hits

august 2015

10 ting du br vite om utelivsfylla



Illustrasjon: Actis

  1. Stadig flere skjenkebevillinger i Norge.

P tretti r har antallet skjenkebevillinger i Norge blitt tredoblet, fra litt over 2000 i 1980 til over 7000 n. I fjor var det bare 28 kommuner som avslo sknader om skjenkebevilling. Den sterke veksten i antall utesteder gir kt konkurranse og ker faren for at det blir flere userise aktrer, skriver Fafo i en rapport om utelivsbransjen. kt tilgjengelighet av alkohol bidrar ogs til kt forbruk. De siste 20 rene har nordmenns forbruk kt med 40 prosent, iflge Folkehelseinstituttet.

  1. Fulle folk fr fortsatt kjpe mer alkohol.

Alkoholloven er klar p at berusede mennesker skal nektes servering. Realiteten ute p byen er at folk fr kjpt mer, selv om de helt tydelig har drukket mye, eller er penbart pvirket, slik det heter i loven. Det er gjennomfrt flere underskelser der skuespillere framstr som trste og pvirkede barkunder. Statens institutt for rusforskning (SIRUS) sine forsk viser at disse skuespillerne fr kjpt i 70-90 prosent av forskene.

  1. "Jenter vil f servering til de m bres ut"

Underskelser viser at fulle kvinner lettere fr kjpt mer alkohol enn fulle menn. Forskning fra SIRUS forteller at det utestedene mener det lnner seg beholde damene p serveringsstedene, fordi de gjr at mennene blir vrende og bruker penger.

  1. tte av ti voldstilfeller er rusrelaterte

Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nr 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved legevaktene i Oslo og Bergen i lpet av ett r, var henholdsvis 64 og 69 prosent alkoholpvirket under voldsepisoden.

  1. 36 prosent fler seg utrygge i sentrum p kveldstid

En underskelse gjennomfrt av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen fler det er utrygt oppholde seg i sentrum p kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og brk flger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre

  1. 1 time +/- i skjenketid = 16 prosent +/- vold

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert bde i internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 strste by-kommunene i Norge i perioden 2000?2010 viser at n times innskrenking av skjenketiden reduserte antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere. Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker ble redusert med nr 70 prosent i tidsrommet mellom klokken 03.00 og 04.00.

  1. Mindrerige fr kjpe l i butikken i 1 av 3 forsk

Ungdataunderskelsen for 2014 viser at 14 prosent av ungdomsskoleelevene og 56 prosent av elevene p videregende skole har drukket seg beruset i lpet av de siste 12 mnedene. Det forteller noe om tilgjengelighet for alkohol for en gruppe som i hovedsak er mindrerige. Samtidig viser tall fra ungdomsorganisasjonen Juventes rlige "skjenkekontroll", hvor mindrerige tester om det er mulig kjpe alkohol, at 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindrerige i 2014.

  1. F kontroller, f konsekvenser

Flere underskelser viser at alvorlige brudd p reglene for skjenking og salg er utbredt. Overskjenking er vanlig. Ungdom fr kjpe alkohol bde i butikk og p utesteder. Likevel avdekker kontrollene f slike saker. Konsekvensene av overtredelsene rammer ofte en tredjepart: Naboer som forstyrres av brk, nrmilj som utsettes for hrverk og voldsepisoder, serise serveringssteder som fr drligere konkurransevilkr og kommunen, som til syvende og sist m rydde opp.

  1. "Lett f, lett miste" gjelder ikke

Et slagord for skjenkepolitikken har lenge vrt at skjenkebevilling skal vre "lett f, lett miste". Utviklingen har dessverre de siste rene gtt mer i retning av "lett f, vanskelig miste". Tall fra SIRUS viser at det har oppsttt et kende gap mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser. Begrunnelsene for hvorfor enkeltbrudd overses er mange, men ofte settes nringshensyn foran alkoholpolitiske hensyn. Dette svekker virkningen av kontrollsystemet og skaper store forskjeller fra kommune til kommune.

  1. Du bestemmer 14. september

Veldig mye av alkoholpolitikken bestemmes lokalt, som skjenkebevilinger og kontroller med utesteder og butikker. Den 13. og 14. september avgjres det hvem som skal styre i din kommune de neste fire rene. Da er det opp til velgerne velge politikere som setter hensyn til folks trivsel og trygghet foran hensyn til skjenkenringen.

