er et problem som br lses: Den aktuelle saken handlet om et notat fra Actis hvor vi har sett p hvordan kommunene flger opp sitt ansvar for alkoholloven. Vre funn er at det er for lite og for drlig kontroll medde som selger alkoholog for f brudd p alkoholloven som mtes med alvorlige sanksjoner, som inndragning av skjenkebevilling.

Overskjenking og salg og skjenking til mindrerige er utbredt. Likevel tas dette for sjelden i kontroll og for ofte velger lokalpolitikerne ta lett p bruddet av hensyn til butikken eller utestedet.


Vrt ml er ikke at flere skal miste skjenkebevillingen, men at vi skal ha serise aktrer. Det vil si aktrer som ikke selger l til mindrerige og som ikke skjenker mer til de som har ftt mer enn nok.

Og da er vi tilbake ved det frste sprsmlet: - Hva er egentlig problemet med selge alkohol til mindrerige og skjenke overstadig berusede?

Det er flere problemer med det. La meg starte med de mindrerige:

Organisasjonen Juvente gjennomfrer hvert r noe de kaller Skjenkekontrollen. Der sender de unge mennesker ut for kjpe l, for se om de faktisk fr kjpt. I rets underskelse solgte 35 prosentmer enn hver tredje - av butikkene alkohol til mindrerige. Da snakker vi ikke om de som er 17,5 r, men ungdom helt ned i 13-14-rsalderen. Andre underskelser bekrefter at det er relativt enkelt for ungdom f kjpt alkohol.

Da er kroppen mye drligere laga for tle alkohol enn en strre, voksen kropp. Alle som har vrt fjorten vet at dmmekraften ikke alltid er p topp i den alderen, heller ikke i edru tilstand. Det hjelper ikke med alkohol da. Fjortisfylla er sjelden pen. Unge, berusede mennesker kan havne i drlige situasjoner de kanskje ikke klarer hndtere, enten det er krangling som ender med slsskamp eller jenter som opplever unsket seksuell oppmerksomhet. Det er en grunn til at vi har en grense p 18 r for alkoholbruk og derfor er det viktig at den respekteres.

S var det skjenking av de fulle.

Ofte snakker vi om folkehelse nr vi snakker om rus. Og det er liten tvil om at det ikke er spesielt bra for helsa hyppig helle innp med alkohol. Men det er ikke derfor disse folka skal f nei i baren. De skal f nei av hensyn til andre.

SIRUS, Statens institutt for rusforskning, har vist at over halvannen million mennesker plages av andres fyll hvert r:

Litt over 700 000 personer har blitt holdt vken om natta p grunn av fyllebrk.
Over 500 000 har blitt utskjelt eller fornrmet av full person.
Nesten 200 000 har ftt delagt klr eller andre eiendeler.
Nr 550 000 har vrt redde for en full person p offentlig sted.
Og 100 000 mennesker har blitt fysisk skadd av en beruset person.

Det er mange. Altfor mange. Derfor er det viktig at de som selger alkohol tar sin del av ansvaret for gjre dette p en mte som ikke gjr at flere opplever utrygghet p grunn av andres drikking.

Og derfor er det viktig at lokalpolitikere skjnner at forebygging, folkehelse og trygghet er vel s viktig som skatteinntekter fra den lokale puben.
Ikke av omtanke for levra til den som drikker mye, men av omtanke for ungdom som kan f drlige opplevelser p grunn av alkohol og de som ellers kan bli plaga av andres drikking.

Det var det jeg burde svart journalisten. Tror isteden jeg sa noe om at mangel p kontroll og sanksjoner ga rom for userise aktrer i utelivsbransjen.