hits

januar 2017

Fire pils og en full tank


Foto: Wikimedia commons

Du kan allerede f kjpt med pizza fra bensinstasjonen. Frp vil ogs ha lsalg der. Men det er gode grunner til at alkohol ikke skal selges overalt.

I forslaget til nytt partiprogram vil Frp pne for alkoholsalg p bensinstasjonen. Argumentet er at det er urettferdig at dagligvarebutikker med en bensinpumpe foran kan selge l, men ikke bensinstasjonene. I en artikkel p hjemmesiden til Fremskrittspartiets ungdom argumenteres det ogs med sttte til nringsliv og arbeidsplasser.

Vi har en sterk tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk ikke er nringspolitikk, men helsepolitikk. Det er gode grunner for det: Alkohol er ikke en vanlig vare, det er en vare med et klart skadepotensial for den som drikker og for tredjepart, som barn eller andre prrende. Rusforskningen viser at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk. Derfor har vi en klar linje der det er greit med melk, brd og pizza p bensinstasjonen eller kiosken, men ikke l og rusbrus. 

I sitt nye programforslag foreslr Frp avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. Partiet vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger p pnings- og skjenketider og pne for alkoholreklame. For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frps programkomit viser forskningsgjennomgangen at Frps forslag vil fre til kt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader, skriver forskere fra Folkehelseinstituttet.

Se tidligere blogg: 5 grunner til at avslappet alkoholpolitikk er en drlig ide

Forslag om alkoholsalg p bensinstasjonen kommer som enda et punkt p listen over forslag som svekker alkoholholpolitikken.

I 2017 er det valgr og programmene fra partiene skal brukes til vinne velgere. Men Frp bommer hvis de tror det er mange nye velgere hente p tilby mer alkohol til folket.. Den ansvarlige alkoholpolitikken har nemlig stor oppslutning. En aktuell underskelse fra Actis viser at 80 prosent vil beholde Vinmonopolet, 82 prosent nsker beholde dagens alkoholreklameforbud og 87 prosent av de spurte mener 20-rsgrensen for sprit ikke br rres.

Selv om de frreste av oss har problemer med alkohol, er vi villige til godta noen begrensninger av hensyn til andre, som kan ha problemer. Det handler om ta en for laget og godta noen begrensninger for skjerme dem som trenger det.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Alternativ apanasje fra spillere


Faksimile fra reklamefilmen

Ari Behn sier at han sttter en god sak ved reklamere for "folkeheltkampanjen" til spillselskapet Folkeautomaten. Realiteten er at han valgt stille opp for en industri der deler av overskuddet betales av folk som har tapt penger de ikke har rd til tape. Det er bare trist.

Helt siden han mtte Martha Louise, har Ari Behn gitt bltt kongeblod et friskt tilsnitt av rdt folkeblod. Kanskje har han ogs tilfrt den norske folkesjela noen gode sider ved utfordre hverdagsnormer med sine gjentatte angrep p norsk jantelov. N har han tatt steget ut av de kongeliges rekker og blitt s folkelig at han reklamerer for Folkeautomaten. En real klassereise, men ikke ndvendigvis til det beste for folket.

P egne Behn

Det er s si umulig forholde seg likegyldig og passiv til en som Ari Behn. Man er enten uenig eller enig, irritert eller sjarmert. Nr han n som nyskilt og utenfor kongehuset skal forsrge seg selv ved markedsfre spilltjenester i kongeriket Norge fra selskap som ikke har tillatelse her, m det vre lov vre uenig. For hans nye inntektskilde er ikke bare juridisk tvilsom i Norge, det er ogs med p potensielt produsere nye spillere og ke risikoen for at flere fr problemer med spillavhengighet.  Den siste befolkningsunderskelsen om spillproblemer viser at over 120 000 personer har et problematisk forhold til spill. Bak dette tallet skjuler det seg skjebner som privilegerte idrettsfolk, kjendiser og n en enkel kar fra Moss, som han selv kaller seg, kan tjene p ved selge ansiktet sitt til utenlandsk spillindustri.  

Det er liten tvil om at de utenlandske tilbyderne er verstinger nr det gjelder tilby spill som trigger spillavhengighet. Nr halvparten av de som spiller p utenlandske nettkasinoer er risiko- eller problemspillere. Til sammenligning var det tilsvarende tallet en tredjepart i 2013.

