hits

mai 2016

Lojalitet med laget


Faksimile fra Handlingsplanen til Norges Fotballforbund
 

vre p lag handler om st sammen. Om lojalitet. Om se at det handler om mer enn seg selv. Det ser det ut som Avaldsnes IL har glemt nr de n vil signere en avtale med et utenlandsk spillselskap.

 

Det er lett forst nsket om mer penger til kvinnefotball. Det er ikke lett fors at Avaldsnes IL bruker det som argument for svikte verdigrunnlaget i idretten og frivilligheten.

Nr Avaldsnes IL n melder at de vil inng en avtale med et utenlands spillselskap p vegne av kvinnefotballen bryter de med vedtaket fra Idrettstinget om st samlet bak enerettsmodellen. De bryter ogs med eget forbund. I Norges fotballforbund sin handlingsplan str det at:

Det er avgjrende for NFF at vi er finansiert p en etisk god og ansvarlig mte. Det gjelder ogs for spillinntekter. NFF skal verken sentralt eller lokalt ta imot spillinntekter fra selskap som ikke har tillatelse til drive i Norge. I trd med vre verdier deltar norsk idrett i en nasjonal allianse som arbeider mot spillavhengighet, der vi sttter opp om enerettsmodellen og Norsk Tipping.

Avaldsnes IL bryter ogs med det verdigrunnlaget som frivilligheten har samlet seg bak om at mest mulig inntekter fra spill ikke er mlet. Det betyr nemlig noe hvor pengene kommer fra og frivilligheten kan ikke st for vre mottaker av penger som kan bidra til spillavhengighet og problemer for andre. Det var derfor mange av de store organisasjonene innen idretten og frivilligheten ble med p avvikle spilleautomatene, selv om det ga store konomiske tap.

Over 100 000 nordmenn har problemer med spill, viser en befolkningsunderskelse bestilt av Lotteritilsynet. For de som berres kan konsekvensene bli store. Erfaringene fra de som jobber med hjelpe, som Spilleavhengighet Norge og Hjelpetelefonen, er at det er de utenlandske spillene som i strst grad gir folk problemer.

For ivareta spillansvarligheten har vi en enerettsmodell i Norge. Kun Norsk Tipping og Rikstoto har lov til tilby pengespill og til reklamere for pengespill. En rekke utenlandske selskaper bruker store ressurser p omg og undergrave norsk lovgivning her. Daglig sendes om lag 1000 tv-reklamer mot norske seere. Hele 90 prosent av dette er ulovlig reklame. Det samme er virksomheten med kjendiser som ambassadrer.

Det er alts for en av disse aktrene, som driver med ulovlig reklame og som svekker spillansvarligheten, Avaldsnes har valgt svikte resten av "laget" for.

Det er sjeldent pent se p nr verdier kastes unna for lfter om penger. Det er det ikke denne gangen heller.   

 

 

Hvorfor prver Jonas og ikke Eva?


Illustrasjon: skjermdump fra nrk.no

Vi vet mye om hvorfor noen ungdom velger si ja nr de blir tilbudt marihuana eller hasj. N har forskerne ogs sett p de som sier nei. Det forklarer Skam-Jonas og Eva sine ulike valg. 

(Ja da, jeg vet at eksempelet er so last season, men sikkert flere enn meg som kom litt sent i gang med Skam, s kort sammendrag for de som ikke har sett serien p NRK eller har glemt dette: I sesong 1 er Jonas og Eva kjrester. Jonas har lovet komme p middag for mte moren til Eva, men dukker aldri opp. Eva mistenker at han henger med eksen Ingrid isteden. Det viser seg at han har vrt hjemme hos Ingrid den kvelden, men for kjpe marihuana av broren hennes. Se episoden her:)

Hva er det som gjr at Jonas velger bruke marihuana (eller grnt som han kaller det)? Det er forsket mye p hva som gjr at ungdom velger prve hasj eller marihuana nr de fr tilbudet. En del trekk gr igjen:

De som sier ja er oftere: 

  • Ungdom som ryker og som drikker mer enn andre
  • Ungdom med mer aggressiv atferd
  • Ungdom som oftere har andre typer problemer, som med skulking eller smkriminalitet. 

Men det er en ting som srlig skiller de som velger si ja fra de som velger si nei: en bestevenn som bruker marihuana eller hasj. Ungdom med venner som bruker sier oftere ja. Det er den enkeltfaktoren som i strst grad pvirker ungdom sine valg, viser en aktuell forskningsartikkel (Burdzoviv & Pape 2015).

