hits

april 2017

5 ting du br vite om rusproblemer i Norge


 

I debatten om ruspolitikk er det mange  sterke meninger  og  pstander. Meningsmangfold er positivt, men debattene blir bedre om de bygger p kunnskap og ikke misforstelser.

Fem ting det er greit vite om norske rusproblemer og ruspolitikk: 


1. Norge er et av de beste landene i Europa p forebygging

Sammen med Fryene, Makedonia og Moldovia ligger vi p bunn p EUs statistikk over bruk av cannabis. Mens kun to prosent av norsk ungdom jevnlig bruker cannabis er snittet i EU p 7 prosent.

 

2. Norge er p niv med andre europeiske land nr det gjelder narkotikarelatert ddelighet

vre tung rusmisbruker er et hardt liv. Det sliter ut helsen og gir hy risiko for sykdom. I snitt i Europa regner man med at 2 prosent av de tunge rusmisbrukerne dr hvert r av ulike rsaker. Norge er nettopp gjennomsnittlig her. Framstillingen av Norge som versting er ikke riktig. Norge er samtidig mer framoverlent nr det gjelder skadereduksjon og tiltak mot overdoser enn mange andre. Vi har snart 8000 mennesker i LAR-behandling og vi driver med utdeling av spryter, spredning av motgift mot overdoser og har kampanjer for f flere til ryke heroin framfor injisere.

Les den nasjonale overdosestrategien her.

EUs narkotikabyr har sluttet lage rangeringer for overdose, fordi land melder inn s ulikt. Vi m derfor mles mot oss selv, ikke andre. Men i det mltallet ligger vi altfor hyt. Vi har ingen miste og m fortsette innsatsen for f ned bde overdoseddsfall og andre ddsfall knyttet til rusbruk.

 

3. Bruk og besittelse straffes ikke med fengsel. Ungdomsbruk mtes med forebyggingsprogram.
Politiet er klare p at det er ingen som kommer i fengsel for bruk og besittelse alene. Nr det er sak i registrene er det som en del av en dom med andre elementer i, som salg, vold, ran eller annen kriminalitet. Unntaket er btesoning, der folk m sone fordi bter ikke er betalt. Det gjelder uavhengig av hva slags bot det er snakk om. Oversikten over btesoning skiller ikke mellom trafikkbter og andre, s det er vanskelig si hvor mye som er rusrelatert, men det er et lavt antall som soner for bter i Norge.

Ungdom som tas for narkotikabruk tilbys en avtale om ptaleunnlatelse mot bli med p en ungdomskontrakt. De underskriver da p holde seg rusfrie i for eksempel et halvt r, til ta urinprver, delta i motivasjonssamtaler og andre tiltak som kan snu p livet, som hjelp til komme i gang med jobb eller skole. Det er mange som har gode erfaringer med dette. Kristiansand kommune har holdt p med slike kontrakter i mange r og oppgir at 95 av ungdommene sier ja til en slik kontrakt og 95 prosent sier de vil anbefale andre si ja.

For folk med mer omfattende dommer og tyngre rusproblemer er soning i behandling eller i egne narkotikaprogram alternativer som n bygges ut.

 

4. Overdoserisikoen er strst etter soning og behandling
Overdoser handler sjelden om veldig hye doser eller urent stoff. Overdosen kommer fordi det ble mer enn det kroppen tlte akkurat denne dagen. Vi har kjent til lenge at det er hyere risiko for overdose etter behandling og soning fordi kroppen da er ute av trening og tler mindre. En ny studie viser at overdoser utgjr hele 85 prosent av ddsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Faren for d av overdose er hyest de frste dagene etter endt soning.

Les mer om dette i Aldri p en fredag!

Vi trenger en mye bedre oppfling, slik at folk har en sjanse til lykkes og frre risikerer en ddelig overdose.

 

5. Heroinassistert behandling vil ikke n de tyngste brukerne
I debatten om heroinassistert behandling argumenteres det ofte med at vi m pne for dette for hjelpe de tyngste brukerne. Problemet er at denne gruppen ikke vil klare ta imot et slikt tilbud. Heroin har spass kort virketid at man m ha pfyll flere ganger om dagen og det m skje til faste tider. En tung rusmisbruker vil ikke klare flge opp et slikt regime, det er for friskere brukere.Det antas at tilbudet vil n f, vre dyrt og lite treffsikkert.

En ny kunnskapssammenstilling om forskningen p heroinassistert behandling konkluderer med at dette er langt dyrere og har hyere risiko for komplikasjoner enn legemiddelassistert behandling. Forskerne bak advarer derfor mot igangsette forsk med dette i Norge.

