hits

juni 2016

Krevende pasienter

USAs president, fredsprisvinner Barack Obama og kona Michelle Obama, i bilen p veg fra Grand Hotel til Gardermoen.
Foto: Morten Holm
 

Folk som faller i fylla og skader seg eller som lager brk og skader andre er en del av jobbhverdagen til folk som jobber i ambulansetjenesten. Fulle pasienter er ekstra krevende. Det samme er vennene deres.

Et uteliv som skjenker raust utover natten, ogs til de som allerede har mye innabords, bidrar til travle vakter for ambulansetjenesten.

I fjor gikk den skotske ambulansetjenesten ut med en appell til folk om drikke mer ansvarlig for begrense andelen ambulanseutrykninger som tar hjelperne vekk fra de som virkelig trenger dem. Skottene hadde laget en underskelse som viste at om lag halvparten av uttrykningene i helgene var alkoholrelatert.

Mye tid p fulle folk

Fagforbundet, som organiserer omkring halvparten av de ansatte i ambulansetjenesten, og paraplyorganisasjonen Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan har gjennomfrt en tilsvarende underskelse i Norge for f et bilde av tilstanden her. Over 800 ambulanseansatte har deltatt i underskelsen. Skottene er nok enda hardere p flaska enn oss, men rapportene fra norske ambulansemedarbeidere som jobber vakt i by i helg bekrefter bildet: De bruker mye tid og krefter p fulle mennesker p byen. Av de som jobber i by, sier n av fire at over halvparten av utrykningene i helgene involverer alkohol. Det er utkallinger for skader som skyldes alkohol og alkoholrelatert vold.

Fulle "hjelpere" forstyrrer de virkelige hjelperne

Fulle folk er vanskeligere pasienter enn de som er edru. All sykdom og skade blir enten forverret eller kamuflert av alkohol. Fulle mennesker er ogs drligere p gi rett informasjon, krangler mer og er fysisk tyngre hndtere.

Det samme er "hjelperne" p stedet. Hele 75 prosent svarer at de ofte eller en gang iblant opplever at ruspvirkede mennesker rundt pasienten gjr det vanskelig utfre jobben. De er uenige i at pasienten br avslutte festen og bli med i ambulansen.

Alkohol bidrar til ke risiko for trakassering og trusler. Som en svarer i underskelsen: "Har blitt truet p livet med ladd pistol, kniv og verbalt. Alle trusler involverte alkoholrus".

Norsk alkoholkultur og skjenkepolitikk er med p gjre hverdagen til de som skal hjelpe mer krevende og noen ganger direkte farlig.

 

Les hele rapporten om rus og ambulansetjenester her.

 

#helse #beredskap #ambulanse #alkohol

Se til Island!



 

Fotball og forebygging: I gr kveld var Twitter fylt av ulike versjoner av " kvld erum vi ll slendingar!" - i kveld er vi alle islendinger. En fotballverden i sjokk og vantro opplevde at spillerne fra Sagaya utmanvrerte en av verdens fremste fotballnasjoner og sendte dem ut av EM. Ukas andre #brexit og for mange kanskje like brutalt. I hvert fall nesten.

Det er sjelden vi ser til Island. En liten y med et folketall p strrelse med Sr-Trndelag. Men p den ya fr de alts til en del som er verdt se til. Som bygge opp et fotballag som kan danke ut et av verdens beste ut fra en befolkning p litt over 300 000 mennesker.

Alle skal med

I Norge forklarer vi vr sportslige suksess med den norske idrettsmodellen der alle fr vre med. Selv om heller ikke vi er en folkerik nasjon, fr vi en strre talentbase enn mange andre, fordi idretten er pen og tilgjengelig for alle. Nesten alle barn i Norge er innom idretten p et tidspunkt. Et av de store hindrene her er anleggskapasitet, som begrenser tilbudet som kan gis.

P Island har satsing p idrettsanlegg vrt en av flere viktige satsinger etter at nasjonen p slutten av 90-tallet satte inn kreftene for forebygge rusproblemer blant ungdom. De hadde store problemer. 42 prosent av 15-16-ringene oppga ha vrt fulle siste mned og 17 prosent hadde prvd cannabis i 1998. Se figur nedenfor.

