hits

oktober 2016

Er problemet mestre skolen eller mestre livet?


Foto: Shutterstock

I 20 r har politikerne prvd knekke frafallskoden med mer faglig rdgivning og lrersatsing, uten effekt. Kanskje er det fordi de ser etter feil lsning p feil problem?

En av fire gjennomfrer ikke videregende skole og mter en jobbverden der f drer er pne for de med bare ungdomsskole p CVn. Siden rett til videregende skole ble innfrt med Reform 94 har tallet vrt det samme, p tross av milliardinvesteringer i tettere faglig oppflging og rdgivning for lose elvene gjennom skoletiden. 

Men kanskje er det feil problem de har lett etter lsningen p? Kanskje det ikke handler om valg av fag eller studieretning, men om helt andre ting i livet. Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske har nylig gitt ut en bok om skole. I et foredrag om skole og frafall sa han: "Frafall handler ikke om at de ikke mestrer fagene, men at de ikke mestrer livet". 

Det er et viktig perspektiv. 

Cannabisbruk gir frafallsrisiko
Fra rusfeltet vet vi at cannabisbruk kan kobles til frafall. Flere internasjonale studier, som den omfattende metastudien fra Wayne Hall, viser til sammenheng mellom cannabisbruk og frafall i skolen. En studie som ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, fant at unge som begynner ryke cannabis daglig fr de er 17 r, har 60 prosent  lavere sannsynlighet for fullfre videregende skole eller hyere utdanning. Forskerne fant en klar og konsistent sammenheng mellom hyppighet av cannabisryking og frafall.

Men dette m ogs sees i sammenheng med andre faktorer som psykisk helse og trivsel ellers. 

Unge som sliter
Ungdataunderskelsen viser at ungdom i Norge har det bra p mange vis, men ogs at en del unge strever med drlig psykisk helse og rus. Tidligere underskelser viser at flere av de som strever psykisk bruker cannabis. Ungdom som er mest plaget er ogs de som oftest har erfaring med bruk av hasj og marihuana. Av unge som opplever at de er veldig plaget av psykiske problemer, er det 13 prosent av guttene og 5 prosent av jentene som har prvd cannabis, mot 2 og 0 prosent av de som ikke var plaget (Ungdata 2014).  

rets Ungdatarapport koblet mobbing og cannabisbruk. Den viser en viss sammenheng mellom cannabisbruk og det vre utsatt for mobbing. Videre str det i rapporten at: "Samtidig er det en langt tydeligere sammenheng mellom hasjryking og det mobbe andre. Srlig er omfanget av hasjryking stor blant de som mobber flere ganger i uka."

Viktige helsesstre

Helsedirektoratet har nylig gjort en kartlegging av helsesstersituasjonen som viser at det fortsatt er stor mangel p helsesstre, srlig i videregende skole. Helsesstrene er en del av frstelinjen nr det kommer til i fange opp psykiske problemer eller at en ungdom sliter med rus. Men for kunne vre den beredskapen m de faktisk vre der. Og slik er ikke hverdagen i norsk skole. P tross av satsing i budsjettene, har pengene ikke ndd fram.  

En underskelse blant helsesstre fra 2013, viser at 7 av 10 helsesstre sier at de ikke har tid til flge opp lovplagte oppgaver. Og 7 av 10 har latt vre stille et oppflgingssprsml de fler at de burde ha stilt, fordi de ikke har ressurser til flge opp. Det er alvorlig. 

Forebygging av frafall har handlet mye om lreren og det som skjer i klasserommet. Men kanskje br det handle mer om helsesster, miljarbeideren og andre som er med p ta vare p  ivareta hele eleven, ikke bare den delen som skal lre seg bruken av brk og diktanalyse. 

 

 

Go Sober for October - noe tenke p?


Foto: Shutterstock

Tanken om plegge seg selv en alkoholfri mned i hstmrket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit mned handler om utforske hvor bra livet kan vre uten alkohol?

