hits

juli 2015

Hva er sjefens ansvar for jobbfesten?

Nr en av fem kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet fra kollegaer i forbindelse med sosiale samlinger p jobben, som sommerfest og lnningspils, viser en ny underskelse TNS Gallup har utfrt for Actis. I underkant av en av ti - syv prosent - har opplevd utrygghet, trakassering, trusler og vold i jobbsammenheng der det har vrt drukket alkohol. Det er alvorlige tall.

P jobben skal du gjerne mte opp hver dag og jobbe sammen med de samme menneskene. Om en kollega har gtt over streken i en sosial sammenheng slik at det ble litt kleint kan det vre ubehagelig nok mtes ved kopimaskinen eller i kantina dagen etterp. Om det har skjedd noe mer alvorlig kan det vre krevende g p jobb etterp og mte et menneske som har krenket deg eller gjort deg redd.

Iflge Arbeidsmiljloven 4-3.skal "Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbrlig opptreden." og "Arbeidstaker skal, s langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som flge av kontakt med andre." Utfordringen med alkoholbruk i jobbsammenheng er at det ofte skjer i grsoner, som p runden i baren etter seminaret eller bursdagsfeiringen som begynner med cava p kontoret og som fortsetter et annet sted etterp.

Det kan vre utfordrende plassere ansvaret for disse hendelsene. I Australia kom det nettopp en ny dom som opphevet en oppsigelse p grunn av ufin oppfrsel p jobbfest. Argumentet var at det var arbeidsgiver som hadde ansvaret for at den ansatte drakk altfor mye og som en flge av det ba sjefen dra til helvete, ba om f se kvinnelige kollegaers underty og inviterte hjem til hyrdestund, iflge Dagbladet. Dette var arbeidsgivers ansvar fordi arbeidsgiver la til rette ved at det var fri bar, mente retten. Lovverket er i endring i flere land knyttet til alkohol og arbeidsliv. I Belgia trekker de langt: Der har arbeidsgiver ansvaret helt hjem til dra etter en fredagspils der sjefen er tilstede. Skjer det et fall i fylla eller noen fyllekjrer etter sosial jobbhendelse med alkohol er det jobbens ansvar.

Vi kommer nok ikke dit i Norge - og det er heller ikke et ml. Det er en grunnleggende og god holdning ikke frata folk ansvaret for egne valg og handlinger. Men det betyr ikke at ikke arbeidsgivere br ta et kt ansvar for begrense fyll p jobbfesten. Det er nemlig et ansvar arbeidsgiver har. Som Dagsavisen skriver p lederplass 14.7: "Det er arbeidsgivers ansvar srge for at alkohol ikke bidrar til et ubehagelig arbeidsmilj."

I VG uttalte nylig Elin rjaster, frstelektor i HR ved Markedshyskolen, at "En god sjef er en som tar initiativ til lnningspils, men selv drikker eplemost." I boka der hun er medforfatter, "Bedre ledelse", gir hun klare rd om at sjefen br drikke mindre enn andre og g hjem fr. Men hun er ogs tydelig p ansvar: "Som leder er du ansvarlig for skjenkingen. Det er nemlig arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljet er fullt ut forsvarlig. legge opp til at folk skal bli overstadig beruset er uforsvarlig. Kun l og vin, god tilgang p brus og Farris og ikke noe spritservering, er rdene derfra.

Flere underskelser har vist at en av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng.

Det er mange. Tar vi for eksempel noen norske virksomheter betyr at det nr 4000 av DNBs over 11 563 ansatte , over 400 av Biltemas 1275 ansatte eller litt over 80 av de 250 frisrene hos Adam og Eva i snitt mener at det drikkes for mye.


En god arbeidsplass kan ikke overse at en av tre nsker endring nr det gjelder alkoholbruk, enten det gjelder drikkepress, ekskludering eller at det bidrar til unskede og uakseptable hendelser. Og en god arbeidsplass kan ikke overse at fyll p jobbfest kan fre til at folks rett til beskyttes mot vold og trusler eller slippe oppleve trakassering blir krenket. Det er sjefens ansvar p den enkelte arbeidsplass. Det er ogs et ansvar arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisjoner som LO og NHO br ta til seg i sin opplring og oppflging av ledere og tillitsvalgte.

1 av 3 vil ha alkoholfrie flyreiser


ForoFoto

Foto: Thomas Cook Airlines

I midtgangen sto en gjeng fra et kjent norsk firma og hadde en ganske hylytt fest med skrling og skling. Den turen til New York kjentes ekstra lang for alle oss som var med p reisen og som ikke var en del av midtgangsfesten, men som i stedet nsket sove, lese eller flge med p en film. Ingen av delene ble mulig p grunn av denne gjengen.

De fleste som reiser litt har opplevd lignende ting, enten det er kompisgjengen p tur som starter festen tidlig, eller sidemannen p vei til Syden som drikker sprit med begge hender og blir stadig mer irriterende. Det er rett og slett plagsomt. Noen ganger kan det vre direkte ubehagelig - bde for passasjerer og personalet om bord. Og noen ganger kan det utfordre sikkerheten ombord.

Foretrekker alkoholfri flytur

Sentio har gjort en underskelse for Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan om alkohol og flyreiser som viser at mange faktisk ville foretrekke alkoholfrie flyvninger, gitt valget. Hele 35 prosent svarer dette p en ny underskelse. Over 20 prosent fordi folk som drikker kan vre plagsomme og 14 prosent fordi de selv ikke drikker.

N i sommerferien er det andre grupper som reiser enn ellers. Stresskoffertpassasjerene som skal p jobbreise er byttet ut med de som har bilde av Hello Kitty p kofferten sin og som gleder seg til basseng og bamseklubb. For disse passasjerene er opplevelsen med fulle medpassasjerer kanskje ekstra ugrei.

Det viser folk stor forstelse for. Viljen til ta hensyn er stor: Hele 70 prosent mener det er greit at det er alkoholfritt p flyvninger med mange barnefamilier. For charterselskapene kan jo det vre et greit signal ta med seg.

Endret holdning til alkoholservering ombord p fly er ogs noe vi ser internasjonalt. Det er gjort mlinger som viser at hele 60 prosent er positive til alkoholfrie flyreiser.

Dette handler bde om trivselen til folk som reiser og tryggheten. Nr Luftfartstilsynets tall viser en dobling av unskede hendelser knyttet til alkoholbruk siste
r, s understreker det at alkoholbruk p fly ikke er uproblematisk.

Forbrukerrettighet

Ellers i livet kan vi jo gjre valg om vi nsker oppske arenaer der det drikkes. For eksempel om vi tar med ungene inn p en bar eller lar vre. Unntaket for det er flyreiser, der smbarnsfamilier m sitte sammen med ungdomsgjenger i festmodus. Det br vre en forbrukerrettighet ogs kunne velge dette bort nr man skal ut og reise.

Det kan absolutt vre hyggelig med et glass vin eller en l p flytur. Problemet er nr andre ikke klarer begrense sitt inntak. Derfor er mange villige til gi bort muligheten til ta et glass vin p reisen selv, for slippe problemet med at andre drikker for mye. Og vi ser ogs en stor vilje til ta hensyn til andre, som vises gjennom aksepten for alkoholfrie avganger der det er mange barnefamilier som skal med.

Fly- og reiseselskapene br se p denne utfordringen. Av de som reiser mye har vel de fleste opplevd f turen forstyrret eller delagt av medpassasjerer som har drukket for mye. Det er en start eller slutt p ferien folk br slippe oppleve.