hits

august 2016

5 rd fr den ubehagelige samtalen


Foto: Shutterstock

Noen ganger m vi ta opp ting som er ubehagelig, som venninnepraten om at "jeg tror kanskje ikke han er s interessert i deg" eller kollegasamtalen om at en dusj og investering i en deodorant kunne vrt en god ide. Eller praten med noen om at de drikker for mye.

Gruer du deg for en slik samtale? Det gjr de fleste. Men av og til er det tvingende ndvendig. Her flger noen anbefalinger:

1. Planlegg samtalen

Noen ganger er det ndvendig si fra i selve situasjonen, som p en fest der du skjnner at kameraten din er klar til fortelle sjefen hvilken drittfyr han egentlig er eller klein og unsket tafsing pgr. Da kan en streng stemme og tydelig arm som trekker vedkommende ut av situasjonen vre pkrevd. Men den beste samtalen om for mye drikking skjer utenom drikkesituasjonene. Nr den det gjelder er litt mindre i farta og mer mottagelige for lytte. Aller helst tidlig, dagen derp, nr formen kanskje ikke er helt topp og konsekvensene av fylla kjennes godt.Det gjelder kameraten og kollegaen som tar i for hardt i alle sosiale sammenhenger, men ogs familiemedlemmer som for ofte havner for langt nede i flaska til hverdags.

 

2. Vr konkret

Generelle anklager virker drlig. "Du er alltid snn" gjr ikke inntrykk og er lett avfeie og bortforklare enten det gjelder krangling med kjresten eller konflikt med ungene. Dette gjelder ogs i en vanskelig samtale om for mye alkohol. S prv derfor vre s konkret som mulig. Ha klare eksempler p hvordan drikkingen skjer for ofte/det blir for mye (noter gjerne mengde)/skaper ubehag for andre/pvirker dagen etter.

 

3. Sttte framfor angrep

Ingen av oss liker bli angrepet. Da slr fort reptilhjernen vr inn, med "fight or flight" - angrip eller stikk av - som eneste strategivalg. F vil respondere positivt p beskjeden om at de er en forfylla drittsekk som m ta seg sammen. Prv unng angrep (om det gr), og vis at du er der fordi du bryr deg og vil hjelpe. Si at du skjnner at dette er vanskelig hre og kanskje vanskelig snu, men at du vil vre der og sttte hun eller han hele veien videre.

 

4. Hvem eier problemet?

Den som drikker vil ofte mene at kritikken er urimelig og at du overdriver. Det kan derfor vre klokt snu det, til "slik oppleves dette for meg". Som "jeg blir urolig for deg", "jeg blir lei meg nr du drikker og delegger det som skulle vrt hyggelig", "jeg blir flau nr du blir full og oppfrer deg snn". Fortell om egen uro. Beskriv usikkerhet og utrygghet hos barna nr de opplever denne drikkingen. Vis at dette ikke er en privatsak som gjelder bare den som drikker, dette pvirker ogs andre. Som deg. Eller et barn. Da er det vanskeligere la vre forholde seg til andres versjon.

 

5. Vis veier videre

Nr har en beskjed til noen om "skjerpe seg" forandret noe? Jeg tester det jevnlig p tteringen hjemme, med en forelpig suksessrate p null. Som pedagog br jeg ogs vite bedre enn forske det. Bde tteringer og voksne trenger mer konkrete rd enn det for komme seg ut av drlig atferd.

Nr vi snakker om alkohol, kan folk ha problemer uten vre alkoholikere, og det kan vre mulig sette konkrete ml for f til en forandring. Som p forhnd sette grenser for eget inntak og bestemme seg for tidspunkt for hjemreise, slik at festen ikke sklir helt ut. Men noen ganger snakker vi med folk som har drukket seg inn i skikkelige alkoholproblemer. Da trengs det rett og slett hjelp. Rd om mer vann og mindre vin vil ikke hjelpe, de trenger fagfolk p laget. Ha  telefonnumrene klare, enten det er fastlege, institusjon eller hjelpetelefon, slik at neste skritt etter samtalen er klart.

 

snakke om disse tingene er vanskelig. Men ta den vanskelige samtalen viser at du bryr deg og er ofte det frste og ndvendige skrittet ut av en vanskelig situasjon.

