hits

januar 2015

- Trenger en barnehage retningslinjer for alkoholbruk?

Ifjor vant en barnehage Akanprisen for godt rusforebyggende arbeid p arbeidsplassen.
- Men trenger en barnehage retningslinjer for alkoholbruk? Sprsmlet ble stilt av foreldrerepresentanten i barnehagens samarbeidsutvalg da nyheten kom. Det sprsmlet har daglig leder Det sprsmlet har daglig leder Slvi Dahle ftt flere ganger etter at barnehagen hun leder, ABC barnehage i Kristiansund, fikk tildelt Akanprisen for 2014.

Svaret hennes er veldig klart: Det trenger de. Det trenger alle arbeidsplasser.
- Vi er en kvinnearbeidsplass og vi vet at kvinner drikker stadig mer. Vi jobber med noe av det mest verdifulle vi har, nemlig barn, og kan ikke ta noen sjanser med sikkerheten ved ha folk som for eksempel mter beruset p jobb, sa Dahle p et mte der hun og jeg var hos Actis Mre og Romsdal denne uken.

Kriteriene for f AKAN-prisen er at det rusforebyggende arbeidet er en del av virksomhetens systematiske HMS-system, og at de har retningslinjer for rus. Retningslinjene m vre kjent for de ansatte og etterleves i praksis.

ABC barnehagen har ikke hatt noen uheldige hendelser med ansattes alkoholbruk, men ville vre fre-var og rett og slett gjre den forebyggingsjobben de mente var en plikt. - Det er veldig stort f en snn pris. Men vi har egentlig bare gjort den jobben vi mener vi skal gjre, sa Slvi Dahle da hun mottok prisen.Bedriften hentet noen forslag til retningslinjer fra Akans hjemmeside og tilpasset dem sine behov.N henger de p veggen og deles ut til alle nyansatte og vikarer. Temaet er en del av rshjulet.

Snn burde det vre alle steder. Men det er det ikke. Seks av ti bedrifter mangler slike retningslinjer, viser en underskelse Akan kompetansesenter, har gjort. AV OG TIL gjorde nylig en underskelse der de spurte folk om det finnes retningslinjer for alkoholbruk p deres arbeidsplass. Mens 45 prosent svarer ja p sprsmlet, svarer 26 prosent nei og 25 prosent vet ikke.


Ikke bare hyggelig

Nordmenn drikker stadig mer og arbeidsplassen er en av vre viktigste alkoholarenaer. Hele 40 prosent av alkoholinntaket vrt skjer i forbindelse med jobb, det vil si i forbindelse med de sosiale grsonene: Lnningspils, bursdagsfeiring, sommerfest og julebord. I utgangspunktet er dette hyggelige ting, som skal skape fellesskap og kt trivsel p arbeidsplassen. Men det er ikke alltid slik. Fr jul meldte VG at over 600 000 nordmenn hadde opplevd ubehagelige hendelser p julebord.

En underskelse Actis har gjort sammen med AV-OG-TIL og Akan viser at en av tre synes det drikkes for mye i de sosiale jobbsammenhengene. Alkohol i jobbsammenheng kan vre hyggelig, men det kan ogs skape drikkepress, fre til ekskludering av de som ikke drikker og gi unskede hendelser, som ugrei seksuell oppmerksomhet.


Omdmme

I Kristiansund er det full barnehagedekning og kamp om ungene - og om de beste ansatte. ABC barnehage er ogs klare p at bevissthet rundt ansattes alkoholbruk ogs er viktig for deres omdmme. Dahle mener det er viktig at folk ogs tenker p at de representerer barnehagen utenom arbeidstid. Om det er p byen eller p sosiale medier. - Vre ansatte er betalt for et antall timer p jobb, men det tenker ikke folk p om de mter deg ute i en uheldig situasjon, sa Dahle p mtet. Det br vre et viktig perspektiv for mange flere virksomheter enn barnehagebedrifter.

En god og forebyggende alkoholstrategi er et fortrinn for arbeidslivet i sum og for den enkelte bedrift. Det skaper et bedre arbeidsmilj og det reduserer sykefravr. Anslag tilsier 30 prosent av korttidsfravret skyldes bakfyll. Det koster mye. Om lag drye 2000 kroner per person per fravrsdag. Tilsvarende er problemet med de som kommer og som ikke burde vrt der fordi de fortsatt har promille. Det svekker produktivitet og kvalitet ? og kan utgjre en risiko.

ABC barnehagen er et godt forbilde. Men vi trenger mer enn gode eksempler og forbilder: Vi trenger tydelige krav til arbeidsgiverne om at dette skal vre p plass p alle arbeidsplasser.

