hits

februar 2016

Folkefest med bismak



Foto:Espen E/Shutterstock.com

Helgens skifest i Kollen er en god pminnelse om hvorfor idrettsarrangementer br vre alkoholfrie.

I helgen gikk Holmenkollen skifestival av stabelen. Verdenseliten innen langrenn, hopp og kombinert var samlet i nasjonalanlegget for konkurrere. Publikum strmmet ut i Marka for se lperne suse forbi, og tribunene var fulle. Selv om vrgudene ikke var p arrangrenes side, var det duket for en real folkefest.

Vi fikk se idrettsprestasjoner av dimensjoner. Therese Johaug knuste all motstand, og Martin Johnsrud Sundby var suveren. Det er snn vi liker det.

Fyllefest ute av kontroll

Det som imidlertid har vakt reaksjoner, er det som skjedde etter atlperne s vidt var gtt i ml. Da inviterte nemlig arrangrene til afterski. P et avgrenset omrde var det lsalg fra tidlig ettermiddag. For mange av deltakerne ble afterskien et mareritt med fyll, trengsel og slsskamper.

Enkelte kommentatorer har betegnet arrangementet som en fyllefest helt ute av kontroll,og politiet fortalte om utfordringer med den store menneskemengden, srlig rundt omrdet med alkoholservering.

Oslopolitiet ppeker at julebordsfyll blir et stadig vanligere syn i forbindelse med skifesten i Holmenkollen: ? Det er ikke tvil om at det er mer av det vi kan kalle julebordsfylla. Det er dem som kanskje ikke fester s mye ellers som fr i seg litt for mye. Det er nok mer fyll n enn for 20 r siden, sier politioverbetjent Lars Mjsen.

Trygge barn

Dette er en viktig pminnelse om hvorfor idrett og alkohol ikke hrer sammen. Det gjelder i langrennslypene like mye som p fotballbanen. Folk skal slippe plages av fulle mennesker p arrangementer som skal vre pne for alle. Det skal vre hyggelig ha med ungene, og man br slippe uro for fyll og brk.

Langrenn er nordmenns nasjonalsport, og vi legger prestisje i heie fram lperne, uansett nasjonalitet. Hele familien skal med, og vi pakker sekken med flagg, plser og termos med kakao og legger i vei ut i Marka eller opp p tribunene. Dette er en fantastisk sjanse for ta med barna p tur og lre dem skikultur og -tradisjon. Da er det ekstra viktig at alle fler seg trygge, og at ingen fr ubehagelige eller skremmende opplevelser med fulle folk som skaper drlig stemning.

Idrett skal vre alkoholfri

Vi har nok arenaer hvor det serveresalkoholi samfunnet vrt, derfor er det viktig beholde idretten som en alkoholfri sone. Det er fullt mulig ikke legge til rette for at folk skal ha mulighet til drikke- og kanskje drikke for mye - under et idrettsarrangement. Fortsatt ja til alkoholfrie arrangement er god forebygging og en investering i n det som er idrettens ml: Idrettsglede for alle.

Idrettspresident Tom Tvedthar tidligere gtt ut med et klart budskap om hvorfor han mener det er viktig holde idrettsarrangement alkoholfrie: -Altfor mange barn og unge sliter med at det er rusproblematikk i familien. Mitt verdivalg er p vegne av alle barn i idretten, kanskje mest p vegne av de mest srbare av dem. Ikke la idrettsarenaen vre nok en stein til byrden mange av dem allerede brer. P dette omrdet br idrettsarenaen vre et sted hvor det ikke serveres alkohol, sa Tvedt til Stavanger Aftenblad i fjor.

Det er et viktig argument.

For hele familien

Men det er ikke bare av hensyn til srbare barn at idretten br vre alkoholfri. Idrett br vre en hyggelig opplevelse for hele familien, og folk br kunne ta med ungene sine for se p langrenn eller fotball uten vre urolige for bli utsatt for fulle folk.

