hits

mars 2017

Aldri p en fredag!



Nye tall om overdoser viser at risikoen for at dette skjer er mye hyere like etter avsluttet soning enn ellers. Skal vi redusere overdoseddsfallene m innsatsen settes inn der den kan gjre en forskjell. 

Frykten er lslatelse rett fr en helg. Erfaringen er at folk altfor ofte slipper ut til ingenting og m vente p bolig og annen bistand til kommunens kontorer pner p mandag. Det kan s lett g galt i de dagene og timene mellom. Jeg snakket for litt siden med en som jobbet med rusomsorg i fengslene og som hadde et enkelt nske: Slutt sette folk fri p fredager. 

Det er s enkelt og s vanskelig som dette: Livet utenfor murene m vre klart fr man kommer ut dit. Det m vre en trygg bolig som venter, ikke en seng p et hospits eller en kye p en campingplass, som er noen av eksemplene vi hrer om. Det m vre et innhold i dagen, arbeidstrening, skole eller noe som gjr at dagen fr mening p annet vis. Og det m vre folk der. Mange har brent mange bruer i liv med rus og kriminalitet. skulle starte p nytt, er ensomt. Vi trenger alle mennesker i livene vre, det gjelder selvsagt ogs de som skal prve lage seg et nytt liv. 

Nye tall om  overdose etter soning

Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. Nye tall fra SERAF som ble lagt fram denne uka, bekreftet dette. De siste 15 rene har 500 personer ddd av overdose innen et halvt r fra lslatelse. Studien viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning. Underskelsen er basert p data over alle lslatelser fra norske fengsel gjennom 15 r (2000-2014).

Norge og overdoser

Det hevdes ganske ofte at Norge er en overdoseversting. Det er feil. Ddeligheten i Europa blant tunge rusmisbrukere er ganske lik i alle land, den er p cirka to prosent - ogs i Norge. Listene som ble laget fr, med rangering, lages ikke lenger fordi landene rapporterte inn ddsfallene s ulikt. Nr Norge l hyt, handlet det om at vi faktisk registrerte overdoser som overdoser. I tillegg har vi et godt og gratis helsevesen som gjr at folk ikke dr av sykdommer som ellers kunne krevd mange rusavhengiges liv. Vi har ogs en tung kultur for innta heroin gjennom spryter som er den farligste mten innta stoffet p.

De norske tallene er uansett alvorlige. Hver eneste vi mister, er n for mye. S fortsatt innsats for f dette ned, er ndvendig. Men framstille Norge som en versting som ikke tar i bruk muligheter for forhindre overdoser, er misvisende og blir ikke mer riktig av bli gjentatt ofte. 

Les mer om norsk narkotikapolitikk i "Det trengs flere farger enn svart".  


Reduserte ddstall

Alle nsker f ned overdoseddsfallene. En tverrpolitisk oppslutning om nasjonal overdosestrategi, med blant annet utdeling av motgift og 8000 mennesker i LAR-behandling, er eksempler p dette. Men de hye overdoseddstallene brukes ogs ofte som argument for tiltak som har liten eller ingen effekt. Heroinassistert behandling vil iflge en ny kunnskapsrapport  fra SERAF for eksempel ha liten innvirkning p antall overdoseddsfall. Spryterom kan, iflge evalueringer, gi kt verdighet, men det finnes ikke grunnlag for si at det pvirker overdosene. SV argumenterte nylig for at avkriminalisering skal hindre overdoser, men det er vanskelig se hvordan det skal pvirke dette p noe vis. Dagens lovverk er ikke noe hinder for oppske helsehjelp. Pstanden mangler bakgrunn i analyse av nr overdosene tas.

NRK: Actis og RIO krever bedre rusopppflging i fengslene 

Det som faktisk hjelper

De ddelige overdosene skjer oftere etter behandling og soning. Da er kroppen mindre tolerant for narkotika. Skal vi lykkes med f ned overdosene, er det her vi m sette inn innsatsen: Flere m sluses inn i behandling, og det m pnes for lengre behandlingslp for dem som trenger det. Etter behandling eller soning m vi gi tett oppflging p vei ut i det nye livet.

Vi m srge for god rusomsorg i fengslene, god planlegging av livet etterp og for at noen venter utenfor. Ikke noen som frst har tid over helgen, men som er der med stttende ord og en hnd gripe fatt i nr fengselsporten lukker seg og du str der alene -  med alle valg tilgjengelig.  

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter

For oss som er fra Stovner var stigmaet fra Stovnerrapporten noe som fulgte oss gjennom hele oppveksten. N m ikke det samme f skje med ungdom fra bydeler som ble stemplet i NRKs lrdagsrevysak om ungdom og hasjbruk.

Da kronprinsen en gang p 90-tallet fikk forsiden i Dagbladet etter ha kalt seg "Johnny fra Stovner" da noen spurte hvem han var, ble ikke det tolket som et kompliment til stkantbydelen i Oslo. Drabantbyen helt i enden av Groruddalen var en drm for de som flyttet dit, med strre leiligheter, gangveier overalt og nrhet til marka.  Men utenfra var bildet av bydelen noe helt annet.