Satset p idrett

Landet bestemte seg for ta tak i dette. De gjorde grunnjobben og s p hva som kte risiko for rusbruk og hva som beskyttet. Konklusjonene var blant annet at det ikke ha noe gjre ker risiko, s de har satset stort p idrett og kultur, med pne anlegg og kulturkort som gjr at tilbudene er praktiske og konomisk tilgjengelige. Og de har mobilisert foreldre, som er den viktigste beskyttelsesfaktoren.

Dette har gitt resultater. Ved siste mling viste tilsvarende tall at bare 5 prosent hadde drukket seg fulle siste mned, og cannabisbruken var nede i 7 prosent (i 2015 ble det mlt s lavt som 3,3 prosent). Og kanskje har forebygging gjennom idrett ogs bidratt til at Island kan sende et topplag til EM.

 



Kilde: Helsedepartementet (Heilbrigisruneyti)

 

 

Frykter snnens sinne


Foto: Shutterstock

Halvparten av innringerne til hjelpetelefonen Dopingkontakten er foreldre og kjrester som opplever br personlighetsforandringer og et voldsomt sinne hos en snn eller kjreste. Plutselig er det et fryktregime i huset der alle gr p t fordi den minste ting kan f helvete til bryte ls.

Fortvilte foreldre ber om rd for hvordan de kan n fram til en ungdom som er blitt en annen, fra vre en treningsglad gutt til bli en som skremmer smssken og foreldre med et raseri som kommer ingensteds fra. Dopingbruk har gjort snnen eller kjresten til en annen.

Doping handler ikke bare om store muskler og fare for fysisk skade p de som bruker. Dopingbruk endrer personlighet. Hos Dopingkontakten forteller de om redde prrende som ringer nr de plutselig har ftt en ekstremt aggressiv snn eller samboer i huset, og mistenker at dopingbruk er rsaken. I fjor svarte Dopingkontakten p 800 samtaler. Om lag halvparten var fra prrende.

Doping reduserer selvkontrollen

Fra dopingbruk utenom toppidretten ble et tema, har debatten om doping handlet om de fysiske skadene; pupper, kviser og testikler som skrumper hos menn, maskulin kropp, dypere stemme og voksende klitoris hos kvinner. Hvordan dopingbruk pvirker psyken har det blitt snakket lite om. Men vi har kunnskap som viser at bruk av anabole androgene steroider kan gi en rekke psykiske problemer, som kt aggresjon, kraftige humrsvingninger , depresjon og redusert impulskontroll:

"De pvirker ogs hjernen slik at brukerens selvkontroll reduseres. Det frer igjen til at brukeren blir mer aggressiv og raskere enn fr bruker vold i forskjellige konfliktsituasjoner. Dette er den sannsynlige forklaringen p at brukere av anabole androgene steroider oftere enn "ikke-brukere" er innblandet i voldsbruk, og at volden som brukes er ekstrem," skriver Dopingkontakten som svar p et sprsml p sin nettside.

Sammenheng med vold

For noen uker siden var det en storaksjon mot treningssentre p Srlandet der 20-30 personer ble pgrepet. Politiet er av den oppfatning at det er en sammenheng mellom bruk av steroider og kt aggresjon, uttalte politiets talsperson og la til at dette er et utstrakt problem.

Srvest politidistrikt har sett nrmere p nettopp den blinde volden og slssingen som skjer i sentrum av Stavanger og Sandnes i helgene: 60 prosent av all volden som skjedde ute p byen, ble utfrt av steroidemisbrukere. De viser ogs til sammenheng mellom doping, aggressiv atferd og vold i nre relasjoner.

bekjempe dopingmisbruk er viktig for begrense fysiske og psykiske skader hos dem som prver finne snarveier til drmmekroppen. Men det er ogs viktig for forhindre frykt og vold.

 

Trenger du noen snakke med? Dopingkontakten er en anonym sprretjeneste der du kan stille sprsml p telefon eller nett. Den ligger under Antidoping Norge. Les mer her.

 

 

 

Han slve bakerst i klassen


Foto: Shutterstock

Elever som sover p pulten. Elever som ikke klarer henge med i timen. Venner som fniser hysterisk og forstyrrer undervisningen. Lrere og politi forteller om en kning av elever som ikke bare ruser seg til fest i helgen, men som ryker cannabis til hverdags.

Det er ikke nytt med rusbruk i skoletiden. Men bde fra skolehold og politi fortelles det n om en kning av elever som ruser seg i skoletiden. Vi mangler gode tall for dette, men en underskelse Sentio nylig har gjennomfrt viser at hver femte elev kjenner til at medelever har mtt ruset p narkotika p skolen.

