hits

april 2015

Ola pusset ikke tennene p to r

Nr rusavhengigheten overtar, kan det pusse tenna kjennes for krevende og lite viktig. "Ola" pusset ikke tennene p to r. Ungdomskontrakt hjap ham "ut av tka".

P film er cannabisbrukeren gjerne veldig fnisete og kanskje sjarmerende surrete og slv. I virkeligheten kan konsekvensene av rusbruken vre mer alvorlige.

VG forteller denne uken om Ola som ryka cannabis fast i fire r.Vanligvis hver dag. Rykingen og rusen gjorde at det ble lite orden p andre ting. Han dusjet kanskje en gang i uka, og tannpuss hadde han sluttet med. I avisen beskriver han livet som en "konstant tketilvrelse".


"Olas" historie er ikke unik. Slvhet er noe mange av de som bruker cannabis jevnlig opplever. Det blir rett og slett lite initiativ og tiltak. Turen til Nav blir alltid utsatt til neste uke. Eller neste der igjen. Unge som gr p skolen, fler at alt blir kjedelig. Rusen blir mer interessant. ta en dusj eller pusse tenna kan bli for krevende nr slvheten har overtatt for alvor.


1 av 5 avhengige
De fleste som prver cannabis prver n til to ganger, for s aldri prve igjen. Men av de som fortsetter bruke, ker faren for avhengighet. SERAF-forsker Jrgen Bramness viser til at nr n av fem av de som prver mer enn fem ganger, blir avhengige.

Rusavhengighet virker p ulike mter. Den beste beskrivelsen har jeg ftt fra en som jobber med hasjavvennningsprogram for en kommune: "Avhengighet gjr at rusen blir viktigere enn det som burde vre viktig". Rusavhengigheten overtar livet og gir lite rom for resten, som skole, jobb, venner og familie. Bortsett fra venner som ogs ryker og som deler denne tketilvrelsen. Dette gjr veien tilbake til et rusfritt liv mer krevende.

WHO-rdgiver og forsker Wayne Hall presenterte nylig en sammenstilling cannabisforskningen fra de siste tjue rene. De viktigste konklusjonene er pvist fare for avhengighet ved cannabisbruk, kt risiko for frafall fra skolen og kt risiko for delegge kognitive evner, som hukommelse og evne til lre. For noen er cannabis ogs en inngang til sterkere stoffer, viser denne rapporten.

Reaksjon som hjelper
Tidligere har ungdom som har blitt tatt for bruk og besittelse av for eksempel cannabis, som oftest ftt en bot og en prikk p rullebladet. De siste rene har det imidlertid skjedd en stille revolusjon. Ungdom tilbys ptaleunnlatelse, mot en avtale om holde seg rusfri i en gitt periode.

Ungdommen m stille til urinprver (eller "pissings" som en del av gutta kaller det), hasjavvenningsprogram der det er aktuelt, og motivasjonssamtaler.

Det var gjennom slike motivasjonssamtaler, som var del av en straffereaksjon, at "Ola" klarte kutte ut cannabisen. Han har n vrt rusfri i et halvt r. "Jeg har ftt rutiner i hverdagen og fler meg frisk og mer energisk enn fr. N utsetter jeg ikke alt lenger", forteller han i intervjuet med VG.

Actis har kartlagt bruken av ruskontrakter. Kontraktene er tatt i bruk i alle politiets distrikter, men ikke i alle kommuner.Noen kommuner har slike kontrakter, men har valgt begrense antallet, fordi oppflgingen koster. Det blir helt galt.

Politiet melder ogs tilbake om at helsevesenet kvier seg for ta urinprvene som er en del av avtalen. Dette m det ryddes opp i. Helsepersonell er forpliktet til gjre slike underskelser, og ungdom har rett til f dette gjort p en skikkelig mte. Vi ser ogs at det mangler sentral registrering og nasjonal evaluering av ordningen, s Actis vil be justisministeren flge opp.


Sorry, jeg gr p snn jvla pissekontrakt
Erfaringene med kontraktene er gode, med hy gjennomfring og begrenset tilbakefall, iflge politidistrikt som har jobbet med dette en stund. Et eksempel er Sotra og ygarden lensmannskontor, der de anslr at 70-80 prosent av ungdommene som har vrt p slike kontrakter, ikke kommer i politiets skelys for narkotika igjen. Det er heller ikke uvanlig at ungdom kommer og ber om forlenget eller ny kontrakt. Det er for egen del eller for bygge opp tillit igjen hos foreldre etter oppdagelsen av ungdommens rusbruk. Men det er ogs for kunne st i mot venner som inviterer til videre cannabisbruk. Cannabiskultur er en delekultur. En kontrakt med politiet er et godt alibi for si nei og melde til gjengen at: "Sorry, jeg gr p snn jvla pissekontrakt. Blir et helvete om jeg tas her", som en politimann siterte ungdom han jobbet med.

Det er sjelden frstegangsprverne som tas av politiet. De som kommer inn p kontrakt, har ofte ryka en stund og er en del av et milj. Erfaringen fra dem som jobber med disse ungdommene, enten fra politiet, hasjavvenningsprogram eller helsevesen, er at ungdommene oppgir at det er dette som skal til for sette grenser for egen bruk og komme ut av rusbruken.

