hits

juni 2015

Vr sjef, ikke sosialarbeider


Illustrasjon: Actis

Anslag fra ekspertene tilsier at 30 prosent av korttidssykefravret skyldes alkoholbruk. Alts bakfyll og dagen-derp-form som gjr at folk velger droppe jobben den dagen. De blir heller hjemme og pleier et tungt hode og drlig form. Netflix, cola og sofa virker mer forlokkende enn tunge taks og mte med kollegaer.

For litt siden snakket jeg med en som jobber for et bemanningsbyr. Han fortalte at de srlig slet med f tak i medarbeiderne p mandager - p grunn av fuktige helger. For de yngre var ogs torsdagen vrien, fordi ogs onsdag er blitt en festdag.

Ofte snakker vi om viktigheten av jobbe med gode holdninger nr vi snakker om rus. Men p dette omrdet er det ikke s mye hente p holdninger. Nr det gjelder vre borte fra jobb er holdningene upklagelige. Over lag 97 prosent svarte at det ikke var akseptabelt vre borte fra jobb p grunn av bakfyll i en sprreunderskelse Actis utfrte sammen med Akan og Av og til i fjor sommer.

graf

Fra holdning til handling

Det er alts handlingene som er problemet, ikke holdningene. Hos ansatte som tillater seg la festen g utover jobben, og hos sjefen som lar det skje. I bemanningsbyret hadde de begynt stikke innom dem som sa de var syke mandag morgen, det vil si der byret hadde mistanke om at det kunne vre andre grunner enn influensa og omgangssyke. Det hadde gitt god effekt p fravret. En venninne av meg som er leder, ringer alltid og etterlyser "sine" nr de er p seminar og noen ikke dukker opp fra mtestart dag to. Det skal ikke s mange slike telefoner til fr folk begynner ta en litt roligere kveld og faktisk kommer seg p jobb- eller seminar- neste dag.

For ofte hndterer vi rusbruk og arbeidsliv som et helsesprsml. Faren ved det er at kollegaer og ledere gr inn i en rolle de ikke skal ha, men som br overlates ekspertise og helsevesen om det faktisk er p et slikt niv at det er et helseproblem. Det er viktig med omsorg og omtanke i et arbeidsmilj, men en leder har en hovedoppgave og det er srge for at jobben blir gjort og oppgavene lst.

kontakte ansatte man mistenker har en hyst selvpfrt rsak til drlig formhandler selvsagt ogs om markere en standard for hva som er akseptabelt. Men frst og fremst handler det om bunnlinja. Sykefravr koster. Beregninger fra SINTEF (2011) viser en dagspris p 2600 kroner per dag. Fravret betyr enten redusert produksjon eller kt press p de som faktisk er p jobb. Ingen av delene er nskelig fra et lnnsomhetsperspektiv.

Sykenrvr
Det er ogs en utfordring med dem som kommer p jobb p tross av et stort konsum dagen fr. De svekker produksjonen, de svekker kvaliteten og de kan ogs vre en fare for sikkerheten. Nordmenn drikker ikke i arbeidstiden, men kan komme p jobb i redusert tilstand p grunn av alkoholbruk.

Nr n av tre ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har frt til svekkelse av egen arbeidskapasitet. I en underskelse gjennomfrt av MMI blant 2000 norske arbeidstakere i 2006, svarte 40 prosent at de hadde hatt problemer med fungere p jobben fordi de var i bakrus.

Nedsatt yteevne p jobb viste seg, i likhet med alkoholrelatert sykefravr, i denne underskelsen vre mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Og yngre (20-29-ringer) meldte oftere om redusert arbeidsevne, enn eldre arbeidstakere. I en underskelse med 526 respondenter oppga nr n av fire (24,3 prosent) at de hadde vrt ineffektive p jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 mnedene. P samme mte som fravr rammer konomien i en virksomhet, pvirkes den av ansatte med redusert effektivitet.


Sjef, ikke sosialarbeider

I Belgia har de siden 2010 hatt en klar politikk for f redusert alkoholbruken i arbeidslivet. Et regnestykke fra EU viser at 47 prosent av utgiftene ved alkoholbruk bres av arbeidsplassene. For redusere utfordringene knyttet til alkohol og arbeidsliv, har Belgia laget en lov som stiller krav om retningslinjer for alkoholbruk i alle private virksomheter. Effekten av dette er ikke blitt evaluert enn, men opplevelsen er at det har blitt kt bevissthet om alkoholbruk og lavere terskel for ta opp temaet. En viktig endring er at arbeidsgiverne ikke lenger snakker om alkoholbruk som en helseutfordring, men tar det perspektivet som er deres ansvar, nemlig ansattes evne til gjre jobben sin. I mtet med den ansatte, er arbeidsevnen fokus. "Sjefen m vre sjef, ikke sosialarbeider", sier Marie-Claire Lambrechts, forsker og ansatt hos VAD, Actis flamske ssterorganisasjon.

