hits

september 2014

Julebekymringer og Vinmonopolet

Noen barn er bekymret for om nissen kommer p julaften og om det er rett type Lego i gaven under treet. Noen barn er bekymret for om mamma blir full og glemmer hele julekvelden. Av hensyn til unger som lever med voksne som ruser seg, br Stortinget avvise regjeringens forslag om pent pol p julaften.

Jula er her. I hvert fall er den ikke langt unna. Da jeg kom hjem i helga hadde det dumpet inn forslag i postkassa bde om at jeg br bestille navnemerkede hndklr til alle til jul og i hvert fall kjpe inn juleservise. Jeg ble ikke helt overbevist av disse tilbudene, men er spass glad i jula at frste gave alt er innkjpt (og kolonnen "jul 2014" er pbegynt i Excelskjemaet for planlegging av julegaver).

P Stortinget skal de ogs begynne juleforberedelsene tidlig i r. Ikke de forberedelsene som handler om plassering av juletre eller meny for julelunsjen (etter fjorrets "ribbekrig"mot juletapas kan det vel hende vi er tilbake p klassisk versjon i r). Det de derimot skal avklare tidlig er om Vinmonopolet skal pnes p julaften, slik regjeringen har foresltt.

I fjor hst lovte regjeringen at "hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast". Siden da har de blbl utvidet taxfreekvoten, foresltt svekke forbudet mot alkoholreklame, tillatte salg av sprit og vin p grder og med det utfordre Vinmonopolordningen og alts pne for flere salgsdager p Vinmonopolet.

N har23 organisasjoner som jobber med barn, familie eller rus gtt sammen for be stortingspolitikerne vre stoppe forslaget om polsalg p julaften.Budskapet er enkelt: Noen hensyn er viktigere enn handel.Stengte Vinmonopol p julaften har en symbolsk betydning. Det er en markering av solidaritet med familier som sliter med personer som ruser seg og en markering av at vi har noen dager som skal vre annerledes fordi de har et viktig verdi-innhold. For barn av foreldre som drikker for mye har stengte Vinmonopol ogs en reell betydning. Begrenset mulighet til handle p Vinmonopolet denne dagen kan gjre en forskjell p om det blir en god eller en drlig julekveld.

I en tidligere underskelselaget p vegne av BAR sier 3,7 prosent av de spurte i alderen 8-24 r at deopplever rusbruken i julehytiden som en belastning.

Mine julebekymringer handler om kunne krysse av alle kolonnene i Excelskjemaet mitt i tide til 24. desember, slik at jeg har orden p gavene. Noen gr inn i jula med helt andre bekymringer. For mange barn i Norge lever med voksne som ruser seg. Disse barna tr ofte ikke glede seg til jul, de har opplevd for ofte at det er farlig hpe. De blir s altfor ofte skuffet.

Det er for disse ungene sin skyld vi skal holde Vinmonopolet stengt p julaften.Et nei til pent pol p julaften er en viktig melding til barn av rusmisbrukere om at vi ser dem. Det er en viktig markering - og for noen barn kan det bety en forskjell p om det blir en god julaften eller ikke.

La folk drikke i fred!


"Jeg var litt sent ute, s mtte dessverre ta bilen". "Beklager, men jeg m opp kjempetidlig i morgen". "Jeg gr p antibiotika n, s jeg kan ikke drikke i dag". Hrt disse fr? Eller noe lignende? I norsk drikkekultur har vi den spesielle vrien at det er de som ikke drikker alkohol som m forklare seg og rettferdiggjre valget sitt. Du hrer aldri noen sprre "drikker du alkohol i kveld? Hvorfor det?" Enda det jo kunne vre et vel s relevant sprsml.

Isteden er det den som ikke drikker som m komme opp med en forklaring. Mange kvinner, meg selv inkludert, har jobbet med kreative svar tidlig i svangerskapet fr man er klar for dele graviditeten med omverdenen. En kveld ute med venner m veies opp mot at man m finne p en troverdig grunn for st i mot mildt press og argumenter om at en "kjrepils" jo gr helt fint.

I forrige uke var jeg med i et samtalepanel p Protestfestivalen i Kristiansand. Tema var kvinners kende alkoholbruk. Selv om menn fortsatt drikker mest, ker alkoholforbruket mest blant kvinner. Te-og kaffekoppen er byttet ut med pappvin. Syklubben er nedlagt, i stedet mtes man p kafe til kvelds og det forventes at det skal vre vin. Vi har sett p serier og film at alkohol ikke bare er til helg og fest, det passer ogs fint p en onsdag med jentekveld. Det er lett kjenne seg igjen i beskrivelsene som kom opp i samtalen om den milde skuffelsen fra venninner over den som likevel mtte ta bilen og ikke kan vre med p dele en flaske. Som om man da ikke gjr sitt forventede for bidra til hyggelig kveld.

Innblandingen i folks drikkeplaner begrenser seg jo ikke til indre krets. Vi lar rett og slett ikke folk velge det de vil- med eller uten alkohol- og s f drikke det i fred. Kollegaer mener de har full rett til sprre, det samme har vilt fremmede man for eksempel kan mte p i en seminarmiddag. ", drikker du ikke?" sier de sprrende og forventer en redegjrelse. I grunnen er det ganske spesielt.

