hits

oktober 2017

En amerikansk tragedie

I USA dde 64 000 personer av overdoser i fjor. Det er langt flere enn antallet som ble drept i Vietnamkrigen eller som dde av aids i den verste epidemien. Nr n av tre av disse ddsfallene skyldes reseptbelagte medikamenter.

USA str overfor den verste overdoseepidemien i landets historie. Rundt 17.000 av overdoseddsfallene skyldes reseptbelagte opioider.

Men ddsfallene utgjr bare en del av problemet. Myndighetene anslr at to millioner amerikanere hadde problemer med reseptbelagte opioider i 2015. Rundt n av fire som bruker slike legemidler, misbruker dem, og om lag n av ti brukere blir avhengige. kningen i bruk av opioider i befolkningen har ogs frt til at antallet nyfdte med abstinenser (neonaltalt abstinenssyndrom, "NAS") er femdoblet fra 2003-2012. Anslag viser at det ble fdt nesten 22.000 barn med NAS i 2012.

Epidemien er s omfattende at den pvirker forventet levealder i befolkningen. Forskerne Case og Deaton pviste i 2015 at narkotikabruk og selvmord har frt til synkende levealder blant voksne, hvite amerikanere. Nye beregninger viser at opioidoverdoser har redusert forventet levealder i befolkningen med 2,5 mneder.

Hvordan kunne dette skje?

Opioid-medisiner var lenge reservert for kreft, smertelindring etter operasjoner og tilstander med ddelig utfall. Historiske erfaringer med morfin og heroin gjorde at mange var skeptiske. Men p 90-tallet kom det nye medisiner p markedet som hevdet vre langtidsvirkende og derfor mindre avhengighetsskapende. Samtidig kom det et ftall studier som indikerte at opioider var mindre avhengighetsskapende enn tidligere antatt. Begge disse pstandene var feil.

Produsentene bak langtidsvirkende opioider som Oxycontin og Hydrocodone drev svrt aggressiv markedsfring av de nye stoffene overfor legene. Budskapet var at opioider trygt kunne forskrives for kroniske smertetilstander. Plutselig fikk highschool-elever med idrettsskader og voksne med ryggproblemer eller muskel- og skjelettplager utskrevet opioider.  Resultatet var at forbruket kte dramatisk.

De langtidsvirkende stoffene virket imidlertid ikke s lenge som produsentene hevdet, og det stemte ikke at de ikke ga rus, eller ikke kunne misbrukes. Senere studier har vist at risikoen for avhengighet av opioider er langt strre enn legemiddelfirmaene hevdet. Risikoen kte bratt med langtidsbruk, som man m forvente ved kroniske plager. Allerede etter fem dager ker risikoen for avhengighet, og blant dem som bruker stoffene i mer enn en mned, er det s mye som 30 prosent som fortsetter bruke stoffene ett r senere.

P toppen av det hele finner en rekke kunnskapsoppsummeringer at bevisene for effekten av opioider p kronisk smerte er svake, og i mange tilfeller ikke bedre enn reseptfrie legemidler.

kt tilgang, kt bruk
En av lrdommene av opioidepidemien er at opioider er farligere og mer avhengighetsskapende enn man trodde.

I narkotikadebatten hevdes det noen ganger at forbudet er skyld i overdosene fordi stoffene er forurenset eller kommer i ukjent dosering. Tidligere studier av heroinoverdoser sttter ikke denne forklaringen. Opioidepidemien skyldes farmasytisk fremstilte stoffer med kjent dosering, forskrevet av leger og kjpt p apotek. Likevel har stoffene medfrt titusener av ddsfall de siste rene.

Erfaringene fra USA kan ogs ses som et naturlig eksperiment som viser hva som skjer nr man ker tilgangen p opioider i markedet. Nr bruken i befolkningen ker, er det flere som fr problemer. Dette er i trd med kunnskapen fra alkoholforskningen om at kning i totalbruk gir kning i problembruk.

Figur 4 Utviklingen i salg av opioider og overdoseddsfall (Kilder: CDC og DEA)

Individuell srbarhet ker sannsynligheten for utvikle problemer, men nr bruken ker er det flere med srbarhet som blir utsatt for risiko.

M lre av feilene

Den dramatiske kningen i opioidbruk er ogs en advarsel om utfordringene med regulere avhengighetsskapende rusmidler. Stoffene ble produsert av en lovlig og regulert industri og var bare tilgjengelig med resept p apoteket. Likevel ble bruken mangedoblet i lpet av et tir. Globalt er USA skyhyt over alle andre land i forbruk av opioider. Amerikanerne str for 80 prosent av verdens opioidforbruk.