For Dahle har helt rett: En barnehage trenger slike retningslinjer, forebygging og bevissthet. Det gjr ogs alle andre arbeidsplasser. Riktignok er noen bransjer mer utsatt enn andre, men ingen gr helt fri.

Denne uka har mange vrt opptatt av viktigheten av en sterk arbeidsmiljlov. Et arbeidsliv uten drikkepress eller utrygghet p grunn av andres drikking br ogs vre en del av arbeidet for et godt arbeidsmilj.

Farvel til Betsson, John Arne og Tone?

Folk vil ikke pne for utenlandske spillselskap i Norge. Frivilligheten nsker ikke inntekter fra disse selskapene - og regjeringens egen utredning viser at det ikke blir mer penger til gode forml heller. Viser seg at det ogs blir vanskelig med god kontroll og spilleansvarlighet. S kanskje vi bare kan stoppe diskusjonen n? Og si takk for n og ha det til Betsson, Unibet og de andre?

De utenlandske spillselskapene vil veldig gjerne ha tilgang til det norske spillemarkedet. Noen banker p dra og ber om lisens. Noen gr bakveien og stikker innom ubedt. Mange gjr begge deler. Gjennom omgelse av reklameforbudet via tv-kanaler sendt fra andre land og rene brudd p regelverket med reklame p sms, e-post og via for eksempel Facebook og YouTube. De bruker falske nettsider som framstr som journalistiske og blogger eller kommentarfeltinnlegg med falske profiler.

Eller sender ut norske kjendiser som John Arne Riise og Tone Damli, som bruker sin posisjon til promotere selskap som Betsson og bidrar selv med sine private store begivenheter, som John Arne Riises bryllup og Tones Damlis barnefdsel, for f opp inntekter og oppmerksomhet.


(Faksimile fra Betssons blogg)

Kreativiteten og kynismen i spillbransjen er stor. De som vinner mye fr ikke spille mer. Det viser seg ogs jevnlig vrient f tak i premien. De som taper oppfordres til fortsette - og tilbys ln om de mangler penger. De som prver slutte hentes inn igjen, med tilbud om bonus, gratis spill eller til og med jobbtilbud som vervekonsulenter.

I regjeringserklringen fra Hyre- og Frp-regjeringen str det at "Regjeringen vil utrede sprsmlet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for se om det er mulig kombinere sosialpolitiske hensyn og kte totale inntekter til frivilligheten innenfor ES-avtalens rammer."

Regjeringspartienes politikere har vist til lisensordningen i Danmark, og vektlagt at pne for lisens til de utenlandske spillselskapene er for nettopp ke inntektene til gode forml, som kultur, idrett og frivillighet, som i dag fr sttte fra overskuddet til Norsk Tipping.

Dette sier frivilligheten nei takk til. I et felles brev ber 16 av de sentrale frivillige organisasjonene fra idrett, barne-og ungdomsorganisasjoner, kultur og spillansvarlighet kulturminister og kulturpolitikere om si nei til en lisensordning. Bak oppropet str organisasjoner som Bl Kors, Frelsesarmeens rusomsorg, Kreftforeningen, LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Musikernes fellesorganisasjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges idrettsforbund
Norges Musikkorps Forbund, Norsk folkehjelp, Norsk musikkrd, Norsk teaterrd, Redd Barna, Redningsselskapet, Rde Kors og Actis ? Rusfeltets samarbeidsorgan. Til sammen representerer disse flere millioner medlemmer over hele landet. Organisasjonene nsker en ansvarlig pengespillpolitikk som begrenser spilleproblemer, og mener at modellen med n aktr under statlig kontroll er den beste mten sikre dette p.

Heller ikke folket nsker seg utenlandske spill. En underskelse som er gjort av Respons Analyse i sommer viste at nr 60 prosent sier nei til pne for utenlandske spill i Norge. Bare 11 prosent er for.

N har frste del av den varslede utredningen kommet, utfrt av Rambll. Denne viser at det ikke blir mer penger til gode forml med en lisensordning, som alts skulle vre begrunnelsen for pne for dette.

I flge regjeringserklringen skal sosialpolitiske hensyn vre sentralt. Tall fra en rapport laget av Universitetet i Bergen (2014) viser at det i dag er om lag 22.000 mennesker med pengespillproblemer i Norge. Rundt 100.000 har en risikabel spilleadferd og et problematisk forhold til spillingen. Hovedoppgaven for norsk spillpolitikk er begrense antallet som fr problemer med egen spilleatferd. Derfor har Norsk Tipping et omfattende trygghetsregime rundt den enkelte spiller, ved siden av overvkningen av det enkelte spill. Nr det gjelder ansvarlighet konkluderer Rambll-rapporten med at en lisensmodell ikke kan levere p samme hye niv nr det gjelder forbrukerbeskyttelse som det Norsk Tipping har i dag. De aktrene som nsker seg inn p det norske markedet er ikke interessert dersom det stilles tilsvarende krav, er konklusjonen. Med andre ord vil de ikke vre med dersom de m ta spillansvarlighet p alvor.