I panelet satt jeg sammen med to flotte damer: en lokal grnder og en tidligere alkoholiker som n driver et viktig arbeid for hjelpe folk ut av et liv som rusmisbrukere. Grnderen var glad i trene og synes alkohol dagen fr dela treningseffekten, s hunsto ofte over - og mtte svare for seg. Den andre opplevde ogs sprsmlene, men stoppet utsprrerne med tydelig svar om at hun som "trrlagt alkis" ikke drakk.

Men egentlig burde jo ingen av dem- eller vi andre - trenge svare for oss. Mitt forslag i samtalen i teltet i Kristiansand var at folk br slutte sprre. Da fjerner vi det bevisste eller ubevisste drikkepresset og da fjerner vi presset om fortelle om mer og mindre offentlige grunner til takke nei til alkohol.

Noen er pne om sine tidligere alkoholproblemer. Andre ikke. Og for noen kan det vre i prosess, ikke helt tilbakelagt og desto viktigere slippe svare for seg. Selv for folk uten et problematisk forhold til alkohol kan det vre irriterende og slitsomt bli spurt. Hva venner, kollegaer, bekjente eller andre vi mter har eller ikke har i glasset har vi tross alt ikke noe med.

Er litt flere bevisste p det, blir det litt mindre drikkepress og litt greiere for folk styre selv nr de nsker drikke alkohol eller la vre. Oppsummeringen er derfor: La folk drikke i fred!

Skjenkelov i lufta


(Fra www.luftfartstilsynet.no)

Luftfartstilsynets statistikk viser sterk kning i antall rapporterte hendelser med "uregjerlige passasjerer" p grunn av alkoholbruk. P bakken har vi skjenkelover som skal hindre fulle folk i plage andre. Er det helt utenkelig ha det i lufta?

Jeg fikk denne meldingen fra venninne p sydentur denne uka: (...) fikk ukul tur ned grunnet 4 personer som drakk kontinuerlig, l, sprit, champagne og rusbrus i salig blanding. Gruer meg n til hjemturen, da de nok er p samme fly. Helt ok at folk koser seg, men burde vrt noen grenser. nsker meg drikkeregler p offentlig transport, siden flyselskapene insisterer p servere alkohol.

Alle vi som er glade i chartertur til det store landet Syden, kan kjenne oss igjen i dette. Det trenger ikke vre s mange i reiseflget som starter festen i det flyet er oppe i lufta for at turen skal bli slitsom for mange andre. Noen synes tydeligvis det er naturlig hamstre opp med sm spritflasker klokka seks om morgenen fordi man er p vei til ferie. Og noen begynner ogs oppvarmingen allerede p flyplassen fr take-off. Fulle folk p fly gir sty, det er masete og plagsomt for de som ikke er en del av midtgangsfesten og det hye flytende inntaket gir mye lengre doker enn p andre typer flyreiser. Som ogs gr utover andre.

I den lokale skjenkepolitikken har vi strenge regler for skjenking (selv om de ikke alltid flges s godt opp). Begrunnelsen for disse reglene er ikke hensyn til folkehelsen vr, men at folk som drikker ikke skal plage andre ved brke, true, delegge eller sjikanere, for nevne noe av det folk gjr i fylla. Derfor er det forbudt selge alkohol til folk som har drukket for mye og derfor har vi regler for nr salget stenger - enten det er i butikken eller baren. Er det mulig tenke seg et lignende regime i lufta?

Alkoholsalg har en penbart viktig inntektsside for charterselskapene. Samtidig er det store flertallet av reisende p sydentur folk som reiser med barn eller voksne som har lyst til sitte i fred og sove, lese en bok eller se film p et lesebrett, framfor involveres i sidemannens spritdynkede konversasjon. Kanskje vil det vre et markedsmessig fortrinn kunne tilby sine passasjerer en flytur uten risiko for havne opp i gjeng p forsinket russetur?

Den himmelhye alkoholbruken har ogs en mer alvorligere side enn ren irritasjon. Luftfartstilsynet rapporterer lpende p "uregjerlige passasjerer i norsk luftfart" og har s langt i r mottatt rapporter om 148 hendelser. Dette er en kning opp fra kun 45 hendelser i bde 2010 og 2011. De fleste hendelsene skjer p internasjonale flygninger, der alkohol ofte er med i bildet. P statistikken vises det til at 76 av disse hendelsene er knyttet til alkoholbruk i 2014, mot kun 10 slike hendelser i 2009. Noe av kningen skyldes bedring av statistikken, men fortsatt er det en tydelig indikator p et kende problem. Luftfartstilsynet ser svrt alvorlig p slike hendelser fordi de kan skape farlige situasjoner for passasjerer og kabinansatte. Det samme gjelder for flyselskapene, fordi det er deres ansatte som m hndtere snne situasjoner i lufta. Det er derfor flere grunner til se p muligheten for regulere alkoholforbruket til flypassasjerer.

