hits

oktober 2014

Plagsom i fylla? Ikke? Sikker?

Du kjenner typene. Han som blir mer og mer verdensmester og besserwisser per glass og overtar samtalen fullstendig. Hun som alltid skal snakke om problemene sine utp kvelden og gjerne grte litt ogs. Eller han som blir en closetalker og kanskje byr p litt for mye kroppskontakt, litt for drlig nde og lite fristende tilbud om mer.

Det er mange ord for det. Stupfull. Kanakkas. Mkkings. Pre full. Sveiseblind, svingstang og snydens. Der jeg er fra er anses "spledritings" som et dekkende begrep. Vi snakker om det punktet der alkoholinntaket i sosiale sammenhenger bikker over fra vre en personlig vurdering til noe som kan plage andre.


(Foto: motfylla.no)


At folk blir kjedelige, fr hakk i plata og praten slutter gi mening er neppe det strste problemet. bli forskt sjekket opp er jo ogs i utgangspunktet et kompliment, med mindre det er et for penbart utslag av altfor hy promille, mrkt lokale og snarlig stengetid. Og med mindre den som forsker ikke gir seg umiddelbart etter klar tilbakemelding om at initiativet ikke kommer til lykkes.

Men plagsom atferd i fylla har ogs mer alvorlige flger. Hvert r plages halvannen million mennesker av andres alkoholbruk. Noen av sty og delagte eiendeler, men flere hundre tusen mennesker opplever utrygghet p offentlig sted, trakassering og vold som flge av andres drikking.

Noen grupper er ogs mer utsatt enn andre. Av de som jobber i utelivsbransjen er det mer enn hver fjerde som de siste tolv mneder har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet, trusler de ble redde for eller vold. Hoveddelen av dette kommer fra kunder. Det er helt uakseptabelt.

Vi har veldig hy terskel for si fra til venner og kollegaer om drlig atferd i fylla. Det nsker n noen gjre noe med. "Slutt plage andre nr dere drikker" er hovedbudskapet til den nye organisasjonen Mot fylla. De vil invitere folk til snakke om drlig oppfrsel i fylla og senke terskelen for si fra. Vi m g fra hint til tydelig beskjed, mener de. De fr full sttte fra fagfolk: Beskjed m gis i situasjonen og i et direkte sprk, mener forskningsleder Sverre Nesvg ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking (KORFOR) i Helse Vest.

Iflge underskelser gjort av alkovettorganisasjonen AV OG TIL mener de aller fleste av oss at vi har god kontroll p eget alkoholinntak. Samtidig sier halvparten av oss at vi har familie eller venner som drikker for mye. Det regnestykket gr ikke opp. Noen av de som mener de har god kontroll er penbart samtidig p andres liste over folk som drikker for mye. Kanskje er de ogs p listen over folk som trenger en tydelig beskjed av og til om at n er det nok for i kveld. "Sjarmerende godfull" i eget hode kan vre "snvlende dust" i lytterens vurdering.

Folk har ulike meninger om hva som er passe mye nr det gjelder alkohol. Vi kan som fellesskap vre opptatt av konsekvensene for folkehelsa av kt alkoholforbruk i sum, men like viktig er det ta tak i de negative konsekvensene noens drikking pfrer andre.

vre full er ikke en unnskyldning for vre plagsom. Eller aggressiv. Eller ptrengende. Eller andre ting folk opplever at andre gjr i fylla som kjennes ugreit. Vi kan fortsette hpe om at hinting skal n gjennom promilletka eller begynne si fra tydelig, slik Mot fylla oppfordrer til. Det siste er nok mest effektivt.

"Har det rablet for deg?"

Taxfreeordningen betyr at vi gir rabatt p de tre mest helseskadelige varene og taper milliarder i inntekt til felleskassa. Vi undergraver bde norsk alkoholpolitikk og klimapolitikk for bidra til billigere alkohol for de som reiser mye. N varsles det at Vinmonopolet trues av kende taxfreesalg. P tide tenke nytt?

