hits

august 2017

Trengs fortsatt satsing mot overdosedød

I 2015 døde 221 personer av overdose i Norge. Det er 221 personer for mange. Dette er ikke tiden for å trappe ned innsatsen mot overdosedød.

Stortinget vedtok i 2014 en nullvisjon for overdosedødsfall i Norge, og en overdosestrategi for perioden 2014-17. Når strategien utgår ved årets utløp, er det uklart hva som vil skje med det videre arbeidet. Det bekymrer både fagmiljøene og mange av organisasjonene på rusfeltet.  

Dødsfall som følge av overdose er et betydelig folkehelseproblem og må møtes som det. Overdosedød kan forebygges.   

Å være tung rusmisbruker er krevende for kroppen. De lever et hardt og slitsomt liv, med markant dårligere fysisk og psykisk helse og kortere levetid enn sine jevnaldrende. I den nye rapporten «Sosial puls» fra Røde Kors og Statistisk sentralbyrå er «personer med alvorlige rusproblemer» framhevet som en gruppene i Norge som lever med størst nød og lidelse, og som har de største humanitære behovene.  

Overdosedød som folkehelseproblem 

Landene i Europa har ulike grader av og former for narkotikaproblemer. Felles for alle er at tunge rusmisbrukere har høyere dødelighet enn resten av befolkningen. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Norge ligger på dette snittet. Men vi har likevel høyere andel overdoser enn mange andre land. Det finnes flere årsaker til dette. En viktig grunn er at det er vanligere å injisere fremfor å røyke heroin i Norge. Sprøytebruk øker risikoen for overdose. Vi har et gratis og godt helsevesen. Dette bidrar til at vi kan behandle sykdommer som i andre land øker risikoen for død blant rusmisbrukere. I tillegg har vi gode rutiner for registrering. Kvaliteten på statistikken varierer i ulike europeiske land, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tallene land imellom. Hvert land må i stedet måles mot egen utvikling.  

Der det svikter 

En overdose skjer når kroppen får mer enn hva den tålte akkurat denne dagen. Risikoen er størst når toleransen er senket, som for eksempel etter behandling og soning. En ny studie fra Seraf (Senter for rus og avhengighetsforskning) av dødsfall etter løslatelse fra fengsel, viser at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsler. 85 prosent av dødsfallene første uke etter løslatelse skyldes overdose. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning, og er høyest de første dagene etter.

Les mer om dette i blogginnlegget "Aldri på en fredag!"

Lignende sårbarhet gjelder etter behandling. For å redusere antall overdosedødsfall er det avgjørende at mennesker på vei ut av institusjon og inn i et nytt liv får bedre oppfølging. Vi hører altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og andre tiltak for å klare seg er på plass. Rusomsorgen blir stadig bedre i Norge, med økt kapasitet. Men det svikter altfor ofte i oppfølging og ettervern.  

Nye trender 

Vi må intensivere innsatsen for å få ned antallet mennesker som mister livet i overdose. Det er også viktig å forebygge utvikling av nye typer overdosedødsfall. Fra land som USA og Canada varsles det om overdoseepidemier som følge av medikamentbruk. 

I USA mistet over 33 000 mennesker mistet livet i overdose knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse dødsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society of Addiction Medicine 2016). Dette er kunnskap vi må ha med oss for å forebygge. I den norske statistikken anslås det at hele ett av tre dødsfall er knyttet til sterke medikamenter. Arbeidet mot overdosedød her i Norge må derfor også rettes mot andre grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljøene. Innsatsen mot overdoser må være kunnskapsbasert. Vi må evaluere og satse på de tiltakene som faktisk virker, og det er viktig å være føre-var i forhold til nye trender.  

Strategi og nullvisjon 

Actis ? rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 30 medlemsorganisasjoner. Vi mener arbeidet mot overdoser fortsatt bør være et statlig ansvar. Overdosearbeidet må fortsette uten sluttdato, på samme måte som vi fortsetter å jobbe for å få ned trafikkdød uten et tidspunkt for når jobben er gjort. Det er altfor mange mennesker som mister livet av overdose hvert år. En nasjonal strategi er med på å gi økt oppmerksomhet, innsats og press på å forbedre der det svikter. Vi er bekymret for at den forsterkede innsatsen stopper opp. Arbeidet mot overdose må styrkes, ikke svekkes.   

Uten ordre fra regjering og Storting om fortsatt innsats mot overdosedød er det en fare for at arbeidet mot overdoser svekkes og flere liv vil gå tapt. Det må ikke få skje. Vi har ingen å miste.  

 

Denne teksten er også publisert på www.nyemeninger.no, som en oppfølging av nyhetssak i Dagsavisen om krav til ny overdosestrategi.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.

«Man må tåle å få litt juling»

Alle skal ha rett til vern mot vold. Så enkelt er det. Likevel opplever voldsutsatte kvinner å bli avvist på krisesenteret, uten at det finnes noe annet hjelpetilbud.

Kvinner som er en del av det tunge rusmiljøet er også ofte en del av et miljø der voldsbruken er vanlig, grov og omfattende. Kvinner herfra ber ikke lett om hjelp. De lever med en hverdag der volden er «normal» og holdningen er at «man må tåle litt juling». Kommer de på krisesenteret er det alvor. Kanskje står det om livet.

 

Ikke likhet for loven

Vi har en krisesenterlov som skal sørge for at alle som opplever vold i nære relasjoner skal ha et gratis, lavterskel tilfluktssted. Likevel opplever kvinner som ruser seg å bli avvist på krisesentrene. Dette er den gruppa som blir avvist på flest krisesenter, viser tall fra Barne-og familiedirektoratet.