Av unge som bruker cannabis er det en av seks som blir avhengig, iflge internasjonale studier. Norsk forskning gjr et skille mellom de som prver noen f ganger, som er de fleste av de som prver, og de som prver over fem ganger. Av de siste er det 17 prosent som fr et avhengighetsproblem.

Smitteeffekt

Rusede medelever oppleves utrygt, sa ptroppende leder i Elevorganisasjonen Sylvia Lind p Dagsnytt18 nylig. Bekymringen fra fagfolk er at elever som ruser seg skaper en smitteeffekt med kt aksept og dermed lavere terskel for prving og kt bruk.

Underskelsen fra Sentio viser ogs at 5 prosent av elevene i lpet av siste r har ftt egen undervisning forstyrret av rusede medelever. 

Sammen med Elevorganisasjonen inviterte Actis i forrige uke alle ungdomspartiene til idmyldring om hvordan elevenes rett til et trygt og rusfritt lringsmilj kan sikres - og hvordan elever som strever med rus kan f bedre og tidligere hjelp.

Meldinger om kt grad av kjp og salg i skolen og kt bruk i skoletiden br vre en vekker for skolene, foreldre, nrmilj og politikere til kt innsats.

Slippe press

Elever skal slippe press om kjpe cannabis i friminuttet. Eleven som stadig sitter og slver p bakerste pult skal bli sett. Det er ikke alltid rus som er rsaken til at noen henger med hodet i timen. Det kan vre et slit vre ung, med skolearbeid, jobb, aktiviteter, dataspill og et kjrlighetsliv som en berg- og dalbane. Men det kan ogs vre rus - og da trenger vi voksne som ser, forstr og som kan hjelpe.

Skolen kan kanskje ikke hjelpe til med kjrlighetssorg eller svnmangel, men skolen skal avdekke rusproblemer og sette inn innsats s tidlig som mulig.

 

 

 

Typisk norsk spille bort penger?


Faksimile fra spillnettside
 

Pengespillreklame hvert minutt p tv lokker nordmenn til satse pengene p spillselskap som ikke har tillatelse til drive i Norge.  Halvparten av dem som spiller p utenlandske pengespill, har problemer med spill eller risiko for f det.

Pengespillreklamene er godt laget. Det skal de ha, de vet hvilke knapper de skal trykke p. Hvis de utenlandske spillselskapene oppleves som fremmede og utrygge, mtes spillerne av en lokkende Sandra Lyng som tilbyr 100 kroner gratis spille for. Med nysltt gressbakke og frisk fjellheim i bakgrunnen og et budskap p klingende dialekt. Virker bingo p nett litt harry, kan skuespiller Agnes Kittilsen fortelle at det ogs passer for stilfulle overklassedamer. Og siden dette med at spillene er utenlandske gjr det litt skummelt, kan plassering av norske flagg her og der vise at dette er like trygt som banken hjemme.

De utenlandske spillselskapene har ikke lov til tilby spill i Norge og de har ikke lov til reklamere. Det gjelder i tradisjonelle medier, p nett, via SMS og e-post. Likevel er det mange av selskapene som bryter reklameforbudet og reklamerer i en rekke kanaler. De utnytter smutthullet med at TV-reklamen sendes fra andre land, for eksempel England. Hver time hele dgnet sendes det i snitt 62 reklamefilmer for pengespill. Det utgjr 1500 i dgnet og over 500 000 i lpet av ett r. Belpet som brukes til markedsfring av pengespill som ikke har tillatelse til tilby eller markedsfre  spill i Norge, har kt fra 423 til 609 millioner kroner p bare to r.

Mengden utenfor-Oslo-dialekt hos ambassadrene og norske symboler p spillselskapenes sider, tyder p at de prver overbevise om at det er veldig norsk og naturlig spille pengespill. Til en viss grad har de rett i det. Over to millioner nordmenn spiller, og for de aller fleste er dette en morsom syssel som skaper spenning og underholdning i hverdagen. Men for noen gr det ikke bra. De mister kontroll over tid og pengebruk og noen kommer i dypt ufre. En ny befolkningsunderskelse gjennomfrt av Universitetet i Bergen for Lotteritilsynet viser at 122 000 personer er problem-eller risikospillere. I tillegg m vi ta med andre som berres nr noen fr problemer med spill, som kjrester, foreldre, kollegaer og venner. Mange rammes av problemer med spill.