- La oss late som om flyene ble funnet opp i gr. I dag skal vi sette oss ned og se hvordan vi skal finansiere flyplassene. S foreslr jeg: "Vi tar de tre farligste varene i Norge for folkehelsen - alkohol, tobakk og sukker ? og s selger vi det avgiftsfritt. Er ikke det lurt?". Folk ville spurt: "Kai, har detrabletfor deg?".

Slik oppsummerte direktren for Vinmonopolet, Kai Henriksen, taxfreeordningen da han bleintervjuet av Aftenpostennylig.

Det er en presis og god oppsummering. Taxfreeordningen slik den har blitt gir ikke mening. Avgiftsfritaket gir et milliardtap til felleskassa ogmilliardgevinsttil private selskap, Heinemann og Norway Retail, som drifter taxfreeutsalget.

Fra vre en liten ventil i alkoholpolitikken, som "avlastning" for en ellers restriktiv alkoholpolitikk, er inntektene fra alkoholsalget p Gardermoen n en ikke ubetydelig bidragsyter til Avinor. Disse inntektene brukes til finansiere mindre lnnsomme flyplasser.

P en liten del av regnearket gir dette mening. Men i det store samfunnsregnskapet er dagens taxfreeordning et tapsprosjekt:

- Fellesskapet taper mellom 3,5 og 5 milliarder kroner i avgiftsinntekter (tapte alkoholavgifter og merverdiavgift) ved flytte store andeler av alkoholsalget til taxfree fremfor Vinmonopolet.

- Folkehelsen taper ved at det selges og drikkes mer alkohol enn vre nasjonale ml om redusere alkoholskader.

- Klimaet taper ved at taxfreeordningen bidrar til subsidiering av fly versus for eksempel tog.

Norge har en god tradisjon for fre en ansvarlig alkoholpolitikk med ml om minimere skader fra alkoholforbruk. Regulert pris, tilgjengelighet og reklameforbud er brebjelkene i norsk alkoholpolitikk. Taxfreeordningen undergraver dette ved gjre alkohol billigere og mer tilgjengelig. Det er ikke logisk at vi skal ha en alkoholpolitikk utenfor sikkerhetskontrollen p flyplassene vre og en helt annen p innsiden.

Fra 1. juli 2005 ble det pnet for ankomstsalg av taxfreevarer p norske flyplasser. Tallene viser at det ga en voldsom vekst i taxfreesalget. Hele 86 prosent av vin solgt fra taxfree ble solgt ved ankomst. Sammen med flere andre harActis reagert p slusingen av passasjerer forbi vin- og spritutsalgetfor f tak i bagasje og komme til utgangen ved ankomst p Gardermoen. Oslo Lufthavn Gardermoen har nlovet bedre dette, uten at det har skjedd s langt. I oktober pgikk spritslusingen i hyeste grad fortsatt og den alternative utgangen var like mye bakvei som fr.

Taxfreesalget har kt kraftig de siste rene. Vin solgt fra taxfree tilsvarte i 2012 7,6 prosent av salget av vin solgt fra Vinmonopolet og 27 prosent av spritsalget. Det er ventet at andelen vil ke. Direktren p Oslo lufthavn Gardermoen har planlagt doble salget de neste rene. Den ene siden ved dette er kt salg av alkohol generelt. Vi vet at nordmenn drikker stadig mer. P 20 r har forbruket vrt kt med 40 prosent. Da br det ikke vre et politisk ml legge til rette for ytterligere kning. Den andre siden av dette er at kt salg gjennom taxfree svekker Vinmonopolet som monopolordning, bde konomisk og politisk. Norge har ftt unntak fra EUs krav om fri konkurranse fordi vi har begrunnet Vinmonopolordningen med hensyn til folkehelse. Den begrunnelsen faller om vi legger til rette for kt salg utenfor Vinmonopolet.

