hits

juli 2016

"Alt kan repareres"


Foto: Shutterstock

Kravet om jobbe for den perfekte kroppen kommer fra alle kanter - og blir verre av at mulighetene til   "reparere" og fikse p ting er s mye mer tilgjengelig n enn fr.

Nr treningssentrene str med sine gateagenter og lokker med gode avtaler, er det lett for meg komme ut av vervepraten. Jeg sier bare kort at "nei takk, jeg trener ikke". Og det er helt sant. Jeg trener ikke. Absolutt ikke. Du vil aldri mte meg i svett og pesende utgave langs Akerselva eller inne p et treningsstudio med styrkelftapparater.

Evig strm av tips om slanking

Men det betyr jo ikke at de flate magene p reklamebildene ikke nr meg. Eller treningstipsene og slankerdene fra aviser og blogger. VG har egen vektklubb. Bokklubben tilbyr bde treningsbker og utstyr. Ekspertene er p plass p alle plattformer med sine rd.  Vi blir konstant minnet p at rumpa br f mer sprett, magen vre mer som et vaskebrett og lrene skal alts ha en glippe mellom seg. S i yeblikk av sporty intensjoner kjper jeg meg treningsvideoer, step-maskin til hjemmebruk og forskjellige TV-shop-konstruksjoner for flat mage med minimal eller ingen innsats.  Felles for alle disse er at de ikke virker, siden jeg alts ikke trener og ikke bruker dem.  

"Alt kan repareres"

st i denne strmmen av krav til en veltrent og perfekt kropp er nok enklere nr man er 40 r enn nr man er 13-14 r. For dagens unge - bde gutter og jenter - mter mye hyere krav til utseendet enn vi som n er 40 gjorde da vi var yngre. Det er mye mindre rom for ulikhet i utseendet n enn fr. Alle skal inn i samme mal.

Dagens unge har ogs den ekstra utfordringen i at s mye mer er mulig rette p. "Alt kan repareres" som Jokke & Valentinerne sang i sin tid, om noe helt annet. Det kan opereres bde pupper og neser, tenner kan reguleres og blekes  - og treningseffekten kan maksimeres med tvilsomme kosttilskudd. Eller doping, som det ofte kan vre.

Fr: Bolere, n: "Pent dopet"

Fr handlet doping om "bolerne", muskelbergene med rare bukser. N er det mer avansert, og anabole androgene steroider brukes til bygge opp passe mengde muskler, men ogs til slanke seg. Efedrin brukes for f ned vekta fort. Det skal bidra til forbrenne fett og gi metthetsflelse. Utfordringen er at det har svrt mange likhetstrekk med amfetamin. Det er like vanedannende, det gir svnlshet, hjertebank og angst.

Presset om hele tiden jakte p drmmekroppen kan gjre at noen prver farlige veier for komme dit.  

Takk til Sunn Fornuft

Derfor er det s positivt med initiativet Sunn Fornuft fra kvinneguiden.no og United influencers, der bloggere lover flge et sett "vr varsom"-regler for bidra til dempe kroppspresset. Slik at 14-ringen med mye mer selvdisiplin enn meg ikke tenker at hun skal bruke potensielt skadelige pulvere for f mer effekt av treningen, men heller tenker at hun er lreit som hun er.

 

Les mer om Sunn fornuft her.

Actis samarbeider med Antidoping Norge for ke kunnskapen om doping. Les mer p deres nettsider.

 

#doping  #slanking  #sunnfornuft  #antidoping

 

 

 

Vil fylle byen med annet enn fyll


Foto: Shutterstock

Bilene skal ut av Oslo sentrum. Men hva skal inn? Byrdet nsker seg andre ting enn flere utesteder.

Den alkoholpolitiske handlingsplanen forteller at det er 1120 skjenkesteder i Oslo. Mange av dem ligger i sentrum, og nr butikkene stenger er det gjestene herfra som rr grunnen i byen. Kaffebarene stenger ogs rundt kl. 19, s da str valget enten mellom halvlitere eller mat druknet i dressing p en av byens kebabutsalg. Eventuelt kombinasjons, det vil si frst halvlitere, s mat druknet i dressing p vei hjem. Det er et topp tilbud for en liten gruppe, men med litt mer kreativitet i utvalg og tilbud ville sentrum kanskje bli en bruksplass for flere og tatt i bruk i flere av dgnets timer. 

