hits

november 2014

"Jeg satt bare nede i kjelleren, spilte Playstation og ryka hele dagen. Ryka og sov, ryka og sov"

De savner rusen, den gode flelsen cannabisen kunne gi. De savner vennegjengen, det sosiale rundt rykingen. De savner spenningen. Og de savner hvordan cannabisrykingen gjorde at de slapp kjenne etter. Smerte og vonde tanker ble dempet.

Det er noen av tilbakemeldingene fra ungdom som er tatt for bruk av cannabis og som er p ungdomskontrakt. Avtalen innebrer at ungdommene slipper ptale og plett p rullebladet mot at de holder seg unna kriminalitet og jevnlig stiller p urinprvekontroll. Eller "pissings" som de kaller det. Urinprvene kommer hyt p lista over de kjipe tingene med slutte. Men de synes det er fint f tilbake interesser igjen, f igjen kontakt med andre utenfor rykemiljet -som "folka i stua". Og s liker de det ha planer igjen. Tenke p skole og jobb.

Ungdom som deltar i forebyggingsprogrammet har blant annet fortalt om sin erfaring slik:

"Jeg satt bare nede i kjelleren, spilte Playstation og ryka hele dagen. Ryka og sov, ryka og sov".
gutt 19

"Jeg glemte ting hele tida, mtte g frem og tilbake og sprre om ting".
gutt20

"Jeg flte meg utafor p jobb, klarte ikke flge med p det folk snakka om".
jente 21

Eksemplene er lett gjenkjennbare for de som jobber med hasjavhengighet. Det ryke blir s viktig at det gr foran ting som burde vre viktigere, som familie, venner og skole eller jobb. Forskning viser at n av seks unge som bruker jevnlig, blir avhengig. For mange av disse kjennes det ndvendig ryke cannabis for i det hele tatt komme i gang med dagen.

En fersk oversikt over forskning gjort fra 1993 frem til i dag (Hall 2014), konkluderer med at cannabis sannsynligvis dobler risikoen for bilulykker, fordobler risikoen for avslutte skolen tidlig (frafall) og ker risikoen for kognitiv svekkelse og psykose som voksen.

Sammenlignet med andre land ligger Norge lavt nr vi mler antall ungdom som har prvd og som bruker cannabis.Den europeiske ESPAD-studien viser at norske 15-16-ringer er blant dem som ruser seg minst p cannabis i Europa, med fem prosent mot 17 prosent i snitt for alle landene som deltar i underskelsen. Dette bekreftes av siste Ungdata-underskelse som viser at 97 prosent av norske ungdomsskoleelever ikke har brukt cannabis det siste ret. Rundt 1 prosent oppgir at de har brukt stoffet mer enn seks ganger. Vi ser samme tendens for hele befolkningen under ett: Underskelser viser at det er gjennomgende frre som har brukt ulike narkotiske stoffer i Norge sammenlignet med andre europeiske land. I Europa er det i gjennomsnitt rundt 3,6 prosent i aldersgruppen 15-64 r som har brukt cannabis de siste 30 dager, i Norge er tilsvarende tall 1,6 prosent, iflge EUs narkotikarapport for 2014.

I debatten om cannabisbruk er det noen som tar til orde for fjerne forbudet. Det er Actis sterkt kritisk til. Forbud er viktig av tre grunner:

1.For begrense tilgang- siden vi vet at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for bruk bde nr det gjelder alkohol og andre rusmidler.
2. begrense sosial aksept- foreldre og venners holdninger pvirker bruk og forbud pvirker holdninger.
3. gi et mandat for reagere og sette inn tiltak, som ungdomskontrakter og forebyggingsprogram (som hasjavenningsprogrammet (HAP) "Ut av tka" i Oslo eller "Tidlig ute" i Bergen).

Vr strategi handler om forebygging, forbud og behandling. Det at vi lykkes med holde bruken av cannabis s lav viser at denne strategien virker.