Actis ? Rusfeltets samarbeidorgan mener taxfreeordningen br avvikles. Denne uken sender vi brev til alle stortingspolitikerne i Samferdselskomiteen og Helsekomiteen med vr nye rapport om taxfreeordningen. Stadig flere ser det samme som Kai Henriksen, nemlig at denne ordningen ikke gr an forsvare. Vi hper noen modige politikere tr ta konsekvensen av det og nettopp avvikle en ordning som har ftt vokse vilt og som n undergraver annen viktig politikk for folkehelse og milj.

Ja til kte spillproblemer

I dag kom meldingen fra Kulturdepartementet om at regjeringen vil si ja til poker. Det var ikke uventet, men fortsatt skuffende. Det er stor fare for at det vil ke antallet mennesker som sliter med spilleproblemer.

Vi har i dag et forbud mot poker. Det er en grunn for det forbudet, nemlig at poker som spill har egenskaper som gjr at det er lett bli avhengig fordi det er s kort tid mellom innsats og gevinst eller tap. S nr Frps utsendte p Dagsnytt 18 i kveld omtaler pokerforbudet som et "dusteforbud" er det i beste fall kunnskapslst.

Frp har gjort det til en fanesak fjerne nettopp dusteforbud og det er prisverdig nok. Men det er forskjell p et forbud mot lakrispiper og segway og et forbud mot poker. Forbudet mot poker er der for beskytte mot spilleproblemer. spille seg fra grd og grunn er ikke noe som bare skjedde fr i tiden. Det er en hyst reell situasjon for en del av de som havner utp og skaffer seg hy spillegjeld. Problemer med spill rammer heller ikke bare spilleren selv.

Actis jobber med alkoholpolitikk, narkotikapolitikk og spillepolitikk. Det er mange fellesnevnere mellom disse, som at nr et menneske rammes av avhengighet, s rammes ogs de som er rundt.

P samme mte som med annen avhengighet gr spillavhengighet utover familie, venner og kollegaer.

I Norge anslr vi at det i dag erlitt over 100 000 risikospillere. Teller vi med alle menneskene som er rundt og som rammes av enkeltpersoners spilleproblemer er det et problem som angr mange flere enn de 100 000.

Det regjeringen n sierja til er poker-NM og hjemmepoker. Det vil si at inntil ti personer kan samles og spille med makssats p 1000 kroner.

Jeg er sikker p at det dyktige embetsverket i Kulturdepartementet vil sikre god kontroll i forbindelse med poker-NM, slik de skisserte ihringen.

Men signaleffekten av oppheve pokerforbudet vil de ikke kunne styre.

Nr det skal mobiliseres til NM og kjendisene setter seg ved poker-bordet sendes det sterke signaler om at dette er positiv underholdning. Da er det samtidig et klarsignal om at alle former for poker er ok.

Et forbud har praktisk betydning, men ogs sterk symbolsk betydning. Som forbudet mot cannabis. Det begrenser tilgang, men former ogs holdninger. Samfunnets beskjed er at dette er skadelig, derfor forbyr vi. Eller sexkjpsloven. Forskning viser at forbudet har endret folks holdninger. Slik er det selvsagt ogs med poker.

Reglene for spill i private hjem er det ogs krevende se hvordan de skal hndheve. Det blir neppe mange inspeksjoner i kjellerstuene rundtomkring for sjekke at belpsgrensene overholdes og at ingen bryter regelen om at det ikke skal vre organisert.

Et ja til poker er et ja til poker i alle dets former, ikke bare der Kulturdepartementets utsendte kan flge tett med. Det er ja til et spill vi vet utfordrer spilleansvarligheten og som er inngang til spilleproblemer for mange av de som sliter med dette. Derfor mener vi forbudet er viktig beholde.