Vi vet at det er de utenlandske selskapene som i strst grad bidrar til at norske spillere fr problemer og mister kontroll med tid og pengebruk. Nye tall fra den ferske befolkningsunderskelsen viser at problemene ker. I 2013 fikk hver tredje som spilte p utenlandske selskaper problemer. Ner det halvparten.
Aggressiv markedsfring, tilbud om gratisspill og startpenger lokker folk utp og fr mange mennesker til tape penger de ikke har rd til tape.

Det er viktig at myndighetene ker innsatsen for stoppe disse gambling-selskapenes kampanjer mot norske forbrukere og ker beskyttelsen av norske spillere, slik at frrest mulig fr problemer med spill.

 

OPPDATERING: Etter at denne bloggen ble publisert har Sandra Lyng besluttet trekke seg som spillambassadr av hensyn til risiko for at noen fr spillproblemer. Les saken fra VG her.

 

Problemer med spill? Kontakt Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge

 

Les mer om spill:
Grei grunnregel flge loven
Actis-rapporten Verdier i spill

 

Stikkord: spill, reklame, gambling

Norsk ungdomsfyll for dry for utlandet


Foto: NRK
 

P tross av enorm seersuksess i Norge fr ikke NRK solgt ungdomsserien Skam til utlandet. Den norske ungdomsfylla oppfattes som for grov. Her hjemme har ikke stupfulle mindrerige vakt noen reaksjoner.

Serien Skam har tatt oss med storm. Fra vre en ungdomsserie er den blitt nrmest folkeeie. Sett og diskutert av alle. Hvem er du i Skam? er et alminnelig samtaletema. Er William egentlig bra for Noora?-debatten kan rekke gjennom hele lunsjpausen. 

Men det faktum at serien jevnlig viser ravende fulle mindrerige har ikke vakt noen debatt her hjemme.

Det er frst nr andre ser oss, at vi ser det selv. NRKs forsk p selge Skam til utlandet, slik det er gjort med andre norske suksesser som Kampen om tungtvannet eller Mammon, har s langt ikke frt fram.

Responsen er at serien er for grov. Tilbakemeldingene vi fr er at alkoholbruken er veldig dominerende. De er ikke bare litt fulle, de veldig fulle, sier en representant for tyske Beta film, et selskap som drar rundt p TV-messer for selge NRKs programmer til utlandet.

Fylla som gjelder

Veldig fulle ungdommer vekker ingen reaksjoner her hjemme. Det sier mye om kulturell aksept for drikking blant mindrerige og fyll som festform.

Vi liker snakke om smakskultur og kontinentale vaner, men det er fortsatt fyll som er den dominerende drikkeformen i Norge. Nr vi frst drikker, drikker vi mye. Det bekreftes blant annet av oversikter fra Verdens helseorganisasjon, der Norge er blant de landene med risikabelt drikkemnster.

Eva er s full at hun spyr i Akerselva. Vilde drikker s mye at hun m bres hjem i seng, der hun spyr p Sana. Chris drikker rett fra vinflaska. Eva elsker 17. mai fordi hun kan drikke hele dagen.

NRK er en av vre viktigste kulturinstitusjoner. I denne serien oppsummeres norsk alkoholkultur nesten for godt. Men denne kulturen tler alts ikke mtet med omverden. Norsk ungdomsfyll er s voldsom at den er fremmedgjrende framfor gjenkjennende.

Lett f tak i alkohol

Jentene har penbart god tilgang p alkohol, det framstr ikke som et problem skaffe seg varer til festen. Det bekreftes ogs av de underskelsene som er gjort p omrdet. Organisasjonen Juvente gjennomfrer rlig underskelser med mange hundre testkjp der 13-14-ringer sendes inn i dagligvarebutikkene for kjpe alkohol. De lykkes i over 30 prosent av forskene. Med mer realistiske forsk, med sminkede 16-ringer p fredag kveld, er suksessraten oppe i 100 prosent.

Bransjens egne tall bekrefter at altfor f blir bedt om vise legitimasjon. Testrunder viser at kun halvparten av de under 25 r, som skal bli spurt om legitimasjon, faktisk blir spurt. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, men ungdom fr tak i vin og sprit gjennom foreldre, foreldres barskap og for eksempel sprittaxier.

Srbar ungdom

Eva er smfull og deppa og trstekliner med Chris fr hun oppdager at han har kjreste. Noora opplever marerittet med vkne naken i en seng med en gutt og ikke ane hva som har skjedd. Flere av gutta i serien havner i slsskamper.

