hits

april 2016

lbonding p Stortinget


Foto: Wikimedia

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein har opprettet en lklubb p Stortinget. Det er sikkert hyggelig for deltakerne, men god lbonding mellom politikere og alkoholindustri kan ha en drlig side.

Davrende stortingsrepresentant fra Frp, og n fiskeriminister, Per Sandberg, fikk en del oppmerksomhet da han for noen r siden stilte p Stortingets talerstol etter, iflge seg selv, ha drukket tre akevitter og en l. Partikollega Ulf Leirstein har n tatt initiativ til f ldrikkingen inn i et nytt spor, med en egen lklubb for stortingsrepresentanter.

vre stortingsrepresentant kan vre ensomt, s sosiale tiltak er jo en positiv ting. Folk har ulike interesser, s det kan ikke vre et krav til enhver klubb at den skal favne alle. 

Smale eller brede interesseforeninger blant politikere m vre helt greit. ldrikking blant politikere er ogs helt greit - og et ikke helt ukjent fenomen. Og at bransjeforeninger kommer til Stortinget for pvirke politikere er selvsagt greit og en del av demokratiet. Det spesielle her er kombinasjonen av disse tre tingene: organisert ldrikking med alkoholindustrien.

Torsdag behandlet Stortinget Opptrappingsplanen for rusfeltet, der blant annet tidlig innsats mot alkoholproblemer er tema. I fjor ble Folkehelsemeldingen vedtatt, med alkohol og arbeidsliv som et viktig tema. Stortinget stilte seg bak WHOs ml om redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent.

I lys av det er en l-klubb litt spesielt. For Leirsteins lklubb skal organiseres i samarbeid med Bryggeriforeningen. I invitasjonen som str det at "Vi ser for oss samarbeide med Bryggeriforeningen for invitere til spennende foredrag og smaksprver til vre treff". Bryggeriforeningen er en lobbyorganisasjon for lavere alkoholavgifter, endrede reklameregler og bedre tilrettelegging for bryggeriene. Helt legitime holdninger for en organisasjon som jobber for alkoholindustrien, men akkurat det motsatte av hva WHOs tre-p-topp-tiltak anbefaler om begrenset tilgjengelighet, reklameforbud og hyere priser. Bryggeriforeningens interesse i delta i samarbeidet med klubben er selvsagt ikke at 20 tilfeldige personer skal f smake p ulike typer l av personlig nysgjerrighet. S stor er neppe driften til misjonere for smakskulturen. Dette handler om tilgang til maktpersoner og en mulighet til pvirke. God lbonding kan gi uheldig samrre over smaksprvene.

 

Stikkord: alkohol, Stortinget, Bryggeriforeningen, WHO

 

 

Trengs det en drikkepause - eller pause fra drikking?


Foto: Shutterstock
 

Over halvparten av oss - 57 prosent - mener det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur.

Det skjer noe med oss nordmenn nr kulda slipper. Vi blir blidere og mer sosiale - og vi feirer vr og varme med en utepils eller et glass hvitvin i sola.

I grunnen er det ikke rart at vi forfrosne nordboere har behov for mtes og feire at vinteren er over og at vi kan forlate varme stuer og se folk igjen. Det trengs etter mrke tider. Men vi har en sosial utfordring i at alkoholbruk ofte blir nrmest obligatorisk nr vi er sammen og skal ha det hyggelig. Det kan skape press. Nye tall fra TNS Gallups helsepolitiske barometer, som ble lagt frem denne uken, viser nettopp det:

Over halvparten av oss - 57 prosent - mener det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur. Tallene er noe hyere blant de under 30 r, der 61 prosent mener det er for mye drikkepress. Men opplevelsen at av det er for mye drikkepress gjelder for alle aldre, det er ikke et rent ungdomsfenomen. Det er hye tall. Drikkepress handler jo rett og slett om at folk fler at de m drikke alkohol selv om de egentlig ikke hadde lyst til det eller planlagt det.