Jonas har en ny venn, Elias, som han penbart er veldig opptatt av f henge med. Og Elias ordner med grnt, for eksempel til en hyttetur de er p i hstferien. Da blir ogs kameraten Isak med p rykingen. Skam gir et veldig troverdig bilde av hvordan dette foregr. Det er ikke snn at ungdom reiser til skumle strk og mter tunge kriminelle aktrer for f tak i stoff. Selgeren er oftest en bekjent eller venn, som broren til Ingrid eller kompisen Elias. 

Men hva med de som sier nei? Det handler om mer enn tilgang og tilbud. Norske tall viser at 26 prosent av elevene p videregende har ftt tilbud om hasj (Ungdata 2015). Men bare 10 prosent har prvd - og de fleste av disse lar det bli med noen f ganger.  
 
To ting skiller srlig de som sier nei fra de som sier ja til tilbud om marihuana og hasj, viser ny forskning (Burdzovic Andreas, Pape & Bretteville Jensen 2016):

  • Godt forhold til foreldre
  • Kunnskap om negative sider ved bruk av marihuana eller hasj

Eva blir sint nr hun hrer at Jonas bruker. Evas mamma er mye p reise, men telefonsamtaler og praten nr hun er hjemme, viser et nrt forhold. Evas venner ryker ikke marihuana. Slik treffer hun profilen for de som sier nei takk om de blir tilbudt.  

Det Jonas gjr, er det som er et vanlig problem med hyppig bruk av disse stoffene: ruse seg blir viktigere enn det som burde vre viktig. Han velger bort Eva og mtet med moren hennes fordi det virker viktigere der og da mte dealeren enn kjresten.

Avhengighet er en av de vanligste risikofaktorene ved bruk av ulike typer cannabis, som marihuana og hasj. Av unge som prver mer enn fem ganger risikerer  om lag 17 prosent bli avhengige (SERAF). Hyppig bruk kan g utover psykisk helse, skoleprestasjoner - og de menneskene i livet som br vre viktigst i et ungdomsliv, som venner og kjresten.

 


Les mer om cannabis her:

 

Ikke i min skolegrd!


 

Folk kan ha ulike meninger om narkotikapolitikk, men de aller fleste er enige om at skolen ikke skal vre arena for kjp, salg eller bruk. N varsler politiet om kt salg i skolegrdene.

Da jeg mtte ansvarlig for forebygging ved Stovner politistasjon for noen uker siden, fortalte han nettopp om kning av kjp og salg av narkotika i skolegrden. Foreldre slr alarm om redde elever som fler press om hjelpe med salget.

bruke skolegrden som rekrutteringsarena forteller om en ekstremt sterk kynisme blant selgerne. Selv p "Plata" i dens "storhetstid" var det en sterk kodeks om ikke selge til mindrerige. Delvis av frykt for bli tatt, men ogs fordi miljet tok et ansvar for ikke rekruttere ungdom til dette livet. Det er en skjebne de ikke unnet sin verste fiende, som en venn av meg fortalte fra sin tid der. Den holdningen deles penbart ikke av alle selgerne som n driver butikk blant skoleungdom.

Jeg er selv fra Stovner. En oslobydel med et blandet rykte, men som var mitt barndomsparadis. Alt er ikke idyll p Stovner, det vil vre feil si. Det er et omrde med sosiale utfordringer ogs. Men n forteller politiet at det hardner til. N krever lokalpolitikere nasjonal hjelp for hindre at dette fr fotfeste.

Folk kan ha ulike meninger om narkotikapolitikk, men de aller, aller fleste er enige om at skolegrden ikke skal vre arena for kjp og salg.

Det er ogs en bred allmenn oppslutning om forebygge bruk av stoffer som marihuana og hasj blant unge. Det er flere grunner til det:

Srbare hjerner: Skoleungdoms hjerner er fortsatt under utvikling og derfor ekstra srbare for skade fra rusbruk, som marihuana og hasj.

Avhengighet: Av unge som prver mer enn fem ganger, risikerer 17 prosent bli avhengige, viser forskning.

Frafall: Bruk av hasj og marihuana henger sammen med kt risiko for drlige skoleresultater og frafall.

Psykose: Hasj og marihuanabruk kan gi kt fare for akutt psykose og schizofreni. Risikoen er liten, men siden det er ukjent hvem som har en biologisk srbarhet for dette, advarer forskerne n mot bruk av rusmiddelet.