I debatten om cannabis er det mange sterke meninger og pstander. Som at cannabis er mindre skadelig enn alkohol og at det er positivt om flere bytter rusmiddel. Vi har etter hvert tung forskning som viser at de som bruker cannabis ogs drikker mer enn andre. For det store flertall kommer ikke cannabis som en erstatning til alkohol, meni tillegg. Vurderingen av hva som er mest skadelig er ogs omdiskutert. Bde for alkohol og cannabis kommer skadevirkning an p styrken og hyppigheten i bruk. Debatten om cannabis br baseres p kunnskap. Derfor har Actis laget et notat der vi ser p noen av de vanligste pstandene om cannabis.

Kunnskap er et viktig virkemiddel i seg selv for redusere bruk. Verken forbud, politiinnsats eller tollkontroll vil kunne stoppe all tilgang p ulovlige rusmidler. Studier har vist at sannsynligheten for bruke cannabis henger sammen med hvor skadelig man mener at cannabis er. Amerikanske underskelser har vist at endringer i risikovurdering kan forutsi endringer i bruksmnster. Nr risikobevisstheten synker, s ker bruken. FNs globale narkotikarapport for 2014 peker p at redusert risikobevissthet kan vre en forklaring p at cannabisbruken ker i USA, mens resten av verden opplever en nedgang.

P samlingene til hasjavvenningsprogrammet "Ut av tka" i Oslo er det et fast innslag vise et bilde av hvordan virkestoffet i cannabis, THC, pvirker i hjernen. Disse omrdene er merket med rosa. Ungdommene lrer at THC-en spesielt pvirker de delene av hjernen som styrer koordinering, finmotorikk og reaksjonsevne og "belnningsbanen" som skiller ut dopamin. Ogs omrdet for evne til lre og til huske, og flelsessenteret vrt pvirkes av THC.

Tanken p frre "rosa prikker" p hjernen motiverer til rusfrihet. Selv om overvket urinprve fortsatt er kjipt.


(Bildet erlnt fra "Ut av tka")

Julebordrd #1

Avisene har s vidt begynt varme opp med julebordartikler. Her er det bare se fram til uker med journalistisk gjenbruk av klassikere som"Unng tabbene p julebordet"og"O, julebord med din skandale". I tillegg er ekspertene p med sine rd, sompolitiets budskap til folk i "amatrfyllas hysesong", Helsedirektoratet med sin kampanje "penbart pvirket"og Trygg trafikk somadvarer folk mot fyllekjring.

Egentlig trengs det jo bare ett rd:Julebordrd #1 "Ikke drikk s mye at du gjr teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Flges den regelen, er mye gjort. Det kan fortsatt bli kleine situasjoner p julebordet. For eksempel med kolleger som ikke har ftt med seg dette gode rdet. Men det hjelper veldig for egen del ikke vre den som tafser/tar en for rlig alvorsprat med sjefen etc (se for vrig Rutetidtegning nedenfor).

Det kan jo gjres drlige valg uten at alkoholkonsumet er medvirkende rsak. Derav forbeholdet i rdet om det "du ikke ellers ville ha gjort". Teite ting som er gjort upvirket av alkohol er utenfor denne bloggens temasfre.

Julebord er ment vre hyggelig. Det er det ikke alltid for alle.En underskelse Ipsos MMI har gjort p vegne av alkovettorganisasjonenAV-OG-TILviser at nrmere600.000 nordmenn har opplevd ubehagelige situasjoner p julebordet fordi kolleger har vrt for fulle. Det er et ansvar for arbeidsgivere og ledere bidra til at julebordet faktisk blir den positive samlingen det skal vre.