Lovstridig reklame

Kun halvparten av oss er klar over at det er ulovlig for andre enn Norsk Tipping og Rikstoto annonsere for pengespill i Norge. Ved sende fra utlandet omgs reklameforbudet. Underskelser viser at 95 prosent av pengespillreklamen er fra de utenlandske. De siste tallene p omfang viser  g at norske TV-seere utsettes for 62 reklameinnslag i timen - 1500 per dgn.

Denne vren skal Stortinget behandle forslag til en ny stortingsmelding om pengespill. Her har politikerne en mulighet til gjre mer for stanse reklamen fra selskap som ikke har tillatelse til tilby pengespill eller reklamere for pengespill i Norge.

Setter dagsorden

Ari Behn skaper debatt.  Selv sier han at han stiller opp for en god sak, nemlig den veldedige aksjonen Folkehelten og ikke pengespillselskapet som str bak. Ari Behn har kanskje sett det p den mten, men virkningen av hans deltakelse er kt oppmerksomhet og reklame for et pengespilltilbud som ikke er lovlig i Norge. Direktren i Lotteritilsynet mener dette er omg loven. Debatten rundt Ari Behns reklame viser at Lotteritilsynet ikke har sterke nok virkemidler. Nr Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny spillpolitikk, m politikerne srge for at Lotteritilsynet for eksempel kan ilegge bter for brudd p bestemmelsene om reklame rettet mot norske forbrukere. Vi br se til Finland, der de btelegger hvis man for eksempel inngr sponsorkontrakter med selskap som ikke har lov til tilby spill i landet. Det br ogs vre mulig g etter reklame- og mediebyrene som produserer og plasserer dem i ulike medier.

En hverdagsdrm

I den nye reklamefilmen for konkurransen Folkehelten som Folkeautomaten str bak, oppfordrer Ari Behn seerne om sende inn sine hverdagsdrmmer. Han selv drmmer stort og nsker kjre Formel 1 i Monaco. Det er mulig drmmen hans gr i oppfyllelse, men som han selv innrmmer, ender det ikke alle spill med Jackpot. Sjansen er mikroskopisk. Det er dessverre mye strre odds for at jaget etter hverdagsdrmmen p spillmarkedet ender i et gjeldsmareritt.

 

Les mer om spillpolitikk i Actis-rapporten Verdier i spill

Les mer om ulovlig reklame p Lotteri-og stiftelsestilsynets nettside.

Er pengespill blitt et problem? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

Foreldre er frstelinje-forsvaret


Foto: Shutterstock
 

Tenringen kan ofte gi et inntrykk av at mamma og pappa er noen plagsomme bifigurer i hverdagen og at vennene betyr mest. Men foreldres valg og holdninger er noe av det viktigste som former ungdoms valg og holdninger. For eksempel pvirker de nr ungdom begynner drikke.

Denne uken kom ny forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at ungdom med foreldre med kort utdanning drikker mer og starter tidligere enn andre ungdom. Underskelsen er gjennomfrt blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner. Forskjellen kan forklares med ulik oppdragerstil, med ulik grensesetting, ulik alkoholbruk blant de voksne og ulik aksept for ungdoms alkoholbruk, mener forskeren bak underskelsen, Hilde Pape.

Ungdom i Norge bde drikker mindre, ryker mindre og bruker mindre cannabis enn sine medelever i andre europeiske land, viste de siste tallene fra skoleunderskelsen ESPAD. Det har vrt en trend over lang tid at alkoholforbruket blant ungdom gr ned, ikke bare i Norge. Flere har forsket p hvorfor dette skjer. I sommer kom en rapport som konkluderte med at hovedgrunnen til redusert alkoholforbruk blant unge er at foreldrerollen har endret seg:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn fr
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nrere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindrerige velger drikke.

Men en trend vil aldri gjelde alle. Det viser den ferske underskelsen fra FHI, nemlig at foreldre er forskjellige bde nr det gjelder egen alkoholbruk og holdninger til ungdoms alkoholbruk, og at det gir forskjellige resultat. Blant annet viste underskelsen at foreldregruppen med kortere utdanning og lsere tilknytning til arbeidslivet i strre grad aksepterte drikking blant ungdom, lot ungdommene drikke hjemme og at disse ungdommene i strre grad hadde sett foreldrene beruset.

utsette alkoholdebuten og begrense bruken er viktig fordi unge som drikker, lettere kommer i unskede situasjoner enn eldre. De er mer srbare for havne i trbbel, som hrverk og slsskamper, eller situasjoner med unsket seksuelle oppmerksomhet eller overgrep.

