hits

mars 2016

F de farlige sjfrene vekk fra veien!

 

Hver dag er det 21 000 kjreturer p norske veier der sjfren har promille. 1 av 5 alvorlige ulykker og ddsulykker i trafikken knyttes til rusbruk. Vi m gjre mer for f de farlige sjfrene vekk fra veien.
 
Den store andelen som kjrer med promille er gjengangere, folk som er tatt flere ganger fr og som fortsetter kjre. Vi m f disse farlige sjfrene vekk fra veien. Politiet har kt innsatsen for f bukt med fyllekjringen. Det er viktig og bra. I tillegg trenger vi bedre forebygging og sterkere reaksjoner:
 
  • Obligatorisk kurs: Danskene har ogs obligatorisk kurs for alle som tas for promillekjring. Det br vi ogs f p plass for forebygge nye kjreturer med alkohol i blodet.
  • Krav om alkols: Alkols for promilledmte istedenfor at de mister sertifikatet, har med god effekt blitt brukt som del av straffereaksjonen i flere land. Dette er en ordning som ikke bare br omfatte verstingene, men nr sagt alle som ellers ville mistet sertifikatet for en periode. Dette er ogs en sak MA-Rusfri trafikk og livsstil har jobbet for.

 

Innsatsen for stoppe fyllekjringen m styrkes. I sin siste rapport melder Utrykningspolitiet at mens frre rkjrer, tar de stadig flere for ruspvirket kjring. Antallet ruspvirkede sjfrer som ble stanset av UP kte med 54 prosent fra 2014 til 2015.
 
Om lag 9000 mennesker tas for ulike former for ruspvirket kjring i ret. Rus er sammen med fart den enkeltfaktoren som ker risiko for trafikkulykker mest.
 
Erfaringene fra Danmark med kt inndragning av biler er gode for redusere antallet som kjrer i fylla. Dette br vi ogs vurdere her i Norge, for de ulike typene ruspvirket kjring, foreslr Actis i forbindelse med vr kongress neste uke.
 
Det handler om ke tryggheten p norske veier.
 
 
Stikkord: trafikk, promillekjring, promille, fyllekjring

Hello Kitty inviterer p et glass vin! Hvem er bedt?


Illustrasjon: Faksimile fra Googlesk
 

I min verden er Hello Kitty noe barna mine har bilde av p tryer og hrspenner. For litt siden oppdaget jeg at det finnes Hello Kitty-l og -vin ogs.


Hello Kitty i alkoholisert versjon er riktignok ikke for salg i Norge, men det lages av den tyske lprodusenten Becks og er tilgjengelig blant annet i flere asiatiske land. Eksempelet med Hello Kitty er et av flere der barne- og ungdomshelter brukes til markedsfre produkter som ikke br vre ment for barn og unge.   
 

I Sverige har en whiskyprodusenten blitt bedt om endre navn og bilde p sin siste nyhet, "Hlge". Whiskyen er nemlig oppkalt etter tegneserien om elgen Helge (p norsk) som hele tiden unngr bli fangst i elgjakta. Koblingen er understreket av et bilde av tegneseriefiguren og omtale av seriens eier Egmont Publishing p etikketten. Dette er rettet mot barn og unge og bryter derfor med alkoholloven, mener kontrollmyndighetene.


Illustrasjon: Bullspress.no
 

Tegneserieheltprodusentene Marvel har lnt bort skikkelsen Deadpool til en mangorusbrus. Spin-off-figuren fra X-Men har superkrefter som gir selvhelbredende evner. Han har ogs hy motstandskraft mot narkotika og de fleste giftstoffer, som gjr at det skal mye til fr han blir ruspvirket. Med bilde p coveret og et catchy budskap om "8% alcohol, 100% AWESOME" og  "only for those who can take the harder things in life" skal produktet selges.

Siden dette er et superheltprodukt er det jo naturlig at det kommer i supersize ogs. Tilfeldigvis kommer kampanjen samtidig med den nye filmen "Deadpool".

Forbud mot alkoholreklame
Fra land med andre regler og en mer kynisk alkoholindustri enn vre akevittprodusenter og smbryggerier, har de dessverre erfaring med effekten av alkoholreklame rettet mot de svrt unge. Alkoholreklame med personer eller karakterer som er attraktive for barn og unge bidrar bde til tidligere drikkestart og strre alkoholkonsum enn blant unge som ikke er eksponert for denne typen reklame. Unge som drikker rusbrus i stor strrelse, som de aktuelle Deadpool-utgavene, drikker ogs mer og opplever flere alkoholrelaterte skader enn andre, viser amerikansk forskning.

Hvem er det som skal lokkes til handle alkohol med en st liten sak med rosa slyfe p hodet p etiketten? Neppe voksne menn.