Sammen med AV OG TIL og Akan kompetansesenter har Actis gjennomfrt en underskelse som viser atn av tre synes det drikkes for mye i sosiale jobbsammenhengerog atn av fem har sett sjefen beruset. Seks av ti arbeidsplasser mangler retningslinjer for alkoholbruk.Actis - Rusfeltetes samarbeidsorgan mener det br vre et krav om slike retningslinjer p alle arbeidsplasser. lage slike retningslinjer er ogs en god anledning nettopp til f opp diskusjonen p den enkelte arbeidsplass om hva som er ok og hvor grensa br g - og slik og sammen komme frem til nr det er greit servere alkohol, hvor mye man skal by p, og nr man klarer seg uten.

Uten gjennomtenkte holdninger til hvordan dette skal organiseres, kan det som er ment vre hyggelig, for noen oppleves som ekskluderende og vanskelig. For folk som av ulike grunner ikke drikker, er det ekskluderende om det sosiale p jobben alltid knyttes til alkoholbruk. Ogs for de som drikker alkohol kan disse sosiale settingene skape drikkepress. Det er derfor greit at arbeidsgiver og julebordkomite har tenkt gjennom disse tingene p forhnd og ha en plan.

(Se ogs tidligere blogg om "La folk drikke i fred!")

S gjenstr selvsagt utfordringene med finne rett kjole, ordne hret etc. De tipsene er sikkert finne i en annen blogg.

Lykke til med julebordsesongen!


(Hentet fraRutetid 2 av Frode verli. Gjengitt uten tillatelse, men tenkte jeg kunne veie opp for det om jeg gjr dette til en anmeldelse eller julegavetips: "Absolutt strlende album som br st i enhver tegneserieelskers hylle!" (Mener det ogs!))

Hva er i flaska? Rett til vite hva du drikker.

Folk br ha rett til vite hva de drikker. Alt vi fr i oss av mat og drikke er merket med innhold. Med ett unntak: Alkohol.

Det er ikke bare druer i vinflaska. Hele 50 ulike tilsettingsstoffer er tillatt, for forbedre farge, holdbarhet eller smak.

Alle nringsmidler som selges i Norge m ha en innholdsdeklarasjon. Alkohol er i dag unntatt dette kravet, og er det eneste nringsmidlet som selges i Norge uten krav til at produsent eller importr gir informasjon om innholdet til forbrukerne. Det burde vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva som er i lboksen eller vinflaska. Skal folk kunne gjre bevisste valg, m de f ndvendig informasjon.

Nordmenn er helsebevisste. Vi leter etter varen med nkkelhull, ser p grovhetsgrad p brdet og kjper kjttdeigen uten salt i. Den type valg kan vi gjre fordi vi fr god informasjon. P alle varer vi kjper er det oppgitt innhold. Slik kan vi se hva som er oppi og vurdere om det er sunt eller ikke.Unntaket fra merkeordningen for nringsmidler som alkoholindustrien har, er et alvorlig brudd p forbrukerrettighetene. Prinsipielt br forbrukerne ha rett til vite hva man drikker og hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg er det srlig viktig for noen grupper, som allergikere og diabetikere, kjenne innholdet i alkoholholdig drikke (egg, melk, gluten, sukkermengde etc.). Alkohol har dessuten et betydelig kaloriinnhold, og informasjon om energiinnhold er ndvendig dersom forbrukere skal kunne ta informerte valg.

Av hensyn til forbrukernes mulighet til gjre gode valg br alkoholholdig drikke merkes med innhold, p lik linje med annen drikke vi kjper.




Snn kan det for eksempel se ut. Faksimile fra Actisnotat Rett til vite - merking av alkohol

Videre burde det vre krav om informasjon bde om kaloriinnhold og helseadvarsler.Kalorimerking er et viktig element i forebygging av fedme og overvekt. Energiinnholdet for alkohol er 7,1 kilokalorier per gram. Kun rent fett har hyere kaloriverdi per gram (9 kcal/g). En hyere alkoholprosent gir hyere kaloriniv.For folk med utsatt helse, som diabetikere, er dette viktig informasjon. For oss andre er dette informasjon som er relevant for helsevalgene vre. Alle vet at verken potetgull eller vin og l er spesielt bra for vekta. Men det er jo greit vite forskjellen p kaloriinnhold, slik at man i hvert fall har en mulighet til vurdere om det skal vre en halvliter (220 kalorier), et glass vin (80-85 kalorier) eller en Long Island Ice Tea (780 kalorier). Eller noe helt annet.

