hits

september 2016

Mormors ene akevittglass


Foto: Shutterstock

Norske eldre drikker mer enn fr og flere fr et problematisk alkoholforbruk. Det br vi snakke mer om.

Da jeg var liten feiret vi alltid jula p Kongsvinger hos mormor og beppe. Det var akkurat snn en barndoms jul skal vre. Slik jeg husker det var det alltid sn. Vi kom fram til formiddags med julegrt og mandel, s Donald p TV og hadde julekveld med altfor lang middag, spennende ventetid og julenisse som kom etter hvert, ifrt beppes badekpe, som var burgunder med svart mnster og egenlig ikke s veldig nissete.

Det var nok mormor som hadde ren for det meste av forberedelser, og nr familien var samlet rundt bordet og sklte for at alle var friske, unnet hun seg det ene akevittglasset til julemiddagen.

Min mormors generasjon har levd et liv der srlig kvinner har hatt et svrt moderat alkoholforbruk. Dette er i rask endring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har kt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har kt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt s mye som sine mdre og dagens eldre har doblet alkoholforbruket p et par tir. Men de godt voksne kvinnene mellom 50 og 70 r drikker ogs mer enn sine dtre mellom 30 og 40 r.

Det handler om en ny eldregenerasjon med hyere utdanning, hyere inntekt, flere som bor i by, de er mer likestilte og de har reist mye mer enn de "forrige eldre" gjorde. De har tid, de har rd og de har sett p ferie at alkohol ikke bare er for helg og hytid, men kan vre en del av kosen til hverdags ogs.

De som har vrt lenge i livet fortjener s klart nyte dagene. Men kt alkoholbruk kan vre med p redusere nettopp den livskvaliteten de sker. Nr alkoholbruken ker, ker ogs andelen som fr problemer. Forskning p feltet viser at vi har ftt flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre kning i takt med kningen eldre (HUNT). Ogs p nasjonalt niv bekreftes kning og omfang av risikofylt alkoholkonsum (hhv. Slagsvold og Lseth, 2014 og Halkjelsvik og Storvoll, 2014).

Eldre kropper tler alkohol drligere enn yngre kropper, og mange av de tingene vi forbinder med alderdom, som trtthet, glemsomhet og drlig balanse, forsterkes av alkoholbruk.

Noen forskere har spurt de eldre hvorfor de drikker (Slagsvold, Lseth 2014). I tillegg til at de drikker p grunn av smak, hygge og fordi det er sosialt, som er legitime grunner for drikke, sier de ogs at de drikker fordi:

  • Det er sunt ta et glass vin eller to om dagen
  • De bruker mindre beroligende midler ved drikke, minsker stress og roer nervene
  • De sover bedre og bruker mindre sovemedisin

Disse grunnene er ikke medisinsk riktige. Alkohol pvirker 60 ulike sykdommer p en negativ mte (WHO 2011). Et glass om dagen er ikke noen god helseinvestering, slik det jevnlig kommer artikler om det i avisen.

Mange eldre har ogs et hyt medikamentforbruk. Hver femte 70 ring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler og det er ingen forskjell p medikamentbruk hos de med et hyt eller et problematisk alkoholbruk versus de med lavt forbruk.

Beroligende, angstdempende og sovemedisin er mye brukte medikamenter blant eldre. Dette er medisiner som virker p hjernen. Den vanligste virkningen er at alkohol og medisiner forsterker hverandre slik at man blir mer slv, mer trett, fr drligere konsentrasjon og hukommelse, og blir mer ust til bens. I tillegg forsterker noen av de hyppigst brukte medisinene, skalte benzodiazepiner, alkoholens rusvirkning og kan fre til avhengighet.

Alkoholbruk blant eldre og konsekvenser av det snakkes det for lite om. Leger spr ikke, og familier kvier seg for ta det opp. Det er for sjelden tema p sykehjemmet og i hjemmesykepleien.

Det er et problem. Ved at vi ikke snakker om det risikerer vi at eldre ikke fr den helsen og den helsehjelpen de kunne og skulle ha hatt. Eller at venner ikke fr den sttten de kunne ftt

Derfor m vi begynne snakke om eldre og alkohol.