Det har lenge vrt bred enighet om at trygghet og ansvarlighet skal vre det frende i norsk spillepolitikk. Derfor fikk vi automatforbud og innfring av enerettsmodellen for Norsk Tipping.

N utfordres denne linjen ved at andre hensyn settes foran.

Sammen med de andre organisasjonene som jobber med ansvarlig spillepolitikk, somBl Kors,Spilleavhengighet Norge,AkanogNorsk Forening for Spillproblematikkba vi regjeringen legge bort forslaget om fjerne pokerforbudet.

Med dagens beslutning om ja til poker frykter vi at vi vil se kte problemer med spilleavhengighet.

Og karakteren er:...

Ukas hotteste trend er gi regjeringen karakterer for frste r i drift. Her er den ruspolitiske karakterboka. F toppkarakterer som er delt ut her, men det finnes hp for bedring.

(fra regjeringen.no)


En rekke av statsrdene har p ulikt vis befattet seg med ulike sprsml knyttet til alkohol, narkotika og spill, s her er kommer ruspolitisk karakterbok for regjeringen:


Statsminister Erna Solberg (H): 3

I valgkampen satte Hyrelederen opp rus som en viktig sak p agendaen. Faktisk snakket hun spass mye om rus at Fagrdet- en samordning av behandlingsinstitusjoner og rusorganisasjon- mente hun fortjente rets pris for den innsatsen. Siden har regjeringen levert godt p rusbehandling, med flere hundre nye plasser, men statsministeren forvalter en ruspolitikk som ikke henger sammen. Satsing p behandling flges ikke opp av satsing p forebygging. Tvert imot har Solbergregjeringen endret norsk alkoholpolitikk og svekket flere viktige virkemidler for redusere alkoholbruken. Prisen hun mottok i mai var litt i Obama-og-Nobel-nd, det vil si en "hpets pris"- og vi hper hun kommer sterkere tilbake!


Finansminister Siv Jensen (Frp): 2

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram fr sommeren kunne en knallblid finansminister fortelle om kt taxfreekvote. Ved droppe ryken ? som de fleste allerede gjr ? skulle folk f med seg to flasker vin ekstra. "Det synes jeg er en hyggelig gest til folk nr de er ute p tur, og jeg kan ikke skjnne annet enn at dette er et kjrkomment bidrag n som ferien str for dr", sa hun til NRK. For at folk skal klare bre med seg "Sivkvota" er det til og med laga egne taxfreenett med plass til seks flasker. Nordmenn drikker stadig mer, kningen er p 40 prosent de siste 20 rene. Likevel velger finansministeren legge til rette for at folk skal handle enda mer nr de gr via taxfreeutsalget. Dette er ogs en styrking av taxfreeordningen som p sikt kan svekke Vinmonopolet. Men hun skal ha pluss for ha latt alkoholavgiftene vre i fred, selv om dette har vrt en viktig sak for Frp i mange r.


Helseminister Bent Hie (H): 3

I likhet med sjefen har helseministeren markert seg godt p satsing p rusbehandling. Men i den forebyggende politikken har han vrt vanskelig se, og i alkoholpolitikken har han abdisert og overlatt saken til Listhaug og Jensen. Statsbudsjettet for 2015 viderefrte viktige satsinger, som rusbehandling og lokale tiltak med remerking. Den annonserte russatsingen p 100 millioner kroner blir litt mindre imponerende av at dette ikke er remerkede penger, men en del av kommunenes frie midler. Som helseminister br Hie vre kjent med at beskjeden fra kommunene er at remerking m til om rustiltak skal prioriteres. N har helseministeren satt i gang jobben med ny folkehelsemelding. Det er en god anledning til vise at regjeringen ogs er opptatt av forebygging og fre-var-tenkning i ruspolitikken.


