hits

mai 2015

Penger lukter faktisk

Faksimile fra "Asterix p skattejakt" (1974)

Det betyr noe hvor pengene kommer fra.

Det er den romerske keiseren Vespasian (perioden 69?79 e.Kr ) som er gitt ren for vre opphav til uttrykket "Non olet"- "penger lukter ikke"- i betydningen "det betyr ikke noe hvor pengene kommer fra".


Dette poenget brukes i Asterixklassikeren "Asterix p skattejakt", der gallerhvdingen Elastix, en slu type som samarbeider med romerne, ber Asterix skjule noen penger for ham fra de romerske skatteinnkreverne. Pengene leveres i en kjele som har vrt brukt til lksuppe. De blir stjlet mens Asterix holder vakt og Asterix og Obelix drar ut for redde landsbyens re og f levert tilbake pengene. Fra kista til en romersk skatteinnkrever fr de fylt opp gryta med mynter igjen. Og merker at de lukter. Lksuppe. Det er nemlig oppdragsgiver Elastix som har stjlet pengene han ba Asterix passe, slik at han betalte romerne likevel.


Frivilligheten sier nei

Penger lukter. Det vil si at det faktisk betyr noe hvor de kommer fra. Det er grunnen til at frivilligheten er s klare p at vi ikke nsker slippe til utenlandske spillselskap i Norge. Fordi det faktisk betyr noe om penger til frivillighet bidrar til spillavhengighet. Det var grunnen til at organisasjoner som Rde Kors, Redningsselskapet og deler av idretten ga fra seg millioninntekter ved bli med p et forlik om avvikle spilleautomatene. De menneskelige tragediene som fulgte i kjlevannet av spill p automater, gikk ikke an leve med for organisasjonene. Av samme grunn ber frivilligheten n regjeringen og stortingsflertallet si nei til innfring av lisens for utenlandske spillselskap. Grunnen er igjen spillansvarlighet. Utenlandske spillselskap driver daglig aggressiv markedsfring mot norske spillere ? bde i lovlig og ulovlig form. Det tilbys gratis spill, startpenger og bonuser, for lokke folk i gang. Reklamebudsjettene er enorme. Og vi vet at spillreklame virker sterkest p de som allerede er srbare for spillproblemer.

Lokker med mer penger

Tilhengerne av en lisensordning prver lokke med at flere spillselskaper vil bety mer penger til frivillighet, slik som i en kronikk i John Carews navn, der hans valg om vre ambassadr for spillselskapet ComeOn! begrunnes med at "nye regler p sikt ville sikre mer penger kunstgressbaner, flere stipender til kunstnere og flere fulle bassenger."

Rambllrapporten om spillinntekter som ble laget p oppdrag fra Kulturdepartementet, viser at det er feil. Det blir ikke mer penger til frivillighet av flere spillselskaper. Kanskje blir det til og med mindre, str det i rapporten. Carew fr da ogs et veldig klart svar fra styremedlem og presidentkandidat i Norges Idrettsforbund, Tom Tvedt: "Vi vet at en lisensordning vil gi mindre penger til breddeidretten i Norge, mindre penger til idrettsanlegg og skape flere spillavhengige som beriker private eiere i utlandet."


Men ogs om det skulle bli mer penger, takker frivilligheten nei. Stian Seland, leder for LNU, en paraplyorganisasjon for nr 100 norske barne-og ungdomsorganisasjoner, skriver i en aktuell kronikk: "I valet mellom meir spelansvar og strre inntekter, vil vi alltid velje det frste."

Ferdig snakka

For to dager siden kom siste rapport i Kulturdepartementets utredning av lisensordning, "Sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet". Lotteritilsynet har ftt i oppdrag se p blant annet utfordringer ved spillavhengighet ved en lisensordning. Enerettsmodellen er det beste, er konklusjonen i rapporten.

Kulturministeren har bedt om utdyping av et par sprsml og det er for s vidt greit nok. Men vi vet mer enn nok om de negative flgene en lisensordning vil ha. gi lisens vil verken gi mer penger til gode forml eller mer ansvarlig spill. Vi br derfor snart vre ferdig snakka.