Trump-administrasjonen har satt ned en egen opioid-kommisjon som allerede har kommet med noen anbefalinger, men s langt har det skortet p tiltak. Og uansett hvor vellykket de nye tiltakene er, vil dette problemet vedvare i lang tid. Selv om man ikke produserer en eneste ny avhengig, er det allerede en stor gruppe som har utviklet alvorlige problemer, og vi vet av erfaring at dette er en langvarig og komplisert lidelse.

Misbruk av legemidler er et kende problem i Norge og mange andre vestlige land. Det er viktig at vi ikke gjr de samme feilene som USA og flere andre land har gjort.

 

Les mer om opioide-epidemien i USA p Actis sine hjemmesider.

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

"Men jeg har vrt her fr. Jeg vet at det finnes en vei ut"

De som har vrt nede selv er kanskje de beste til forst hva som skal til for hjelpe andre opp. 

En av mine (mange) favorittepisoder av tv-serien West Wing er den hvor stabssjefen Leo McGarry snakker om alkoholproblemene sine og forteller kollegaen flgende historie:

En mann gr nedover gata og ramler ned i et hull. Veggene er s bratte at han ikke kommer opp igjen. En doktor gr forbi og mannen roper "Hei! Kan du hjelpe meg?!" Doktoren skriver en resept, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer en prest forbi, og mannen roper igjen. "Jeg er nede i dette hullet, kan du hjelpe meg opp??" Presten skriver ned en bnn p en lapp, kaster den ned i hullet og gr videre. S kommer det en venn forbi. "Hei Joe! Det er meg. Kan du hjelpe meg ut??" Og vennen hopper ned i hullet. Vr mann sier "Er du helt idiot? N er vi jo her nede begge to." Vennen svarer: "Ja, men jeg har vrt her nede fr og jeg kan veien ut."

I Norge har vi et omfattende offentlig hjelpeapparat, fra helsetjenester til Nav, som p ulike vis skal hjelpe folk. Det er gode fagfolk og mange som gjr en veldig god jobb, innenfor de ofte begrensede rammene de er gitt. Men det noe eget med mte noen som vet hvor du kommer fra. snakke med noen som forstr hva en vanskelig oppvekst gjr med deg eller vre sammen med andre som vet hvordan det er leve i det ofte voldelige og harde rusmiljet.

 

Trenger bedre tilbud i fengslene

Ny forskning fra Seraf viser at flertallet av de som sitter i norske fengsler har hatt et rusproblem og 35 prosent ruser seg mens de er i fengsel. Vi trenger kt offentlig innsats for hjelpe folk til lykkes med komme seg ut av rusavhengighet. Tiden i soning er en unik mulighet, s god oppflging her kan hjelpe. Actis er for eksempel opptatt av at vi m f flere rusmestringsenheter i fengslene. I dag har vi over 40 fengsler, men bare 13 av dem har et ordentlig rusmestringstilbud. Det m lses. Men det er ogs viktig f inn de frivillige inn i fengslene, som Rde Kors sine besk til innsatte. I et liv der du ofte er klient i mtet med andre utenfor rusmiljet, er det godt mte noen som treffer deg fordi de har valgt det, ikke fordi de fr betalt for det.

 

Bruk spesialkunnskap

Det er ogs viktig f inn frivillige aktrer med spesialkunnskap om rus og soning, der rdgiverne er eksperter nettopp fordi de har vrt der selv. 

Likemannsarbeid kalles det, nr folk mtes p likefot. I nyttrstalen hyllet statsminister Erna Solberg nettopp organisasjoner som Retretten og Wayback - livet etter soning for jobben de gjr, nettopp fordi de forstr erfaringen og utfordringene og derfor kan gi en hjelpende hnd videre. 

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i forrige uke, var flere millioner kroner kuttet fra dette viktige arbeidet. Vi var mange som slo alarm, og heldigvis var det folk p jobb som skjnte at dette gr ikke og som lover passe p at disse pengene skal komme p plass igjen. 

 

Fordi vi trenger noen som har vrt der nede i hullet fr og som kan vise nestemann veien ut. 

 

Interessert i nyheter om doping, alkohol, narkotika og spill? Meld deg p Actis sitt nyhetsbrev her.  