Les mer i Actisrapporten Myter og fakta om cannabis

Situasjonen p Stovner er ikke unik. Salg i skolegrden skjer ogs i andre deler av Oslo og andre deler av landet. Politi, foreldre, skole og andre gode krefter m g sammen, slik de n gjr p Stovner.

"Not in my backyard" kalles ofte lokalaksjoner i USA nr de skal stoppe drlige planer for sitt nrmilj. Vi trenger slike lokalaksjoner for beskytte skolegrdene vre ogs.

Vi som er fra Stovner og andre steder som opplever dette, m vre helt klare: Vi finner oss ikke i at skolegrden blir arena for kjp, salg og bruk av narkotika. Vrt budskap er klart: Ikke i min skolegrd!

 

 

 

Konfirmasjons-talen du ikke fr hre


Foto: Shutterstock
 

Kjre konfirmant. Dette er den konfirmasjonstalen du ikke skal f hre. Den om bekymring.

For jeg er bekymret for den ungdomsverden og den voksenverden du mter n. I det store bildet med krig og terror som en reell trussel i det vi har trodd var en fredelig oase p jord. Med klimautfordringer som allerede er her og som gjr at den vinteren du kjente som liten er borte. Jeg er bekymret for kjnnsrollene vi ser n, der sm gutter skal vre superhelter og sm jenter prinsesser - og som er med p gjre at rommet for hvordan man skal vre og hva man kan gjre kan bli s trangt. Eller presset om vre flink til alt - god p skolen, god i idrett og kravet om den perfekte kroppen.

Og jeg er bekymret for at et yeblikk med drlig dmmekraft skal gjre at det skjer noe med deg som skader deg, som forandrer deg og tar fra deg muligheter til f det livet du ser for deg.

Jeg jobber med rus, s tilgangen til kunnskap som gir bekymring er nesten uten grenser. Jo da, jeg vet jo at norsk ungdom drikker mindre enn fr og at det ryke marihuana eller hasj slett ikke er vanlig, selv om det av og til kan se slik ut i media. Men jeg vet ogs at det er utrolig lett for unge f tak i alkohol.

Debutalderen for drikke alkohol er i snitt 15 r. Kontrollen i butikken er for drlig, og fenomenet med spritaxier sprer seg. Jeg vet at vold, seksuelle overgrep og voldtekt lettere skjer nr unge drikker - og at den vanligste voldtektsforbryteren er en du kjenner, en du har flrta med og som framst som en topp fyr tidligere p kvelden. Jeg er s redd for at du skal mte den fyren p en fest.

Jeg er redd for at du skal prve hasj og at det viser seg at du er en av de som fr psykose av det.

De frreste av oss vet om vi har den biologiske srbarheten som utlser en psykose. Den rasjonelle delen av meg sier at det er svrt sjelden og at det gr bra med de aller fleste som prver hasj, blant annet fordi de fleste slutter etter f forsk. Men risikoen for psykose er n s hy at en rekke internasjonale forskere har sltt alarm og bedt nasjonale myndigheter om informere og advare mot hasj og marihuana fordi konsekvensene kan vre s alvorlige.

Og s er jeg kjempebekymra for nye psykoaktive stoffer (NPS), narkotika som kan bestilles billig p nett, som er kjempesterkt og der man ikke aner hva som er blandet i.

I Norge har over 30 mennesker mistet livet av slike stoffer hittil. Det er en s fremmed tanke her du str festkledd og flott i dag. Men de 30 har ogs en gang vrt 14 r, hatt konfirmasjonsfest og hrt taler om framtiden.

Ingen av de talene handlet om piller og pulver. Og det skal ikke konfirmasjonstalene inneholde heller.  

Den gode konfirmasjonstalen skal handle om hp og muligheter. Om den fantastiske verden som venter deg der ute (p tross av alle bekymringene vet jeg jo at den er det og), om du tr ta den i bruk. Den skal handle om alt de fine du har i deg og alt du kan f til. Og kanskje gr det an legge til noen noen kloke ord om mot, om vre der for andre og om trre ta sine egne valg.

Bekymringen fr vi voksne ta oss av - og skjule s godt vi klarer, med mindre det er god grunn for den. Litt som i diktet av Anna Skeide:

Trr du glad over grasbakken
lett som ei hind
gr eg lykkeleg bort
under nattsvale tre -

men driv du mot skuggen
med frostbltt blikk,
d skal vi flgjast t heim.