Drikkepresset ker ogs ved at alkohol blir stadig mer tilgjengelig og med frre frisoner. Det finnes alkoholservering hos frisren, interirbutikken, kinoen og til kveldsarrangement p biblioteket. I samme underskelse om drikkepress er folk ogs spurt om betydningen av alkoholfrie arenaer. Her er folk usedvanlig klare i sin tilbakemelding: Hele 75 prosent mener det er viktig med flere alkoholfrie arenaer for barn og voksne.

Vi trenger en kt bevissthet om dette. Fra gjengen som treffes og som sukker over venninnen som kjrer bil og ikke kan vre med p vinspleisingen, arbeidsgiver som lager fest og feiring der alkoholserveringen er hovedattraksjonen, til lokalpolitikeren som m trre si nei til flere sknader om skjenkebevillinger. Vi har alle et ansvar for gi folk rundt oss en pause fra alkohol - og flere arenaer uten drikkepress.

 

Stikkord: alkohol, drikkepress, alkoholfri

 

 

 

Jeg vil ha pfyll!


Foto: Shutterstock
 

likebehandle gjester som drikker alkohol og de som velger noe annet burde ikke vre spesielt vanskelig. Det burde faktisk vre en selvflge.

Jeg drikker ikke alkohol i jobbsammenheng. Som leder i en ruspolitisk organisasjon jobber jeg blant annet mot drikkepress i arbeidslivet. Da er det viktig ikke bli en av de som bidrar til at andre fler at de m ta et glass vin til maten, selv om de egentlig kunne tenkt seg la vre.

ikke drikke vin er dessverre sjelden likestilt med drikke vin. Som alkoholfri deltaker er det altfor ofte jeg m sprre om spesialservering. P en middag nylig var det full servering fra travle kelnere som skulle servere mange bord. De bar p minst tre flasker hver. Alle flaskene var av samme type hvitvin. Da det var min tur spurte jeg optimistisk om de hadde noe alkoholfritt. Kelneren kunne tilby eplemost. Siden det framsto som et valg mellom eplemost eller eplemost takket jeg ja til tilbudet om eplemost. Kelneren fortsatte skjenkeferden og jeg ventet. Lenge. Til alle andre i salen hadde ftt sitt. Frst da var det tid til g p eplemostjakt. Gjennom en tre retters middag fikk vindrikkende deltakere pfyll minst fem ganger og av ulike typer. Jeg fikk en runde med pfyll, etter ha sittet med tomt glass lenge.

Dette er ganske vanlig fr jeg hre fra andre som ofte eller alltid velger alkoholfritt. Drligere service og drlig utvalg er ofte standarden de som velger alkoholfritt tilbys. Jeg klandrer ikke kelnerne p denne middagen. De gjorde sitt beste etter de instruksene de hadde ftt. Men for spisestedet og arrangrene av middagen burde det vrt mulig legge bedre til rette for at folk kunne velge fritt.

Vi vet fra underskelser at en av tre synes det drikkes for mye i jobbsammenheng. Mange nordmenn er opptatt av helsen og trener. Da passer det ikke s bra med fem glass vin p en hverdag. En del har hatt eller har problemer med alkohol. Da kan slike middager bli en krevende velse. En del velger ogs ikke drikke av kulturelle, religise eller andre grunner. Da blir seanser som dette en ekstra markering av skiller.

Dette br den oppdaterte arbeidsgiver og arrangr ha ftt med seg. legge tilrette br vre en enkel sak:

  • Alkoholfrie alternativ br vre like tilgjengelig som alkoholholdige, ikke noe som krever spesialservice og ventetid.
  • Utvalget br ogs vre slik at alle gjester har noe velge imellom, ikke bare de som vil ha vin i ulike farger.
  • Alkoholfritt br serveres i like fine glass som alkoholholdig. Som voksen i selskap vil jeg ikke drikke av melkeglass! Jeg vil fle meg som en del av festen og f glass med stett som de andre. Og s vil jeg ha pfyll, som de andre. Ikke mtte sprre og vre til ekstra bry nr vinrundene gr.