Dette på tross av at disse kvinnene er en blant de mest utsatte og sårbare gruppene blant oss. En aktuell rapport om partnervold viser at det er nettopp disse kvinnene som er mest utsatt for å bli drept av partner.

 

Trenger tilbud

Likevel klarer vi ikke å gi disse kvinnene et godt nok vern. De avvises ved ordinære krisesentre dersom atferden er preget av rus. Det er fullt forståelig. Å ha tungt rusede personer inne blant dypt traumatiserte kvinner og barn er ikke en god ide.Men da må det finnes alternative løsninger.Det gjør det ofte ikke.

Det finnes et tilbud tre steder i landet, men med noen klare begrensninger også her: Fra få plasser som skal dekke store områder til krav om henvisning og egenandel.

Flere tiltak er på gang. Det er lovende. Men det bør skjer mer og det bør skjer raskere. Kvinner som lever med vold trenger hjelp nå.

 

Må gjøre noe

Brukerorganisasjonen RIO- rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan inviterte denne uken til rundebordskonferanse med organisasjoner fra feltet, forskere, krisesentre og politikere. Der fikk vi fram situasjonsbildet, erfaringene og mulige løsninger.

Det er en uakseptabel situasjon at voldsutsatte kvinner risikerer å bli avvist når de ber om hjelp mot vold fordi de ruser seg. Vissheten om at de kan bli avvist kan også gjøre at mange aldri ber om å få hjelp de kunne ha trengt.

Som en av politikerne på rundebordskonferansen oppsummerte: «Vi har for mye kunnskap til å ikke gjøre noe med dette.».

Man skal ha rett til vern mot vold. Uansett.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.  

 

 

 

 

 

 

En jobb for voksne

Ilustrasjon fra spillet Ølsalgsskolen

Det er valgkamp og utspillene fra partiene sitter løst. I kampen om oppmerksomheten foreslår for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) å la mindreårige selge alkohol. Det er en dårlig idé.

For noen dager siden presenterte regjeringspartiets ungdomsorganisasjon sin strategi for å få ned arbeidsledighet blant ungdom i VG. Ungdomsledighet er et stort problem og det er positivt at FpU tar opp dette viktige temaet og kommer med forslag til hvordan flere unge kan komme i jobb. Men alle forslagene er ikke like gode. 

Et av tiltakene deres er at ungdom ned i 16-årsalderen skal kunne selge alkohol i butikken. Det er en dårlig ide.             

Alkohol er ingen ordinær vare, og salget av alkohol er underlagt andre og strengere regler enn salget av melk og brød. Det skal gjennomføres alderskontroll og sosial kontroll for å sikre at den som kjøper er over 18 år og ikke er synlig beruset. Det er i dag avgrenset ved lov at personer under 18 år ikke kan selge alkohol.

Krevende kontroll

Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Likevel viser erfaring og undersøkelser at kontroll med alkoholsalg i dagligvarehandelen er et stort problem. Det er altfor lett for mindreårige å få kjøpt og det spørres for sjelden om legitimasjon.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har i 10 år testet butikkenes kontroll med salg til mindreårige med nedslående resultat: 1 av 3 selger til mindreårige.

Å sette 16-åringer bak kassa vil neppe styrke kontrollen. Tvert imot kan dette sette ungdommene i kassa i vanskelige situasjoner der de kan utsettes for ubehag og press om å selge til andre mindreårige eller si ja til salg i situasjoner som åpenbart handler om langing, noe som også er forbudt.

Sårbar ungdom

Grunnen til at det er viktig å hindre unge i å få tak i alkohol, er at de mye oftere enn eldre kommer i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker. Det kan være ulykker med vann, kulde eller trafikk, eller som forskning viser så øker risikoen for å havne i situasjoner med uønsket seksuell oppmerksomhet og vold.

En aktuell undersøkelse fra Opinion har gjort på oppdrag fra Actis, der 1000 unge mellom 15 og 20 år har svart, viser at:

  • 45 prosent av jentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet én, noen eller flere ganger når jevnaldrende har drukket alkohol.
  • 36 prosent av jentene har følt seg utrygge eller vært redde ved alkoholbruk.
  • Totalt har 34 prosent opplevd at klær eller eiendeler er blitt ødelagt.
  • Nær 1 av 3 har blitt skjelt ut.
  • 17 prosent har blitt fysisk skadet.
  • Over 1 av 5  har blitt truet.

Voksne på jobb

Kontrollen med salg av alkohol til mindreårige er i dag altfor dårlig. For å få stoppet dette trenger vi tiltak som styrker kontrollen, ikke endringer som kan svekke.

Bransjen har gjennom mange år prøvd å få til bedring, så langt uten effekt.

Test deg selv: Kan du reglene for alkoholsalg? Prøv Ølsalgsspillet her!

 Å selge alkohol er et stort ansvar fordi det er en vare som kan skade. Det er derfor vi har så strenge regler for alkoholsalg. Å forhindre salg til mindreårige er særlig viktig fordi vi vet at unge er spesielt utsatt for å havne i dårlige eller farlige situasjoner når de drikker.

Innspillet fra FpU er godt ment og ungdomspolitikeres oppgave er jo nettopp å få fram nye ideer som kan utfordre, men akkurat dette forslaget bør legges i skuffen

Ansvaret for å beskytte mindreårige ved å nekte alkoholkjøp bør ikke legges på mindreårige.  Det er en jobb for voksne.

 

Opptatt av ruspolitikk? Les Actis oppsummering av hva partiene mener om de viktigste spørsmålene før valget her.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg på Actis sitt nyhetsbrev her.