hits

mars 2015

"Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om p intervjuet!"



Hun jobbet med samfunnskontakt i en strre bedrift, fortalte hun meg. Som nyansatt trodde hun jobben var drive lobbying for gode vilkr for bedriften og bransjen. Hun trodde meningen var vre p seminarer og mter for bygge nettverk som kunne flges opp med faglige innspill.

Det viste seg at jobben i like stor grad var ha hy glassfring p middagen og i baren etterp. De gode tilbakemeldingene kom ikke p gode strategiske innspill, men p hye barregninger. Middag med vinmeny sammen med de rette kontaktene ga klapp p skulderen og skryt. Da hun tok opp at hun egentlig ikke ville drikke s mye midt i uka, ble det mtt med sure kommentarer og sprsml i leia "Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om p intervjuet!"

Drikkepress i arbeidslivet finnes i mange former. Som generalsekretr i Actis fr jegjevnlig hre om slike eksempler. Oftestikke s tydelig som i dette tilfellet, men mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal vre med p de sosiale arrangementene, men ogs at de skal drikke alkohol. Festbrems vil jo ingen vre. S nr jobben skal samles etter jobb eller p sommerfest - eller man skal pleie kontakter og kunder - br det vre med alkohol, og alle br delta.

Det er en sterk teori i vr kultur om at relasjonsbygging skjer best med promille. Bde internt og eksternt. Hyskolelektor og blogger Elin rjaster har for eksempel fortalt i foredrag om en tidligere sjef som insisterte p at medarbeidersamtaler skulle tas over en middag med mange glass vin. Det er mange grunner til at det ikke er en spesielt god id.

"Det krever mye bevissthet ikke drikke i Norge i dag. Det er jo alkohol overalt."

Sitatet er fra Lars Kittilsen. Redaktren i Varden som i fjor fortalte om sine alkoholproblemer p lederplass i egen avis. Kittilsen bekrefter det mange andre ogs har fortalt meg om: Det er krevende vre trrlagt alkoholiker i Norge i dag. Fordi det er alkohol overalt. Inkludert i arbeidslivet. Kittilsen brukte blant annet eksempelet med at han hadde gruet seg til dra p seminar, fordi det er en arena der det forventes at det skal drikkes alkohol. "Hvorfor skal arbeidslivet legge til rette for alkoholbruk", spurte han de mange lederne i salen p et seminar i regi av Korus i Vestfold denne uken.

Det er et betimelig sprsml. Arbeidslivet er nemlig en av vre viktigste drikkearenaer. Anslag tilsier at om lag 40 prosent av alkoholkonsumet vrt skjer i jobbsammenheng, p seminar, p lnningspils, bursdagsfeiring eller sommerfest. Og det blir stadig mer av det. P samme mte som toleransen for alkohol ker ellers i samfunnet vrt, ker den ogs p jobben.

"Br jeg skle med kundene slik at salget gr i boks - framfor drikke Farris og risikere bli stende diskutere hijabsprsml?"

Forventningen om drikking i jobbsammenheng pvirker ogs de som av ulike grunner ikke drikker. Det kan vre mange grunner til at folk takker nei, som religion, helse, graviditet eller en forhistorie med problemer - grunner man ikke ndvendigvis nsker dele med alle. Da blir lnningspilsen og vinlotteriet ekskluderende, i stedet for vre et positivt tiltak p jobben.

Mten vi definerer folk utfra deres valg om drikke eller ikke drikke alkohol, setter ogs mennesker i en krevende situasjon. Rus-kompentansesenteret Akan gjorde for et par r siden en studie der de s p sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet. For en del minoritetsgrupper er det nettopp i arbeidslivet de eksponeres for alkohol. Hjemme og blant venner er det ellers alkoholfritt. I denne studien oppgir flere at de drikker p jobb selv om de ikke drikker ellers, for mte det norske arbeidslivets forventninger og unng ubehaget ved bryte de norske festforventningene.

