hits

januar 2016

Jeg har heldigvis ikke en moraliserende lege


Foto: Shutterstock


Helsedirektoratet har i flere r kjrt kampanjer mot alkoholbruk under svangerskap. Med en st tegnefilm advarer de mot drikke sammen med barnet ditt. Det er en vennlig pminnelse om det alle vet, nemlig at alkohol og svangerskap ikke hrer sammen. Likevel er det en ganske utbredt holdning om at et lite glass vin er greit.

En bekjent spurte sine venner om de var blitt spurt om alkoholbruk og orientert om skadepotensialet p frste svangerskapskontroll. Hun ble mtt med svaret "Nei, jeg har heldigvis ikke en moraliserende lege".

Den holdningen er en stor utfordring. Den gjr at mange leger synesdet er vanskelig sprre om alkoholbruk og fortelle om hvor alvorlig det faktisk er med alkoholbruk under svangerskapet. Forskningen tyder p at alkohol er mest skadelig tidlig, i uke 3-8, nr organene dannes, men ogs gjennom resten av svangerskapet vil alkoholbruk kunne skade barnets hjerne og organer. En flge av alkoholeksponering kan vre at hjernen blir mindre, med redusert frontallapp som pvirker evne til konsentrere seg, planlegge og organisere. Hyere dose alkohol girmer skade.

ppeke atdet ikke finnes noen trygg alkoholbruk under et svangerskap handler ikke om moralisering, men om forebygge skader for livet for barnet.

1000 barn i ret

Noen barn sliter med leken og samspillet med andre, med motorikk og konsentrasjon eller impulskontroll. Ruseksponering i mors mage kan vre grunnen til at noen barn strever litt ekstra.


I Norge blir det hvert r fdt rundt 1000 barn med alkoholskader, iflge boken "De minste barnas stemme" av Mette Sund Sjvold og Kristin G. Furuholmen. Mange av oss har mtt ruseksponerte barn uten vre klar over det og lurt p hva som er galt med ungen. Symptomer kan vre problemer med lek og samspill med andre barn, drlig motorikk, konsentrasjon, koordinering og impulskontroll, hyperaktivitet og svekket evne til lre. Ofte mangler de en diagnose fordi mors alkoholbruk under svangerskapet ikke er kjent av helsepersonell. Det gjr at disse barna kan oppleves som vanskelige, uten at de fr den tilretteleggingen de trenger for alkoholskadene de har.


- Det er nok en god del barn i Norge som har ulike typer vansker som er alkoholrelatert, men som ikke har ftt en diagnose. Det kan vre fordi mor aldri har blitt spurt om alkoholvaner i svangerskapet, eller fordi man ikke tenker p at vanskene kan skyldes alkohol. Det kan vre barn med lrevansker og atferdsvansker som ADHD, sier barnelege og professor ved NTNU Jon Skranes til Tv2.

Hvert r fdes om lag 60 barn med FAS (ftalt alkohol syndrom), som er den mest alvorlige diagnosen som flge av alkoholbruk under svangerskap. FAS gir hjerneskade, hemmer vekst og gir et spesielt utseende.

Ingen vil skade
Ingen vil med viten og vilje skade sitt eget barn, og det er utbredt kunnskap at man ikke br drikke alkohol nr man er gravid. Hvorfor er det allikevel s mange barn som fdes med alkoholskader?


Drlig informasjon kan vre et av svarene. Forskning viser at gravide reduserer alkoholbruken betydelig, men selv om 74 prosent har ftt et tydelig rd om holde seg unna alkohol, drikker 40 prosent av vordende mdre fortsatt noe i lpet av svangerskapet. Dette til tross for at forskningen viser at babyen i magen fr samme promille som mor, men har en kropp som tler den mye drligere. Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet, og er den vanligste kjente rsak til psykisk utviklingshemming i den vestlige verden.

Det kan se ut som om alkohol ikke er et fast tema ved svangerskapskontroller. En underskelse gjort av Helsedirektoratet viser at 27 prosent av de gravide sier de ikke ble spurt om alkoholbruk. 60 prosent sier at de ikke ble fortalt om konsekvensene ved drikke alkohol i svangerskapet (Helserdet nr. 21/2014. Tilgjengelig her).