Justisminister Anders Anundsen (Frp): 5

Debatten om legalisering av cannabis har gtt i en rekke medier, men det har vrt pfallende stille fra sentrale politikere. Et positivt unntak har vrt justisministeren som var forbilledlig klar i sine uttalelser om at regulering av salg og omsetning av cannabis er helt uaktuelt for denne regjeringen.


Kulturminister Thorhild Widvey (H): 2

Det er over 100 000 personer i Norge som sliter med spillavhengighet. Mlet for norsk spillpolitikk har vrt holde antallet med spillproblemer til et minimum. N vil kulturministeren pne for poker, si ja til flere spill og utrede en lisensordning, for se p om selskap som i dag er verstinger p undergrave forbudet mot spillreklame skal f tillit og lisens til drive i Norge. kt liberalisering av spillpolitikken er ikke svaret p spillproblemene. Derfor drlig karakter. Innsatsen som ansvarlig for frivilligheten gir heller ikke noe lft denne gangen, der m vi si det ligner et hvileskjr. Men vi krysser fingrene for at utredningen om lisenser vil gi en klar konklusjon om at det ikke blir aktuelt. Da blir det i s fall bedre score i neste runde!


Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp): 1

Det er ikke penbart at en landbruksminister er med i en ruspolitisk vurdering, men siden regjeringen har valgt bruke henne som utsending i flere sentrale saker, kvalifiserer hun. Den frste saken var den skalte oppmykningen av forbudet mot alkoholreklame. Listhaug mtte opp p rsmtet i Bryggeri-og drikkevareforeningen og mottok stor jubel fra forsamlingen. Actis? vurdering er at forslaget til endring er en svekkelse av en viktig lov, og at endringen skjer mer av hensyn til nring enn hensyn til forbrukere og folkehelse. Sak to er landbruksministerens ml om selge vin og sprit fra fra grder. N har regjeringen nylig mottatt en utredning som sier at det er mulig pne for salg av noen typer alkohol. Utfordringen med dette er bde at det er en trussel mot Vinmonopolet. og at det ker tilgjengeligheten til alkohol, noe som kan pvirke forbruket om dette gis vidt tolkningsrom. Lsningen de lander p vil vre avgjrende for karakteren i neste vurderingsrunde.


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp): 3

Flyplassministeren har vrt nrmest fravrende i de siste mnedenes taxfreedebatt. En viktig begrunnelse for salget av avgiftsfri alkohol p flyplassen er jo nettopp at deler av inntektene gr til Avinor og med det til drift av de mindre lnnsomme flyplassene. Solvik-Olsen har ogs vrt usynlig i diskusjonen om spritslusing, dvs praksisen p Gardermoen og flere andre flyplasser med sende alle passasjerer gjennom taxfreeutsalget fr de kommer til utgangen. Actis og IOGT tok opp dette med ministeren i et brev i juni. Vi har fortsatt ikke ftt svar p brevet, men Avinor har lovet endre slusestrategien. Det er fortsatt ikke igangsatt, s her etterlyses en mer framoverlent linje fra ministeren.


Det er mulig sensureringen har vrt litt streng, men dette er jo en regjering som med Hyre i spissen har vrt veldig klare i sin tro p den motiverende kraften i karakterer, s dette er frst og fremst ment som et motivasjonstiltak for god ruspolitikk framover!


(Utdanningsminister Torbjrn Re Isaksen fr ikke selvstendig karakter her, men fortjener en liten gullstjerne for sette p plass en cannabis-legaliseringsentusiast p et frokostmte om frihet med flgende svar: - Det er 20 r siden jeg syntes den diskusjonen var viktig. Jeg synes ikke i dag at man har noen rett til delegge seg selv som samfunnsborger. )

Frie penger kan fort gi blmandag

Regjeringen skryter av russatsing, men de 100 millionene som er tenkt til rus kan like gjerne bli til gatebelysning og sykehjemsplasser. Uten remerking er det opp til den enkelte kommune.