Erfaringen fra land med andre regler for alkoholreklame er at noen vil prve seg, slik den svenske whiskyprodusenten n har gjort. Nr vi har et forbud mot reklame, er det fordi reklame virker, srlig p unge. Derfor er det ta vare p det norske reklameforbudet mot alkohol s viktig.

 

Mange visste at Camilla brukte hasj. Om bare noen hadde sagt ifra til oss...

Illustrasjonsfoto: Pexels

 

Innom p kontoret mitt har jeg besk av en far. Han har to barn, men det ene lever ikke lenger. Camilla dde av en overdose bare 24 r gammel. Siden han mistet minstejenta har Frode Tafjord, gjennom Camilla Tafjords stiftelse , jobbet for at andre foreldre ikke skal oppleve det samme som ham.

Pappaen til Camilla forteller om en helt vanlig oppvekst. Om en familie som hadde gode hverdager og som dro p fjellturer og andre ting sammen nr det var helg og ferie. Det var ingen grunn til at deres datter skulle bli rusmisbruker.

Lav ungdomsbruk

Selv om det er uvanlig med hasjbruk p ungdomsskolen, s hender det at noen prver. Tallene fra Ungdata viser at tre prosent av ungdomsskoleelevene har prvd hasj. Camilla var en av dem. P en klassefest prvde de fleste av vennene. Det ble sltt full alarm og foreldre ble kalt inn p mte p skolen. Foreldrene til Camilla hadde en ordentlig alvorsprat med datteren, og trodde de var ferdige med saken.

Det er ogs det vanlige. De aller fleste som prver hasj, prver bare noen f ganger. Det er en viktig rsak til at det gr bra med flesteparten. Risikoen for avhengighet er ikke stor for en som bare har prvd et par ganger. SERAF-forsker Jrgen Bramness har laget et skille ved de som har prvd flere enn fem ganger. For denne gruppen er det 17 prosent som risikerer bli avhengig. kt hyppighet i bruk ker avhengighetsrisiko.

Ny kjreste

S fikk Camilla en eldre kjreste. En kjreste som fikk henne til fortsette med hasjbruken. Foreldrene visste ikke om det. Det er ikke alltid s lett skille mellom hva som er vanlig fjortisatferd og hva som br vekke bekymring. Men mange andre visste at Camilla ryket hasj.

Det er mye som er vondt med miste et barn. vite at det kunne gtt annerledes er en del av smerten. "Mange visste at Camilla brukte hasj. Om noen bare hadde sagt ifra til oss...", sier Frode Tafjord.

Den setningen er grunnen til at jeg ville skrive denne bloggen. Vi m trre si ifra. Selv om det er ubehagelig skulle "blande seg inn" eller "sladre". Selv om vi er redde for bli oppfattet som vi kritiserer. Tenk om det var ditt barn? Ville du nske vite eller ikke? Jeg tror de aller fleste vil at noen skal varsle. Da m vi ogs trre snakke om det nr det gjelder andres barn.

Stort skadepotensial

Selv om det gr bra med de fleste som prver hasj, er det noen det ikke gr bra med. Det er et stoff med et klart skadepotensiale. Det pvirker hjernen slik at evne til lre, ta initiativ og huske svekkes. En rekke studier viser at ungdom som ryker mye hasj har kt risiko for drligere skoleresultater og frafall. Det er et stoff som pvirker psyken og det er et stoff som kan utlse akutt psykose og gi varige skader p hjernen.

Les mer om dette i Actis-notatet Myter og fakta om cannabis.

Det er omstridt om hasj er et "inngangsstoff" til andre og sterkere stoffer. WHO-rdgiver Wayne Hall har gtt gjennom all sentral forskning p hasj de siste 20 rene og finner at selv om du korrigerer for en rekke andre variabler, er det fortsatt en sammenheng mellom tidlig hasjbruk og senere bruk av andre illegale stoffer.

Kjrligheten ikke sterk nok

Camilla var en av de som opplevde hasjen som veien inn til sterkere stoffer. Faren mener at de kunne hjulpet datteren om de hadde ftt vite om rusbruken tidligere. Nr de fant ut at minstejenta ruset seg, var rusen alt blitt s viktig for henne at hun var vanskelig n. Foreldrene gjorde alt de kunne. De ga alt de hadde, uten at det hjalp.

"Vi lrer at kjrlighet er det sterkeste. At den overvinner alt. Vi blir lurt. Rusavhengigheten er sterkere", sier Frode Tafjord i dag.

Om noen hadde sagt fra fr ville kanskje historien om Camilla vrt annerledes. Kanskje ville den ikke sluttet med en GHB-overdose i en seng i en tom leilighet.

Det er et av de viktigste budskapene nr pappaen til Camilla n reiser rundt p skoler og snakker om rus: " si ifra om rusbruk er ikke sladre. Det er kjrlighet".

 

 

Se dokumentaren En rose under snen om Camilla p NRK.no.

Sprsml om rus? Ring Rustelefonen.no