Norske helsemyndigheter anbefaler ikke bare gravide, men ogs alle kvinner som prver bli gravide, avst fra alkohol. Dette fordi alkohol er mest skadelig for fosteret i tiden nr organene utvikles, i uke 3-8, s tidlig at de frreste i det hele tatt er klar over at de er gravide. Kun 7 prosent av kvinner som prver bli gravide, avstr helt fra alkohol.


Vi m ta vare p disse minste og svakeste barna. For gjre det, m helsepersonell trre sprre gravide om alkoholbruk. f ordentlig informasjon om den reelle risikoen ved alkoholbruk under svangerskapet kan vre det som skal til for at den gravide tar sunnere valg. Ved sprre kan leger ogs f muligheten til sette riktig diagnose tidlig der det er stor risiko for skade, og barna og deres familier kan f oppflging og tilrettelegging helt fra fdselen. Det kan vre et ubehagelig sprsml stille fordi det peker direkte tilbake p mor og hennes vaner, men det kan utgjre et hav av forskjell for familiene det gjelder.

Dette blogginnlegget er basert p kapittel 8, Ruseksponering ? alkohol og nikotin, i boken De minste barnas stemme av Mette Sund Sjvold og Kristin G. Furuholmen.

Flere cannabisutsalg enn McDonalds-restauranter



Ved siste opptelling hadde Colorado 505 cannabisutsalg for skalt medisinsk marihuana og 332 utsalg for rekreasjonscannabis. Til sammenlikning var det 405 Starbucks og 227 McDonalds. Cannabis er med andre ord mer tilgjengelig enn en Big Mac. Det pvirker ogs bruken. Legalisering av cannabis har frt Colorado til statistikktoppen for cannabisbruk.


Sammenliknet med USA - og de fleste andre vestlige land - har Norge veldig lav bruk av cannabis. Mens 1,7 prosent har brukt i Norge siste mned er det opp mot 10 prosent som bruker regelmessig i USA. Dette tallet er dobbelt s hyt som for ti r siden.

Noen tar til orde for at ogs Norge skal legalisere cannabis. Det argumenteres med at det vil gi kontroll over salget til mindrerige, det vil gjre at frre bruker sterkere narkotiske stoffer og det vil fjerne det illegale markedet. Noen mener ogs at det vil gjre at folk bytter fra alkohol til cannabis, noe legaliseringstilhengerne mener vil gi en folkehelsegevinst.

Colorado-eksperimentet: Legalisering ker bruk
Delstaten Colorado i USA legaliserte cannabis for skalt rekreasjonell bruk for to r siden. De er dermed det omrdet i verden som har gtt lengst i liberalisere narkotikalovgivning og har slik blitt et slags testlaboratorium for narkotikapolitikk.

N har svaret kommet p dette eksperimentet. Den frste nasjonale statistikken for alkohol og narkotika siden Colorado legaliserte viser at:

  • bruken av cannabis har kt i alle aldersgrupper, ogs de mindrerige. I gruppen 12-17 r er det n 20 prosent somhar prvdcannabis.
  • Colorado har siden de pnet for medisinsk bruk av cannabis, gtt fra 14. plass til 1. plass nr det gjelder cannabisbruk i USA. Nesten 15 prosent av innbyggerne i delstaten oppga at de hadde brukt cannabis den siste mneden.
  • I USA som helhet steg cannabisbruk siste mned med et halvt prosentpoeng fra 2013 til 2014, fra 7,4 prosent til 7,9 prosent. I Colorado var kningen over 2 prosentpoeng, fra 12,7 til 14,9 prosent.
  • Colorado har den nest hyeste bruken av andre illegale stoffer, 27 prosent over landsgjennomsnittet, bare sltt av Washington D.C. - opp fra en sjetteplass ved forrige mling.
  • Colorado er ogs blant de delstatene som har hyest alkoholkonsum, med en femteplass p bruk siste mned og en sjetteplass i andelen som har drukket seg full siste mned.

Les hele rapporten her.

Dette viser at pstandene om godene ved legalisering ikke tler mtet med virkeligheten.

Tallene om alkohol bekrefter det annen forskning har vist: Cannabis kommer i tillegg, ikke istedenfor. En svensk studie viste ogs at de som ryker cannabis drikker mer enn andre.

Pstanden om at det illegale markedet forsvinner nr det kommer et legalt, er heller ikke rett, viser Colorado. Det er fortsatt et marked bde for mindrerige og for de som vil ha sterkere og billigere varer. I Colorado vil de for eksempel fra 2017 redusere avgiften p legal cannabis for ta opp konkurransen med det illegale.