P innenriksruter flges norske skjenketider. S vidt jeg skjnner har Sverige ogs en nedre skjenketid, det vil si at det ikke selges alkohol fr etter klokken 11 innenlands. Ellers er det opp til flyselskapenes skjnn, det vil si at besetningen kan nekte videre skjenking. Kan vi tenke oss skjenketider ogs i lufta for fly som forlater Norge? Kan vi ha strengere regler mot overskjenkning, slik at folk som viser klare tegn til beruselse ikke fr en flaske til?

Det finnes sikkert mange argumenter mot, som alkohol som inntektskilde, internasjonal konkurranse mellom selskapene og utfordring med kontroll. Men jeg synes innspillet fra min reisende venn var interessant. S interessant at jeg har lyst til tenke p den muligheten litt til.

- Men hva er egentlig problemet?

Journalisten hadde intervjuet meg en stund fr han spurte: - Men hva er egentlig problemet med selge alkohol til mindrerige og skjenke overstadig berusede?

Jeg m innrmme at jeg kvapp litt til av sprsmlet. Det er lett bli fanget i sin egen virkelighet der man tror andre deler oppfatning av hvilken virkelighet som gjelder. Og i min virkelighet er det enighet om at man ikke skal skjenke barn og fulle folk. Derfor var sprsmlet en nyttig pminnelse om at vi m bli flinkere til forklare hvorfor noe er et problem, ikke bare hvordan det br lses.


S la meg fort forklare hvasakener, og s litt grundigere hvorfor vi mener det er et problem som br lses: Den aktuelle saken handlet om et notat fra Actis hvor vi har sett p hvordan kommunene flger opp sitt ansvar for alkoholloven. Vre funn er at det er for lite og for drlig kontroll medde som selger alkoholog for f brudd p alkoholloven som mtes med alvorlige sanksjoner, som inndragning av skjenkebevilling.

Overskjenking og salg og skjenking til mindrerige er utbredt. Likevel tas dette for sjelden i kontroll og for ofte velger lokalpolitikerne ta lett p bruddet av hensyn til butikken eller utestedet.


Vrt ml er ikke at flere skal miste skjenkebevillingen, men at vi skal ha serise aktrer. Det vil si aktrer som ikke selger l til mindrerige og som ikke skjenker mer til de som har ftt mer enn nok.

Og da er vi tilbake ved det frste sprsmlet: - Hva er egentlig problemet med selge alkohol til mindrerige og skjenke overstadig berusede?

Det er flere problemer med det. La meg starte med de mindrerige:

Organisasjonen Juvente gjennomfrer hvert r noe de kaller Skjenkekontrollen. Der sender de unge mennesker ut for kjpe l, for se om de faktisk fr kjpt. I rets underskelse solgte 35 prosentmer enn hver tredje - av butikkene alkohol til mindrerige. Da snakker vi ikke om de som er 17,5 r, men ungdom helt ned i 13-14-rsalderen. Andre underskelser bekrefter at det er relativt enkelt for ungdom f kjpt alkohol.

Da er kroppen mye drligere laga for tle alkohol enn en strre, voksen kropp. Alle som har vrt fjorten vet at dmmekraften ikke alltid er p topp i den alderen, heller ikke i edru tilstand. Det hjelper ikke med alkohol da. Fjortisfylla er sjelden pen. Unge, berusede mennesker kan havne i drlige situasjoner de kanskje ikke klarer hndtere, enten det er krangling som ender med slsskamp eller jenter som opplever unsket seksuell oppmerksomhet. Det er en grunn til at vi har en grense p 18 r for alkoholbruk og derfor er det viktig at den respekteres.

S var det skjenking av de fulle.

Ofte snakker vi om folkehelse nr vi snakker om rus. Og det er liten tvil om at det ikke er spesielt bra for helsa hyppig helle innp med alkohol. Men det er ikke derfor disse folka skal f nei i baren. De skal f nei av hensyn til andre.

SIRUS, Statens institutt for rusforskning, har vist at over halvannen million mennesker plages av andres fyll hvert r:

Litt over 700 000 personer har blitt holdt vken om natta p grunn av fyllebrk.
Over 500 000 har blitt utskjelt eller fornrmet av full person.
Nesten 200 000 har ftt delagt klr eller andre eiendeler.
Nr 550 000 har vrt redde for en full person p offentlig sted.
Og 100 000 mennesker har blitt fysisk skadd av en beruset person.

Det er mange. Altfor mange. Derfor er det viktig at de som selger alkohol tar sin del av ansvaret for gjre dette p en mte som ikke gjr at flere opplever utrygghet p grunn av andres drikking.

Og derfor er det viktig at lokalpolitikere skjnner at forebygging, folkehelse og trygghet er vel s viktig som skatteinntekter fra den lokale puben.
Ikke av omtanke for levra til den som drikker mye, men av omtanke for ungdom som kan f drlige opplevelser p grunn av alkohol og de som ellers kan bli plaga av andres drikking.

Det var det jeg burde svart journalisten. Tror isteden jeg sa noe om at mangel p kontroll og sanksjoner ga rom for userise aktrer i utelivsbransjen.