Alkoholservering p idrettsarrangementer kan gjre at det som skal vre hyggelig for alle, ikke blir det. Derfor er fortsatt alkoholfri idrett viktig. Vi br jo ogs hpe utverne vre er s gode p banen og i skisporet at de kan nytes best uten promille.

3. mars er det skiskytter-VM i Kollen. La oss hpe p mindre fyll og mer jubel da.

5 ting du br vite om vin


Foto: Shutterstock

Vin er ikke bare pressede druer som har ftt hvilt seg litt, men kan inneholde mye du ikke er klar over. Smaken skjules av fargestoffer og sukker, og 60 ulike tilsettingsstoffer er tillatt.

Bare for dempe forventningene fra frste linje: Denne bloggen kommer ikke til gi deg gode tips til hvordan du kan imponere med kunnskap om hvordan det steinrike jordsmonnet pvirker fargen p Ctes du Rhne-vinene eller at Dom Prignon kjempet hele sin karriere som vinmester ved klosteret for bli kvitt boblene i vinen (helt sant!). Det er en annen blogg. Men dette er forhpentligvis interessant og nyttig likevel.


Vi har et idyllisk bilde av vinlaging. Druer plukkes, presses og tappes - og etter litt eller mye lagring kan den drikkes. Tradisjonen er eldgammel. De eldste vinavlingene man har funnet rester av fantes ved Ddehavet og dateres til ca. 6000 r f.Kr.

Dagens vinproduksjon har imidlertid lite til felles med den opprinnelige produksjonsmetoden -p godt og vondt. Det kan derfor vre greit vite litt om hva som er i flaska nr moderne metoder tas i bruk:  

1. Dopa vin

Den dype rdfargen og eimen av eik. Nettopp kvalitetstegn p en god vin med lang fartstid i eiketnner. Men dette er ikke alltid ekte. P samme mte som kjttdeigen sminkes til f en litt friskere rdfarge for virke fersk og ny, og brunsausen fr en dsj med sukkerkulr for se litt mer delikat ut, tilsettes vinen bde farge, smak og lukt for dekke over mangler. Iflge boka Sannheten i glasset av Niels Chr. Geelmuyden er en av de vanligste smakstilsetterne "Mega Purple".

Iflge Wikipedias omtale av dette tilsetningsstoffet bidrar det til bedre bde farge og smak - og hvordan vinen kjennes i munnen. Kritikerne av stoffet mener det brukes til dekke drlig vin. Mega Purple bestr av cirka 68 prosent sukker og er brukt i de aller fleste rimelige viner i USA.Mens man tidligere lste blass vin med fylle p av en annen vin med mrkere farge, kan dette n lses mye billigere med Mega Purple og lignende stoffer, som selges for 135 dollar per gallon (4,5461 liter) og hvor det trengs veldig lite av stoffet for f konditorfarge-effekten. 

Det handler rett og slett om pimpe opp vinen for framst bedre enn den er. Som Geelmuyden skriver: "Blant vinkjennere blir slike preparater sammenliknet med doping i idrett."


Foto: Antidoping Norge

2. Str litt sukker p skjea..

Vindruer er sure. Det er ogs ofte vinen. Noen ganger med vilje, noen ganger ikke. Mekanisk innhsting gjr at druene ikke alltid er modne nr de plukkes, og mangler derfor den solsdmen de skulle hatt. Mary Poppins foreskrev sukker p skjea for f ned medisin som smakte vondt. Den oppskriften har ogs vinindustrien til de grader tatt til seg.


Foto: Julie Andrews som Mary Poppins

Drlig vin kan framst bedre om man fr opp alkoholinnholdet. Den mest effektive mten f til det p er tilsette sukker fr gjring, chaptalisering - som gir sterkere, men ikke stere vin. Sukkermengden i vin varierer voldsomt. Diabetesforbundet har gjort en underskelse av de 25 mest solgte vinene p Vinmonopolet og fant forskjell i sukkerinnhold fra 2 gram til 90 gram per liter.  


Dette er informasjon som er nyttig ha bde for diabetikere og andre som er opptatt av helsa, men som dessverre er vanskelig tilgjengelig fordi vin er unntatt krav om innholdsdeklarasjon. 

