hits

februar 2017

I skyggen av misbruket



I sin nye dokumentar retter Petter Nyquist, mannen bak Petter uteligger, kameraet mot et en gruppe som er like srbar som den er oversett: Prrende av rusavhengige.

Foreldre som daglig strever med sttte sine rusavhengige barn er temaet i serien. Vi fr et innblikk i nettopp makteslsheten de fler i mte med systemet og avhengigheten.

Barnevakt for voksne

Denne daglige kampen kan vre vanskelig forst for oss som ikke str i den. Og det kan vre vanskelig sette seg inn i hvordan de som lever med og rundt den som ruser seg har det. Det snakkes mye om de som er avhengige, det vre seg av pengespill, alkohol eller andre rusmidler, mens det kanskje er for stille rundt de som lever med andres avhengighet.

8 prrende per misbruker

I dag er det den avhengige som fr oppmerksomhet og tilbud om hjelp. Enda det for hver misbruker er tte prrende. Disse blir sjelden hjulpet, identifisert eller sett fr den de prver hjelpe fr behandling. Selv da blir de ikke alltid fanget opp.

All energi og oppmerksomhet gr til den rusavhengige. Hvis mor eller far ruser seg, handler familielivet om dekke til og glatte over, slik at hverdagen virker ok utad. Det er for lite hjelp f og for mange som ikke fanges opp.

Avhengig av andres avhengighet

Mennesker er tilpasningsdyktige. Noen er s tilpasningsdyktige at de selv fr problemer. Hun som rydder opp og gjemmer brennevinet til sin alkoholiserte ektefelle, foreldrene som alltid stiller opp for tenringen med heroinproblemer, barnet som holder fasaden utad nr det innad ikke er penger til betale regninger fordi mor er spilleavhengig. Eller som i dokumentaren til Petter Nyquist, der foreldrene til den rusavhengige gutten i 20-ra gjemmer unna smykker og fotflger ham rundt i huset nr han er p besk s han ikke skal ta med seg noe som et lett omsettelig, som de sier.

Medavhengighet utvikles langsomt mens man tilpasser seg andres misbruk.  Redningsrollen tar over egen identitet og blir et treffsikkert veivalg til drlig selvflelse og livskvalitet. Derfor er medavhengighets-tematikken s viktig belyse.

Vi skal - og br - vre avhengige av hverandre. Ingen kan vre en planet alene, for noen m kaste lys tilbake. Men blir man avhengig av noens avhengighet, s har man havnet i skyggen av misbruket
 

Misforsttt lojalitet

Voksne som lever med rusavhengige har i mange tilfeller ikke nok styrke til klare unng rollen som behandler eller muliggjrer. Det er trist, for mye av hjelpen en medavhengig yter er faktisk med p opprettholde den andres misbruk. De gjr det mulig for misbrukeren fortsette, og det gjres i beste hensikt.

For barn som vokser opp i kaotiske hjem er det verre. De er ikke rustet til hndtere en rolle hvor de skal tr til som foreldre for foreldrene. De er ofte enda mer lojale enn voksne medavhengige, og utvikler identiteten i trd med omgivelsene uten verkty til skne seg selv. Resultatet blir veldig ofte drlig egenfungering og vanskeligheter med virke i relasjoner. Disse barna ofrer seg, og de ofrer seg ofte for livet ut, siden oppveksten er noe man alltid har med seg. Dette gjelder dessverre altfor mange barn.

Hjelp for kunne hjelpe

P flyet fr vi beskjed om at dersom det blir behov for mer oksygen skal vi ta p oksygenmasken p oss selv frst, s hjelpe andre. Noen ganger kan det vre rett ogs for prrende til rusmisbrukere. For kunne hjelpe m man noen ganger hjelpe seg selv frst. vre prrende tar enorme krefter. Det er ndvendig gi seg selv lov til ogs hente kraft et sted.

Hjelpeapparatet har blitt noe bedre de siste rene, bde til bruke prrende og til ta vare p prrende. Men det er fortsatt altfor mange som ikke blir sett og som lever sine liv i skyggen av rusen og misbrukeren.