Les mer her: Br Norge pne for heroinassistert behandling? Nei, mener forskerne.

Nye medikamenter som har lengre virketid framstr mer lovende enn heroin for mlgruppen og erfaringer med bedre organisering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tyder p at man kan n flere med bedre utbygging av dette.

 

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

 

Colorado er ikke et forbilde



Hyest cannabisbruk i landet og hyest bruk blant mindrerige. kt rusbruk i trafikken og kt antall akuttinnleggelser p grunn av cannabis. Historien om cannabislegaliseringen i Colorado har mange flere sider enn det som presenteres i ukens A-magasin.

Da velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine skulle stemme over legalisering i fjor hst, anbefalte Colorado-guvernr John Hickenlooper dem si nei: - Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet hans. Konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet gjorde at han mente det var viktig vente p mer kunnskap. Den samme oppfordringen kom fra storaviser som USA Today og Wall Street Journal.

Erfaringene med legalisering er fortsatt begrenset. Lovlig cannabis har bare vrt p markedet i Colorado siden 2014. Mange av konsekvensene - enten de er positive og negative -  vil frst avtegne seg etter lengre tid. Det er derfor for tidlig sette to streker under svaret. Men noen tall har begynt tikke inn.

I rapporten Lessons learned har organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana samlet mange av de forelpige tallene og ftt forskere ved blant annet Johns Hopkins University og Harvard Medical School til gjennomg funnene.

Erfaringene s langt viser at legaliseringen ikke er kostnadsfri:

  • Regelmessig cannabisbruk (bruk siste 30 dager) har kt mer i Colorado enn i resten av landet og er n nesten dobbel s hy som landsgjennomsnittet
  • Til tross for en liten nedgang fra 2014 til 2015: Cannabisbruk blant 12-17 ringer i Colorado har kt siden legalisering, mens tendensen p nasjonalt niv gr nedover
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken har kt med en tredjedel
  • Cannabisrelaterte henvendelser til gifttelefonen i Colorado har kt.
  • Antall cannabisrelaterte sykehusinnleggelser har kt med 70 prosent i Colorado siden legaliseringen
  • Antallet cannabisrelaterte besk ved akuttmottak har kt.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst til stede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytter til salg av andre stoffer, som heroin.



Figur 1 Cannabisbruk siste 30 dager i Colorado og USA, hele befolkningen 12 r og eldre (Kilde: NSDUH)

Ikke lst noe

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i cannabis.

Det er rimelig anta at mindreriges tilgang p stoffer gjenspeiler hvor tilgjengelige de er i samfunnet generelt. Eldre venner, ssken, og andre familiemedlemmer er viktige kilder til cannabis, akkurat som for alkohol og tobakk. Det svarte markedet har heller ikke forsvunnet. De som solgte cannabis til mindrerige fr legalisering kan fortsatt gjre det etter. Rusforskningen viser at kt tilgjengelighet gir kt bruk. Det gjelder for cannabis ogs.

Et annet argument var at legalisering skulle redusere kriminaliteten og frigjre politiressurser. Statsadvokaten i Denver slr tvert imot fast at den samlede kriminaliteten har kt. Det har dessuten vrt en betydelig kning i ulovlig produksjon og salg av cannabis og cannabiskonsentrat. Mengdene som beslaglegges i de enkelte sakene er mangedoblet.

I ly av den lovlige cannabisproduksjonen har det vokst fram et grtt marked som forsyner illegale markeder lokalt og i andre delstater. Guvernr Hickenlooper beskrev nylig dette cannabismarkedet som a clear and present danger. Iflge statsadvokaten er politiet i Denver er mer travelt opptatt med hndheve cannabislover og etterforske cannabisrelatert kriminalitet enn noen sinne.

Antallet arrestasjoner for offentlig bruk er ogs mangedoblet siden legaliseringen. Og urovekkende nok er det flere minoritetsungdom som blir arrestert for cannabisbruk kt etter legaliseringen.

Colorados skatteinntekter fra cannabissalg har kt siden legaliseringen, I 2016 tok de inn nesten $200 millioner. Mye penger, men mindre enn n prosent av delstatens skatteinntekter, og langt fra noen lsning p en skrantende delstatskonomi. Kommersialiseringen av cannabis har frt til at prisen faller, og dermed ogs skatteinntektene. Colorado og andre delstater vil enten mtte ke skattene eller ke forbruket for opprettholde skatteinntektene. Og kt forbruk har alts ogs en kostnadsside.