Ordningen med ungdomskontrakter gjr det mulig gripe inn og sette inn tiltak fr ungdommen har utviklet et alvorlig rusproblem som kan vre vanskelig behandle.
Framfor en bot, kan ungdom f en mulighet til bedring, gjennom en reaksjon som faktisk hjelper.

Hvis heroin er svaret, hva er sprsmlet?

Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet. Ropet i norsk rusbehandling er ikke etter gratis heroin.

Denne uken er det hring p Stortinget om SV og Venstres forslag om pne for heroinutdeling til rusmisbrukere. Det samme forslaget ligger p bordet nr Arbeiderpartiets landsmte samles om en dry uke.

I et nytt notat presenter Actis hovedlinjene og argumentene i debatten om heroinassistert behandling. Her konkluderer Actis med at vi er skeptiske til pne for slik behandling i Norge. Det er tre grunner til det:

- Det vil neppe n den nskede mlgruppen, det vil si de tyngste rusbrukerne
- Det er usikkert om heroinbehandling gir noen bedre effekt enn et godt LAR-program
- Heroinbehandling er svrt kostbart

Mens en metadonbruker innenfor LAR kan mte opp daglig - eller f med seg ukas doser hjem - m en som fr heroinassistert behandling mte opp p et utdelingssted 2-3 ganger om dagen. Det krever sterk selvdisiplin og god tidskontroll, evner som ofte er svekket etter r med tung rusbruk. Det krever rett og slett andre typer rusbrukere enn de debatten ofte handler om. Erfaringene fra andre land er at de som kan vise til best resultater fra heroinassistert behandling er de som har de "friskeste" deltakerne.

Liten forskjell i resultat

Sveits var det frste landet som startet med heroinutdeling til rusmisbrukere p midten av nittitallet. Siden har flere land, som Tyskland, Danmark og Nederland fulgt etter.

Det er utfrt flere studier av heroinassistert behandling. The Cochrane Collaboration, la nylig frem en gjennomgang av alle studier av heroinutdeling. Gjennomgangen viser at heroinassistert behandling (HAB) ikke har en klart bedre effekt enn en godt fungerende metadonbehandling, og at dess bedre metadon-ordningen er, dess mindre blir forskjellene. Dette gjelder bde sidemisbruk, kriminalitet og ddsrisiko. Derimot var det flere alvorlige bivirkninger ved bruk av heroin som substitusjonspreparat framfor metadon.

I forrige runde av den norske debatten ble det avholdt en skalt konsensuskonferanse i 2011 der fagfeltet- fra forskere til brukerrepresentanter- ble samlet for drfte de ulike sprsmlene knyttet til heroinassistert rehabilitering. Konferansen og den etterflgende rapporten konkluderte med at de internasjonale erfaringene viser at heroinassistert behandling bare er "beskjedent bedre enn effektene av annen subsitusjonsbehandling", at det ikke er signifikante forskjeller nr det gjelder ddelighet og at mye tyder p at heroinassistert rehabilitering har svakest effekt p/ drligst resultat for den delen av mlgruppen som har strst behov for et alternativt eller utvidet tilbud til subsitusjonsbehandling. Budskapet var at grunnlaget ikke er godt nok for innfre heroinassistert behandling i Norge.

Flytter pengene vekk
Anslag fra andre land tilsier en pris fra 15 000 til 30 000 kroner for LAR-behandling mot 100 000 til 180 000 kroner per pasient i heroinbehandling. Det vil si om lag ti ganger s mye. For velge dette br vi vre sikre p at det gir bedre effekt og at det nr mlgruppen. Forskningen gir s langtikke grunnlag for en slik konklusjon.

Ropet i norsk rusbehandling er ikke etter gratis heroin. Det ropes etter kt satsing p det vi vet virker: gi folk som kommer ut av behandling en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv. Til det trengs en ordentlig bolsning, et aktivitetstilbud - og etter hvert en jobb - og et nytt sosialt nettverk. Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet.

Som Rita Nilsen, stifter og daglig leder av Retretten, sier i notatet: "Gjengangere i helsevesenet er folk som har bedt om hjelp mange ganger, og som ikke har ftt den hjelpen de trenger."


"Trre tenke nytt"
"Vi m trre tenke nytt" er et mantra i rusdebatten. Men heroinassistert behandling er ikke nytt. Vi har erfaring med dette fra 1994, med andre ord over 20 r, uten at resultatene fra de ulike landenes programmer har overbevist et bredt fagfelt om at dette er svaret.

Forskningen p heroinassistert behandling viser at det er kostbart, usikkert i effekt og lite mlrettet mot dem vi nsker n. Et bedre LAR, som er mer tilpasset individet bde nr det gjelder medikamenter og innhold i oppflging, er et bedre spor.

Norge har god behandlingskapasitet, og folk som nsker behandling kommer stort sett inn innen relativt kort tid. Vrt store problem er oppflgingen etter endt behandling. Vi trenger mer penger til styrke ettervernet. Det er det samlede og klare budskapet fra ulike aktrer p rusfeltet, slik Actis-rapporten Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv? viser.

Hvis sprsmlet er utvise politisk handlekraft, kan igangsetting av et heroinprogam vre svaret.

Men det store sprsmlet br vre hvordan vi kan hjelpe flere - og srlig vre tyngste brukere. Da er heroin feil svar. En slik satsing kan fort resultere i at pengene flyttes vekk fra der de virkelig kan gjre en positiv forskjell for mange til noe som i beste fall kan gjre en positiv forskjell for noen svrt f.