"Enkelte beskriver frykt for tap av "norsk" nettverk og karriereressurser ved avhold fra alkohol", str det i rapporten. Et av eksemplene fra underskelsen deres er en selger som forteller at han fr han gr p jobb stiller seg sprsmlet: Br jeg skle med kundene slik at salget gr i boks - framfor drikke Farris og risikere bli stende diskutere hijabsprsml?" Han opplevde at han har valget mellom drikke og f gjort jobben, eller st for sitt avholdsvalg, og bli plassert som representant for verdens muslimer i stedet.

Lederansvar

Nr nordmenn drikker stadig mer, pvirker det ogs arbeidslivet - for de som drikker og de som ikke drikker. For de som ikke drikker - eller ikke nsker drikke - er drikkepresset eller eksklusjonen avholdet kan medfre, krevende. For de som drikker, kan det pvirke p andre mter.

Forskning viser at mellom 5 og 15 prosent av oss har et problematisk alkoholforbruk. Det er et problem for livskvalitet og helse. I tillegg pvirker alkoholbruken jobben gjennom sykefravr p grunn av bakfyll og sykenrvr, det vil si folk som kommer p jobb som ikke burde vrt der fordi de ikke kan yte som normalt. Forsker Kjetil Fryland ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI viser tidligere til underskelser om at 29 prosent oppgir ha stilt p jobb med svekket kapasitet nr de var p jobb "dagen derp".

Det er et lederansvar legge til rette for et arbeidsmilj som er trygt og inkluderende. Det skal ikke vre den enkelte som m ta kampen for dempe drikkepress. Det br vre lederen som setter en positiv standard, og som m srge for at arbeidsplassen har klare retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. I dag mangler seks av ti bedrifter slike retningslinjer, iflge Akan. Underskelser viser ogs at n av fem har opplevd sjefen full.

Ingen har krav om drikke alkohol i stillingsinstruksen sin. Den forventningen br heller ikke vre der mellom linjene.

Gr du p spinning i stedet nr ungen din trenger deg mest?

Vi gjr s mye for at barna vre skal ha det bra. Det er ut i frisk luft selv om det er drlig vr, best-i-test-bilsete, redningsvest og sykkelhjelm. Tran og refleks. Leksehjelp og flging p trening.

Nr stopper det? Aldri, vil mange mene. Men en del kaster inn hndkleet p verst tenkelige tidspunkt.

I forrige uke meldte Romerikes Blad at foreldrelaget ved Jessheim videregende inviterte foresatte til over 1400 elever p en temakveld om rus og avhengighet. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk blant ungdom p skolen. Av de potensielt 2800 foreldrene, mtte 20 opp. 2680 mammaer og pappaer hadde tydeligvis viktigere ting gjre.

De gikk glipp av nyttig informasjon og rd som kanskje kan gjre en avgjrende forskjell. For selv om vi liker tro at en pode med sunne interesser og godt med morsmelk og tran i bagasjen ikke er i faresonen for bruke narkotika, brukes ulovlige stoffer blant alle typer ungdommer. P landsbasis meldes det om at ungdom drikker mindre og bruken av narkotiske stoffer gr ned.

Men p Jessheim melder Anne Kathrine Hofseth Gundersen i politiet om en tydelig og skremmende trend:
-Endringen vi ser er at bruk av narkotika er s akseptert. Vi ser at vanlige ungdommer, som er flinke p skolen, ryker heroin for slappe av, sa Hofseth til Romerikes Blad.

" slappe av" er en av grunnene ungdommene selv oppgir som rsak til at de ruser seg. " slippe tenke p det kjipe" er en annen.

Iflge Kristin Nyjordet, miljterapeut i Ullensaker kommune, har det alltid vrt mye rus p Jessheim, men fr oppskte man i sterkere grad spesielle miljer. - N ser vi det overalt. Det er misbruk i alle aldersgrupper og i alle sosiale grupper, ogs blant kjekke ungdommer med gode resultater p skolen og som driver med idrett, sier Nyjordet.

Folk p Jessheim er ikke unike. Fra hasjavvenningsprogrammet som tilbys mange steder i Oslo, meldes det ogs om problemer med f foreldre til flge opp. "Kan ikke, skal p spinning", var for eksempel en av forklaringene hjelpeapparatet fikk, da foreldrene til 12 barn med cannabisavhengighet ble invitert p en oppflgingssamtale. Av de 24 foreldrene (12 par) som var invitert, mtte n eneste forelder opp.