Godt valg!

Vil du vite mer? Les Actis-notatet "Lokal alkohol-og rusmiddelpolitikk"

Denne artikkelen inngr i Actis valgbloggserie. Flere innlegg vil bli publisert p www.actis.no/valg fram mot valgdagen

Utvidet skjenketid nr festen er god?



Ordfrer Jrn Christensen. Foto: Notodden kommune

Da klokken slo 02.00, og det ikke lenger var lov servere alkohol p utestedet p Bellmann i Notodden, grep ordfrer i Jrn Christensen (H) mikrofonen - og annonserte lengre skjenketid, skriver VG.

Det er mye si om denne hendelsen. For det frste er det vel langt utenfor norsk forvaltningsskikk at ordfreren p egenhnd kan endre kommunale regler. For det andre viser det en manglende forstelse av det ansvaret en lokalpolitiker har for god forvaltning av alkoholloven. En praksis der skjenkepolitikken utformes etter ordfrerens lyst til vre ute lenger, er langt unna den standarden vi nsker for skjenkepolitikken.

Tar for lett p ansvar
Ordfreren p Notodden er heldigvis ganske alene om enmannssaksbehandling av skjenkebevillinger etter midnatt. Men han har felles med for mange andre lokalpolitikere at det tas for lett p det ansvaret lokalpolitikeroppgaven har for srge for en ansvarlig alkoholpolitikk.

Dette ser vi i utelivs-Norge:

Overskjenking er vanlig. Underskelser som er gjort viser at i forsk der folk som framstr som fulle fr kjpt i 70-90 prosent av tilfellene.
For f brudd p alkoholloven avdekkes. For f og for drlig kvalitet p kontrollene er rsaker til dette.

Av brudd som avdekkes, er det f skjenkesteder som fr en reaksjon. Her varierer det veldig fra kommune til kommune. Der noen fr en inndragning av skjenkebevillling, fr andre et brev med en advarsel.

Erfaringen er at altfor mange lokalpolitikere setter hensyn til nring foran hensyn til folks trivsel og trygghet.

Dette er alvorlig. Alkoholloven skal ivareta flere hensyn. Den er viktig for beskytte mot skjenking som gjr at mennesker blir s fulle at det utgjr en fare for egen helse og evne til ta vare p seg selv. Alkoholbruk er ikke bare en utfordring for leveren og ker kreftfaren over tid, det ker ogs faren for ulykker og voldssituasjoner.

Volden drypper av alkohol
Men den alkoholloven er ogs viktig for ivareta hensynet til andre. En underskelse fra Helsedirektoratet viser at 36 prosent fler seg utrygge i sentrum om kvelden. Tidligere tall fra Statens institutt for rusforskning (SIRUS) viser at halvannen million mennesker plages av andres drikking hvert r, gjennom sty, hrverk, utrygghet og vold.

Volden i Norge drypper av alkohol, sa nylig avdde nestor i kriminologi Nils Christie. Nr vi ser p tall fra legevakta i helgene viser de at 8 av 10 voldstilfeller skyldes alkoholbruk.

Vold henger tett sammen med skjenketider. Nasjonal og internasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom antall voldshendelser og tid for skjenkestopp. Underskelsen SIRUS har gjort i norske byer viser en forskjell p 16 prosent i antall voldstilfeller.

Flere norske byer har strammet inn p skjenketidene de siste rene og har opplevd nedgang i volden. Dette gjelder for eksempel Trondheim, Hamar, Horten, Tnsberg, Kristiansand og Arendal.

Avisen Vrt Land skriver i dag om en underskelse fra Actis som viser at over 60 prosent av befolkningen vil stoppe skjenkingen kl. 02 eller tidligere. Bare 19 prosent nsker seg skjenking til kl. 03. Politikere som tror det er mye hente p sene skjenketider, er dermed i utakt med folk flest.

Vi trenger flere politikere som setter hensynet til trygghet frst. Om tre uker er det valg. Da har velgerne p Notodden og i alle de andre kommunerne i landet mulighet til velge nye politikere som gjr nettopp det.