Dette handler om likebehandling av gjester. Det burde ikke vre spesielt vanskelig. Det burde faktisk vre en selvflge.

 

Actis har tidligere gitt ut et notat om alkohol og arbeidsliv. Les mer her:

 

Stikkord: alkohol, arbeid, trening, vin

Kan du lre mamma vre mamma?



- Hva er det du vil vi skal lre mammaen din, spr behandleren. Jenta har en lang nskeliste. De handler ikke frst og fremst om at mamma m slutte drikke. Men om et nske om en mamma som er en mamma.

Dette vil hun at Bl Kors Borgestadklinikken skal lre moren hennes:

Ikke lyve for barna

Ikke g ut om kvelden nr barna har lagt seg

Ikke drikke

Ikke fly med gutter

Rydde i huset og vaske klr

Rydde i hagen

Ikke spille s hy musikk at lillebror ikke fr sove om natten

Lre mamma lage middag

Listen til jenta inneholder ogs mrke punkter, om mors mannlige nattebesk som kommer innom rommet hennes og frykt for en mamma som lser seg inne og ikke vil leve lenger. For terapeuten fra Borgestadklinikken som mter jenta, er det viktigste budskapet hun hrer at alkoholen ikke er det strste problemet, men hva alkoholen gjr med mammaen. Konsekvensene av drikkingen, ikke selve drikkingen.

Hun som forteller denne historien er Frid Hansen, psykolog p Borgestadklinikken. Hennes store kampsak p rusfeltet er at vi m se hele familien rundt den som kommer til behandling - fordi hele familien er berrt. - Fars lever tler uendelig mye mer fyll enn hva et barns psykososiale helsetilstand vanligvis klarer, skriver hun i en artikkel om temaet.

Vi har ikke noen helt klare tall p hvor mange barn i Norge som lever med foreldre som ruser seg. Anslag tilsier at det er et sted mellom 150 000 og 200 000. Men dette er svrt usikre tall. Det vi vet sikkert er at det er for mange. Og at mange av dem ikke blir sett av andre voksne som er rundt og derfor ikke fr hjelp.

Det er altfor mange barn som m vre den voksne hjemme. Som m vekke den voksne fra tung fyllesvn, lete etter penger i lommer og skuffer for f handlet mat, prve f til klesvasken - og vre mamma eller pappas beskytter mot verden: Lyve og dekke over s ingen skal oppdage hvordan det egentlig er. Det er et stort ansvar som legges p sm skuldre. Et ansvar de ikke skal ha.

Flere som ser etter en gang ekstra om det kan vre noe. Flere som spr barna. Flere som sier ifra til barnehage, skole, barnevern. Det er det som kan hjelpe disse barna.

Jenta som sitter i stolen hos psykologen har en ting til hun nsker seg: Tenk om hun og mamma kan gjre noe hyggelig sammen? Kanskje de kan se p TV og kose seg? Eller - det er bare s vidt hun tr tenke p det en gang - kanskje kan hun og mamma g en tur nr det blir sommer? Og plukke blomster sammen. Kanskje.

 

 

Les mer om temaet her:

Unicef Den ene

Bl Kors "Jeg ser"

Barn av rusmisbrukere (BAR)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takeaway-sprit


Foto: Shutterstock

 

Sprittaxier kalles de. Bilene som leverer sprit p dra til alle ukas og dgnets tider uten sprre om alder. P legevakten i Oslo fr de jevnlig inn kundene: 14-15-ringer som er alkoholforgiftet.

Over 80 slike hendelser var det p Oslo legevakt  i fjor, 26 hittil i r, melder NRK.