Og norske organisasjoner lar seg ikke lokke av fagre lfter om mer penger. Vi vet at penger kan lukte.

Misforsttt moralfrykt

ta opp at alkoholbruk ogs har negative sider handler ikke om moralisering, men om bevissthet og omtanke.

Leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Stre, ga for litt siden et intervju om alkoholpolitikk og alkoholkultur i Norge. Det skapte reaksjoner og beskyldninger om moralisering. I VG forrige uke ba for eksempel AUFeren Andreas Tharaldsen Stre om "la folk velge sin egen livsstil og unng helsemoralisme". Men lfte en debatt om alkoholbruk i Norge i 2015 handler ikke om moral, det handler om kunnskap ? og om omtanke.

I alkoholdebatten handler det ofte om helsa vr - og det er liten tvil om at alkoholbruk har negativ effekt p helsa. Men frst og fremst er alkoholdebatten viktig fordi alkoholbruk ogs i s stor grad berrer andre enn den som drikker selv.

Ingen privatsak

"Et menneske er ingen y" - eller "No man is an island" - skrev poeten John Donne. Det sitatet passer i en rekke kontekster, ogs i alkoholdiskusjoner. Alkoholbruk er ikke et personlig livsstilsvalg, slik Tharaldsen mener det br vre. Hvert r plages halvannen million mennesker av andres drikking, viser forskning fra SIRUS. Da snakker vi om mindre alvorlige ting som sty til alvorlige ting som opplevd utrygghet og fysiske skader. Om lag tte av ti voldstilfeller ute i helgen er alkoholrelatert. Festrelaterte voldtekter utgjr den strste andelen av anmeldte voldtekter, det vil si 40 prosent. Hver dag kjrer 30 000 bilister p norske veier i pvirket tilstand, og rus er en faktor i hver femte ddsulykke. Alkoholbruk utgjr en av vre strste sosiale utfordringer. Derfor er ikke alkoholbruk en ren privatsak.

Trengs mer bekymring

I kronikken oppfordrer Tharaldsen Stre til "ta seg en pils og bekymre seg litt mindre" over norsk alkoholforbruk. Der er jeg uenig med Tharaldsen. Isteden br flere politikere bekymre seg mer. En kning i alkoholbruk p 40 prosent p 20 r, slik Folkehelseinstituttet rapporterer om, br vre en vekker. Nr hjemmehjelper varsler om et kende antall eldre som drikker for mye, eller en av tre arbeidstakere mener det drikkes for mye i sosial jobbsammenheng, viser det at dette er ting vi br ta tak i som fellesskap.

Ofte er perspektivet at stordrikkerne er problemet, men de fleste problemene ved alkoholbruk skapes av vanlige folk som har et normalt forbruk, men som har stunder med drlig dmmekraft. Derfor er det viktig f det samlede forbruket ned, for redusere risiko og negative konsekvenser. Alkoholpolitikken pvirker selvsagt bruk. I perioden med stor vekst i forbruk har vi samtidig sett en stor utbygging av Vinmonopol og tredobling av antall skjenkebevillinger. Alkoholprisene har heller ikke holdt tritt med lnnsveksten. Grafene flger hverandre. Forskningen viser oss at det som virkelig virker er regulering, som pris, tilgjengelighet, reklameforbud og Vinmonopol. Universelle tiltak som begrenser pris og tilgjengelighet pvirker konsum hos alle grupper, inkludert stordrikkerne. ppeke det er ikke vre moralistisk. Det er vre opptatt av kunnskapsbasert politikk. Gitt dette premisset, er det bekymringsfullt at alkoholpolitikken svekkes ved at det pnesfor mer taxfreesalg og innskrenking av reklameforbudet.

Alle kjenner noen

Frp var raskt ute med beskylde Aps leder Jonas Gahr Stre for drive med "pekefingermentalitet" etter VG-intervjuet der han snakker om utfordringer med norsk alkoholkultur. Men her er Frp i utakt med det "folk flest" de liker pberope seg vre en del av. Folk nsker ikke en tut&kjr-linje i alkoholpolitikken, der det er fritt fram. Det store flertallet sttter en restriktiv alkoholpolitikk, der vi som fellesskap aksepterer noen begrensninger fordi det kan bidra til redusere de problemene alkoholbruk kan skape. Vinmonopol og reklameforbud har for eksempel stor sttte.