Forskning viser at unge som drikker tidlig, lettere havner i drlige situasjoner enn eldre. En studie fra Sirus (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Ungdom som drikker er ogs mer srbare nr det gjelder risiko for bli utsatt for vold, skader, unsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007).

De yngste som drikker mye, har blant annet oftere vrt i fylleslagsml (41 prosent av de yngste mot 33 prosent av de eldre), gjort hrverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre.

Aldersgrensen er der for en grunn, nemlig beskytte unge. Hjernen er fortsatt under utvikling, og kroppen tler alkohol mye drligere. I tillegg har mindrerige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for vurdere risiko.

Ofte er det frst nr noen ser og kommenterer, at vi blir bevisst ting ved vr egen atferd. Kanskje br avvisningen fra utlandet vre nettopp en slik bevisstgjring?  Fortjener temaet veldig fulle mindrerige like mye oppmerksomhet fra folk og eksperter som vil forholdet mellom Noora og Willliam vare?

Trenger vi en rusfri dag?


Foto: Spirit-Fire/Flickr
 

I dag er det rusfri dag. Trenger vi det?

Helt rlig: Jeg er ikke s glad i temadager. Jeg er absolutt opptatt av miljet. Jeg sykler til jobb og kildesorterer. Men jeg har ikke lyst til skru av lyset til Earth Hour eller ha kjttfri mandag. Jeg vil heller vre opptatt av klimautfordringene p egne premisser og etter min kalender. Samtidig gjr disse dagene at vi fr oppmerksomhet om noe som fortjener oppmerksomhet. Og det er jeg jo for...

I dag er det rusfri dag. Den skal markeres over hele landet av ulike organisasjoner som har aktiviteter og saker i media om viktigheten av bevissthet om rus. Det vil bli delt ut alkoholfri drikke og brosjyrer om utfordringene med alkohol i samfunnet vrt. Den rusfrie dagen gir anledning til tenke over hvorfor noen har tatt initiativ til at vi en dag i ret skal ha en slik dag, i solidaritet med de som strever med rus og som bevisstgjring om eget forbruk.

Trenger vi en slik dag?

Noen korte fakta om alkoholstatus i Norge:

  • Nordmenn drikker mer enn fr. P noen tir har alkoholforbruket vrt kt med om lag 40 prosent (FHI)
  • Kvinner og seniorer er de to gruppene som har strst kning. Det utfordrer helsen. Kvinner har kt risiko for eksempelvis brystkreft ved jevnlig alkoholinntak. Eldre mennesker tler mindre og gr ofte p medisiner som er lite gunstig kombinere med daglig alkoholinntak.
  • Ungdom drikker mindre enn fr, men uten at vi ser noen endring p debutalder, som fortsatt ligger p ca. 15 r.
  • Det norske drikkemnsteret er fortsatt fylla, med hyt inntak nr det drikkes (selv om vi ogs har innslag av smakskultur og "kontinentale vaner", dvs. drikking til lunsj og midt i uka).
  • En av tre synes det drikkes for mye i sosial jobbsammenheng. Nesten en av fem kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng og 7 prosent har opplevd trusler, trakassering eller vold i slike sammenhenger.
  • Rundt 70 000 barn har foreldre med s alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis gr ut over daglig fungering, og cirka 30 000 barn rammes av foreldres alkoholproblemer i alvorlig grad .
  • Antall alkoholrelaterte innleggelser p sykehus ker.
  • Over en million nordmenn plages eller skades av andres drikking hvert r, gjennom sty, frykt, hrverk eller vold.

De fleste av oss drikker alkohol i blant. De fleste vil vel ogs mene at de ikke har et problem med det. Men det kan fortsatt vre greit med en dag for tenke over bde eget inntak og om det er noen rundt oss som kan trenge bli sett dersom det ikke gr s greit. Det kan vre barn som lever med voksne som drikker. Det kan vre ektefeller som strever med en partner som styrer livet etter vinflaska. Det kan vre en som drikker selv, og som ikke kommer ut av et drlig mnster.

Vi kan godt ha en dag med litt ekstra bevissthet og ekstra blikk.

S kanskje kan temadager vre en pminnelse om se seg rundt litt ekstra. Tenke en ekstra tanke og vurdere om det er noe vi kan gjre som kan bidra positivt - enten vi snakker om droppe kjtt p mandager av hensyn til miljet eller droppe det ekstra vinglasset s vi er klare til badetur med ungene neste morgen.