Trafikk og helse

En av Hickenloopers bekymringer var konsekvenser for trafikksikkerhet. Forelpige data viser en klar kning i cannabisrelaterte trafikkulykker. Andelen tilfeller av ruspvirket kjring som involverer cannabis har ogs kt betydelig. Kritikere er raske til innvende at denne statistikken ikke kan bevise at cannabis var rsak til ulykken. Det er likevel godt dokumentert at cannabis ker ulykkesrisikoen, og kt cannabisbruk m derfor antas ke risikoen for trafikkulykker.

Ogs i helsevesenet ser man flere henvendelser knyttet til cannabis. Det er flere cannabisrelaterte sykehusinnleggelser, flere besk ved akuttmottak der cannabis antas vre en viktig eller bidragende rsak, og flere henvendelser om cannabis til Gifttelefonen.

kt bruk gir flere negative utslag. Mange skoler rapporterer om elever som mter ruset til undervisningen. I to rundsprringer svarer henholdsvis 80 prosent av politikontaktene og 70 prosent av rdgiverne ved videregende skoler i Colorado at det har vrt en kning i cannabisrelaterte hendelser ved skolene, hovedsakelig at elevene er ruset i timene.

Mens A-magasinet skriver om det positive med nye arbeidsplasser p grunn av cannabislegaliseringen hadde programmet 60 Minutes for litt siden en reportasje fra Pueblo i Colorado for illustrere konsekvenser av legaliseringen. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader og flere rusrelaterte problemer.

Pengesterke venner
Den voksende cannabisindustrien er etter hvert blitt en viktig drivkraft i legaliseringskampanjen. Den omfatter et stort antall store og sm aktrer som sker seg nye markeder for et voksende utvalg av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

En ambisis bransje gr naturlig nok etter strre markedsgrupper. Mlet for industrien er bytte ut bildet av den typiske rastasveis-surferdude-stilen med middelklassemammaen som etter ha hentet ungene p fotballtrening og ftt dem i seng fyrer opp en joint, eller den dresskledde karrierekvinnen som slapper av med cannabis etter en stressende dag.  Derfor lages ned n egne cannabisprodukter for kvinner og industrien har dem som en viktig mlgruppe.

P samme mte som tobakks- og alkoholindustrien trenger de ogs de unge, for f et framtidsmarked. Cannabisindustrien har utviklet en lang rekke produkter med appell til denne gruppen, som leskedrikker og godterier med det rusgivende stoffet THC. P samme mte som alkohol og tobakksindustrien har de satset p produktutvikling med et forml om holde p gamle kundegrupper samtidig som de skaper nye arenaer. Arbeidet har gitt resultater: De siste underskelsene fra USA tyder p at bruksmnsteret for cannabis har endret seg de siste tirene. Andelen som bruker cannabis daglig har kt, og bruksmnsteret likner mer p tobakk.

Lokal motstand

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter og profesjonaliserte lobbyvirksomhet. Den siste tiden har likevel nei-siden vunnet flere viktige seiere. I New Hampshire sa delstatsforsamlingen nylig nei til et legaliseringsforslag, i Maryland ble et forslag om pne cannabisutsalg avvist, og et liknende forslag ble nedstemt i Connecticut. Kampen mot legalisering foregr ogs p lokalplan - nesten 70 prosent av kommunene i Colorado har forbudt salg, og i flere andre delstater er det sterk lokal motstand mot cannabisutsalg.

Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner om konsekvensene av legalisering, men rapportene som kommer fra Colorado gir grunn til bekymring. Det er gode argument for flge Colorado-guvernrens rd om avvente situasjonen fr man iverksetter endringer som vil vre vanskelig reversere.

Morgan Freeman er nok en bedre skuespiller enn helserdgiver



Forleden dag fikk jeg en epost med reklame for cannabismedisin med anbefaling fra Morgan Freeman. Alle som har sett "Frihetens regn" m elske Morgan Freeman. Han er rett og slett en utrolig god skuespiller, noe han har vist igjen og igjen, fra "Driving miss Daisy" til "Invictus". Men at han er en god skuespiller er ikke noen garanti for at han er en like god helserdgiver.

Det er selvsagt helt greit mene at cannabisplanten kan ha medisinsk potensial, p samme mte som for eksempel opiumvalmuen. Det er f som er motstander av medisiner som gjr at folk fr bedre medisinsk hjelp. Men av hensyn til folk som faktisk har helseplager og sykdommer m vi stille samme krav til dokumentasjon og forskning p cannabisbaserte medisiner som til all annen medisin. Kjendiser og andre som reklamerer for medisinsk effekt av cannabis kan ikke erstatte de normale godkjenningsprosedyrene for legemidler.