Fr var det et Oslo vest-fenomen, n finnes det mange steder i landet. Dette er alvorlig. Frst og fremst fordi det bidrar til gi 14-15-ringer lett tilgang p sprit - og vi vet at unge som drikker seg beruset mye lettere havner i drlige eller farlige situasjoner enn eldre. Unge kropper har lite trening med hndtere sterk alkohol som virker raskt, noe de hye tallene fra legevakten over ungdom som er alkoholforgiftet viser. Dmmekraften hos en 14-ring blir heller ikke bedre med hy promille.

Det er ogs skummelt fordi man ikke kan vite hva som selges - om det er smuglersprit eller en mer hjemmesnekret blanding, for eksempel med det farlige stoffet metanol.

Nr ungdom sier at det er like lett bestille sprit som bestille pizza, br det vre et klart varsel om ke innsatsen for stoppe dette.

Vi trenger at politiet flger opp. Dette er organisert kriminalitet det er viktig f stoppet.

Vi trenger kt bevissthet og kunnskap blant ungdom om risikoen ved kjpe fra en ukjent person som dukker opp p dra med steuropeiske smuglervarer som man ikke har noen mulighet til vite hva faktisk er. Bedre rusundervisning i skolen er viktig for hjelpe ungdom med gjre kloke valg.

Og vi trenger foreldre som flger med p ungdomsmiljet ungene deres er en del av - som snakker med sine egne ungdommer og som flger med og varsler om man hrer at det foregr slikt salg.

Sprittaxiene gjr at spritsalget foregr uten noen alderskontroll eller andre begrensninger, s det kan bestilles pfyll bde til alkoholikeren som sitter hjemme eller til festen som har gtt tom. Det er risikabelt. I verste fall kan liv g tapt.

 

Stikkord: alkohol, sprit, metanol, alkoholforgiftning

 

Grei grunnregel flge loven


Illustrasjon: Shutterstock

Reklame for pengespill som ikke har lisens i Norge er ulovlig. Likevel er det en rekke norske reklamebyrer, kjendiser og andre som bidrar til lage slik reklame. De br stoppes.

Lotteriloven gir mulighet til g etter aktrer som p ulik vis bidrar til ulovlig reklame for pengespill, enten som spillambassadrer, som Tone Damli og Sandra Lyng Haugen, eller gjennom bidra i produksjonen, som reklamebyrer som lager slik reklame. P oppdrag fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan har Advokatfirmaet Hjort laget en juridisk utredning som viser at all markedsfringsaktivitet som fremmer omsetningen av pengespill som ikke har tillatelse, rammes av forbudet. Det vil si all pengespillreklame som ikke er fra Rikstoto eller Norsk Tipping.  Lotteritilsynet kan med andre ord gripe inn mot medvirkerne til produksjon av ulovlig spillreklame. Det br de gjre.

Over 100 000 med spillproblemer

Hver dag vises det nr 1000 annonser for spillreklame p norske TV-skjermer. 90 prosent av disse er fra selskaper som ikke har lisens i Norge. Fordi dette en norsk reklame sendt p kanaler med norsk innhold er det mange som tror de er lovlige. Det er de ikke.


Svar p sprsml: Er du klar over at det er ulovlig reklamere for andre pengespill enn Rikstoto og Norsk Tipping? (Illustrasjon; Actis)

 

Ulovlig spillreklame bidrar til forsterke risikoen for at folk fr spillproblemer. Nylig viste programmet Luksusfellen p TV3 eksempel p hvordan spilleproblem kan gi konomisk ufre og store personlige og helsemessige problemer. Flisleggeren Arni (32) s en reklame for nettspill, prvde og ble hekta. I lpet av et r tapte han over n million kroner.

Arni er ikke alene om f problemer. Over 100 000 mennesker i Norge er problemspillere. Det er derfor viktig stoppe de utenlandske selskapene ved stoppe reklamen.