Det vil vre vanskelig for kulturminister Thorhild Widvey legge fram et forslag om pne for lisens til utenlandske spillselskaper nr det verken gir kte inntekter eller kan forvaltes innenfor et ansvarlighetsregime vi kan st for. S da br vi vel vre ferdig snakka om dette?

Ogs greit bidra til at norske kjendiser heller finner andre inntektskilder enn ambassadroppdrag for spillselskap som fr dem til bryte norsk lov mot spillreklame.

Isteden br vi sette inn innsatsen nettopp p bekjempe de aktrene som daglig undergraver eller bryter det norske reklameforbudet mot spillreklame for prve lokke norske kunder utp. De br stoppes, ikke belnnes med lisens (ref tidligere blogg ).









Vi vet om sukkeret i juicen. Vi vet om kalorier i melka. Men hva med vinen?

I et forsk fikk to grupper briter utdelt drikkemeny med og uten info om kaloriinnhold. De som var informert om kaloriinnhold fikk i seg halvparten s mange kalorier som gruppen som ikke fikk den informasjonen. Det viser at informasjon virker.

(Sevideo om dette forsket her.)

Br du som forbruker ha rett til vite hva som er vinflaska? Ja, mener vi. P samme mte som du kan sjekke hvor mye sukker det er i juicen eller sammenlikne kalorier mellom lettmelk og skummet melk, br vi alle kunne sjekke innholdet ved lese p flaska p Vinmonopolet.

Drikke med alkohol i er i dag det eneste unntaket plikten til gi forbrukerne informasjon om innholdet i mat- og drikkevarer. Det er det jo ingen mening i. Nr de som lager ost, plse, potetgull og brus m klistre p nringsinnholdet og kalorier p etiketten, br det vre en selvflge at ogs de som lager l, vin og brennevin m gjre det samme. Det er det ikke i dag, men det br det bli.


F med helseinformasjon

N kan det bli en forandring. Stortingets helsekomit har ftt et forslag p bordet om merking av nringsinnhold og kalorier. I gr var det hring i komiteen.

(Det innebrer at vi som mener noe om dette fr lov til komme og argumentere for vr sak i fem minutter foran hele komiteen. For de virkelig interesserte finnes det video av seansen her.)



Komiteen fikk veldig klare rd fra Forbrukerrdet, Diabetesforbundet og Legeforeningen om f p plass en merkeordning.

Vi som var der p vegne av Actis mener dette er et veldig godt forslag alle partiene br sttte, og ba i tillegg om et krav om helseinformasjon. I frste omgang foreslr vi at det merkes med advarsel mot drikking under graviditet og kjring. Det er lett pst at det er noe alle er klar over. Men s lenge vi har 30 000 promillekjrere p norske veier hver dag, og s lenge 1 prosent av norske babyer fdes med alkoholskader p grunn av mors drikking under svangerskap, er vi ikke i ml. Merking vil vre n av flere ting vi gjr, som i sum kan f effekt. Slik merking kan bety bde kt kunnskap og redusert sosial aksept for eksempel "kjrepilsen".


Folk er for


Actis har nylig ftt gjennomfrt en sprreunderskelse for hre hva folk mener om merking. Resultatene var tydelige: Dette vil folk ha! tte av ti er for merking av nringsinnhold, tte av ti vil ha merking knyttet til gravide og bilkjring og syv av ti vil ha kalorimerking.


Tallene overrasker ikke. For det frste er nordmenn generelt veldig bevisste forbrukere som forventer f informasjon, s det er ikke rart at denne forventningen ogs gjelder alkohol. For det andre merker vi nr vi jobber med saken at den har stor sttte. Nr vi snakker om dette med politikere, andre organisasjoner og folk vi mter, er responsen veldig positiv. De fleste synes dette er et merkelig unntak som snarest br rettes opp.


Opp til Stortinget


N er det opp til stortingspolitikerne vre. Senterpartiet harfremmet forslaget, og Krf har erklrt at de sttter dette. Arbeiderpartiets helseutvalg la fram sitt forslag til ny helsepolitikk i gr, der merking er et punkt. SV meldte p Twitter at de er med. Vi hper ogs de andre partiene stiller seg p forbrukernes side her. Blant annet tok vi opp denne saken i mte med helseminister Bent Hie rett fr jul.

Noen argumenterer med at vi m vente p EU. Det m vi ikke. EU stiller minstekrav, men det er opp til landene selv stille krav p vegne av sine forbrukere. Frankrike har helsemerking, sterrike krever at sukkerinnhold er oppgitt, noe som er srlig viktig for diabetikere. Irland jobber n med merking av kalori og nringsinnhold, slik som det norske forslaget. Dette kan ogs vi f til.