  

Den 1. oktober markeres verdens eldredag. Sammen med flere av vre medlemsorganisasjoner, som Familieklubbene , Arbeiderbevegelsens
Rus- og Sosialpolitiske Forbund
og DNT Edru livsstil, vil Actis markere dagen med lfte temaet eldre og alkohol. 

 

#eldre #helse #alkohol #medikamenter

 

Vi trenger en mer sjeners rusdebatt

Foto: Actis/Siw Herbrandsen Pessar

Rusdebatten er veldig hard og uforsonlig. Men om vi er uenige i bde analyse og lsning, hper jeg vi fremover kan f en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode. Jeg tror de som jobber for en annen lsning enn det jeg gjr nsker bedring. Og s hper jeg de kan legge til grunn det samme om organisasjonen jeg jobber for.

 

Actis jobber med forebygging. En viktig del av forebyggingen er den som ikke handler eksplisitt om alkohol, spill og narkotika, men om trygge og gode oppvekstsvilkr, en skole som jobber mot mobbing og bidrar til mestring og et milj med gode fritidstilbud.

Sosial ulikhet og utenforskap ker faren for at mennesker velger bruke rusmidler. Actis har 27 medlemsorganisasjoner som jobber med alt fra forebygging og behandling, brukere og prrende til ruspolitikk. Vrt felles ml er redusere skadene p individ og samfunn fra alkohol, narkotika og spill. P vr kongress har vi vedtatt at forebygging skal vre det frste og viktigste virkemiddelet.

Forebygging handler ogs om gi mennesker faktabasert kunnskap om rusmidler og deres skadevirkninger for at de kan gjre kloke valg. Alkohol er det rusmiddelet som i dag skaper strst problemer, bde for individ og samfunn i Norge. Det gjenspeiles ogs i vrt arbeid og prioriteringer.

Brd Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, har skrevet et omfattende leserinnlegg i Dagbladet denne uken om Actis der det er en del pstander som er vanskelig kjenne seg igjen i. Nr han mener at organisasjonen Actis hevder at alkohol er mindre farlig enn eksempelvis cannabis, er det direkte feil. Men for ordens skyld, hvis noen skulle vre i tvil om vrt ststed: Alkohol er det rusmiddelet som gir samfunnet strst skade. Det er ogs grunnen til at vi jobber mest med alkoholpolitikk, som avvikling av taxfree-butikker og for nasjonale skjenketider, eller for stengt pol p julaften og flere alkoholfrie soner.

Men at alkohol er farlig, betyr ikke at cannabis er uten risiko. Psykoselidelser, kt risiko for trafikkulykker, svekket lring og hukommelse, luftveissykdommer og hjerte-kar-problemer er blant skadevirkningene som nevnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i rapporten The health and social effects of nonmedical cannabis use. I denne rapporten har noen av verdens fremste forskere p feltet gtt gjennom kunnskapen vi n har om cannabis. I noen tilfeller kan det vre usikkerhet om rsak og virkning. Actis mener det uansett er riktig gjre oppmerksom p det Verdens helseorganisasjon ppeker, slik at folk kan gjre informerte valg. Der vi ikke har helt sikker kunnskap, handler det om en fre var-linje. Det kan ogs vre verdt minne om at rus fra rusmidler ikke i hovedsak er et frihetsbejaende gode som det er et ml f mest mulig av.

Risikoen ved cannabisbruk avhenger av individuelle srbarhetsfaktorer, men ogs av alder, styrkegrad p stoffet, tilgjengelighet og bruksmnster. I de fleste tilfeller vet ingen av oss p forhnd hvor srbar man er for eventuelle skadevirkninger.

I Actis er vi opptatt av vise til kilder og vre etterprvbare i det vi publiserer. Vi driver med pvirkningsarbeid p vegne av rusfeltet og ikke forskning, s derfor har vi som linje sttte oss til anerkjente kunnskapsoppsummeringer p feltet; fra Det europeiske narkotikaovervkningsbyret (EMCDDA), Verdens helseorganisasjon, fra Wayne Halls store metastudie om cannabis og den norske kunnskapsoppsummeringen om cannabis, Hva vet vi om cannabis (Bretteville-Jensen et. al 2013).