(faksimilefra VG)

Finansminister Siv Jensen har srget for skikkelig skattefest verst ved bordet. Landets ti rikeste fr over 12 millioner kroner hver. Det er nesten like mye som regjeringen bruker p sttte frivillige og ideelles arbeid med lavterkseltilbud for tusenvis av rusavhengige.

Kuttet i formueskatt koster over fire milliarder kroner. I sin tale til Stortinget framhevet finansminister Siv Jensen satsing p rus som et viktig punkt. Denne nye satsingen p rus er p 100 millioner kroner til innsats i kommunene.

Utfordringen med disse pengene er at de sendes til kommunene via kommunebudsjettet som frie midler. Det betyr at kommunene kan gjre akkurat hva de vil med dem. Det kan bli russatsing, men det kan ogs bli sykehjemsplasser, gatebelysning, vedlikehold av skole eller andre viktige oppgaver som m lses i en trang kommunekonomi.

Gode nsker fra helseminister Bent Hie er ikke nok til sikre at dette blir en reell russatsing. I budsjettet kuttes det dessuten i dagens remerking p feltet: "vrige remerkede bevilgninger til kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer foresls redusert med 18 millioner kroner til styrking av andre prioriterte tiltak." heter det i teksten.

Regjeringen sier de er opptatt av "gi hjelp tidlig fr problemene blir store". Det er bra. Forebygging er mye klokere enn satse p reparasjon. Derfor skal regjeringen ha ros for at de vil styrke skolehelsetjenesten og helsestasjoner, barnevern og sttte til familievern.

Enda bedre er det forebygge at noe blir et problem. Alkoholbruk er en av vre strste sosiale utfordringer. Siden regjeringen overtok har den lagt til rette for kt bruk, gjennom taxfreesatsing, kte pningstider p Vinmonopolet, svekket forbud mot reklame for alkohol og alkoholutsalg fra grder. Budsjettet er en anledning til markere politisk retning og for eksempel justere alkoholavgifter. Men siden lavere alkoholpriser har vrt en kampsak for Frp i mange r var det vel ikke vente at en finansminister fra FrpP ville ke alkoholavgiftene.

Fr sommeren kom en rapport fra Folkehelseinstituttet som viser at nordmenn drikker stadig mer. P 20 r har vi kt forbruket med 40 prosent. Det betyr at vi anslagsvis drikker 89 flasker vin per person i ret. Det br vre et varsko for en helseminister som er opptatt av folkehelsa vr. For lykkes med redusere de problemene som skapes av alkoholbruk, for den som drikker og for de som rammes av andre drikking, trengs det lovverk og politiske tiltak, men ogs holdningsarbeid, forebygging og aktiviteter.

Dette kan ikke regjeringen f til uten drahjelp fra frivillig sektor. Likevel ser vi ingen kning til organisasjoner som jobber forebyggende p rusfeltet. Heller ikke ordningen for momskompensasjon for frivilligheten ker. Dermed fortsetter frivilligheten skatte for innsatsen.

Det var tydeligvis kutt i formueskatt til de som har formue som var viktigst.

Superenkel forskning viser: "Reklame virker"

Det er en grunn til at det hvert r brukes milliarder av kroner p reklame. Det er at det virker. Vre valg som forbrukere pvirkes av den annonsestrmmen vi mter p tv, radio, kino, nett eller i aviser og blader. Det lrer oss til tro at merket p varen er viktig, det inspirerer til forbruk og det gir oss hp om at med rette valg blir livet vrt litt likere den glossy versjonen i magasinet.


Det gjelder selvsagt ogs for alkohol. Det er derfor vi har et forbud mot alkoholreklame i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker p et slikt forbud som en av de tre viktigste tiltakene for redusere forbruk. Nr vi vet at alkohol er en av de tre viktigste risikofaktorene for drlig helse og tidlig dd i Europa framstr det som en ganske god id forske holde bruken nede. I tillegg til de som fr drlig helse av egen alkoholbruk er jo dette ogs noe som rammer andre. Hvert r plages halvannen million voksne nordmenn av andres drikking. Vi vet ikke nyaktig hvor mange barn som rammes, men vi vet at det er for mange som vokser opp med voksne som drikker for mye.
Nordmenn drikker stadig mer.