 

Teksten er blitt redigert som flge av innspill i kommentarfeltet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

applikere problemet


Teknologien gir oss stadig nye verkty for en lettere hverdag. N har Helsedirektoratet laget nye apper for hjelpe dem som sliter med problematisk bruk av alkohol og cannabis. Foto Shutterstock
 

Helsemyndighetene i Norge har sett gevinsten ved holde seg oppdatert p den digitale frontlinja og har allerede lansert tre apper som kommer folkehelsa til gode. Allerede i januar 2013 slapp Helsedirektoratet appen Slutta for hjelpe rykere og snusere med slutte eller kutte forbruket.

S tok Rustelefonen stafettpinnen videre og ga ut Drikkevett-appen for folk med problematisk alkoholbruk. N flger de opp med HAP som skal bist hasjrykere med redusere forbruket, trykke p pauseknappen eller kutte det helt.

Slutta er allerede velkjent for nordmenn og hadde over 360 000 nedlastninger i 2015. N kan vi hpe at appene Drikkevett og HAP gjentar suksessen. Faktorene ligger til rette, selv om de per i dag ikke er del av hverdagstalen.

Kalkulert promille

Norsk Helseinformatikk viser til at n av ti voksne drikker s mye at de er i faresonen for utvikle avhengighet. Risikoen ved alkohol, kombinert med omfanget av bruken, gjr alkohol til den tredje viktigste rsaken til sykdom og dd, iflge Verdens helseorganisasjon. For mange er det vanskelig oppdage nr alkoholbruken glir over i misbruk, men n kan kanskje en app bte p dette. 

Hvert r mottar Rustelefonen over 2000 henvendelser fra folk som nsker rd om hvordan de kan moderere alkoholbruken. Med Drikkevett kan folk selv kontrollere alkoholforbruket, og appen er s langt blitt lastet ned 30 000 ganger.

Viser totalt alkoholinntak

Brukeren stipulerer makspromillen de nsker seg for kvelden, setter langsiktige ml for inntak og kan lese om alkoholens ulike konsekvenser. Appen oppdaterer deg ogs p egen promillehistorikk.  

Den bermte dagen derp fr du en oversikt over kveldens totale inntak, grsdagens hyeste promille og eventuell nvrende promille. Dersom du da gjr deg tanker om redusere alkoholinntaket i tiden fremover, s kan funksjonen langsiktige ml hjelpe deg med det.

kt risiko 

Den anerkjente rusforskeren Wayne Hall har tatt for seg eventuelle negative konsekvenser ved bruk av cannabis. Han finner at opp mot halvparten av de som bruker cannabis daglig, blir avhengige. For unge som bruker cannabis anslr Verdens Helseorganisasjon  at 1 av 6  blir avhengige. Cannabisbruk er knyttet til kt risiko for utvikle psykoselidelser, og Wayne Hall har pvist en dobling av risiko for schizofreni i gruppen som har brukt cannabis fem ganger eller mer.

Likevel mener seniorforsker og psykiater Jrgen Bramness at de fleste problemene med cannabis oppstr hos dem som ikke er avhengige.

Hjelp til slutte ...

Etter en merkbar kning av unge mennesker som henvender seg til Uteseksjonen i Oslo for f hjelp med problemer knyttet til cannabisbruk, tilbyr n Rustelefonen i samarbeid med Uteseksjonen en app for folk som enten vil redusere eller kutte forbruket av cannabis.

... og holde seg rusfri

Hasjavvenningsappen som har ftt navnet HAP, er ment som et hjelpemiddel for kutte hasjryking. HAP er et lavterskel motivasjonsprogram knyttet opp mot en rekke verkty som hjelper brukeren med slutte og samtidig holde seg rusfri. En abstinensgraf veileder deg gjennom ulike faser og informerer om ubehag og type abstinenser du kan regne med. Daglig vil HAP komme med temaer for motivasjon og refleksjon parallelt med at Triggerdagboken hjelper deg forst hvilke mekanismer som trigger rusbegjr og hva du kan gjre for motst.