 

Trenger du noen snakke med om rus? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #alkoholikere #alkoholproblemer

Fra strikkemnster til drikkemnster


Foto: Shutterstock

Inspirert av Middelhavskulturen har norske kvinner de siste tirene endret mten drikke p. Mange drikker langt mer enn de er klar over.

Det finnes mange pskudd til ta seg et glass vin eller to. Eller s mange glass at du kan se bordduken gjennom bunnen av flaska. Norske kvinner har endret drikkemnster. Det er nok flere av dagens voksne kvinner som drikker enn som strikker.

Anledningene er mange, og en flora av vinanmeldelser i media gjr at vi fler oss i godt selskap. Det norske drikkemnstret har over tid tatt en uheldig vending, og med tilgjengelig pappvin drikker mange kvinner mer enn de er klar over.

 

Den mye omtalte tidsklemma

Man skulle tro at de hjemmevrende kvinnene hadde best tid til champagnefrokoster og vinkvelder og derfor tronet p toppen av konsumstatistikken. Virkeligheten er motsatt. Yrkeskvinner drikker mye mer enn hjemmevrende kvinner og lper en hyere risiko for utvikle avhengighet. Kanskje fordi de reiser mer og eksponeres for utenlandsk vinkultur, eller fordi arbeidsdagene er s stressfylte at alkohol fungerer som en stressless i jobbrelaterte sammenhenger eller rekreasjon p fritiden. Uansett finner den moderne yrkeskvinne tid til noen glass selv med mindre disponibel fritid og midt i den bermte tidsklemma.

Ingen befaling, men en anbefaling  

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer en kvinne som drikker mer en 14 alkoholenheter ukentlig som storforbruker. Derfor anbefales selvsagt mindre konsum. Grunnene er mange:  

  • Hyt inntak over tid frer kan gjre deg mer srbar for utvikle depresjon og angst og andre problemer med psykisk helse.
  • Hyt forbruk kan dessuten ke produksjonen av det mannlige kjnnshormonet testosteron, som p sikt kan gjre at kvinner som drikker mye utvikler et mer maskulint utseende.
  • Jevnlig alkoholinntak pvirker ogs en rekke sykdommer, blant annet ker det risikoen for brystkreft.

At alkohol pvirker svnen og dermed ogs morgendagen, er gammelt nytt, men kan gjerne gjentas: Gjennom en vanlig natt skal man ha mellom seks og syv REM-sykluser. Disse syklusene er ndvendig for at man skal vkne opplagt, men med alkoholinntak reduseres antallet REM-sykluser til en eller to.

Grunnene til holde seg til et fornuftig alkoholforbruk er mange dersom du det gode liv er mlet. Det farlige og forlokkende med alkohol er at du fr premien med det samme, mens du m betale prisen etterp.

Hvordan bli alkoholiker?

Heldigvis blir man ikke avhengig og alkoholiker fra en dag til den andre. Du skal gjennom en seig lype der alkoholbruken gradvis ker. Det begynner kanskje med at du slapper av med et eller to glass etter en slitsom dag. Det kan det godt hende at du fortjener.

Men du fortjener ikke den dagen hvor toleransen er blitt s hy at du trenger en hel flaske eller kartong med vin for lande. Kanskje er planen nyte siste sommerhelt med en god hvitvin. Humret fr seg et lft og morgendagen synes lfterik.

Men skal du skle for morgendagen, vr snill mot deg selv og ikke gjr det for mange ganger i lpet av kvelden.

 

Trenger du noen snakke med om alkoholbruk? Kontakt rustelefonen.no

 

#alkohol #helse #psykisk helse #avhengighet #brystkreft

Kort vei fra lykkepromille til farlig spritfyll


Foto: Shutterstock

Mens ungdom generelt drikker mindre enn fr, er det noen som fester s hardt at det kan vre livstruende.  Hver helg kommer unge p legevakta for pumpes.