Etisk bransjeansvar

Mediebyret MEC, som selv har et utenlandsk spillselskap som kunde, estimerer omsetningen fra uregulerte spillselskaper til utgjre i underkant av 400 millioner kroner i 2015. I en kronikk av broadcastdirektr Glenn Engebretsen i Dagens Nringsliv (08.03.16) anslr han at de uregulerte aktrene sysselsetter rundt 20 personer i mediebyrene og nrmere 80 rsverk i tilrettelegging og utarbeiding av reklamene. P toppen av dette kommer et anslag p 150 rsverk i PR-byrene. Det er med andre ord store verdier vi snakker om her. Verdier som alts er basert p produksjon av reklame som bryter med norsk lov.

Bransjen br ogs ta ansvar for rydde opp. flge norsk lov burde vre et rimelig krav. Dette er ogs etiske sprsml. De fleste byrer stiller ikke opp for tobakk- eller vpenindustrien. Den samme holdningen br gjelde i mtet med utenlandske selskap som vil selge pengespill til norske spillere. Etiske hensyn om ikke bidra til at folk fr problemer med spill br veie tyngre enn hensynet til fortjeneste.

Les nytt notat fra Actis om spill her.

Les brev fra Lotteri-og stiftelsestilsynet om ulovlig reklame her.

 

Stikkord: reklame, Norsk Tipping, Rikstoto, gambling

Alkoholbruk angr ikke bare den som drikker


Foto: Shutterstock
 

Alkoholbruk er ikke bare en privatsak. Det er ikke bare et sprsml om enkeltmenneskers personlige alkoholvalg og forholdet til egen lever. Alkoholbruk pvirker ogs andre enn den som drikker. 

 

Ofte snakker vi om alkoholens betydning for helsen til den som drikker. Det er ogs viktig, men ml om begrense alkoholinntak i ulike sammenhenger handler vel s mye om hvordan alkohol pvirker andre enn den som drikker p negative vis: 


Illustrasjon: Infogr.am
 

  • Hver dag er det mange tusen barn som ikke fr den trygge gode oppveksten vi nsker at alle skal f, fordi mamma eller pappa eller begge drikker for mye. 
  • Hver dag rykker ambulansepersonell ut fordi noen har drukket for mye og skapt trbbel for seg selv eller andre. 

 

Alkoholbruk har betydning for andre enn bare den som drikker. Derfor er det ikke slik at alkoholbruk kun er et personlig anliggende.

I debatten om rusmidler ser vi ofte at temaet gjres til et sprsml om individuell frihet. Folk skal da kunne velge selv hva de vil kose seg med p fredagskvelden, hvorfor skal politikerne bestemme s mye om hvor og nr folk skal kunne handle eller drikke alkohol?

Men alkohol er ikke som andre varer. Med rusen kan det ogs flge skader, bde p kort og lang sikt. Et glass eller to p fredagskvelden eller til sndagsmiddagen er som regel ikke et problem, men for den som drikker mye, ker risikoen for helseproblemer, sykdom og sosiale problemer. Like alvorlig, og antakelig betydelig strre i omfang, er problemene som rus pfrer menneskene rundt brukeren. Derfor angr det ikke bare enkeltmennesker og deres valg, det angr oss som fellesskap. 

Nordmenn drikker betydelig mer enn fr. OECDs oversikter plasserer Norge p syvende plass over land som har strst kning i alkoholforbruk. Nr total drikkemengde ker, er det naturlig at ogs flere skades av andres alkoholbruk, enten i form av akutte skader, som flge av ruspvirket kjring eller i form av en vanskelig oppvekst, som barn av en forelder som drikker for mye. 

Det utfordrer oss, og det utfordrer hvordan vi skal lage en alkoholpolitikk som forebygger for de som trenger beskyttelse. 

 

 

Stikkord: alkohol, promille, OECD

Ingen frisoner for doping


Foto: X-Games Oslo

bruke medikamenter som pvirker muligheten til vinne, kaller vi til vanlig doping. Eller juks. Det kan ikke vre noen frirom i idretten for dette fordi bruken har vrt utbredt i enkeltmiljer.

P NM i kroppsbygging ble ni av 11 utvere tatt for doping, skriver Nettavisen. Proffboksing flger ikke antidopingreglene. Det samme gjelder X-Games.