Les mer om skjenkepolitikk i Actis-notatet Lokal alkohol-og rusmiddelpolitikk

Ubehagelig kunnskap

Endelig har sommeren kommet. Endelig er det varmt nok til at det faktisk er hyggelig sitte ute p terrassen, eller balkongen, eller i hagen eller p bryggekafeen eller et annet sted og nyte sin halvliter eller glass med hvitvin. Dette er en del av sommerkosen vi gleder oss til, snakker om - og ikke minst deler p facebook. (Les mer om det her). Glasset er en markering av at n har vi det fint, n koser vi oss p ordentlig.

S kommer det alts en ny rapport som lager drlig stemning. Det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har publisert en studie der de har gtt gjennom helsedata fra 100 000 amerikanere for se p sammenhengen mellom alkohol og kreft. Funnene viser sammenhenger fagmiljene kjenner fra fr, nemlig at alkoholbruk kan ke risikoen for kreft. Tidligere har dette vrt en sannhet som har vrt koblet til stordrikkere. Det som er spesielt med den nye studien er at den ogs pviser kt kreftrisiko blant de som har et "vanlig" alkoholforbruk. Som Dagbladet skriver viser studien at "Selv et glass eller to kan ke kreftrisikoen". Kreftforeningen bekrefter dette budskapet i en artikkel i VG: "For hvert glass ker risikoen".

Nordmenn har et kende alkoholforbruk. Iflge Folkehelseinstituttet har alkoholforbruket i Norge kt med 40 prosent p 20 r. Mens alle drikker mer enn fr og menn fortsatt mest, er det srlig kvinner som str for veksten. Norske kvinner drikker i dag dobbelt s mye som vre mdre. Det er mange grunner til at en mann og en kvinne ikke br dele vinflaska 50/50. Fare for brystkreft er enda en. Den nye studien viser nemlig at det srlig er kvinner som fr kt kreftrisiko ved drikke alkohol.Hvert r fr over 3000 norske kvinner brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret. Klarer vi ikke snu trenden med kende alkoholkonsum blant kvinner risikerer vi kt antall som rammes av brystkreft.

Sammenhengen med kreft og ryking har vrt kjent lenge. Alle midler er tatt i bruk for f bukt med rykingen, fra forbud mot ryking inne til makabre fotografier av kroppsdeler delagt av ryking p rykpakka.

Sammenhengen mellom kreft og alkohol har ogs vrt kjent lenge. Selv om den nye rapporten lager en sterkere kobling til lavere inntak enn tidligere, har det vrt all grunn til varsle forbrukere om at alkohol gir srlig kt risiko for brystkreft og endetarmskreft, men ogs for kreft i munnhule, hals, spiserr og lever. Likevel viser en underskelse Actis har gjort at syv av 10 ikke forbinder alkohol med for eksempel brystkreft.

Hvorfor er ikke dette bedre kjent? Hvorfor er det ikke kampanjer mot alkohol, merking p flaska og snakkis i gjengen? Kanskje fordi dette er ubehagelig kunnskap. Dette er informasjon som kjennes som korksmak p vinen eller daff l. Det er kunnskap som dreper kosen.

De aller fleste i Norge drikker alkohol. Det er en sterk del av vr festkultur og etter hvert er det mange som har blitt inspirert av den skalt kontinentale vanen med et glass eller to til hverdags og. P fredag fordi det endelig fredag og helg. P lrdag fordi det er lrdag. P sndag fordi det er familiemiddag og hyggelig. P mandag fordi det er s koselig ha et glass vin til matlagingen. P tirsdag fordi det er seminar med middag. P onsdag fordi det er venninnesamling. P torsdag fordi det kjennes s godt slenge beina p bordet etter en strevsom jobbdag og ta seg et glass rdvin, slik hun karrieredama i tv-serien gjr... I all denne hyggen og livskvaliteten er det forstyrrende blande inn kreftrisiko.


Men kanskje m vi det likevel. For hvert r er det over 600 kvinner som dr av brystkreft. Hvis det er snn at flere kan slippe f denne brutale sykdommen ved at sammenhengen om alkohol og kreft er bedre kjent og folk kan gjre gode helsevalg, er det verdt forstyrre noe av kosen for.



Vil du beholde polet? S dropp taxfreen.