Diskusjonen om disse tingene er ogs viktig, fordi veldig mange kjenner seg igjen i eksemplene med mtte skjule at man drikker alkoholfritt eller forsvare valget fra pgende kollegaer eller venner som synes man er litt festbrems. De aller fleste har sett kollegaer som har ftt i seg for mye. Og de aller fleste av oss kjenner noen som har problemer med alkohol og f familier gr helt fri her.

snakke om disse tingene er ikke moralisering. Det er spre kunnskap, ke bevissthet - og det er vise omtanke. For de som selv strever med begrense seg, og for de som p ulikt vis berres av at andre drikker for mye.

En fortkortet utgave av denne teksten sto p trykk i VG 10.5.2015

Tjener p gamblingen de nsker stoppe



Samtidig som regjeringen prver stoppe TV-reklame om gambling, investerer oljefondet milliarder i utenlandske gamblingselskaper.

"Ansvarlighet er det viktigste", sa kulturminister Thorild Widvey fra talerstolen p Norsk Tippings rsmte nylig foran representanter for idrett, frivillighet, kultur og spillansvarlighetsorganisasjoner. Og alle klappet for budskapet.

N har Helsedirektoratet nettopp bedt om innspill til den neste handlingsplanen mot spillproblemer og lotteri-og medietilsyn har igangsatt en juridisk gjennomgang av reklameregelverk for se p hvordan den voldsomme strmmen av tv-reklame kan stanses. Over 90 prosent av spillreklame rettet mot norske seere sendes fra tv-kanaler i Storbritannia, der de har annen lovgivning. Lotteritilsynet har gjennom god dialog med facebook og youtube bidratt til at de vil gjre sitt for stoppe ulovlig spillreklame. Det jobbes med andre ord p mange fronter for kt spillansvarlighet og kamp mot selskaper som ikke har tillatelse til drive i Norge.

Samtidig investerer den norske stat flere milliarder kroner i de samme selskapene gjennom Oljefondet. Det investeres i onlinebetting og casinospill p nett- og p live-casinoer i Australia og USA. Strste post Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan fant i vre stikkprver av oljefondets investeringsporteflje, var i Galaxy Entertainment Group Ltd, hvor fondet har nesten n milliard kroner plassert. Selskapet driver fysiske kasinoer i Macau. Betsson, et av selskapene som markedsfrer seg hardest mot det norske markedet, har vrt en lukrativ investering, viser oversiktene fra Oljefondet. En av de mindre investeringene, p 75 millioner kroner, er i Amaya Gaming Group. De eier selskapet Full Tilt Poker, som nylig har hyret inn byret Omega media til selge inn ferdigskrevne artikler med spillreklame som gjestebloggartikler. Den norske stat gir alts investeringssttte til et selskap som aktivt jobber for omg norsk lovgivning mot spillreklame.. Det undergraver utvilsomt innsatsen Norge ellers gjr for redusere problemene knyttet til spill.

I en artikkel om dette i avisen Vrt Land sier statssekretrPaal Bjrnestad (Frp) i Finansdepartementet at "Det har vrt bred politisk enighet om at det br vre en hy terskel for utelukke hele bransjer fra pensjonsfondet". Han vil derfor ikke flge opp saken.

"Walk the talk" er et godt uttrykk. Er ansvarlighet reelt det viktigste for regjeringen i spillpolitikken, m budskapet henge sammen med handlingene. Oljefondet investerer ikke i tobakk fordi det er etisk problematisk. Det br det ogs vre investere i spill som kan bidra til at mennesker fr spillproblemer. Nr vi bruker lovverk og aktiv innsats for stoppe spillselskapene, blir det et stygt dobbeltspill investere i de samme aktrene. Skal regjeringen ha troverdighet i sitt gjentatte budskap om at spillansvarlighet er viktigst, br Oljefondet trekkes ut av spillbransjen. Politikk er best nr den er konsekvent. Troverdigheten str rett og slett p spill.