 

 

Har du prvd mokkabnne-trikset?

Illustrasjon fra www.olsalg.no

Bleier og mokkabnner i handlekurven og dingling med bilnkler. Klassiske triks for f kjpt l nr alderen er for lav.

Gjennom en rrekke har ungdomsorganisasjonen Juvente utfrt kontroll av dagligvarebransjen ved sende inn ungdom for kjpe l eller rusbrus. Da snakker vi ikke om 17-ringer som stiller festsminket og som kjper en sixpack fredag kveld, men om 13-14-ringer med hverdagsklr som kommer midt p dagen og midt i uka og skal kjpe en l og en sjokolade. De fr kjpt i over 30 prosent av forskene. (Nr de faktisk har sendt 16-ringer for kjpe en sixpack p fredag kveld har de ftt kjpe i 100 prosent av forskene).

Dette br bekymre mange. Aldersgrensen er der for beskytte unge. Hjernen er fortsatt under utvikling og konfirmantkroppen tler alkohol mye drligere. I tillegg har mindrerige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for vurdere risiko. Forskning viser at unge som drikker tidlig lettere havner i drlige situasjoner enn eldre:

  • En studie fra SIRUS (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Ungdom som drikker er ogs mer srbare nr det gjelder risiko for bli utsatt for vold, skader, unsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007).
  • De yngste som drikker mye har blant annet oftere vrt i fylleslagsml (41 prosent mot 33 prosent av de eldre), gjort hrverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre.

hindre mindrerige i kjpe alkohol er viktig, men noe de som har ftt ansvaret for ansvarlig alkoholsalg sliter med gjennomfre. Bransjens egne underskelser av alderskontroll med testkjp gjennomfrt av folk mellom 18 og 24 r, viser at kun halvparten blir spurt om legitimasjon p tross av bransjens regler om at aller under 25 r skal bli spurt.

Mange unge ansatte, stor omskifting og stress i kassa oppgis som grunner. Nr ettermiddagsken hoper seg opp, er det knapt nok tid til se p opp p kunden. En del synes ogs det er flaut sprre eller vanskelig si nei om de som skal kjpe for eksempel er en bekjent.

For butikken kan det bli tatt for salg, bety at retten til selge alkohol inndras for en periode, noe som koster dyrt. Men det er vanskelig bli tatt i slike kontroller fordi kommunens inspektrer ikke har lov til framprovosere et lovbrudd ved sende inn en 14-ring for kjpe, slik Juvente kan.

Opplringen er ogs for drlig mange steder. En jeg snakket med fortalte at da hun skulle jobbe i kassa i en butikk fikk beskjed av sjefen om at "du skal ikke selge l til folk under 18 r". Det var hele opplringen.

Bransjen nsker bedring og har n laget dataspillet lsalgsskolen. Her lrer de ansatte nettopp avslre trikset med legge p "voksenvarer" som mokkabnner, svisker eller bleier. De lrer om lovlig og ikke lovlig ID, langing og viktigheten av si nei dersom det er tvil om falsk ID eller full kjper.

Det gr an skjnne at det ikke alltid er s lett sprre om alder. Vinmonopolet hadde nylig en kampanje om nettopp dette, der man skulle prve gjette alder p jenter mellom 16 og 31 r. Budskapet derfra: "Vi i Vinmonopolet stoler ikke p mageflelsen nr unge kunder handler alkohol hos oss. Derfor spr vi alltid om leg nr vi er i tvil om du er gammel nok."

Vi trenger at de som har ansvaret for hindre salg til mindrerige tar det ansvaret. Debutalderen for alkohol i Norge er 15 r. Ungdom fr tak i alkohol ulike steder, fra skapet hjemme til sprittaxier. Men at det er s altfor lett for ungdom f tak i alkohol i butikk, burde vre mulig gjre noe med.

Det er et stort ansvar selge alkohol, fordi det er en vare som kan bidra til drlige situasjoner. Det ansvaret br gjre at man lfter blikket opp fra samlebndet med varer, ser p kunden og ber om leg om det finnes et snev av tvil.

sprre om legitimasjon burde vre en grei sak. I enkelte omrder i USA m du vise leg uansett alder, s slipper man hele vurderingen. (For de av oss som har god klaring til aldersgrensen er det jo dessuten et stort kompliment bli spurt!)