Foreldrefaktoren

Fra norske og internasjonale erfaringer vet vi at foreldreinvolvering og -engasjement er viktig for hvordan det gr med ungdom og deres relasjon til rusmidler. Nyere forskning viser at ingenting er s avgjrende for forebygging av rusbruk hos unge som "foreldrefaktoren".

Iflge den islandske forskeren Jn Sigfsson, som ogs er direktr for Ung i Europa, Youth in Europe, handler foreldrefaktoren hovedsakelig om fire ting:


Rd og regler: Ungdom trenger gode rd om hva de skal gjre og ikke gjre utenfor hjemmet. Hvilke klare regler og forventninger du som forelder har til deres oppfrsel og atferd.

Sttte: Barna dine trenger deg som samtalepartner - enten det dreier seg om lufte ut eller f hjelp til noe. Stikkordet er vre tilgjengelig og lyttende, uten vre ptrengende.

Kunnskap: Du skal vite hvor barna er, hvem de er sammen med og hva de gjr. Dypest sett gjr dette barna trygge, fordi det viser at du bryr deg. Vis vennlig interesse - forhr er ikke smart.

Foreldretid:Det viktigste er at du tilbringer tid sammen med ungdommen din, ikke hva dere gjr. Jo flere foreldretimer du gir tenringen, desto bedre er barnet beskyttet mot rusbruk enten vi snakker om alkohol, hasj eller tobakk. TV-titting, bilkjring eller felles frokost er uansett verdifullt.

Det er gledelig at norsk ungdom drikker mindre alkohol enn fr . Men det m ikke bli en sovepute for foreldrene. Det kan vre behagelig vre naiv, men det kan f alvorlige konsekvenser.

Narkotika er mye mer tilgjengelig enn fr, og aksepten i ungdomsmiljene kan vre p vei opp . Svrt farlige stoffer kan bestilles fra gutterommet hvor som helst i landet, og de kommer med leveringsgaranti til din egen postkasse. Brukerdosene av for eksempel syntetisk cannabis har svrt ulik konsentrasjon, noe som gjr det vanskelig dosere. Ett drag kan i verste fall vre ddelig.


I tillegg er greit vite at hasjen som ungdom fr tak i er mye sterkere enn fr. Det kan forsterke skadepotensialet stoffet har.

Kunnskap om faren ved cannabisbruk

Den australske forskeren Wayne Hall har nylig gjennomgtt all forskning p cannabis de siste 20 rene. Hans gjennomgang viser at bruk av cannabis:

- dobler risikoen for skole-dropout
- dobler risikoen for bilulykker
- ker risikoen for kognitiv svekkelse (lrevansker og problemer med hukommelse) og psykose som voksen

I tillegg kes sannsynligvis risikoen for hjerte/karsykdommer hos middelaldrende.

Hall fastslr dessuten at cannabis er like avhengighetsskapende som heroin og alkohol.

Iflge den norske forskeren Jrgen Bramnes, vil 17 prosent av de som har prvd cannabis mer enn fem ganger bli avhengig . Unge hjerner er uferdige, s jo tidligere noen begynner, jo strre er faren for skade. For eksempel kan hyppig bruk av cannabis for unge mennesker gi permanent IQ-tap.

De fleste foreldre er opptatt av at barna deres skal lykkes p skolen, fordi livsmuligheten blir veldig begrenset uten. Sammenhengen mellom frafall og cannabisbruk er pvist i en rekke studier, blant annet i en dansk rapport som fastslr at cannabisbruk er en faktor i tilknytning til halvparten av frafallet i skolen.

Det er sikkert gy med spinning. Mange av oss har mye ta igjen etter de hektiske smbarnsrene. Og det er lett tro at det alltid er noen andres barn nr det er snakk om ungdom som ruser seg.

Men det kan vre din unge, og det stille opp p foreldremtet om rus kan vre det som gjr at du etterp stiller de rette sprsmlene hjemme etterp. De som gjr at du forstr hva ungen din str i, og som gjr at du kan bidra til at han eller hun kan f hjelp. Kanskje er det viktigere enn spinningseansen p treningsstudioet?