hits

august 2017

Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

I 2015 dde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for trappe ned innsatsen mot overdosedd.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdoseddsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Nr strategien utgr ved rets utlp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer bde fagmiljene og mange av organisasjonene p rusfeltet.  

Ddsfall som flge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og m mtes som det. Overdosedd kan forebygges.   

vre tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant drligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten Sosial puls fra Rde Kors og Statistisk sentralbyr er personer med alvorlige rusproblemer framhevet som en gruppene i Norge som lever med strst nd og lidelse, og som har de strste humanitre behovene.  

Overdosedd som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har hyere ddelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dr av ulike rsaker hvert r. Norge ligger p dette snittet. Men vi har likevel hyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere rsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere injisere fremfor ryke heroin i Norge. Sprytebruk ker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land ker risikoen for dd blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten p statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjr det vanskelig sammenligne tallene land imellom. Hvert land m i stedet mles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer nr kroppen fr mer enn hva den tlte akkurat denne dagen. Risikoen er strst nr toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av ddsfall etter lslatelse fra fengsel, viser at overdosedd er den vanligste ddsrsaken blant lslatte fra norske fengsler. 85 prosent av ddsfallene frste uke etter lslatelse skyldes overdose. Den forhyede risikoen for overdosedd starter umiddelbart etter endt soning, og er hyest de frste dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri p en fredag!"

Lignende srbarhet gjelder etter behandling. For redusere antall overdoseddsfall er det avgjrende at mennesker p vei ut av institusjon og inn i et nytt liv fr bedre oppflging. Vi hrer altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for klare seg er p plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med kt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppflging og ettervern.  

Nye trender 

Vi m intensivere innsatsen for f ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er ogs viktig forebygge utvikling av nye typer overdoseddsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som flge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse ddsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi m ha med oss for forebygge. I den norske statistikken ansls det at hele ett av tre ddsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedd her i Norge m derfor ogs rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljene. Innsatsen mot overdoser m vre kunnskapsbasert. Vi m evaluere og satse p de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig vre fre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon p rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt br vre et statlig ansvar. Overdosearbeidet m fortsette uten sluttdato, p samme mte som vi fortsetter jobbe for f ned trafikkdd uten et tidspunkt for nr jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert r. En nasjonal strategi er med p gi kt oppmerksomhet, innsats og press p forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose m styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedd er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil g tapt. Det m ikke f skje. Vi har ingen miste.  

 

Denne teksten er ogs publisert p www.nyemeninger.no, som en oppflging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.

Man m tle f litt juling

Alle skal ha rett til vern mot vold. S enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner bli avvist p krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljet er ogs ofte en del av et milj der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er normal og holdningen er at man m tle litt juling. Kommer de p krisesenteret er det alvor. Kanskje str det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal srge for at alle som opplever vold i nre relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg bli avvist p krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist p flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette p tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og srbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinre krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forstelig. ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da m det finnes alternative lsninger.Det gjr det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger ogs her: Fra f plasser som skal dekke store omrder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er p gang. Det er lovende. Men det br skjer mer og det br skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp n.

 

M gjre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige lsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer bli avvist nr de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan ogs gjre at mange aldri ber om f hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne p rundebordskonferansen oppsummerte: Vi har for mye kunnskap til ikke gjre noe med dette..

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet lsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter lst. I kampen om oppmerksomheten foreslr for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) la mindrerige selge alkohol. Det er en drlig id.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for f ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-rsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en drlig ide.             

Alkohol er ingen ordinr vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brd. Det skal gjennomfres alderskontroll og sosial kontroll for sikre at den som kjper er over 18 r og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 r ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindrerige skal ikke f kjpe alkohol. Likevel viser erfaring og underskelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindrerige f kjpt og det sprres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 r testet butikkenes kontroll med salg til mindrerige med nedslende resultat: 1 av 3 selger til mindrerige.

sette 16-ringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om selge til andre mindrerige eller si ja til salg i situasjoner som penbart handler om langing, noe som ogs er forbudt.

Srbar ungdom

Grunnen til at det er viktig hindre unge i f tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker. Det kan vre ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser s ker risikoen for havne i situasjoner med unsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell underskelse fra Opinion har gjort p oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 r har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet n, noen eller flere ganger nr jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har flt seg utrygge eller vrt redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klr eller eiendeler er blitt delagt.
  • Nr 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne p jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindrerige er i dag altfor drlig. For f stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange r prvd f til bedring, s langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prv lsalgsspillet her!

  selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har s strenge regler for alkoholsalg. forhindre salg til mindrerige er srlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for havne i drlige eller farlige situasjoner nr de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp f fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget br legges i skuffen

Ansvaret for beskytte mindrerige ved nekte alkoholkjp br ikke legges p mindrerige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste sprsmlene fr valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.