Nr du leser dette er tusener av svensker, kanadiere, engelskmenn og australiere halvveis i gang med en hvit hstmned, Sober October som det heter p svensk eller den mer internasjonale utgaven Go Sober for October.

Bra for meg, bra for deg

Folk fra ulike deler av kloden har latt seg inspirere til holde en av rets mneder alkoholfri, fra klokka runder midnatt 30. september til oktober gr over i november.

Tanken om plegge seg selv en alkoholfri mned i hstmrket kan virke traurig for enkelte. Men hva om en hvit mned handler om utforske hvor bra livet kan vre uten alkohol? Dette er et av hovedpunktene i folkehelsekampanjen Sober October. En tolvtedel av et r er ikke mye, men kanskje det er nok til f noen nye perspektiv p egen alkoholbruk?

VG-journalist Ingeborg Huse Amundsen testet ut en hvit mned og konkluderte med at: En hvit mned gjorde meg neppe nevneverdig mer smart eller sunn, men det gjorde meg godt. Jeg har erkjent at vin og l kanskje str p gjestelisten til litt for mange hendelser i mitt liv, og at de virkelig ikke trenger komme for at det skal bli gy. Forskning viser at hvit mned er forebyggende, og det kan jeg istemme. 

Det er de positive fortegnene Sober October maner frem nr de oppfordrer folk til avst fra alkohol i rets tiende mned. Mange av initiativtakerne har ogs lagt til rette for at pengene du ellers ville brukt p alkohol, kan doneres til veldedige forml. Det som gjr deg godt, kan p den mten ogs bidra til gjre andre godt.

Hos naboen

Til tross for at Sober October-bevegelsen har vunnet gehr p tre ulike kontinenter, har den enn ikke banket skikkelig p dra her hjemme. Hos naboen derimot, er den fast gjest. I Sverige startet sober oktober som en sunn utfordring i 2012 med oppfordringen "Drick mindre, upptck mer."

All honnr til svenskene for at de gr inn i alkoholdebatten med en positiv vinkling. Drikk mindre, upptck mer, trigger nysgjerrigheten. Hvordan kan livet vre uten alkohol. Hva skjer med meg hvis man ikke tar de ukentlige, helgevise eller daglige glassene?

Norsk alkoholkultur

Alkoholkulturen str sterkt i mange land, akkurat som her i Norge, hvor sprsml om hvorfor du ikke drikker ofte er mer vanlig enn sprsml om hvorfor du drikker. Nordmenn drikker mye mer enn for tyve r siden og det er stadig flere drikkeanledninger, fra sosiale jobbsammenhenger til tur p kino eller til og med hos frisren.

P et seminar for noen uker siden fortalte varaordfreren i Trondheim, Hilde Opoku (MDG), at grsdagen var den frste dagen siden sommerferien hun ikke var blitt tilbudt alkohol eller vrt sammen med andre som drakk alkohol. Hennes plan var fre statistikk for oktober for ke bevisstheten om hvor stor tilgjengelighet og hvor stort ptrykk det er for drikke alkohol i jobbrelaterte sammenhenger.

Vi vet fra underskelser at over halvparten av oss mener det er for mye drikkepress i Norge. Det ha kjent litt p dette selv og kt bevissthet kan bidra til dempe dette.

Prveforsk

Sober October handler ikke om skape en nasjon av avholdsfolk. Det handler om ta en periode uten alkohol og kjenne etter hvordan det fles. Dessuten gir det anledning til oppdage de positive ringvirkningene det gir for bde psyke, kropp og lommebok vre avholden en mned.

Forskning fra Royal Free Hospital i London konkluderer med at en mneds avbrekk fra alkohol kan ha svrt gunstige effekter p helsa.

