hits

september 2017

Vi er stadig for sent ute. Det taper alle p.


Foto: Azrul Aziz / Unsplash

 

Unge som drikker mye eller ruser seg p andre ting fr ofte problemer p skolen. Men varsellampene tennes altfor ofte for sent.  

Alle vet at forebygging lnner seg. Det gjelder enten vi snakker om brannvern eller unge som strever. Likevel er vi mye bedre p passe p f skiftet batteri i rykvarsleren enn vi er til gripe inn nr ungdom begynner f problemer. Altfor ofte settes tiltakene inn nr det har gtt s langt at det er vanskelig gjre alt bra igjen.

Norsk forskning: Rusbruk svekker skoleresultat

En ny norsk rapport har sett p sammenhengen mellom drlige skoleprestasjoner og rusbruk blant unge - og bekrefter at dette har en klar sammenheng: De som ruser seg gjr det drligere p skolen. Det gir utslag bde p karakterer og fravret. Underskelsen viser ogs at dette gjelder uavhengig av andre faktorer, som psykisk helse eller sosiokonomisk status. Rusbruken i seg selv er utslagsgivende p skoleresultat.

Nrmere 8000 ungdommer i alderen 16 til 19 r i Hordaland har deltatt i studien, som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology. Funnene er ikke veldig overraskende, men bekrefter internasjonale studier som blant annet har pvist kt risiko for frafall i skolen for ungdom som bruker cannabis.

Les mer om cannabis i Actis-rapporten "Myter og fakta om cannabis.

Milliongevinst p forebygging

Forskeren bak studien, Ove Heradstveit ved Uni Research Helse i Bergen og Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest, mener unge med rusproblemer fanges opp for sent. - Spesielt nr ungdom drikker mye alkohol, har prvd narkotika, eller viser tegn p rusproblemer br det lyse en varsellampe, sier Ove Heradstveit til NRK.

Likevel er erfaringen at det altfor ofte reageres for sent, slik at problemene bde med rus og skole har ftt vokse seg store og vanskelige lse.

Det er positivt med stort engasjement for bedre rusomsorg, men vi trenger flere som jobber for bedre forebygging.

Forebygging er ofte vanskelig mle, fordi det handler om det som ikke skjer hvis man lykkes. Men noe kan telles. Sertifiseringsselskapet DNV GL kom nylig med en samfunnskonomisk analyse av prosjektene i Kronprinsparets fond. Fondet satser i hovedsak p tiltak som skal hindre at unge faller utenfor. Innsats mot frafall i skolen er et viktig omrde. Tallene fra rapporten er sterke: bidra til at unge gjennomfrer videregende skole gir en samfunnsgevinst p 3 millioner kroner per person.

Det som trengs er flere helsesstre som har ledig tid og pen dr. Vi trenger flere miljarbeidere p skolen. Vi trenger flere lrere som vet hva de skal se etter. Vi trenger foreldre som fr sttte til vre gode rdgivere hjemme. Og vi trenger tiltak som Pbelprosjektet og andre som kan vre et alternativ nr det den vanlige skolen kan stille opp med ikke er nok.

God melding fra Oslobyrdet: 15 millioner til skoler som sliter med hyt frafall.

Klarer vi f p plass lag rundt eleven som kan se tidlig og reagere tidlig om en ungdom er i drift, kan det gjre en stor forskjell. Lykkes vi med forebygging framfor prve reparere etterp, er gevinsten stor p s mange vis og for s mange.

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.

Veldig mye av innsatsen i norsk rusomsorg og kriminalomsorg gir lite mening om vi ikke gir folk en real sjanse til lykkes etterp.

I valgkampen i r inviterte bruker- og behandlerorganisasjonene i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan til debatt om rusomsorg og ettervern. Et sterkt panel med profilerte politikere stilte. Debatten i salen var god, men det var en samtale i stua etterp som gjorde mest inntrykk. Jeg mtte noen fra en organisasjon som jobber for hjelpe mennesker ut av et liv med rus. De fortalte om en kvinne som var hos dem og som snart skulle fde. Med hjelp og sttte hadde hun klart holde seg rusfri og nsket lykkes med vre mor. Men hun mter et system som gjr det s vanskelig, der hjelpen som skulle sttt klar ikke er der. Isteden m hun slss for det som skulle vre en penbar rett og et selvsagt tilbud om tilrettelegging, oppflging og sttte i et nytt liv.

 

Ut til ingenting

Det som gjr meg s fortvila er at vi hrer den samme historien igjen og igjen.  Altfor ofte kan folk fortelle om de som slippes ut fra soning eller behandling til ingenting. De som str med tingene sine i en plastpose og ikke vet hvor de skal dra. Ingen og ingenting venter p dem.

Eller de som sendes hjem til boligen de kom fra, der de levde med rus og ruskamerater. Eller et hospits der de fleste av de andre beboerne er tunge rusmisbrukere.

Eller folk som slippes ut fra soning p en fredag ettermiddag, nr alle offentlige ansatte som kan hjelpe til med alt som m p plass for starte et nytt liv har helgefri.

Les om overdoserisiko etter soning i bloggen Aldri p en fredag

Eller der det faktisk venter en ny leilighet, men som bare blir et tomt skall for et liv uten innhold nr det verken finnes noe gjre eller noen gjre det sammen med, bortsett fra tidligere ruskamerater.

 

Ikke slipp for tidlig

bo et trygt sted, ha mennesker i livet vrt og noe meningsfylt drive med er viktig for alle mennesker. Det gjelder selvsagt ogs for de som har ftt alvorlige rusproblemer og som etter behandling og soning nsker starte et nytt liv.

Politikken m handle om gi folk muligheter til skape de livene de nsker seg. Det handler om sikkerhetsnett og valgmuligheter. Vi tar det ofte for gitt at vi alle har det, men noen opplever det ikke slik.

Det skjer mye godt i norsk ruspolitikk. Vi forebygger ungdomsbruk bedre enn de aller fleste. Vi har lav narkotikabruk blant folk, Vi har stadig bedre helsetilbud, med tidlig innsats og kt behandlingskapasitet. Men det svikter fortsatt altfor ofte nr folk er gjennom behandling og skal mte hverdagen etterp.

Visjonen for norsk rusomsorg br vre gi folk en real sjanse til lykkes med skape seg et nytt liv etterp. Da m vi slutte med slippe folk uten at det finnes noen eller noe som tar i mot og som kan flge opp videre. Folk m ha trygg og tilpasset bolig, gode mennesker i livet sitt og innhold i dagen.

 

Lite mening

Det er lite mening i behandle folk for s sende dem rett tilbake til det gamle livet.

I paneldebatten var det bred enighet om at det er i ettervern og oppflging det brister i norsk rusomsorg. Jeg hper den felles forstelsen av problemet vil gjre at det blir en felles vilje til finne lsninger nr det nye stortinget n skal begynne jobbe.

Slik at hun som har lagt om livet for kunne gi liv til et frisk barn skal f hjelp til lykkes. Slik at han som kommer ut fra soning skal klare stoppe svingdreffekten som sender han tilbake dit. Slik at hun som har brukt all sin kraft p bli rusfri, skal f hjelp til skape et liv der jobb og familie blir en mulighet.

 

Interessert i nyheter om alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.