 

 

 

Illustrasjon fra www.olsalg.no

Les mer om skjenkekontroll i Actis-rapporten Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk

lsalgskolen er laget av Handelens lsalgsrd, et samarbeid mellom Bryggeri- og drikkevareforeningen og de fire grupperingene innenfor dagligvarebransjen - Coop Norge, NorgesGruppen ASA, og Rema 1000 Norge AS, med hovedorganisasjonen Virke som sekretariat.

 

 

 

 

 

 

Digital drikking


Foto: Shutterstock

Har du tatt den frste utepilsen enn? Fikk du mange likes da du la ut bilde av den?

Vi bruker sosiale medier til bygge image. Det er ste barn og imponerende kaker, ftter ved bassengkant og nyheter om jobbsuksesser. Og en og annen post innimellom for vise at vi ikke briefer. Nei da, vi kan ogs vise fram en brent middag eller en lat sndag uten joggetur! Men det er frst og fremst den positive imagebyggingen som fr plass i nyhetsstrmmen. I serien om vellykkethet er det blitt en sterk trend vise fram at man drikker alkohol. Det er det faste bildet av rdvingsglasset p fredagskvelden for  markere at det er helg. Snart kommer strmmen av glass med l og flasker med vin som inntas ute i vren.

Unge bruker bilder av alkohol i sosiale medier til skape sin identitet og gjenspeile sosial og kulturell kapital, viser studier.

Kanskje uttrykker det at man at man nyter livet og er populr. Dette er nok like sant ogs for voksne. Aftenposten meldte i fjor at hele 93 prosent i aldersgruppen 30-39 r oppgir at de har hatt alkoholposter p Facebook eller sett venner ha det.

Det er flere grunner til tenke over delingen av drikkebilder i sosiale medier:

Drlig jobbsknad: Vi vet at arbeidsgivere ved nyansettelse leter seg frem til hvem du er i sosiale medier, og det er ikke sikkert at bildet av deg med slipset rundt hodet p utdrikningslaget til lillebror slr heldig ut. Festbilder blir fort en bitter bakrus i et vanskelig arbeidsmarked.

Rollemodellansvar: Hele familien er p Facebook n -  ogs tenringsforeldre og tenringene. Forskningen er klar p at den viktigste faktoren for ungdoms drikkevalg er foreldrenes vaner og holdninger. Om mamma stadig markerer p Facebook at hygge = vin er det et sterkt signal til neste generasjon om hva som er gjeldende sosial standard. Det er nok ogs en del som vil synes at festbilder med foreldre p er ganske pinlig.

Alkoholreklame: Selv om vi opplever at sosiale medier jobber for oss i vr imagebygging, produserer vi samtidig markedsverdier for alkoholindustrien. Internasjonalt brukes det mer og mer midler p digital markedsfring av alkohol. I Norge er alkoholreklame forbudt, men vi bidrar villig med gratisreklame i de uformelle kanalene som Facebook og Instagram. ikke bidra til reklame for et produkt som det ikke skal reklameres for, er kanskje en grunn til nle fr man legger ut bilder av den frste utepilsen, vinglasset i solnedgang eller fest og moro. Slik reklame er forbudt fordi det virker. Forskningen er klar p at alkoholreklame har srlig sterk effekt p de unge og pvirker bde senke debutalder og ke konsum. Det kan jo vre noe tenke over.

En ny underskelse viser ogs at 57 prosent av oss mener det er for mye drikkepress i norsk alkoholkultur. 

Selv om du har en uskyldig intensjon med legge ut bilder der alkohol er en fremtredende faktor, kan bildene gi uheldige konsekvenser for deg eller andre. 

Image er ikke uviktig. Det er jo derfor vi noen ganger ser alle rundt et bord sitte fordypet i mobilen -  nettopp for legge ut eller like bilder og dermed hyne sin sosiale kapital, selv om det ikke er det vi kaller det. Men kan vre gode grunner til la mobilen ligge i ro, se opp og nyte selskapet og det man n mtte ha i glasset isteden, uten alltid dokumentere og dele med all verden.

 

(Anbefaler ellers Kjetil stlis morsomme kommentar i KK om facebookstatuser. Les her: )

 

 

 

 

 

Russetid skal handle om feiring, ikke frykt for voldtekt

Foto: Wikimedia Commons

Russetid skal handle om feiring av avsluttet skoletid og gode vennskap. Ikke frykt for voldtekt.