Omlag 80 prosent av barn som vokser opp i Norge er med i organisert idrett. Like viktig som den fysiske aktiviteten, er det at deltakelse i idrett lrer barn en rekke verdier det er fint ha med seg videre i livet. som stille opp for laget, samarbeide og drive fair play. Arbeid mot doping er eksempel p fair play-arbeidet. Her har idretten sttt samlet.

Nylig sto X-Games-stjernen Tanner Hall fram og fortalte at han hadde vrt rusa p cannabis da han vant alle sine syv X-games-gull. Mediene mtte lete opp en tidligere trener for Idrettslaget Heming for finne noen som ville forsvare X-games-utvere som bruker cannabis. Til VG sier vedkommende at reaksjonene p manglende dopingkontroll knyttet til X-games er eksempel p det etablerte idrettssystemenes manglende forstelse og respekt for de egenorganiserte idrettenes unike historie og kultur.

Cannabiskultur

Den kulturen den tidligere treneren viser til, er den visstnok utbredte bruken av cannabis, alts hasj og marihuana, i det internasjonale snowboardmiljet og enkelte andre idretter, som surfermiljene. I utgangspunktet er cannabis et prestasjonshemmende stoff. Reaksjonsevne og dmmekraft svekkes, og jevnlig bruk ker sjansen for frafall i skolen og svekkede studieprestasjoner. I enkelte idretter anses det narkotiske stoffet som prestasjonsfremmende. Til VG uttaler daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, at Jeg kan se for meg at utvere nsker vre mer vgale, uredde og rvkne. Det er opplagt en konkurranse hvor det er noe vinne p vre dopet.

 

Jeg kan se for meg at utvere nsker vre mer vgale, uredde og rvkne. Det er opplagt en konkurranse hvor det er noe vinne p vre dopet.

 

 bruke medikamenter som pvirker muligheten til vinne, kaller vi til vanlig doping. Eller juks. Det er ikke noe som fortjener hverken forstelse eller respekt.

Sykkelsporten har for eksempel en lang historie og kultur for bruk av dopingpreparater. Lance Armstrong og hans likemenn fortjener hverken forstelse eller respekt for sin dopingbruk. Det gjr heller ikke snowboardkjrere som stiller pvirket i konkurranser.

Det er positivt at det nye byrdet i Oslo er klare p at det blir ikke noen gjentagelse av idrettsfesten fr antidopingreglementet er p plass blant snakrobatene.

 

Idretten tar avstand

IL Heming sttter arbeidet til Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge for en ren idrett. Det er nulltoleranse for all dopingbruk i Heming! str det med tykke bokstaver og utropstegn p idrettslagets hjemmeside. I et intervju uttaler dagens leder for Heming Adrenalin at det ikke er noe rom for doping hos dem.

Det er viktig. Cannabisbruk er ulovlig, iflge norske lover. Det er ogs forbudt innenfor idrettens egne dopingbestemmelser, og cannabis er p WADAs dopingliste.  

 

"(...) nr idealet er OL-visjonen om hyere, raskere, sterkere, s handler det om hva kroppen kan klare med talent og trening, ikke med medisinering og rusmidler."

 

Ved siden av skolen er idretten den viktigste fellesarenaen for barn og ungdom i Norge. Det gjr at idretten brer et stort samfunnsansvar som verdiformidler. Det handler om mestre og om bruke kroppen sin godt. Det handler om sunnhet, fra viktigheten av sunt kosthold til holdninger mot snus, alkohol og narkotika. Og det handler om fair play. Om flge reglene. Og om at nr idealet er OL-visjonen om hyere, raskere, sterkere, s handler det om hva kroppen kan klare med talent og trening, ikke med medisinering og rusmidler. Det skal ikke vre grsoner eller frisoner.

 

 

Stikkord: doping, idrett, X-Games, IL Heming, hasj, narkotika, cannabis, antidoping, proffboksing, kroppsbygging, WADA