Og det lser heller ikke den aller viktigste utfordringen: begrense bruk blant mindrerige. Unge, uferdige hjerner er srlig srbare for risikoen ved cannabisbruk, som svekkede kognitive evner, permanent redusert IQ eller cannabisutlst psykose. Det er derfor spesielt viktig begrense bruken blant denne gruppen. Men aldersgrense p utsalget klarer alts ikke demme opp for kt tilgjengelighet. Det kan vi jo kjenne igjen fra vr egen kontekst med alkoholsalg. Selv om alkohol har aldersgrense og sprit kun selges p polet, er debutalder for sprit om lag 15 r, og over halvparten av elevene p videregende har vrt fulle siste r. Tilgjengelighet - og sosial aksept - pvirker bruk mer enn aldersgrense. Det samme gjr risikovurdering.

Farlig ufarliggjring
I et leserinnlegg i Dagbladet skriver lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Atle Simonsen, at "Det farligste som kan skje, er at den som bruker for mye sovner."

Selv ikke de mest innbitte legaliseringsentusiastene mener at cannabis er harmlst. Cannabis pvirker fysisk og psykisk helse - fra drlig motorikk, slvhet, svekkede lringsevner og drlig hukommelse, til risiko for psykose, schizofreni og sykdommer som KOLS. Det er uenighet om graden av skadepotensialet og risiko, men denne beskrivelsen fra ungdomspartilederen framstr i en srklasse.

Framstillingen av cannabis som nr ufarlig pvirker naturlig nok ogs bruk. I Europa har cannabisbruken gtt ned, i USA gr den opp. EUs narkotikabyr konkluderte med at ulik vurdering av risiko var en viktig forklaring. Parallelt med utbredelsen av medisinsk marihuana og full legalisering i USA har det vrt en nedgang i andelen som vurderer det som farlig bruke cannabis. P landsbasis har denne andelen gtt ned fra 31,4 prosent i 2012 til 27,4 prosent i 2014. Nedgangen har vrt enda sterkere i legaliseringsstatene. I Colorado har andelen gtt ned fra 24,1 prosent til nr 18 prosent.

M vre fre var
Noen har hpet at Colorado skulle bli starten p en historie der lovlig cannabis blir normalen. Erfaringene etter to r br vre et tydelig varsel om at legalisering ikke er svaret.

I Norge er det bred oppslutning om fortsatt forbud mot kjp, salg og bruk av cannabis. Dette er vist gjennom flere mlinger, blant annet en Sentio har utfrt for Actis, der et overveldende flertall, 83 prosent, sttter et fortsatt forbud, mot 12 prosent som nsker legalisere.

Holdninger og handlingsvalg formes ogs av lover, noe vi ser fra USA. Nr cannabis gjres lovlig og til dels markedsfres som medisin og noe som er bra for deg, pvirker det bruk. I Actis sin underskelse spurte vi ogs om folk trodde at flere ville bruke dersom det var lovlig. Hele 83 prosent svarte ja p det.



Forbudet har betydning for tilgjengelighet, for mulighet til gripe inn mot begynnende rusproblem og for folks valg. For mange betyr det noe om ting er lovlig eller ikke. Samtidig virker ikke forbud alene. Kunnskap og forebygging er ogs sentralt for begrense bruk. Nordmenns lave bruk, og srlig lav ungdomsbruk, er viktig ivareta. Da trenger vi en politikk som er fre var, ikke en kopi av amerikanske eksperimenter.

Bildet av Colorado-skiltet er hentet fra nettsiden thejointblog.com

5 tanker for dagen derp


Foto: Shutterstock

Jula er en krevende sesong. De fleste av oss drikker kanskje noen glass vin i lpet av helgen til vanlig, men plutselig skal vi en hel mned i ret vre festklare dag etter dag, fra julebordsesong fram mot jul, s serien med familieselskap i selve jula, med nyttrsaften som finale. Det kan ta p.

vurdere egne drikkevaner er noe mange gjr 1. nyttrsdag, s deler noen tanker rundt det:

1. Norske drikkevaner

Vi liker snakke om en ny retning i Norge, med smakskultur og kontinentale drikkevaner. Det tallene viser oss, er at det er riktig at flere drikker skalt kontinentalt, alts midt i uka, men det kommer som et tillegg til den norske tradisjonelle fylla. Nr vi nordmenn frst drikker, s drikker vi mye. Denne typen "binge drinking" er den mest risikable, bde for helsen og fordi den gir kt risiko for ulykker og skade, eller for havne i drlige situasjoner. Folkehelseinstituttet kom for litt siden med en underskelse som viste at om man drikker minst fem l, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin ved samme anledning, ker risikoen for en tidlig dd. Risikoen for d tidlig tredobles ved slike inntak flere ganger i uka.