Generasjon X, dessert- og prestasjonsgenerasjonen har alle sine livsvilkr og problemer ta fatt i. Men en ting har vi alle til felles, p tvers av alder og livssyklus: Vi har alle en telefon, og den er som regel smart. S smart at den kan fungere som et viktig hjelpemiddel ogs nr det kommer til rus.

Les mer om HAP og Ut av tka her.

Er du bekymret for at noen du er glad i har et cannabisproblem? Slik kan du snakke med dem.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Det trengs flere farger enn svart


Norsk ruspolitikk har klare utfordringer, men en svartmaling av hele feltet blir feil. Lav ungdomsbruk og hjelp til flere er ogs en del av bildet.

Ruspolitikken er p dagsorden hos flere partier fr vrens landsmter. Det er bra at mange vil snakke om dette. Men det er ogs viktig at det diskuteres basert p den reelle situasjonen, ikke forestillinger som kun svartmaler.

Senterpartiet har for eksempel mye godt i sitt program om rus, men jeg stusset litt over virkelighetsbeskrivelsen: Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til n ikke har ndd sine ml. Samfunnet har til n primrt valgt se p de narkomane som kriminelle, og frst og fremst mtt dem med straff.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelse blir likevel ikke riktig, s jeg fikk lyst til si noe om det:

 

1. Norsk narkotikapolitikk (har) til n ikke ndd sine ml:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi p ungdomsbruk ligger vi helt i bunnsjiktet, langt under snittet i EU. (Se figur.)

holde ungdomsbruken lav er et av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og mer srbare for skade, derfor har det s stor betydning hindre, utsette og begrense rusbruken. Vi lykkes med noe veldig viktig i ruspolitikken nr kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste mned og kun 2 prosent av vre 15-16 ringer har prvd cannabis sist mned.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som fr problemer med rus, for det har vi. For eksempel ker antallet ungdom som trenger helsehjelp for sin cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har lavere ungdomsbruk enn land vi ellers sammenligner oss med.

 

Ingen overdoseversting

Pstander om at Norge er p overdosetoppen er ofte hva  det vises til nr noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke str i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer s ulikt at det ikke gr an sammenlikne, noe som gjr at EUs narkotikabyr har sluttet lage slike rangeringer. Ser man p narkotikarelatert ddelighet, alts dd knyttet til det harde livet det er vre tung rusmisbruker, er Norge p snitt med Europa.

Hvert ddsfall er et for mye. Derfor er det viktig med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av stortinget. Her er Norge mer framoverlent enn mange andre. Vi skal ikke lenger enn til Sverige fr utdeling av spryter og nesespray med motgift er kontroversielt.

 

Samfunnet har (...) frst og fremst mtt dem med straff.

Det er tegnet et bilde av at samfunnets frste svar mot rusproblemer er bter og straff. Det er langt fra virkeligheten. Helse har i mange r vrt hovedsporet. Det kanskje sterkeste "beviset" p over 7000 mennesker i skalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der opiodavhengige fr utdelt for eksempel metadon eller subutex. Vi har som sagt utdeling av rene spryter, n spres overdose-sprayen bredere og det er igangsatt et prosjekt for f folk til ryke heroin framfor injisere.

Ogs innenfor kriminalomsorgen har helse ftt en stadig strre plass. Folk kan f straffegjennomfringen i behandlingsinstitusjon (12-soning) eller i narkotikaprogram med domstolskontroll. Ungdom som tas for bruk og besittelse mtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppflging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Srlig svikter det i ettervern og oppflging, nr folk skal ut i vanlig hverdag i hjemkommunen etter soning og rusbehandling. Men det skjer ogs en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal mtes med reaksjoner som faktisk kan hjelpe. - Det m ogs vre plass til det gode i beskrivelsen av rusomsorgen, som det sto i Dagsavisen for litt siden.

For det finnes ogs mange som fr hjelp. Som slipper unna et liv med rusproblemer fordi forebyggingen eller den tidlige innsatsen og rusomsorgen virker. Det er ogs en del av bildet. De fargene m ogs med. Rusdebatten blir ikke bedre av svartmaling.