At legaliseringstilhengere trekker fram andre studier som sttter deres syn, eller leser forskningen p en annen mte enn en organisasjon som mener at det er viktig forebygge bruk av narkotika og vre fre-var, er helt naturlig. Og er ganske vanlig i sprsml i samfunnsdebatten.

Vi kan nok bli enda bedre p ta med enda flere kildehenvisninger. I likhet med Standal sin organisasjon er vi en ruspolitisk paraplyorganisasjon som jobber utfra et verdigrunnlag. Ved siden av forskning har vi med oss erfaring og kunnskap fra vre organisasjoner, som hver dag jobber med ulike deler av rusfeltet.

Actis mener den generelt lavere narkotikabruken i Norge sammenlignet med andre land er et uttrykk for at Norges balanserte linje med forebygging, forbud, tidlig innsats og behandling, virker. Her gr uenigheten mellom Standal og hans forening og Actis. Jeg skulle gjerne diskutert ruspolitikk framfor debattstil, men det er ikke det vi er invitert til her, s la meg svare p noe av det Standal hevder i sin tekst:

Som eksempel p hersketeknikker str det at jeg skal ha kalt en Unge Venstre-politiker ekstremist. Det var en feil gjort av Bergens Tidende, som byttet overskrift p et innlegg til noe det ikke var dekning for. Det har jeg tatt opp med BT, som dessverre rettet opp for sent, og det har jeg beklaget til vedkommende. Jeg har aldri ment eller sagt dette om noen.

Standal bruker mye plass p skrive at jeg har sagt at et tall er norsk nr det ikke er det. Jeg sa norsk forskning framfor en norsk forskningsoppsummering i NRK-programmet Folkeopplysningen, som det henvises til. Det var upresist, selv om det selvsagt ikke var et bevisst forsk p feilinformasjon.

Actis jobber langsiktig og grundig, og det er helt avgjrende for oss at informasjon vi sprer er etterrettelig og riktig i seg selv. bevisst gjre noe annet ville vre undergrave vr egen troverdighet og organisasjon. At vi i tillegg delvis finansieres over statsbudsjettet, og at svrt mange bde forskere og kritikere flger nye med p oss, gjr at dette alltid str verst p vr prioriteringsliste.

Tilbake til innholdet i det Actis sier. Avhengighet er et utbredt problem for mange som bruker cannabis. SERAF-professor Jrgen Bramness skriver alts i sitt kapittel i kunnskapsoppsummeringen fra Bretteville-Jensen: Hos dem som har rykt 5 ganger eller mer, kan s mange som 17 % bli avhengige (Hall et al 1994). Men s mye som 35 % av dem som ryker cannabis jevnlig, rapporterer problemer med slutte p grunn av abstinensplager.

WHO-rapporten (2016) oppsummerer med sl fast at 1 av 10 av dem som noen gang har brukt cannabis, 1 av 6 som begynner som unge og 1 av 3 av de som ryker daglig, kan utvikle avhengighet (kapittel 9.1.4).

Det finnes alts ulike tall for avhengighetsrisikoen, men de sentrale kunnskapsoppsummeringene og metastudiene sier alts at risikoen finnes. En stor andel av de som prver cannabis lar det bli med et ftall ganger. Det pvirker naturlig nok ogs avhengighetsgraden. P samme mte som et glass vin n gang ikke gjr deg alkoholavhengig eller smugryking bak skolen n gang ikke gjr deg nikotinavhengig. Derfor mener vi det er riktig bruke tall p avhengighet p de som faktisk har prvd et visst antall ganger, fordi det sier mer om det reelle bildet.

Framfor ha en rapportduell om dette, br vi kunne enes om at avhengighet er en faktor som br vre med i vurderingen nr vi skal jobbe med forebygging og ruspolitikk. Avhengighet er en alvorlig ting. Det gjr at det ruse seg blir viktigere enn det som burde vre viktig i et ungdomsliv, som venner, skole, kjreste, jobb og familie. At avhengighet er en risiko ved bruk, og srlig en risiko for unge, br vre en felles bekymring.