Det var ikke dette vi sa ja til

Folk i Colorado ble invitert til stemme ja til legalisering av cannabis for sikre store inntekter fra skatt p salget, f kontroll med salg til mindrerige og begrense bruken av politiressurser p cannabissaker. Med kende bruk og kende problemer er det stadig flere som fler seg lurt av cannabislobbyistene.  

Det var ikke dette vi sa ja til er gjenganger nr dokumentarfilmen Marijuana X spr folk om erfaringene etter flere r med legalisering av marihuana i den amerikanske delstaten Colorado. "Jeg stemte for det, men ikke for dette", sier en av intervjuobjektene. De trodde de sa ja til at folk kunne ha noen planter hjemme til eget bruk, ikke en kommersiell og mektig storindustri som ville presse p for kt tilrettelegging for bruk. 

Skattepengene som ble lovet bort til helsehjelp og forebygging har innbyggerne sett lite til. Det de ser er isteden kende bruk og flere problemer knyttet til cannabis. 

 

Hy ungdomsbruk 

Legaliseringen har ikke bidratt til redusere ungdomsbruken. Colorado topper den nasjonale bruksstatistikken i alle aldersgrupper, med hye brukstall ogs blant unge i alderen 12-17 r. Delstaten Washington, som var den andre delstaten som legaliserte, flger hakk i hl. 

I dokumentaren "Marijuana X" forteller elever og lrere om hy bruk av cannabis, det er lukt av cannabisryking p do og elever spiser godteri med cannabis i skoletiden.Legaliseringen skulle gi skattepenger til skolene, men skatteinntektene utgjr en forsvinnende liten del av skolenes behov. Som en inspektr i Denver uttrykte det: Det eneste cannabislegalisering har gitt skolene, er cannabis 

 En fersk studie viser at studenter i Oregon, en annen legaliseringsstat, bruker mer cannabis enn studenter i delstater som ikke har legalisert. kningen skjer frst og fremst blant de som allerede har et hyt alkoholkonsum. Og kningen er strst i gruppen som er yngre enn aldersgrensen p 21 r.  

 

Firedobling av akuttbesk 

Helseproblemene har kt. Siden legaliseringen i Colorado har det vrt en firedobling i cannabisrelaterte besk p legevakten og akuttmottaket blant unge mellom 15 og 21 r. En studie viser at over 60 prosent av disse er knyttet til psykiske problemer. Rapporter fra legevakten forteller om unge som kommer inn etter ha ftt reaksjoner p hykonsentrert cannabis. 

Helsekonsekvensene rammer ikke bare den som velger bruke cannabis selv. Andre rapporter melder ogs om at flere smbarn kommer p akutten fordi de har ftt i seg cannabis ved et uhell, fordi cannabisen selges i form av kaker eller godteri. 

Det er ogs kommet rapporter om kning i andelen nyfdte som tester positivt p cannabis i Colorado. Ved et av sykehusene har de tall som viser at en av tre babyer som ble fdt i studieperioden hadde cannabis i kroppen.

Les akuttleges erfaringer fra Pueblo i Colorado.  

 

Mer cannabispvirket kjring 

Colorado registrerer n flere trafikkdrepte som tester positivt p cannabis. I Washington er antallet ddelig bilulykker der sjfren nylig har brukt cannabis doblet siden legaliseringen. Amerikanske forsikringsselskap har funnet en kning i skadekrav fra trafikkulykker i delstatene som har legalisert sammenliknet med nabostatene. Dataene kan ikke fastsl om cannabis var rsaken til ulykkene, men det er kjent fra en rekke studier at cannabispvirket kjring er forbundet med en 2-3-dobling i risiko for trafikkddsfall. 

Kontroll p markedet skulle ogs vre en gevinst. S langt ser dette ikke ut til ha sltt til Senest denne uken ble det meldt om en markant kning i illegal cannabisproduksjon i Colorado. Statsadvokaten sier den illegale produksjonen er hyere enn fr legaliseringen. 

Colorado skulle vre verdenslaboratoriet som skulle vise at ansvarlig regulering ville gi mindre problemer enn et forbud. N har legaliseringsbevegelsen sluttet snakke om Colorado. Rapportene derfra er drlig nytt for lobbyistene. Nylig ble legaliseringsforslag stanset bde i Rhode Island og Vermont. Dataene som begynner tikke inn fra delstatene som allerede har legalisert viser at valglftene nettopp bare var det, lfter, og at realiteten er at kt tilrettelegging for rusbruk gir kte problemer med rusbruk.