N gr russetiden mot slutten. Det er nettopp disse ukene mange har gledet seg til i mneder og r. Forhpentligvis vil det bli morsomme dager med feiring av avsluttet skoletid for de aller, aller fleste. Det er vennetid, festing og flrting. Men vi vet dessverre ogs at for noen blir russetiden et vondt tidsskille - et "fr og etter voldtekten".

Nylig kom den siste voldtektsrapporten fra politiet med tallene for 2015. De viser en kning p 12 prosent fra i fjor (noe vi m hpe betyr at flere anmelder, ikke at flere opplever voldtekt). Den viser ogs at voldtekt i forbindelse med fest er den strste kategorien for voldtekt og utgjorde 39 prosent av alle de anmeldte voldtektene i fjor. Mange av disse voldtektene er rusrelaterte:

Flertallet av voldtektsutvere er ikke en psykopat som gjemmer seg i en busk og hopper fram p en folketom gate. Det er isteden han som tidligere p kvelden var utrolig kjekk, flrtende og sjarmerende - og som gradvis eller plutselig ikke er det lenger. Eller det skjer ting man ikke klarer gjre rede for etterp fordi alkoholinntak gjorde det hele uklart.

"Det er ingen tvil om at et hyt alkoholinntak preger mange voldtektsanmeldelser. Mange festrelaterte voldtekter begs nr den fornrmede er for beruset til motsette seg handlingen, eller for beruset til samtykke. Mange fornrmede rapporterer om black-outs", skriver politiet i sin rapport.

Ofte skjer denne type voldtekter i situasjoner der offer og utver har en relasjon fra fr. Ofte er ogs begge svrt unge. Politiets budskap i forbindelse med lanseringen av de nye tallene gr til gutta: - Vr oppfordring gr srlig til unge menn. Ta vare p vennene dine, srg for at ingen gjr noe eller blir utsatt for noe som vil prege dem i mange r framover, sier Eivind Borge som leder Taktisk etterforskingsavdeling i Kripos. For ta tak i denne type voldtekter har Kripos n i flere r kjrt kampanjen "Kjernekar", for f gutta til ta ansvar for hverandre.

Det har ogs vrt flere initiativ for tydeliggjre at sex faktisk krever samtykke, ikke bare fravr av protester, som den utrolig pedagogisk geniale videoen om te-drikking versus sex fra politiet i England.  Den gir for eksempel klare retningslinjer for reglene om en person har drukket seg bevisstls: "Om en person er bevisstls, ikke gi vedkommende te. Bevisstlse mennesker har ikke lyst p te og er ikke i stand til svare p sprsmlet om de vil ha te. Pass isteden p at vedkommende er trygg."

Sanitetskvinnene lanserte nylig kampanjen "ja betyr ja". Et fravr av nei holder ikke. "Et "nei" er et avslag, et "ja" er en positiv aksept basert p likeverdighet. "Den som tier samtykker", gjelder ikke i denne sammenhengen," sier generalsekretr Grethe Herlofsen om budskapet i kampanjen.

Det er ogs noe foreldre br srge for snakke med ungdommene sine om. Bevissthet om ta hensyn til andre, vise respekt og forst andres grenser er noe som m lres og som bde skole og hjem br vre viktige bidragsytere til.

Russetid skal ikke handle om voldtekt. Om opplevd voldtekt eller frykt for voldtekt. Eller om man skal ha p seg sykkelbukser som et moderne kyskhetsbelte for forhindre voldtekt. Det m stoppes p ulike vis, fra holdningsskapende arbeid, politiinnsats og arrangrer som vektlegger trygghet.

Men det br handle enda mer om vennskap enn det vi innimellom ser i dag. Om kjernekarer som passer p hverandre, som griper inn mot fulle og tafsete kompiser. Og om venninner som gr sammen ut og sammen hjem, Om ikke la venner bli s fulle at de er ute av stand til ta vare p seg selv.

"No man left behind" er et viktig motto i det amerikanske forsvaret. Ingen forlates. Det kan kanskje vre et budskap til inspirasjon for den norske russetiden ogs.

 

 

 

Trenger du noen snakke med om voldtekt?

Nasjonal nettportal om vold og voldtekt: www.dinutvei.no

DIXI Ressurssenter mot voldtekt: https://www.dixi.no/no/hjelpetilbud/dixis-tilbud

 

 

 

Stikkord: voldtekt, alkohol, politi