Kulturtilbudet er ogs alkoholpvirket. De fleste konserter har 21-rs aldersgrense og alkoholservering. Etter hvert har ogs en rekke av kinoene skjenkebevilling. Bde livevisningen av fotball-EM p Kontraskjret og Pridefestivalen har sterk vektlegging av alkoholtilgang. Det begrenser hvem som kan delta. Alder blir et hinder, men for mange er det ogs vanskelig med alkoholservering og drikkepress p grunn av religion og kultur, eller en bakgrunn med egne eller andres rusproblemer.

De alkoholfrie sonene blir stadig frre, selv om et flertall mener det er for mye drikkepress (57 prosent i en mling utfrt av TNS Gallup)  og at det trengs flere alkoholfrie arenaer (75 prosent, fra den samme underskelsen).

Nringsbyrden i Oslo, Geir Lippestad (Ap), er opptatt av dette. Han vil at sentrum ogs skal vre en plass for barnefamilier og ungdom og folk med ulik bakgrunn. Nr byen fr mer plass ved at bilene blir borte, m denne plassen brukes til andre ting enn flere utesteder. Byen har nok av det.

Dette gir en mulighet for kreativ tenkning man sjelden har ellers i storbyene. S hva vil vi ha? Hvordan blir byen morsommere og mer attraktiv for flere? Nr plassen bak Rdhuset blir bilfri, hva skal vi ha der? Og hva skal vre p andre omrder som i dag er preget av biler?

Min nskeliste:

  • Klatrepark
  • Skytebane (ja da, vet om den p Karl Johan, men trengs flere!)
  • Arrangementarena for kulturskolen og frivillige organisasjoner
  • Bordtennisbord
  • Utesofaer
  • Store sjakkbrett og bocciabane

Eller trenger vi flere parker til mtes til piknik? Mer blomster og fontener? Utendrs sykkelverksted? Treningsapparater? Bikuber? Skateramper? Lekeplasser?

Mulighetene er mange!

Hva er ditt forslag?

 

 

 

Hvorfor er det lettere sprre om kjnnssykdom enn alkoholbruk?


Foto: Shutterstock
 

Nr vi gifter oss, m vi levere inn et skjema der vi registrerer om vi har seksuelt overfrbare sykdommer.  Skal du gi blod, m du oppgi bde eventuell sex med prostituerte og mye annet folk kanskje synes er pinlig fortelle om. Men rutinemessig sprre om alkoholbruk, det  blir for flaut.

Historiene er mange om alkoholikeren som gang p gang er innlagt med fallskader, men som aldri blir spurt om alkoholbruk. Eller hun som sliter med vekta og med komme seg i form -  og legen gir tips om kosthold og mer turging, men aldri om kutte ut kveldens mange vinglass. Rdet kommer ikke fordi temaet alkoholforbruk ikke kommer opp.

Ny doktorgrad

En ny doktorgrad er nettopp publisert om dette. Torgeir Gilje Lid, som selv er fastlege, har sett p i hvilke situasjoner allmennleger spr om alkohol og p hvilken mte de spr. Studien tar utgangspunkt i intervjuer med fastleger og data fra 20.000 pasientjournaler. Lid konkluderer med at fastleger altfor sjelden spr om alkohol.

"I noen situasjoner kan det vre vanskelig for fastlegen sprre, mens det i andre situasjoner kan vre at legen ikke tenker p at alkohol kan vre relevant", sier han til avisen Vrt Land.

Alkohol egen kategori

Det er underlig at det skal vre s vanskelig sprre om drikkevaner for en yrkesgruppe som ellers m forholde seg til vre fotvorter, svetteproblemer, underlivsplager og andre mindre sjarmerende kroppslige fenomen, som vi ogs ugjerne snakker om.  Alkohol er liksom i en egen kategori. Mens det er legitimt for legen legge seg oppi bde treningsvaner, spisevaner og rykevaner oppfattes alkohol som noe privat. Det er ogs en utbredt frykt for moralisere nr det gjelder folks alkoholbruk. 

Ulempen med denne vegringen er at folk ikke fr den helsehjelpen de br f. Fravr av sprsml gjr at problemer ikke fanges opp tidlig, nr det er enklere gjre noe med det. Mangel p sprsml om alkoholbruk gjr ogs at alvorlige alkoholproblemer kan g under radaren. Ting som egentlig handler om for mye drikking noteres som noe annet. Hele 60 sykdommer pvirkes negativt av alkoholbruk.

Fastlegen er det viktigste mtepunktet de fleste har med helsevesenet. De er derfor noen av de viktigste forebyggerne og hjelperne - eller kan vre, om de tr sprre.

 

Drikker du for mye? Test deg selv her:  

 

#alkohol #alkoholproblemer #kjnnssykdommer #fastlege