Les mer om sukker og kalorier i vin p Vinmonopolets nettsider her: 

3. Fisk til vinen og fisk i vinen

Mange synes vin kan passe godt til fisk, men de frreste er klar over at fisk ikke bare kan vre tilbehr til vinen, men ogs tilstede i selve vinen. Vi snakker selvsagt ikke om fare for fiskebein i vinflaska, men komponenter bde fra husdyr (som melk, egg og gelatin) og fisk, (dvs. isinglass fra fiskeblrer) brukes i produksjonen. For vegetarianere og veganere kan jo dette vre kjekt vite. EU har godkjent over 60 ulike tilsettingsstoffer i vin. Noen av dem kan vre allergifremkallende - men det fr vi heller ikke vite. 


VG har i samarbeid med Vinmonopolet laget denne oversikten over eksempler p hva som kan vre i vinen.


4. Unntatt fra merkekrav

Mens alt annet vi fr i oss har en oversikt over innhold og nringsverdi, er alkohol underlig nok unntatt fra slike krav. Norske forbrukere er opptatt av f kunnskap og kunne ta helsebevisste valg. Det burde derfor vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva som er i flaska.

For eksempel kan kaloriinformasjon styre valgene vi gjr. Et britisk eksperiment viste hvordan folk valgte helt annerledes nr kaloriinnhold sto p vinmenyen. De som fikk meny med denne informasjonen valgte drikke med mindre kalorierog dermed lavere alkoholprosent. Se video om forsket her: 

f p plass merking jobbes det n med i flere land. Irland har nylig igangsatt en prosess for f p plass merking om bde innhold, kalorier og helseinformasjon.

Actis har tatt til orde for dette ogs i Norge. Flere partier sttter opp om forslaget, men helseministeren nsker vente og se om EU kommer opp med en felles lsning.


Eksempel p merket etikett (Eurocare)

5. P linje med tobakk og asbest

EU har n definert alkohol som et kreftframkallende stoff, p linje med tobakk og asbest. P rykpakkene er det bde i Norge og en rekke andre land kjrt p med budskap om hvordan ryking skader helsen din, gjerne bde i tekst og veldig visuelle bilder av hvordan tobakk skader kroppens organer. Etterhvert vet vi ogs mye om kreftfaren ved alkohol. Mens man tidligere kjente til sammenhengen mellom kreft og storkonsum, viser nyere forskning at selv et lavt alkoholforbruk gir kt kreftrisiko.


Foto: Mange land bruker sterke bilder for advare mot konsekvensene av ryking. Her fra Sri Lanka.


Et regelmessig og hyt alkoholforbruk gir kt risiko for kreft i lever, munn, svelg, strupe og spiserr. Kvinner som drikker alkohol daglig og som i gjennomsnitt drikker mer enn n alkoholenhet per dag, har kt risiko for f brystkreft. For hver enhet om dagen ker risikoen med 10 prosent. Bde kvinner og menn har kt risiko for f kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.


Dette er kunnskap for f kjenner til. Da Actis spurte om dette for en tid tilbake, oppga syv av ti at de i liten eller svrt liten grad forbinder brystkreft med alkohol. Tilsvarende tall for tarmkreft var 44 prosent. 


Det er ikke sikkert det kopiere tobakkskampanjene er det rette, med store bilder av endetarmskreft p vinetiketten. Men det br vre et offentlig ansvar srge for at folk fr ordentlig informasjon om helserisiko ved alkoholbruk nr vi n har ny kunnskap om dette. Her har folk ulik srbarhet, for eksempel med arv som ker fare for brystkreft, s det vil vre srlig viktig vite at pstanden om at "et glass vin om dagen er bra for hjertet" ikke er rett.  

 

Nordmenn drikker stadig mer vin. Da kunne det jo vrt kjekt vite litt mer om hva som faktisk er i flaska.

Les mer om merking av alkohol i Actis-notatet "Rett til vite ? merking av alkohol"


Kilde til inspirasjon og eksempler: Sannheten i glasset av Niels Chr. Geelmuyden