Udokumenterte pstander

I e-posten lner Freeman ut navnet og ansiktet sitt til en rekke udokumenterte pstander om hva cannabis kan utrette. (Jeg m ta forbehold om at han faktisk har gtt god for dette og ikke bare har blitt misbrukt i annonsen. Han har i hvert fall tidligere snakket varmt om cannabis bde til medisinsk og annen bruk).

P listen i annonsen str det ting som:

  • Reduserer betennelse
  • Styrker beinvekst
  • Demper angst
  • Reduserer blodsukkerniv
  • Antibakterielt

Listen fra annonsen har liten sttte i forskningen. De oppramsede helsegevinstene er ikke engang blant de vanligste spekulasjonene om positiv effekt av cannabis.

Lite dokumentert effekt

Det hevdes at cannabis kan brukes til behandle en lang rekke sykdommer, som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, demens, migrene, post-traumatisk stresslidelse og ADHD. Nr det i liten grad blir brukt, er det fordi effekten er drlig dokumentert. Verken medisinsk ekspertise eller nasjonale helsemyndigheter anerkjenner eller godkjenner at cannabis kan brukes i behandlingen av disse sykdommene.  

For noen sykdommer har cannabis vist seg ha positiv effekt. I flge den siste kunnskapsoppsummeringen fra National Academy of Sciences i USA  har cannabinoider (cannabisstoffer) moderat effekt p kroniske smerter, spasmer i forbindelse med multippel sklerose og kvalme under cellegiftbehandling. For alle de vrige tilstandene har man rett og slett ikke god nok dokumentasjon til si noe om effekten verken i positiv eller negativ retning.

Selv i de tilfellene der det er pvist en effekt, er ikke cannabisstoffer det eneste behandlingsalternativet, og i de fleste tilfeller er det heller ikke den foretrukne behandlingen.  Noen studier har for eksempel funnet en effekt av cannabis i behandling av grnn str. Men brukspotensialet er likevel begrenset, fordi effekten er kortvarig og krever inntak seks til tte ganger om dagen, noe som ogs gir mange bivirkninger. Cannabisinntak kan dessuten redusere blodtilfrselen til synsnerven, og den amerikanske glaukom-foreningen frarder derfor denne bruken.

Det er viktig huske at det ikke bare er et sprsml om et stoff er effektivt eller ineffektivt. En av grunnene til at vi har strenge prosedyrer for godkjenning av legemidler er at de ogs kan ha negative effekter. Cannabis har en rekke kjente skadevirkninger. Det er dessuten mulig at det kan ha skadelige effekter p noen av tilstandene det er ment bedre, slik som PTSD, selvmord blant krigsveteraner, beintetthet eller i behandling av barn med ulike lidelser.

Les rusforsker Jrgen Bramness sin artikkel om dette i Tidsskriftet for legeforeningen.

Ikke godkjent av helsemyndighetene

I annonsen hevdes det at cannabisen er clinically validated, alts klinisk testet. Det er godt mulig at noen har testet, men det betyr p ingen mte at dette er et godkjent medisinsk produkt. Amerikanske helsemyndigheter har ikke godkjent cannabis som medisin, selv om ordningen med lovlig medisinsk cannabis kan gi inntrykk av noe annet. . Isteden har man gjennom folkeavstemninger i flere delstater vedtatt at leger kan anbefale bruk av cannabis til lindring og behandling av sykdommer. Fravret av medisinsk godkjenning gjr at legene ikke kan skrive ut resept, men en anbefaling om at pasienten skal f kjpe. 

Ansvar for pasientene

P samme mte som vi bruker opium p sykehus i form av morfin, har Norge og mange andre land godkjent nesesprayen Sativex med virkestoffer fra cannabisplanten til bruk mot MS-spasmer. Det er helt ukontroversielt. Skillet gr mellom det som er medisin, det vil si medikament som har vrt gjennom forskning og vitenskapelig dokumentasjon, som er foreskrevet av medisinsk personell til medisinsk bruk, og den versjonen der enkeltpersoner bruker cannabis som selvmedisinering.

Selv om noen av virkestoffene i cannabisplanten kan ha viktige og nyttige egenskaper til medisinsk bruk, m vi ikke kaste viktige medisinske prinsipper over bord i begeistringen over dette. Medisiner som skal brukes til behandle syke, m vre trygge og godt testet. Kravene m ikke jenkes. Det m vre forskningen, og ikke politikken, som styrer hva som kan kalles medisin. Det skylder vi pasientene.

Jeg har enorm respekt for Morgan Freeman som skuespiller, men nr det kommer til helserd, foretrekker jeg snakke med legen.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.