Bare nevner det som et innspill til motivasjon for vurdere noen hvite dager etter jula...

2.En pause kan vre bra for kroppen

For litt siden kom det en ny studie fra Storbritannia som viste effekten av alkohol og hvordan en mneds avbrekk kan ha god effekt p helsa. Underskelsen ble gjennomfrt blant folk som l over helsemyndighetenes anbefalinger nr det gjelder alkoholinntak, noe som nok ogs vil gjelde en del nordmenn i desember. Denne viste at etter en "hvit" mned hadde deltakerne i snitt:

- Redusert sine leverskader med 12,5 prosent
- Redusert insulinresistensen med 28 prosent
- Opplevd vekttap (gjaldt nr sagt alle)
- Reduserte kolestrolnivet betraktelig

Forskerne bak studien uttalte at dersom de hadde funnet opp en medisin som viste tilsvarende gode resultater, ville dette vrt milliardbusiness. Men det er nok mindre tjene p gi gode helserd.

3.Treningsplaner?

Str trening p listen for hva som skal inn i kalenderen nr det nye ret er i gang?

De fleste av vre toppidrettsutvere drikker nesten aldri. Det er en klar grunn til det. Alkohol regnes som et prestasjonshemmende middel i idretten. OrganisasjonenAV_OG_TIL jobber sammen med idretten for spre kunnskap og holdninger om alkohol. De har laget denne listen over hvorfor alkohol er en drlig ide om du har treningsambisjoner - enten mlet er slanking, bedre form eller topprestasjoner:

- Hemmer energikilde

- delegger restitusjon
- Pvirker vskebalansen
- ker varmetap fra huden
- Svekker psykomotoriske ferdigheter
- kt risiko for uhell og skader
- Ettervirkninger av alkoholbruk ? ?dagen derp?
- Vektkning

Les mer her:

S er treningsplaner hyt p lista over nyttrsforsetter, kan det vre greit ikke ta med seg julebordvanene inn i 2016.

4.Mye mas om drikking med kollegaer?

I oppkjringa mot jul har det vrt en del oppmerksomhet rettet mot julebordstradisjoner og mye drikking. Julebord er jo egentlig en veldig hyggelig ting. Mange gleder seg til en festkveld med gode kollegaer, de pynter seg og er forventningsfulle. Men julebordet eller andre sosiale anledninger med jobben, som feiring av kontrakt eller lnningspils, kan ogs ha noen drlige sider. Nr mye av det sosiale handler om drikking, kan det vre vanskelig for noen delta, for eksempel folk som har et problematisk forhold til alkohol. Eller de som ikke drikker av andre grunner, som religion eller kultur. finne p andre ting enn samles rundt bordet for ta en halvliter eller dele en vin kan vre greit av mange grunner.


Actis utga nylig en rapport som viser at n av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng. Les mer her:

5.Nyttrsforsett: La folk drikke i fred

Nordmenn er livredde for n ting (eller, sikkert for flere ting, men en ting som er relevant i denne sammenhengen): vre festbrems. Det ligger tungt i vr kultur at er du med, s er du med p ordentlig. Det er drlig gjort sitte der med en Farris. Da investerer du ikke i det sosiale, slik de andre gjr. Derfor er det snn at det er den som velger Pepsi Max som m forklare seg, ikke den som velger rdvin. Selv om hvorfor drikker du? kunne vrt et like relevant sprsml som hvorfor drikker du ikke?
Omtrent eneste sosialt gyldige forklaring p avholdenhet er graviditet eller bilkjring. Dette er noe mange opplever og mange synes er slitsomt. Folk forteller at de nrmest str og vifter med bilnklene for slippe drikkemas eller forklaringskrav. Og presset kommer jo ikke fra perifere mennesker, men gjerne vre nrmeste venner, som venninnegjengen som mtes ute for spise, eller gutta som skal p fotballkamp. Det burde vre helt undvendig.

S kanskje kan det vre et nyttrsforsett slutte mase med hva andre drikker eller ikke drikker? Og rett og slett la folk drikke i fred?