 

#rus #ruspolitikk #cannabis #partiprogram #senterpartiet

 

Les flere blogger om aktuelle partiprogram:

"Fire pils og en full tank"

"5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide"

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Trenger vi piller for lse livet?


Foto: Shutterstock
 

Bruken av "puggedop" ker melder NRK. Enkelte tar til orde for at det er et gode om vi kan finne piller som gjr at vi kan jobbe raskere og bedre. Men nsker vi et samfunn der folk fler press p ta piller for takle et helt vanlig liv?

I en ny underskelse laget i forbindelse med NRK-dokumentarserien Innafor er det gjort en underskelse som viser at 4 prosent av studentene oppgir ha brukt prestasjonsfremmende medikamenter.

Dette tallet viser frst og fremst at det bruke slike midler ikke er vanlig. Det store flertallet kommer seg vel gjennom studiene uten prestasjonsfremmende piller. Men reportasjen i NRK viser ogs at det er miljer hvor bruk av slike piller er akseptert og der tilgjengeligheten er hy. NRKs utsendte bruker for eksempel mindre enn en time p skaffe seg ADHD-medisin.

Selv om bruken er lav, er det et ptrykk fra flere hold om ke bruken av prestasjonsfremmende medikamenter. Fastlege Anders Danielsen Lie skrev for litt siden om "den rusliberale skravleklassen" som nrmest driver kampanje for kt rusmiddelbruk, med jevnlige jubelartikler om positive effekter. En av de som pekes ut er Dagbladets Aksel Braanen Sterri, som blant annet har skrevet en artikkel som anbefaler studenter ta ritalin (ADHD-medisin).  I NRK-programmet snakker han entusiastisk om hvordan slike piller har hjulpet ham til takle sndagskta p jobb.

Undig risiko

Framstillingen av medikamentbruk som helt uproblematisk er problematisk. Det gr bra med de fleste, men noen gr det ikke bra med og vi vet sjelden hvem som har den biologiske srbarheten for for eksempel psykiske problemer, som angstanfall og psykose. En medisin med virkning vil ogs ha en bivirkning. Da snakker vi om for eksempel hodepine, kvalme, nervsitet, ustabil hjerterytme eller angstanfall. Stoff som ritalin har jo ogs et avhengighetspotensial. For noen av disse medikamentene kjenner vi langtidseffektene for drlig. Det bruke medikamenter som pvirker hjernen er en risiko - og det ta slike medikamenter uten en medisinsk rsak er en undig risiko. Hjernen er viktig. Vi br ta godt vare p den.

Programleder for Innafor, Emma Clare Gabrielsen, forteller i programmet om sin egen erfaring med hyppig inntak av ritalin, der hun tilslutt "krasja", slik hun opplevde det, med angst og problemer med takle jobb, trening og sosialisering. Underveis flte hun seg produktiv og skrev mye, men sier i programmet at det hun skrev var "bare dritt".

En kur for alt?

kt bruk av prestasjonsfremmende midler kan vre negativt for helsen til den enkelte. Men det er ogs et viktig samfunnssprsml: nsker vi et samfunn der folk fler et press p ta piller for takle et helt vanlig liv? Skal vi ta piller for klare leve opp til forventninger p jobb eller takle studier?

Eller som Anders Danielsen Lie ogs skriver: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for f en sekser p eksamen.

Actis er opptatt av f opp kunnskapen om risikoen man utsetter seg for ved bruke prestasjonsfremmende midler. Det viktigste vernet mot at unge mennesker tar beslutninger som kan vre skadelige for hjernen deres, er at de har kunnskap om risiko og kan gjre gode valg. Derfor jobber vi for bedre rusundervisning i skolen.

Men dette handler ogs om holdninger. Unge mennesker skal ikke fle press p at de trenger dope seg for f fin kropp eller ta prestasjonsfremmende midler for klare skole og studier. Hver og en av oss har et ansvar for vre motvekt mot en slik utvikling og  holdning.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.