hits

oktober 2015

Fotball bedre med promille?


Foto: Rosenborg ballklubb. Fra kampen mot Start 4/10 (4-0 til RBK)

Flere kommuner og idrettslag vurderer pne for alkoholsalg p tribunen i tilknytting til idrettsarrangementer. Det er en drlig id.

Denne uken var idrettspresident Tom Tvedt intervjuet i Stavanger Aftenblad med et klart budskap om hvorfor han mener det er viktig holde idrettsarrangement alkoholfrie: -Altfor mange barn og unge sliter med at det er rusproblematikk i familien. Mitt verdivalg er p vegne av alle barn i idretten, kanskje mest p vegne av de mest srbare av dem. Ikke la idrettsarenaen vre nok en stein til byrden mange av dem allerede brer. P dette omrdet br idrettsarenaen vre et sted hvor det ikke serveres alkohol, sier Tvedt til avisen.

Det er et viktig argument.

Men det er ikke bare av hensyn til srbare barn at idretten br vre alkoholfri. Idrett br vre en hyggelig opplevelse for hele familien, og folk br kunne ta med ungene sine p fotballkamp uten fle uro for bli utsatt for fulle folk.

Alkoholfri sone
Idretten som alkoholfri sone er viktig av flere grunner. Selv om alle er enige om at det ikke alltid passer med alkohol, forskyves denne grensen stadig. N har biblioteket og kinoen skjenkebevilling, og det kan serveres prosecco bde hos frisren og i interirbutikken.

Idretten er en ny skanse her. Vi vet fra andre arenaer, som arbeidslivet, at alkohol i sosiale sammenhenger bidrar til drikkepress, ekskludering av de som ikke drikker og kt risiko for unskede hendelser, som krangel og vold.

Bedre opplevelse?
En aktr som har tatt til orde for alkoholsalg, er Unge Hyre i Oslo.- Alkoholsalg vil vre med p ke inntektene og gi publikum en bedre opplevelse, sa 2. nestleder Nicolai yen Langfeldt til NRK i vr.

En bedre opplevelse rett og slett. Interessant holdning. Det er trist om forventningene til idrettsutverne vre er s lave at det trengs lservering for f opp stemningen.

Mange viser til at andre land har alkoholservering p arenaen og at det gr helt fint. P OL-arrangement i London i 2012 kunne man kjpe egen OL-vin i smflasker som ble solgt i kiosken p for eksempel svmmestadion. Det framsto som ganske fremmed. Jeg skal ikke pst at jeg s noe fyll der, men vi satt som fugler p vagler, noe som vel begrenset lysten til vinblming hos de fleste. Hy promille der ville vrt en farlig velse.

Det var ogs alkoholservering p ski-VM i Val di Fiemme. Og det var ikke noe vakkert eksempel p at alkohol og idrett kan g fint sammen. Fulle nordmenn sto med ryggen til og var opptatt av sitt eget fyllerr, mens Marit Bjrgen staket seg inn til nok en seier. Jeg vil ikke si at det bidro til en bedre opplevelse.

Ikke alle drikker med begge hendene slik man kunne se i Val di Fiemme. Men den norske drikkekulturen er fortsatt basert p fyll, ikke smaksopplevelse og nipping til glasset, viser forskningen. Den er lite forenlig med allmenn trivsel p arrangementer.

Tydelig budskap

Det er selvsagt mulig drikke fr man kommer p kampen eller smugle med seg noe i sekken. Det er det vanskelig ha kontroll p. Men det er fullt mulig la vre legge til rette for at folk skal ha mulighet til drikke- og kanskje drikke for mye - under et idrettsarrangement. Fortsatt ja til alkoholfrie arrangement er god forebygging og en investering i n det som er idrettens ml: Idrettsglede for alle.

Det tydelige budskapet fra idrettens verste leder, presidenten i Norges Idrettsforbund om alkoholfri idrett, ogs p VIP-rommet, br vre et klart signal til bde klubber som leker med tanken om kte inntekter ved alkoholsalg, og lokalpolitikere som skal vurdere disse sakene.

Heldigvis er det mange klubber og politikere som har klare holdninger i dette sprsmlet allerede. Medlem i Actis, organisasjonen DNT Edru Livsstil har gjennom prosjektetIdrett uten alkohol samarbeid med bde idrettslag og utvere for fremme en idrett uten alkohol. AV-OG-TIL jobber ogs sammen med idretten for fremme gode holdninger om rusbruk.

Da Actis fr valget spurte et utvalg kandidater til kommunestyrene om dette, svarte 80 prosent at de nsket alkoholfri idrett og alkoholfrie arrangementer. Det er en klar melding.