Et annet eksempel som trekkes fram er omtalen av genmodifisert cannabis. Vr kilde p dette var Kripos. Da Kripos trakk sin pstand, rettet vi selvsagt i alle vre kanaler og dokumenter og la ut en egen nettsak om at vi har rettet dette. Om vi gjr feil, er vi opptatt av rette og oppklare.

Dette momentet om produksjonsmte er dessuten et poeng helt uten betydning for diskusjonen om risiko ved cannabisbruk. Det viktige er at THC-nivet i cannabis har kt kraftig de siste tirene, noe som kan pvirke risikoen ved bruk (Bretteville-Jensen et. al 2013). Vi vet enn ikke nok om konsekvensene av dette, men fagfolk p feltet har for eksempel pekt p at kningen vi n ser bde i Norge og Europa i antall unge som sker behandling for cannabisrelaterte problemer kan knyttes til dette. Fra 2010 til 2014 kte antallet som skte hjelp for cannabis i spesialisthelsetjenesten i Norge med 36 prosent (Sirus, Rusmidler i Norge 2015).

Actis er en paraplyorganisasjon. Det betyr at vi jobber for en politikk som vedtas av medlemmene etter demokratiske prinsipper p vr kongress hvert annet r. Vre medlemmer representerer et bredt spekter av organisasjoner som bringer inn verdifull erfaring og kompetanse til politikken som vedtas: Vi har tradisjonsrike foreninger som IOGT, Edru livsstil, MA - trafikk og livsstil og Foreningen mot rusgift, som er opptatt av ruspolitikk og rusforebygging i ulike miljer, brukerorganisasjoner som Retretten og RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, prrendeorganisasjoner som Barn av Rusmisbrukere og LMS - Landsforeningen mot stoffmisbruk, behandlingsorganisasjoner som Bl Kors, Norske kollektiver og Frelsesarmeens rusomsorg, og en rekke andre forebyggingsorganisasjoner som Juvente, Juba, Skeiv verden og Ungdom mot narkotika.

Organisasjonene er ikke enige om alt, og de str selvsagt fritt til innta ulike standpunkt eller endre mening over tid. Actis sin politikk har til hensikt utvikle og forbedre, s selvsagt endres standpunktene vre etter hvert som virkeligheten forandres og vi hster erfaringer.

Actis jobber med det som medlemmene er enig om er viktig. Og Actis-medlemmene er enige om at dagens forbud mot narkotika er viktig beholde, fordi det gir grunnlag for gripe inn overfor mennesker som er i ferd med utvikle problemer. Det gir ungdom ytterligere en grunn til si nei hvis de kommer i en situasjon hvor de tilbys, eller opplever press. Det gir et tydelig signal om at narkotika kan gi skade, bde for enkeltpersoner, mennesker i omgivelsene til den som bruker og for samfunnet. Og det gjr distribusjonen og tilgjengeligheten vanskeligere. Standal, hans forening og andre som nsker endre eller fjerne forbudet, ser virkeligheten annerledes og nsker andre lsninger.

Jeg tror Standal og hans forening jobber med disse temaene fordi de har en overbevisning om at det blir bedre med deres lsninger. S hper jeg at Actis og vre medlemmer kan gis den samme tiltroen. Men om vi er uenige i bde analyse og lsning, hper jeg vi fremover kan f en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode.

 

Innlegget har ogs vrt publisert p dagbladet.no

 

Kan vi gi deg gratis penger?


Foto: Shutterstock

Det er sprsmlet spillselskapet stiller meg. Om jeg bare setter inn penger p kontoen deres, venter bde gratis penger og gratis spill. Og "hos oss kan alt skje" lokker kjendisen p velkomstvideoen.