Kanskje noe tenke p? Hvis vi skynder oss bytte ut c med k i Sober October s rekker vi faktisk en smak av norsk Sober Oktober vi ogs. Eventuelt ta med noen uker i november, selv om det blir et drligere rim.

 

#alkohol #helse #avhold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alkotest av sosiale medier



Faksimile fra instagramprofilen "Louise Delage"

Hvordan ville omgivelsene reagert hvis du til enhver tid spankulerte rundt med et vinglass i hnden?

I de sosiale mediene er det svrt f som reagerer, der inngr alkohol i s mange sosiale settinger at man ikke lenger enser det.

Vi ser, men reagerer ikke

Den franske organisasjonen Addict Aide, som hjelper folk med alkoholproblemer, fikk med seg et reklamebyr for poengtere hvor lett det er overse signalene om alkoholmisbruk.

Den fiktive Louise Delageprofilen ble promotert p Instagram i vakre omgivelser, lettkledd og med alkoholholdig drikke innen rekkevidde p ethvert bilde. Selv ikke James Bond har s lett tilgang p alkohol, og sett i ettertid kunne dette like gjerne vrt en rendyrket markedsfring av alkohol.

Men kampanjen ble alts lansert for synliggjre hvor lite observante vi er p andres alkoholbruk. Louise Delage`s Instagram-profil debuterte 1. august i r og fikk i lpet av kort tid over 50 000 flgere. Med YouTube og Facebook ble bildene delt over en halv million ganger innen utgangen av september, og p franske Twitter tok profilen seg til nye hyder.

Tilbakemeldingene fra sosiale medier lot ikke vente p seg. Louise Delage ble overst med komplimenter og godord for bde utseende og livet hun tilsynelatende levde. S godt som alle bejublet livsstilen, men f hevet et yebryn over at hun viste frem 149 alkoholholdige drikker p like mange bilder.   

Hygge er alkohol

N er ikke livet som leves p verdensveven et speil p hvordan vi faktisk lever, men det er ofte en pekepinn p hvordan vi nsker leve og fremst. Nr flgere ukritisk hyller det perfekte livet hvor alkohol er fast inventar og flgesvenn, s sier det noe om alkoholnormen. Eller kanskje mangelen p alkoholnorm.

Det er en kjensgjerning at vi ogs her til lands drikker mer enn fr og i flere sammenhenger og p flere arenaer enn fr.

Stadig flere legger ut bilder av seg selv hvor de hygger seg, og trenden indikere at det settes et likhetstegn mellom alkohol og det gode liv.

Snakk sammen

Alkoholbruk har gjerne glidende overganger hvor noen i perioder drikker for ofte eller hvor man rett og slett drikker for mye enkelte ganger. Selv om vi er et godt opplyst folk nr det kommer til skadevirkningene av alkohol er det for mange en lang vei mellom liv og lre, og bevisstheten rundt egen og andres alkoholbruk er fortsatt for lav. ha et problematisk forhold til drikking kan vre vanskelig erkjenne, og da er det ekstra viktig at folk rundt deg er vkne.

Louise Delage som pyntet dagene med alkohol, viste seg vre en vanlig fransk student i Paris.

Hva om hun hadde vrt en av vennene dine p sosiale medier, ville du vrt bekymret?

 

 

 

Trenger du snakke med noen om alkoholbruk? Din egen eller om bekymring for andre? Kontakt rustelefonen.no

 

5 grunner til at "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide

Alkohol er ikke en helt vanlig vare. Derfor br vi ikke behandle den som det.

I sitt nye programforslag foreslr Frp avvikle det meste som finnes av tiltak for en ansvarlig alkoholpolitikk. De vil legge ned Vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit, fjerne alle begrensninger p pnings-og skjenketider og pne for alkoholreklame.