For begrense problematisk alkoholbruk generelt er det viktig med tiltak som ansvarlige skjenketider og stengetider, vinmonopol, aldersgrenser og forbud mot alkoholreklame. Skolen er ogs en arena som kan bidra til forebygging, bde gjennom skole-hjem- samarbeidet og rusundervisning. Disse tiltakene er viktige fordi de nr alle, og kan redusere sosiale forskjeller innen helse. Men for begrense alkoholbruk blant ungdom ser det ut som mye handler om foreldre. - Norske foreldre m trre vre kjipe, da fr de barn som drikker mindre, var budskapet fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL nylig. Organisasjonen IOGT som driver foreldreprogrammet Sterk og klar, har samme budskap med andre ord, nemlig viktigheten bde av grensesetting og grensels kjrlighet.

Det handler ganske enkelt om at foreldre m f vite hvor viktige de er for ungdoms valg: De er frstelinjeforsvaret og heimevernet for hindre trbbel, de lager spillereglene og de er forbildene ungene tar etter. Selv om de ikke vil innrmme det, i alle fall ikke som tenringer!

 

Jo da, fin dag. Jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger



Faksimiler: Klassekampen

Netthets og trakassering er blitt en del av hverdagen i samfunnsdebatten. Det skader viktige diskusjoner.

Jeg hrte det idet jeg svarte p sprsmlet om jobbdagen hadde vrt bra at dette ikke var et normalt svar p et normalt sprsml: "Jo da, det har vrt en bra dag. Vi har ftt til noen bra ting og jeg har bare blitt kalt "tyte" to ganger." 

Mange er mye hardere rammet av netthets og trakassering enn meg. Dessverre er det blitt en del av virkeligheten og hverdagen for folk som har en synlig rolle og meninger i det offentlige rom. Noen lever med et voldsomt hets- og trusselbilde. Jeg har enorm respekt for de som str i det og stor forstelse for de som gir seg. Rusdebatten som jeg flger gjennom jobben, er nok hakket under innvandringsdiskusjoner, men ogs her er det mye hets. 

Denne uken har avisen Klassekampen hatt flere saker om metodebruken blant enkelte organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for legalisering av rusmidler. De har blant vist til at aktrer med tilknytning til Normal og Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bidratt til bygge opp en database med informasjon om organisasjoner og enkeltpersoner som str for andre lsninger enn dem i ruspolitikken. Til g gjennom dette har de hentet inn revisorer og jurister.

Det er som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktrer i miljbevegelsen eller pelsindustrien skulle hentet inn jurister for granske NOAH, som jobber for dyrevelferd, for se om de kunne finne noe ta dem p. 

Det er ikke slik vi har tradisjon for drive politisk debatt eller politisk pvirkningsarbeid i Norge. Som et pent samfunn har vi alle muligheter til ta debattene i pent lende, uten anonymitet eller skjulte agendaer. Denne penheten er et privilegium vi br verne om og benytte oss av.

Klassekampen har ogs omtalt hvordan brukerorganisasjonen Retretten, som jobber for hjelpe folk etter soning og rusmisbruk, utsettes for massive e-postkampanjer fra anonyme avsendere mot egen organisasjon, ansatte og frivillige og samarbeidspartnere (saken er ikke p nett). De er ikke de eneste som opplever dette, ogs andre av Actis sine medlemsorganisasjoner blir utsatt for lignende kampanjer.

Da jeg skte om jobb i rusfeltet var det fordi jeg ville jobbe med noe som er viktig. Rusproblemer er noe som angr alle. Vi kjenner alle noen. Mange har det nrt seg, gjennom familie eller venner. Som generalsekretr i Actis jobber jeg sammen med en rekke organisasjoner som er opptatt av ulike sider av rusfeltet, fra politikk og forebygging, til behandling og prrendeperspektivet. Organisasjonene har ulike utgangspunkt og ulike meninger i flere sprsml, men deler et felles ml om redusere skade fra rus og avhengighet som rammer individ og samfunn. Det er vanskelig forst at det arbeidet som gjres av flere av disse organisasjonene skal vekke et slikt sinne at noen tenker at slike arbeidsformen kan rettferdiggjres.