Fr sommeren kom en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som viser at alkoholbruken har kt med 40 prosent p 20 r. Det er mye. Alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL har regnet ut at vi n i snitt drikker 89 flasker vin i ret. Trekker vi fra de som er gravide eller avholds av andre grunner blir det enda mer. Det burde vre en grunn til lage en alkoholpolitikk som bidrar til begrense forbruket. I stedet legger regjeringen til rette for kt forbruk med kt taxfreekvote og n planer om sprit- og vinutsalg p grder. Og alts et svekket reklameforbud. Eller "oppmykning" som landbruksminister Sylvi Listhaug kalte det da hun presenterte forslaget.

Forslaget ble lagt fram under pningen av Bryggeri- og drikkevareforeningens rsmte. Der vakte det stor begeistring. Naturlig nok. De som lever av lage l har selvsagt lyst til markedsfre det de lager slik at flere vil kjpe det. Sprsmlet er om hensynet til bryggerinringen skal g foran folkehelse, trivsel og trygghet.

Helsedepartementet har sendt p hring det de kaller "forslag til presiseringer av og noen justeringer i dagens forbud mot alkoholreklame."Hringsfrist er 7. oktober. Her str det klart at "et helhetlig og sterkt reklameforbud skal opprettholdes". Det er bra. Men det er ikke s bra at de etterp i notatet foreslr en rekke endringer som kan bidra til nettopp svekke dette helhetlige og sterke reklameforbudet. Utvidet mulighet til omtale produktene er n endring, bruk av bilder en annen. Vinmonopolet har lenge nsket seg mulighet til vise bilder av flaskene i sin nettbutikk, men ftt nei. Dagens forbud gjelder bde det spesifikke produktet og for eksempel l og vin i en kontekst som kan framst som salgsfremmende. Grunnen er at bilder virker sterkt p oss.

Lsningen fra Helsedepartementet er kalle alt nkternt. Bde tekst og bilder skal vre nkternt. Hringsdokumentet gr langt i forsikre om at bare saklig informasjon skal vre tillatt: I hringsdokumentet er ordet "nktern" brukt 71 ganger, "nytral" 18 ganger og "fakta" 16 ganger.

Vi kommer likevel ikke utenom at dette vil bety nye grsoner og utpreget bruk av skjnn. kt rom for tekst og bilder vil gi tyde tolkninger. Hva er nktern informasjon? Smak? Druetype? Anbefaling for hva slags mat let passer til? Trenger vi et bilde av flaska eller glasset for gi forbrukerne nok informasjon?

Alkoholindustrien vil utfordre begrepene, Helsedirektoratets jurister vil f et stort arbeid og industriens sterkeste aktrer vil fre tolkningene for domstolene.

Forslaget begrunnes med forbrukernes behov for informasjon. Den som er p jakt etter mer informasjon om et produkt kan lett finne dette p nettet. Det er derfor neppe behov for ke mengden av informasjon om varetyper som det er en overordnet mlsetting i alkoholloven redusere forbruket av.

Det kan godt hende det kan ryddes i dagens lovverk uten at det er noen trussel, men mange av forslagene m legges bort om mlet fra notatet om et fortsatt sterkt forbud skal opprettholdes.

Regjeringen br ogs lytte til folk fr de endrer for mye her. tte av ti nsker et fortsatt forbud mot reklame.

Dagens lovverk er enkelt forholde seg til: Alkoholreklame er forbudt.

Begrunnelsen er ogs enkel: Reklame virker. Vi nsker at folk skal drikke mindre, derfor vil vi ikke tillate alkoholreklame.
Den gjelder ogsfortsatt.