Stovnerrapporten

 "Stovnerrapporten" som kom i 1975, beskrev en bydel med deprimerte barn som antagelig ville bli analfabeter og et bomilj som la til rette for hrverk og nederlag. Stempelet av folk fra Stovner var omtrent i leia "alle fra Stovner ryker hasj og er analfabeter".

Vi lrte at vi ikke mtte si hvor vi kom fra, srlig hvis vi skulle begynne p enkelte sentrumsskoler p videregende. Da ville vi bli vennelse. Og jeg har en rekke ganger ftt reaksjonen "Jss, er du fra Stovner? Du virker ikke snn!"

Unng svartmaling

Det er viktig ta tak i problemer s tidlig som mulig mens de er enklere lse. Men i iveren etter belyse et problem m vi ikke g i fellen med svartmale, slik det ser ut som NRK gjorde i sin lrdagsreportasje om hasjbruk og salg blant unge p stkanten i Oslo. Der ansls det at rundt en fjerdedel av unge i alderen 15-18 r i disse bydelene selger hasj. Det sies ogs at om lag halvparten av alle ungdommene her har rykt hasj, og at mange gjr det daglig. Det vises ogs til hasjbrukere p 11 r og selgere p 12 r.  

Tall uten fakta

hevde at det er bydeler der halvparten av ungdommene ryker hasj, er en pstand uten dekning. Nasjonale Ungdata-tall viser at norsk ungdom nesten ikke bruker hasj. P ungdomstrinnet er det 97 prosent som aldri har prvd, mens tilsvarende tall for videregende er 89 prosent. For Oslo er tallene riktignok noe hyere for bruk, med fire prosent av ungdomsskoleelevene som har prvd hasj siste r, mot tre prosent nasjonalt. Vi er likevel langt unna halvparten.

Selv om det kan finnes geografiske forskjeller og miljer med klart hyere bruk enn gjennomsnittet, er det vanskelig se at det kan finnes noe som helst dekning for at halvparten av ungdommene p Oslo st bruker hasj jevnlig.

Tvert i mot er den nasjonale trenden en halvering av hasjbruk siden tusenrsskiftet. Norsk ungdom ruser seg langt mindre bde p alkohol og hasj enn ungdom i andre EU-land.

Bekymring for salg

Politiet har ogs gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i NRKs reportasje. Dette handler om enkelttilfeller, ikke gjenger, sier de. 

Samtidig er det utfordringer med rus i skolen, bde med bruk, kjp og salg. En ungdomsunderskelse Sentio har gjennomfrt p oppdrag fra Actis viser at n av fire kjenner til kjp og salg av narkotika ved egen skole.

Dette er det viktig ta tak i. Vi trenger bedre rusforebygging i og utenfor skolen. Det er ogs alvorlig med ungdom som faktisk er i gjenger og barn som bruker hasj. Men de fleste ungdommene p Grorud er ikke narkodealere og de brer heller ikke vpen. P samme mte som de fleste av oss som vokste opp p Stovner faktisk kan lese.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Str taxfreeordningen for fall?


 

Kun to partier nsker beholde dagens taxfreeordning. Resten vil enten fjerne ordningen som undergraver klima-og helseml eller la Vinmonopolet overta.

Taxfreeordningen str p dagsordenen nr partiene samles til landsmter denne vren. Kun regjeringspartiene sttter dagens ordning, de andre vil enten avvikle det hele eller la Vinmonopolet overta. Utfra vedtatt politikk og forslag til partiprogram ser det slik ut:

  • Hyre: Beholde dagens taxfreeordning
  • Frp: Beholde dagens taxfreeordning
  • Arbeiderpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Senterpartiet: Vinmonopolet br overta
  • Krf: Vinmonopolet br overta
  • Venstre: Avvikle taxfreeordningen
  • SV: Avvikle taxfreeordningen
  • MDG: Avvikle taxfreeordningen

Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreeutsalgene ved norske flyplasser, frer n en offensiv kampanje for redde en svrt lnnsom virksomhet. De m vre strlende fornyde med oppslaget i Aftenposten denne uken der selskapet fr snakke ut om ansvarlighet og hvordan de har gjort om i butikkene for redusere spritsalget.

At TRN selger mindre sprit er selvsagt positivt, men realiteten er at samme aktr for f r siden bygde om butikkene slik at alle passasjerer ikke hadde annet valg enn mtte g gjennom butikken. Slusingen av passasjerer mellom spritflaskene vakte sterke reaksjoner, og Actis var blant dem som tok opp denne spritslusingen p politisk niv.

Nr n hele taxfreeordningen er i spill fr landsmtene, er det selvsagt i TRNs interesse framst som en ansvarlig aktr. Men det er rett og slett vanskelig tro at selskapet brtt er blitt sitt samfunnsansvar bevisst og n bekymrer seg for folkehelsen.