Engasjement er selvsagt greit. Debatt og tffe argumenter ogs. Men vi mister noe viktig nr debatten og formen blir s hard at folk nrmest m ha elefanthud for st i den over tid. Fagfolk velger sitte stille og andre aktrer p feltet velger la vre dele sine erfaringer, fordi man ikke nsker mte hets og kampanje. Jeg mter for ofte folk som sier akkurat det. Fr denne arbeidsformen og debattformen r, mister vi viktige stemmer og kunnskap.

Jeg lever greit med de fleste av de ugreie meldingene jeg fr. Det gjelder nok mange andre som lever med dette ogs, at man blir litt immun. Men dette handler ikke om hva man skal tle av  mer eller mindre teite eller ondsinnede meldinger p Twitter, i kommentarfeltet eller direktemeldinger p Facebook. I ytterste konsekvens er det en demokratisk utfordring at rommet for debatt er blitt s hardt og smalt at mange som burde vrt der lar vre delta. Vi blir dermed et fattigere land, p bde engasjement, ytringer og kunnskap.

 

 

"Men min drm starter med deg"


Foto: Faksimile fra nrk.no

"Et av de fineste nskene jeg har hrt uttrykt gjennom ret som har gtt", sa kongen i sin tale om samtalen mellom en politimann og en ungdom i trbbel.

I innslaget p Dagsrevyen mente den unge gutten at politimannen bare drmte nr han trodde p en endring for ham og kameratene. Da svarte politimannen: "Kanskje det. Men min drm starter med deg." Dette ble trukket fram i kongens tale til nasjonen p rets siste dag. Politimannen svarer selv til NRK etterp at "Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en og en."

For mange av de som jobber med mennesker som har problemer med rus er det nettopp dette det handler om. Et menneske av gangen. En dag av gangen.

Noen som ser

Politimannen fra Gatepatruljen i Oslo, Jan-Erik Bresil, mter noen av de tffeste ungdomsmiljene vi har. Men tr likevel drmme p deres vegne. Politiet mter noen av de ungdommene som strever mest, men de ser ogs at forebygging virker. Gjennom tusenvis av bekymringssamtaler med ungdom og foreldre hvert r er politiet med snu ungdomsliv p vei i drlig retning. Gjennom ruskontrakter kan et begynnende rusproblem stoppes fr det blir s stort at det blir vanskelig lse.

Men rusforebygging skjer frst og fremst langt unna politiets blikk. Det er trygge voksne, gode barnehager og skoler som gir gode hverdager. Det er treneren, helsessteren og lreren som ser og flger opp ungdom som sliter. Gjennom god oppflging fra et fellesskap som tar ansvar for andre - der vi har drmmer for hverandre og vil hverandre vel, som kongen sa det - kan liv med en vanskelig start f en god fortsettelse.

Hpsbrere

Det handler om tro p at forandring er mulig - og vite at det er mulig fordi mange mennesker faktisk har klart forandre livene sine etter en vanskelig start, en vond periode eller r med rusavhengighet.

I framstillingen av norsk narkotikapolitikk tegnes et bilde av at alt mislykkes. Det er et misvisende bilde. Det er penbare mangler i norsk rusomsorg, men det skjer ogs veldig mye godt. Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med nr det gjelder forebygge rusbruk blant unge. De siste rene har det vrt en stor utbygging av rusomsorgen og mer er lovet framover. Mange fr hjelp. Mange fr bedre liv. Men veien dit kan vre krevende og det trengs gode folk p plass som nettopp kan holde p drmmen nr man ikke tr ha den selv.

Hos Frelsesarmeens rusomsorg, en av Actis sine medlemmer, kaller de det for "hpsbrere". Det ordet synes jeg er s fint. For det er akkurat det det handlet om, ta vare p hpet nr viljen og troen er slitt ut hos andre.

I sangen "Venn" heter det "Nr meningen blir liten. Og tomheten s svr. Nr troen er blitt sliten. S er jeg fortsatt her."

Det er et av mine hp for 2017: At flere kan vre med bre drmmer og hp for andre. At vi kan vre der nr troen er blitt sliten og tomheten for stor. Vi har mange mennesker som hver dag er hpsbrere gjennom jobber innen skole, helse, barnevern, politi og rusomsorg - og mange flere som jobber med forebygging. De som ser den ene og som tr tro p at endring er mulig. Men det er ogs noe hver og en av oss kan vre. "At vi som deler denne jorden erkjenner at vi frst og fremst er medmennesker," sa kongen. For det er det vi er.

  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.