"Dddrukken" betyr ikke bare skikkelig full og sovende i et hjrne. Det kan bety s full at det faktisk er fare for livet. P ungdomsenheten til legevakta i Oslo kommer det hver helg inn 10-20 personer med rusmiddelforgiftning, i hovedsak fra alkohol. De fleste kommer i ambulanse eller fraktes dit av politiet ? helt ute av stand til ta vare p seg selv.

bli s full er ikke bare ubehagelig. Det er farlig. Alkoholforgiftning gir bevissthetstap, og ved srlig hy promille er det fare for pusteproblemer og risiko for d.

Sprit rsak

Flertallet av dem som vkner opp p legevakten etter en natt med observasjon, og kanskje pumping, er mellom 19 og 23 r. De siste rene er over 650 unge  innbrakt tillegevakta p grunn av rusrelaterte hendelser. Statistikken viste at yngstemann i fjor var 13 r. Selv om det er noen frre jenter bringesinn, er kjnnsforskjellene sm, skriver Rus & samfunn.

Akkurat som hos voksne som sjelden er ute, men som tabber seg ut p julebordet nr det er fri flyt av sprit, er det ogs spriten som gir problemer for unge kropper uten s mye alkoholerfaring. Skillet mellom lykkepromille og  kjip spritfyll kommer ofte brtt. Og nr spriten frst slr inn, er det vanskelig komme seg p beina igjen. Dmmekraften er ofte s kraftig svekket at pfyll kan virke som en god id.

"Ungdom har en tendens til undervurdere effekten av sprit," uttalte Stine Wgss, konstituert avdelingsdirektr for psykososiale tjenester ved Oslo legevakt, i et intervju med Aftenposten. Det er nemlig spriten som er rsaken tilde fleste forgiftningene. Shots pekes ut som hovedgrunnentil at ungdom mister kontroll p inntaket.

Lett tilgang p sprit

P tross av hy aldersgrense og lovlig spritsalg kun p Vinmonopolet og utesteder med alderskontroll, er spriten penbart svrt tilgjengelig for unge under 21 r. Langing og sprittaxier (les egen blogg om det her:) srger for tilgangen. Bde l og sprit kan ordnes med en telefon og leveringen skjer p dra eller der festen pgr.

Over 30 000 liter sprit ble beslaglagt frste halvr i r, viser ny statistikk fra Tolletaten. Den organiserte alkoholsmuglingen har i stor grad ungdom som mlgruppe. Russen er gode kunder, det samme er andre mindrerige som ikke fr kjpt gjennom lovlige kanaler.

Mange drikker ofte

Denne uken kom nye tall fra Ungdata. Der fortsetter trenden med redusert alkoholbruk blant unge, som vi har sett siden rtusenskiftet. Men som rapporten understreker: Det er mange som drikker, og srlig i siste del av tenrene. I tredjeklasse er det 75 prosent av jentene og 76 prosent av gutta som oppgir ha vrt betydelig beruset siste r.  Over halvparten av elevene sier de drikker jevnlig, det vil si n eller flere ganger i mneden.

Kontroll med salgs- og utesteder er viktig for begrense ungdoms alkoholtilgang. Det samme er grensekontroll og politiinnsats for stoppe smuglervarene.

Det aller viktigste er likevel at foreldre snakker med ungdommene sine om risikoen ved spritfylla. vre klar i holdning, klar i rd - og klar p at om det trengs hjelp, s kommer vi!

Forfatter Guro Sibeko inviterte til en foreldrepakt i forrige uke. Foreldrepakten handler om at nr barnet ditt ringer hjem og sier fra at noen har problemer, s skal vi komme og hjelpe. "I dag har jeg lova ungen min at han kan ringe meg hvis han er et sted der det er ungdom som ikke er i stand til ta vare p seg selv. Nr som helst p dgnet, uansett hvor, jeg kommer, og jeg kjefter ikke. I hvert fall ikke fr seinere."

Jeg hper flest mulig blir med p den pakten.

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forfrende versjon


Foto: Shutterstock

Ecstasyblgen p nittitallet der folk dde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et drlig rykte. N er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var nittitallet og vrt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svrt tvilsom adgangskontroll. Avtalen vr hjemme var komme seg p siste buss eller i en taxi nr stedet stengte. S det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen p stedet som pnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke flge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brtt hadde ftt voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av nittitallets ecstasyblge.

Den varte noen r. Avisforsider om ddsfall som flge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som dela s mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at blgen la seg. Er den p vei tilbake n?