I forslaget heter det at "en mer liberal alkoholpolitikk vil fre til et mer avslappet forhold til alkohol og sunnere drikkevaner". Det er lite som tyder p at de har rett i det. Tvert i mot. N skal dette forslaget drftes i Frp fram mot landsmtet i 2017. Her er et bidrag til debatten: Fem grunner til at en mer "avslappet alkoholpolitikk" er en drlig ide:

1. kt bruk gir kte problemer

En av de frste som s p sammenhengen mellom tilgang og bruk var en fransk statistiker som p 1950-tallet la merke til at alkoholbruken og alkoholproblemene svingte i takt med gode og drlige druer. Dette er senere omtalt som "totalkonsumteorien": det vil si at det er en sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i et samfunn og antallet storforbrukere, alts folk med et problematisk alkoholforbruk.

Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert  bde i nasjonal og internasjonal forskning. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker p tilgjengelighet som en av de tre viktigste faktorene, sammen med reklameforbud og pris, som begrenser alkoholforbruket - og dermed skadeomfanget.

2. 8 av 10 voldstilfeller skjer i fylla

Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nr 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Studier p befolkningsniv viser at mer drikking frer til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001).

Sammenhengen mellom skjenketider og vold er ogs grundig dokumentert i bde internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 strste bykommunene i Norge i perioden 2000-2010 viser at n times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere (Rossow og Nordstrm 2011). Dette tilsvarer 17 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.

Mange kommuner har derfor valgt redusere skjenketidene i forhold til den maksimale skjenketiden 03.00 for redusere utelivsvolden. Effekten har vrt merkbar. Et godt eksempel er Trondheim, som reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nr 70 prosent i timen mellom klokken 03.00 og 04.00.

3. Reklame virker - srlig p unge

Nr alkoholindustrien bruker store penger p reklame er det fordi det virker. Forskningen er klar p at alkoholreklame har srlig sterk effekt p de unge og pvirker bde til senket debutalder og kt konsum. Det er derfor vi har et forbud mot slik reklame i Norge.

4. Altfor tilgjengelig alkohol til mindrerige

Vinmonopolet har god alderskontroll p salget, men underskelser fra dagligvarehandelen viser at de strever med stoppe salget til mindrerige. Egne bransjeunderskelser viser at det altfor ofte glipper i sjekken av legitimasjon og Juventes rlige kontroller viser at 1 av 3 dagligvarebutikker som testes selger til mindrerige. Det vi trenger er med andre ord ikke senkede aldersgrenser og avvikling av vinmonopolet, men innskjerping av kontrollen p salget.  

5. Nordmenn drikker mer enn fr

De siste tyve rene har nordmenns alkoholforbruk kt kraftig. Menn drikker fortsatt mest, mens konsumet blant kvinner og de godt voksne ker mest. Dette er negativt for folkehelsa vr. Alkohol er skadelig for kroppen og pvirker hele 60 sykdommer negativt. Vi fr stadig mer kunnskap om dette, som at ogs moderat alkoholforbruk pvirker kreftrisiko. Antall sykehusinnleggelser som skyldes alkohol har kt betraktelig i de senere r (FHI 2015). Antall alkoholrelaterte innleggelser er et av flere tegn p at det kte alkoholforbruket i Norge har negative sider. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viste ogs nylig at teorien om at litt alkohol er bra for helsen ikke stemmer.

Vr nasjonale alkoholutfordring er ikke manglende tilgjengelighet p alkohol, men et hyt forbruk, helseskade og konsekvenser av andre alkoholbruk, som barn som lever med voksne som drikker for mye, utrygghet ute p grunn av andres fyll eller risiko i trafikken p grunn av de over 100 000 kjreturene i ruset tilstand som skjer hver dag.

Vi trenger derfor ikke en mer avslappet alkoholpolitikk, men tvert imot en mer aktiv alkoholpolitikk som forebygger og griper tidligere inn mot problemer.

 

#alkohol #forebygging #vold #helse

 

En versjon av denne teksten har tidligere vrt p trykk i avisen Vrt Land.