Nylig var hele det politiske Norge og mange andre samlet i Arendal. Bde LNU og Norges Idrettsforbund inviterte til debatt om spillpolitikk, s jeg fikk mte representanter for de utenlandske spillselskapene to dager p rad. De snakker om ansvarlighet de g. Srlig om hvor ansvarlige de kommer til bli dersom de fr lisens, alts lov til tilby spill i Norge, ikke bare omg/unng/bryte norsk lov som i dag. I hvert fall om de fr en lisensordning som ikke er for streng (er den for streng, vil de heller fortsette som n). Men hvis det blir lisensordning, vil alle de over 140 selskapene som i dag retter seg mot norske spillere, flge det gjeldende regimet. Ogs de som ikke fr lisens, sier de. Tro det den som vil.

Lr av danskene

Ofte er det greit se til andre som har prvd ting fr, s man slipper gjenta andres feil. I Danmark lot de vre beskytte spillmonopolet de hadde. De lot spillreklamen fra de utenlandske flomme fritt. Da tilstandene var blitt for ille, pnet danskene for en lisensordning, alts at utenlandske spillselskap skulle f konkurrere med den tidligere monopolhaveren Danske Spil. Erfaringen fra Danmark etter at de innfrte sin lisensordning, er at spillvirksomheten genererer mindre penger til gode forml. Flere har utviklet spilleproblemer, og stadig flere spillere gr fra trygge lotterispill til mer risikable spill, som online kasino og sportsspill. I tillegg finnes fortsatt et stort spillmarked utenfor lisensordningen. Danmark har alts lst f av utfordringene landet sto i fr innfringen av lisens, men ftt et mer uoversiktlig spillmarked med kt konkurranse, flere spillere med problemer og mer spilling p de mest problematiske spillene.

Det er denne festen agentene for de utenlandske spillselskapene inviterer oss til. Ikke spesielt fristende.

Massiv markedsfring

Innsikt er aldri dumt, s jeg har registrert meg hos et slikt selskap med et navn som ikke er mitt. Det gikk fint. Og siden da har tilbudene tikket inn p e-post og mobil. Jeg m visstnok skynde meg for f brukt bonusen de s gjerne vil gi meg, det vil si et tilbud de ikke har lov til gi.

Markedsfringen er en av de store utfordringene i spillpolitikken n. P TV-kanaler som vises i Norge er det 1500 annonser for spillreklame i dgnet. Det vil si 62 reklamesnutter i timen. I en debatt kan folk komme p si mye rart, og jeg har sikkert ogs sagt ting som ble upresist nr jeg har sttt i et panel. Men nr spillselskapenes utsendte str der og hevder at markedsfringen ikke har effekt, blir det rett og slett for dumt.

Jeg er villig til tro p mye om bransjen som tilbyr gambling p nett. Men jeg tror ikke noe p at de ikke kan regne eller mangler peiling p markedsfring. Dersom de mener at reklamen ikke pvirker folk til spille, hvorfor i all verden skulle de da pse p med millioner til TV-reklame? P kort tid har det kt fra 400 til 600 millioner kroner. Man trenger for s vidt hverken vre spill-ekspert eller rakettforsker for ha en id om at reklame har effekt. Hvis noen fortsatt skulle vre i tvil, er det enkelt legge grafene for kning i reklamebudsjett sammen med grafen for kning i antall som spiller. Svaret kommer tydelig fram: Reklame virker.

Finnes ikke gratis lunsj

kt reklametrykk pvirker srlig spillere som er i risikosonen. Utenlandske spillselskaper bruker alle kanaler de kan finne for lokke folk utp. Mens Norsk Tipping har en nei-liste for lokketilbud om gratis spill og bonus, er det nettopp slik disse selskapene vil lokke nybegynnere til spille, eller folk som har dempet innsatsen til gjenoppta spillingen. P TV, e-post og SMS tikker tilbudene inn - og lftene om at alt kan skje.

Men her som ellers i livet: Det finnes ikke noen gratis lunsj og banken vinner alltid.

 

 

Les befolkningsunderskelsen om spillproblemer her: 122 000 nordmenn er risiko-eller problemspillere

Se Lotteri-og stiftelsestilsynets informasjonsfilm om spillreklame her:

 

#spill #spillavhengighet #reklame #gambling