Alkoholservering p tribunene kan gjre at det som skal vre hyggelig for alle, ikke blir det. Derfor er fortsatt alkoholfri idrett viktig. Vi br jo ogs hpe utverne vre er s gode p banen at de kan nytes best uten promille.

Dette vil jeg ikke vite!


Illustrasjon: Kreftforeningen

"Du m f deg ny jobb! Dette vil jeg ikke vite!" var svaret jeg fikk da jeg sendte en blogg om sammenhengen mellom alkohol og kreft til en venninne.

Beskjeden var nok ikke s alvorlig ment. Men litt mente hun det nok (kanskje ikke det med ny jobb, men i hvert fall det om ikke ville vite). Og det skjnner jeg godt. Det er jo ikke spesielt hyggelig kunnskap. "Det finnes ikke en trygg, nedre grense for hvor mye alkohol du kan drikke. For hvert ekstra glass du drikker ker risikoen for kreft.", skriver Kreftforeningen p sin nettside.Og torpederer dermed den trivelige myten om et glass vin faktisk er bra for deg.

Rosa mned
Vi er fortsatt i Rosamneden der brystkreft er satt p dagsorden. Hvert r fr 3000 kvinner brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret. Vi har kommet langt med behandling som gjr at mange flere overlever enn fr, mange flere blir friske og mange flere kan leve med kreften. Men noen overlever ikke. Noen fr en diagnose og m leve med at de ikke kommer til overleve, noe som er hovedsak i Kreftforeningens kampanje i r, uhelbredelig kreft. Et vondt og viktig tema.

Dytt eller dulting?
Men hvordan snakker vi om det ubehagelig p en mte som nr fram? Som ikke gjr at de som trenger hre det lukker rene. Med ryking har vi satset p sjokkfaktoren, med tydelige advarsler som dekker halve rykpakken og groteske bilder av indre organer delagt av tobakksbruk. Det er alltid vanskelig mle effekten av snt. Men vi har sett en massiv nedgang i ryking, selv om loven selvsagt ogs har vrt viktig her. (Hrte forresten i gr om en voksen dame som konsekvent valgte rykpakken som advarte mot ryking under svangerskap, for det var i hvert fall ikke noe hun trengte bekymre seg for!)

Actis samarbeidspartner i England,Balance,satser helt klart p sjokkeffekten, som i denne videoen. Den er ikke srlig behagelig, med bildene av kreften som vokser for hver slurk.Men tar vi inn budskapet - eller lukker vi ynene? Blir sjokkbeskjeden for sterk eller skremmes vi til endre valgene vi gjr? Trenger vi heller den litt mildere utgaven? Det vil si en liten dult framfor et brutalt dytt?


Sunn fornuft ikke vanlig
Dulting - eller nudging - er jo det nye n, med boken Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness som hovedpensum for dulting-entusiastene .
En positiv pminnelse framfor en formaning, er tanken. Som eplesklen lett tilgjengelig og kjeksfatet lengre borte, framfor en plakat med du blir tykk av kjeks - spis eple!

Tanken er n den delen av hjernen som reagerer automatisk framfor den delen som reflekterer, ved legge til rette for de gode valgene. P et foredrag om dette nylig oppsummerte innlederen det slik: "Vanlig sunn fornuft er ofte ikke s vanlig". De fleste av oss er rett og slett ganske lyststyrt og foretrekker generelt informasjon som passer med valgene vi har lyst til ta framfor dem vi br ta. Jeg leser for eksempel nye alle artikler med innfallsvinkler om helsegevinster ved sjokolade eller treningsartikler i leia "hvil deg sprek". Men jeg lar meg pvirke av skrittelleren og gr trappa for f det lille buzzet nr 10 000 skritt er ndd. Atferdsendring er ikke umulig. Litt dultehjelp kan hjelpe.

Finne rette ord
Min venns klare beskjed er at hun ikke vil vite om risikoen ved drikke alkohol. Jeg skjnner godt hvorfor. Det delegger absolutt noe av kosen. Men jeg har tenkt fortsette si det. Hvert r dr 600 kvinner av brystkreft. Det gjr at sammenhengen mellom alkohol og brystkreft er noe vi m snakke om, selv om det er ubehagelig.
S m vi heller fortsette jakten p hvordan det er klokt snakke om det. Vi som jobber p rusfeltet. De som jobber med kreft og helse. Og vi som venninner og dtre og mdre til vre venninner, dtre og mdre. For det er en samtale vi ikke bare kan la g, selv om det hadde vrt hyggeligere.