Ecstasy fikk et drlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra nittitallet er glemt. Nye aktrer promoterer n sterkt for rekruttere nye brukere. Vi har ftt organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som gr gratisavisen Natt og dag en hy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjrlighet til verden. Og at det er urettferdig skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjringen kan vre farlig.

Farlig ufarliggjring

Forskjellen fra nittitallet og n er at stoffet er sterkere - noe som ker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjernebldning: "MDMA/Ecstasy gir kt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning p hjerte og kretslp, som kan fre til hjerteinfarkt eller hjernebldning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan ogs skje friske personer," skriver rustelefonen.no p sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, svnproblemer, synsproblemer og hyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever ogs ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utlse psykiske lidelser hos disponerte individer. Svnproblemer, humrsvingninger og hukommelsestap kan ogs forekomme. Angst og flelse av trykk i brystet er ogs en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose er ogs kjente effekter.

Gjennomgende er det at biologisk srbarhet pvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at f av oss vet om vi er srlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

kning over tid

ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken ker. Fre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har kt blant ungdom de siste to rene. Den siste rapporten forteller ogs om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljer, er brukerne n mer vanlige studenter og gjester p utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjnnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA p dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne ogs sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom kes ogs av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk, og nr risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan vre skadelig. Det kan vre farlig. Det kan vre ddelig. Srbarheten er ulikt fordelt - og f vet om de er utsatt eller ikke.

Vi nsker ikke en reprise p denne delen av nittitallet. Vi vil ha ungdommene vre trygt hjem etter festen.

Mamma er best! (Ogs pappa da)


Mysteriet med mindre ungdomsdrikking har ftt et svar: Bedre foreldre.   

Hvorfor drikker ungdom mindre enn fr? Vi ser trenden i hele Europa, ogs i Norge, uten at noen har hatt et godt svar.

Er det "generasjon perfekt" som bare trener og gjr lekser? Har tid med nettbrettet erstattet vorspielet og festen?  Er det et oppgjr med tidligere generasjoners fuktige drikkevaner? Teoriene har vrt mange, svarene f.

 

Bedre foreldre enn fr

N har britiske forskere sett p saken og konkludert med at svaret p mysteriet er et godt forhold til foreldre. Foreldrene har rett og slett blitt bedre p vre foreldre. 

Det er Institute of Alcohol Studies som str bak underskelsen Youthful Abandon. De peker p flgende:

  • Foreldre drikker mindre foran barna sine enn fr
  • Foreldre er tydeligere i holdningen om at ungdom ikke skal drikke
  • Foreldre har et nrere forhold til sine barn, de vet hvor de er og hva de driver med.

Dette reduserer sannsynligheten for at mindrerige velger drikke.

 

Den avgjrende "foreldrefaktoren"

Funnene bekreftes av tilsvarende funn fra Island. Med store rusproblemer p slutten av nittitallet igangsatte de omfattende analyser av hva som forsterket ungdoms rusbruk og hva som begrenset.

- Foreldrene er den viktigste forebyggende suksessfaktoren av dem alle, fastslr Jn Sigfsson, direktr for forebyggingsprogrammet Ung i Europa i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Fravr av foreldretid henger direkte sammen med risiko for ungdomsfyll, viser underskelser fra Island. Blant unge jenter (9-10. Klasse) var sjansen for at de hadde vrt fulle siste mned 42 prosent for de som aldri var sammen med foreldrene sine mot 12 prosent for de som ofte var sammen med foreldrene sine:


Figur: Prosentandel jenter i 9-10. klasse som har vrt fulle sist mned og tid tilbrakt med foreldre. (2013 ICSRA, Reykjavik Universitet)

 

Norsk ungdom mer fornyde

S mange som sju av ti er "svrt fornyd" med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige stttespillere i hverdagen, str det i siste rapport fra ungdomsunderskelsen Ungdata.

Dette er en kning fra tidligere.

Foreldre tror kanskje de er skyggefigurer i ungdomslivet til ungene sine, men vi fr stadig bekreftelser p at de er de viktigste forebyggerne, enten vi snakker om alkohol eller andre rusmidler.

Men mamma og pappa er rett og slett best der det virkelig gjelder!