Bde Akan og Actis jobber med f aktrene i arbeidslivet til ke innsatsen for redusere problemene med alkohol i arbeidslivet ? den som drikkes i sosiale jobbsammenhenger og den som drikkes privat, men som pvirker arbeidslivet. Dette er viktig av hensyn til den det gjelder og de som er rundt, enten det er venner, kollegaer eller familie. Men kanskje br vi lre av Belgia nr vi mter arbeidsgiverne, og f fram enda tydeligere at kt innsats for forebygging mot alkoholproblemer er en investering i virksomheten. Det lnner seg rett og slett p bunnlinja.

En versjon av denneteksten er ogs publisert i Akan sin blogg.

P ferielista: Prve hasj



De var bestevenner. Det var vr og de planla sommeren. Skrev liste over alt de skulle gjre. Jeg vet ikke hva som sto der ellers. Kanskje noe om bading. Kanskje noe om en hyttetur. Men jenta jeg mtte fortalte i hvert fall at de hadde satt opp prve hasj p lista.


Det punktet fikk de krysset av. Hun likte opplevelsen. Likte den veldig godt. S godt at det ikke ble med det ene forsket. Isteden ble det en inngang til et nytt liv. Bestevennen hun laget sommerlisten med forsvant. Det var andre og nye venner som var der nr hun tok skrittene inn i et liv med tungt rusbruk.

Jeg mtte henne p en rusinstitusjon. Ved lunsjbordet kunne alle fortelle den samme historien: De begynte med hasj, s gikk de over p sterkere ting.

"Fra hasj til helvete"

Det er ikke snn at alle som prver hasj n gang blir sprytenarkomane. "Fra hasj til helvete"-retorikken som kom p tidlig 70-tallet, 80-tallets filmer om "Pelle og Proffen", eller skolekampanjene med omreisende eksnarkomane som ga et bilde av at veien er veldig kort fra frste joint til frste sprytestikk. Det er mange som har ironisert over det i ettertid.

Kunnskapen vi har n viser at de fleste av de som prver cannabis prver n gang eller to, og s aldri igjen.

Noen bruker det av og til, opplever selv at de har full kontroll og f eller ingen problemer med det. Det er flertallet. Men det betyr ikke at cannabis ikke er et inngangsstoff til sterkere stoffer for noen.

Utfordringen med at vi smiler av "fra hasj til helvete" er at for noen er hasj faktisk veien dit. For dem det gjelder er dette alvor.

Doblet sannsynlighet for misbruk

I sin oppsummering av cannabisforskningen fra de siste 20 rene, publisert i tidsskriftet Addiction, viser WHO-rdgiver Wayne Hall nettopp til dette. Jevnlig bruk av cannabis i ungdomstiden kan kobles til videre bruk av illegale stoffer. I slike studier er det alltid usikkerhet om rsak og virking. Konklusjonen fra Hall om sammenheng er basert p forskning som har observert utvalg over tid, og p studier av tvillinger der den ene har brukt cannabis og den andre ikke, som viser hvordan jevnlig cannabisbruk kan fre til bruk av andre og sterkere illegale rusmidler.

En slik tvillingstudie fra NIDA viser at for de som hadde brukt cannabis tidlig, dvs fr fylte 17 r, var sjansen for bruke andre illegale rusmidler dobbelt s hy som for andre. De hadde ogs fra to til fem ganger hyere sannsynlighet for utvikle et misbruk eller avhengighet av alkohol, cannabis, sentralstimulerende stoffer, opioider eller sentraldempende stoffer.

Forebygging frst

Norsk forskning bekrefter internasjonale studier om sammenhengen mellom tidlig bruk, jevnlig bruk og avhengighet. Av unge som prver cannabis mer enn fem ganger blir 17 prosent avhengige, iflge forsker Jrgen Bramness. Den avhengigheten kan vre vanskelig komme ut av og kan gi noen konsekvenser for livsrom og senere livsmuligheter som kan vre veldig deleggende.

I politiske debatter er politikerne opptatt av behandlingsplasser for mennesker med rusproblemer. Det er viktig. Vi trenger nok behandlingsplasser og vi trenger ulike typer behandlingsplasser, fordi folk har ulike behov.

Men vi trenger ogs enda mer innsats for forebygge. Noen fr hjelp av behandling, men ikke alle vil klare det. Tommelfingerregelen i rusfeltet er at en av tre blir bedre av behandling, for en av tre er det ingen forskjell og for en av tre blir det verre.

Behandling er ikke noe magisk svar som kan reparere alt som er delagt, og gjre handlinger og hendelser ugjort. Nr vi frst har kommet dit, er skaden ofte s stor.

Derfor er det s viktig at vi bidrar til at unge tar gode rusvalg. At de har kunnskap basert p fakta, og ikke fra tilfeldige nettsider og utsagn fra kjendiser. At vi styrker skole og helsesstertjeneste, rdgivertilbud, barnevern og andre som bidrar forebyggende. Og at vi gr inn tidlig der det er i ferd med bli et rusproblem.

*
S vidt jeg vet har hun ikke laget noen liste for denne sommeren. Men det finnes en plan. En plan som krever stadig fornyelse og massiv innsats hele tiden. Den handler om vre rusfri i dag ogs.

S det kan komme en ny sommer med bestevenner og planer om bading og hyttetur.