P tross av ommblering av utsalg og innleid kommunikasjonsbyr, har Travel Retail Norway en krevende sak. Regjeringens egen utredning om taxfreeordningen viser at den ker alkoholforbruket og svekker klimamlene, fordi den gjr fly og ferge billigere.

I tillegg er ordningen en risiko for vinmonopolordningens framtid. EU har gitt Norge  lov til ha monopol p nde, fordi det ligger folkehelsehensyn bak. Flyttes strre deler av salget til taxfreeutsalget forsvinner begrunnelsen ? og da forsvinner Vinmonopolet.

Hele 80 prosent av befolkningen nsker beholde ordningen med Vinmonopol, viser en underskelse Sentio har utfrt for Actis.  

Som omtalt i tidligere blogg: Argumentet for beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av smflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart lse tidligere, fr Luftfartsverket byttet navn til Avinor og fr taxfree-salget ble enorme markedshaller bde p vei ut av og inn i landet. Forskjellen er at mens vi fr tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten n butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vrt, noe som ker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

P tross av en liten nedgang i de siste tallene for spritsalg i taxfreebutikken, br tiden vre over for en taxfreeordning som svekker viktige politiske ml og prinsipper. Dette er det etter hvert mange politikere som ser. Det er derfor grunn til hpe p framtidsrettede og folkehelsevennlige vedtak om taxfreeordningen p partienes landsmter i ukene og mnedene som kommer.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Foto: Shutterstock
 

Det er ensidig god vilje og et nske om hjelpe bak politiske forslag om pne for forsk med heroinassistert behandling for rusmisbrukere. Men nr forskerne p feltet er s klare i sine advarsler, br politikerne lytte.

Denne vren skal partiene ha landsmter og vedta politikken for de neste fire rene. Flere skal stemme over forslag om pne for heroinassistert behandling:

Debatten om heroinassistert behandling er spesiell. Mens det til vanlig er fagmiljer og interesseorganisasjoner som er pdrivere for nye tiltak, er det i denne sammenhengen politiske partier som presser p.  

Men medisinske behandlingstilbud br ikke vedtas av politikere, men vurderes av fageksperter p feltet.

Nylig kom en ny rapport fra noen av vre fremste forskere p dette omrdet, fra SERAF og Haukeland sykehus. I kunnskapsoppsummeringen Heroinassistert behandling -  Et svar p dagens utfordringer i Norge? Der er forskerne usedvanlig klare: De frarder oppstart av forsksprosjekt med heroinassistert behandling. I en oppflgende kronikk skriver forskerne bak rapporten at heroinbehandling er "dyrt og tungvint".

Deres argumenter er for det frste har man s mye internasjonal kunnskap at det ikke er behov for egne norske prosjekt. For det andre er heroinassistert behandling forbundet med kt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. For det tredje er det ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert behandling, og for det fjerde er det heller ikke sikre holdepunkt for at ddeligheten reduseres.

Et tilleggsargument er at behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nrheten av spesialiserte behandlingssentre. Derfor anbefales de isteden kt satsing p LAR-programmet, det vil si legemiddelassistert rehabilitering med subutex og metadon.

Om den politiske sttten til heroinassistert behandling str det at Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.

Faglig, sett fra rusfeltet, er dette et omstridt forslag. I debatten sies det at heroinassistert behandling skal hjelpe de tyngste brukerne. Men dette er ikke et hjelpetilbud som vil vre tilgjengelig for denne gruppen. Den korte virketiden heroin har gjr at personen m mte opp flere ganger om dagen og til faste tider for pfyll. Det krever friskere brukere enn det de tyngste oftest er. 

Heroinassistert behandling ogs en del dyrere enn LAR, og internasjonale studier viser liten forskjell p resultat. Opptakskriteriet om at man skal ha mislyktes med annen behandling, kan ogs bli en negativ driver.

Framfor trekke store ressurser ut av rusomsorgen til et tilbud som vil n f, som ikke vil gjre en stor forskjell og som ikke vil n den gruppa det er snakk om i den norske debatten, er det viktig jobbe for at vi heller skal bruke mer penger p et godt LAR og et godt ettervern som gir folk en real sjanse til f et annet liv. Det er ved satse p det vi faktisk vet hjelper, som et bedre LAR-opplegg og kt satsing p bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag.

Verdier er viktig i politikken. Det samme er omtanke og engasjement. Men politikken m alltid ha kunnskap i bunn. I denne saken hper vi partiene lytter til de klare rdene fra ekspertene.

 

Les hele forskerrapporten her:

Les tidligere rapport fra Actis "Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Les tidligere blogger om partiprogramdebattene:

Det trengs flere farger enn svart

Fire pils og en full tank

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

#rus #rusdebatt #arbeiderpartiet #hyre #venstre #sv #heroin #rusbehandling #partiprogram