Les mer om merking i Actis sitt kunnsskapsnotat Rett til vite ? merking av alkohol

Nyttrsforsetter og alkoholmyten vi elsker tro p

"Alle fastleger sier at man br ta seg et glass vin hver dag", sier hun til meg. En voksen og ellers oppegende dame. Jeg tar ikke debatten, men undres igjen over hvor godt denne pstanden sitter hos folk. Og hper de fleste fastleger er klokere enn hennes, dersom det faktisk er riktig at hun faktisk har ftt et slikt rd.

Det finnes forskning som kan vise det meste. Fra reklamen kjenner vi trikset med person i hvit frakk som viser til et institutt i Sveits. Da virker det straks voldsomt troverdig at akkurat denne tannkremen, vaskepulveret, sjampoen eller halspastillene skal ha fantastisk virkning. For lenge siden leste jeg for eksempel en artikkel om atsjokolade er bra for tennene. Og jeg leser enhver artikkel om at sjokolade er bra (men blir alltid litt skuffet over konklusjonen om at det gjelder den kjipe mrke og bitre sjokoladen med 70 prosent kakao).

Slik er det ogs med alkoholforskningsartikler. De fleste har vel en relativt klar ide om at det ikke er snn spesielt bra for helsa med alkohol, men mange tviholder p myten om at litt alkohol faktisk er bra og velger tro p de oppslagene som sier nettopp det.

Men vi fr alts stadigny kunnskap som viser det motsatte. En ny gjennomgang av over 50 ulike studier viser tvertimot atredusert alkoholbruk, ogs for de som drikker lite fra fr, styrker hjertet. Studien kobler ogs lavere alkoholinntak til lavere BMI (body mass index og) lavere blodtrykk. Likevel er det omsorgen for hjertet som gjr at mange forsvarer sitt daglige/sine daglige vinglass. Ny forskning viser at dette en sannhet som gjelder ytterst f. Det er kun15 prosent av oss, nemlig de sombrer et bestemt gen, som har en positiv effekt nr det gjelder redusere risiko for hjerteinfarkt ved drikke alkohol hver dag.

Hjertets sunnhet er med andre ord ingen god grunn for et glass vin til kvelds for det store flertallet. Ellers som en representant for en av helseorganisasjonene sa til meg: "Om det er hensyn til hjertet som er viktigst er det veldig mange ting som er bedre for hjertet enn rdvin".

Kreftfaren ved alkoholbruk begynner bli mer kjent, selv om bde europeiske og norske underskelser viser at en stor andel av befolkningen fortsatt ikke kjenner til denne sammenhengen.Hjerte-og karsykdommer er andre kjente risikomomenter I tillegg er det pvist atalkohol er en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. kt konsum, slik vi ser blant nordmenn n, ker helseproblemene. Legeforeningen rapporterer om at fra2005-2010 kte antall innleggelser som flge av alkoholrelatert hoveddiagnose med over 50 prosent, og over dobbelt s mange legges inn i sykehus for behandling av leverskader.

Fr jul var det et seminar i Brussel i regi avActiseuropeiske nettverkEurocare, derDr Gauden GaleafraWHO Europe, uttalte at "Om vi var sikre p at vi kom til d av hjerteproblemer burde vi drikke litt alkohol hver dag."

Men det er veldig f av oss som har ftt utstedt noen garanti mot all annen sykdom enn hjertetrbbel. En annen deltaker p det samme seminaret, kanadiskeDr Jurgen Rehm, foreleste om at alkohol dreper en av 1000 ved inntak av to alkoholenheter per dag (dvs for eksempel to glass vin). Risikoen ved alkoholbruk er mye strre risiko enn hva vi ville godta ved noen annen risiko, som nrhet til farlig forurensing eller tvilsomme tilsettinger i maten vi spiser.

Sosial aksept, de positive opplevelsene ved alkoholbruk og viljen til tro p at det ikke bare er negativt for helsen pvirker selvsagt ogs oppfatningen av risiko.

Denne uken er det mange som har store ambisjoner for sunnere liv. Nyttrsforsettene inneholder rykeslutt, ambisise treningsml og planer om mye mer grnnsaker til middag. Ibsen advarte sterkt mot ta livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske, men livslgnen om at alkohol er bra for hjertet er rett og slett ganske farlig for helsa vr.

S nr nyttrsforsettene om et sunnere liv skal iverksettes br de vre kunnskapsbasert. Jeg skal ikke pst at ostepop kan telles som en av fem om dagen p tross av maisinnhold og min bekjent br slutte pst at et glass vin om dagen er en helseinvestering. For det er det ikke.