Nordmenn er glade i Vinmonopolet. Nr det gjennomfres underskelser om hvilke statlige tjenester vi er mest fornyde med, er det bare bibliotek og universitetene som kommer foran Vinmonopolet. Teatre, museer, Lnekassen og NRK m stille seg lenger bak. Vinmonopolet topper ogs omdmmemlinger. De ansatte p polet har godt rykte p seg for kunne gi rd, og prisen og utvalget p Vinmonopolet bidrar til begeistringen. Polets samfunnsoppdrag med ansvarlig alkoholsalg er ogs noe folk sttter opp om, viser forskning. En restriktiv alkoholpolitikk har hy oppslutning i Norge fordi folk tror p at det virker.

De alle fleste av oss mener ogs det er viktig at man ikke selger alkohol til mindrerige. Den rlige skjenkekontrollen som gjennomfres av ungdomsorganisasjonen Juvente viser at en av tre butikker selger alkohol til mindrerige. Vinmonopolet har mye bedre alderskontroll, viser tester. De jobber ogs svrt mlrettet med internkontroll for forhindre alkoholsalg til mindrerige og har satt fokus p skalt langing, der foreldre og venner kjper alkohol til andre.

Vi er alts fornyd bde med polets form, format og forml. Likevel ser vi n at en stor del av salget flyttes vekk fra polet. Regjeringens beslutning i fjor sommer om ke taxfreekvoten fra fire til seks vinflasker har gitt en markant flytting av salget fra pol til taxfree. For noen dager siden kunne Dagens Nringsliv melde at Vinmonopolet n opplever salgsnedgang etter 15 r med vekst. Mens Vinmonopolet noterer et fall i salget, kte vinomsetningen hos den strst taxfreeaktren, Travel Retail Norway, med 13 prosent i lpet av de frste 12 mnedene etter at kvoteordningen ble innfrt i juli i fjor.

Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan jobber frst og fremst med politikk. Vi snakker med politikere i departement, p Stortinget og i partiene, og prver pvirke i den retningen vi mener er klok. I taxfreesaken har vi kommet langt. Argumenter om at taxfreesalg gjr at folk drikker mer enn de ellers ville ha gjort, og budskapet om at det er en underlig konstruksjon at vi finansierer flyplasser med spritsalg har ndd fram. Fem av syv partier nsker endre taxfreeordningen. Noen vil fjerne den, noen vil at Vinmonopolet skal overta. Men to partier nsker ikke rre den- og det er de to partiene som sitter i regjering, Hyre og Fremskrittspartiet (Frp).

Det ene partiet nsker ikke bare bevare taxfreeordningen. Frp nsker ogs ta livet av Vinmonopolordningen. I programmet deres heter det at de vil "oppheve monopolet for salg av alkoholdige drikker". Siden det ikke er flertall for dette, ser det ut som de prver undergrave polet spass at dette likevel blir resultatet. kt taxfreekvote er ett av flere forslag som kan ha denne effekten.

Selv om Stortinget har vedtatt utrede taxfreeordningen vil vi i minst to r til ha en regjering der ett parti nsker fjerne Vinmonopolet. Det gjr at vi ikke har s mye hpe p fra regjeringshold, men m satse p at folk tar et selvstendig ansvar for verne om polet.

Vi har vinmonopolordningen p nde fra EU. De er lite glade i monopol, men aksepterer dette av hensyn til folkehelsen. Om en stadig strre andel av alkoholsalget flyttes ut fra Vinmonopolet, svekkes dette argumentet.

Regjeringen ser ikke ut til ta noe ansvar for beskytte Vinmonopolet. Tvert i mot. Da er det opp til oss andre. Vi som liker vandre blant hyller med kvalitetsvin. Vi som liker sprre om hvilken vin som passer til den planlagte menyen for selskapet- og som fr rd om prve noe mer spennende enn den australske rdvinen vi pleier kjpe. Og vi som synes det er viktig at salg av alkohol gjres av folk som har som oppgave drive ansvarlig salg, framfor oppfordringen flere har opplevd f i kassa p taxfreeutsalget om at "du kan jo ta med to flasker til?.

Det er vi som m ta ansvar n og g forbi taxfreeutsalget p flyplassen og handle p vrt lokale pol. Om vi faktisk nsker ha et lokalt pol er det det som kreves. Det er s enkelt som det.