Folk i Norge nsker ta gode helsevalg. Det blir vanskelig uten tilstrekkelig informasjon.

Produkter som regnes vre skadelige har helseadvarsler. Alkohol br, i likhet med helseskadelige produkter som sigaretter og snus, merkes med advarsler slik at forbrukerne fr informasjon om helserisikoen ved forbruk (kreftrisiko (se blogg om det), hjerte- og karsykdommer, leverskader).

Hver dag har vi 30 000 rusa sjfrer p veiene, der den strste gruppa er rusa p alkohol. Det er ogs godt kjent at alkoholbruk under graviditet kan skade barnet. Frre er kjent med sammenhengen mellom for eksempel kreft og alkoholbruk, der alkoholbruk ker risikoen.




Eksempel p mulige helsevarsler.Faksimile fra ActisnotatRett til vite - merking av alkohol

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner alkohol og tobakk som hovedrsak for pfring av helseskade, og som viktige rsaker til ikke-smittsomme sykdommer.

P rykpakkene er det limt p store slagord om faren ve d ryke, ofte supplert med bilder av skader p kroppen som flge av ryking. Mlet er ikke f tilsvarende bilder p vinflaska. Men en advarsel som for eksempel minner om at drikking og bilkjring eller alkohol og graviditet ikke hrer sammen, kan vre en god id. Flere andre land har dette allerede.

Mange land har n innfrt merking av alkohol, enten med innholdslister, helseadvarsler eller begge deler. Norge er vanligvis gode p forbrukerrettigheter, men her sakker vi akterut. Vi blitt for eksempel sltt av land som Bulgaria, Zimbawe, Thailand, Mexico, Frankrike og Honduras.

Regjeringen vil vente p EU. Det er det ingen grunn til. Vi er ikke med i EU og det er ingenting i ES-avtalen som er i veien for at folk som handler i Norge skal f skikkelig informasjon. EUs merkekrav er dessuten kun minimumskrav og flere medlemsland, som Frankrike, har gtt lenger. Senterpartiet har n lagt fram et forslag om merking av alkohol. Det br de andre partiene p Stortinget sttte.

Argumenter om at dette blir for dyrt fordi det m lages norske etiketter holder ikke. Her er det snakk om likebehandle alkohol med alle andre som selger mat og drikke til det norske markedet, som ogs lager etiketter. Forbrukernes helse og rett til vite hva de fr i seg br uansett veie tyngre enn konomien til alkoholindustrien.

Det gir ingen mening i at alkohol skal unntas krav om informasjon til forbrukere. For diabetikere, allergikere og alle andre br det vre en penbar forbrukerrettighet f vite hva man drikker.



Sttt krav om merking og skriv under opprop her:http://www.opprop.net/hva_er_i_flaska

Les mer om alkohol og merking i ActisnotatetRett til vite - merking av alkohol

"Tr gamble, bli millionr og f drmmedama!"


(Faksimile fra nettside)

"Ole Jrgen vant 30 millioner p nettcasino. Nabojenta fridde samme dag!" skriver den ikke spesielt serise nettavisen eavisa.com. Historien forteller om 23 r gamle Ole Jrgen fra Oslo som spilte p nett, vant 30 millioner kroner og ble fridd til av den smellvakre nabojenta. Eavisa nsker dem lykke til og tipser lesere om prve lykken p samme spillnettside som Ole Jrgen.

Historien virker for god til vre sann. Det er den da heller ikke. (Sjekk andre steder bildet av Ole Jrgen er brukt her.)Men den er et av mange eksempler p hvordan spillselskaper prver lokke folk til prve lykken p spill p nettet som ikke er tillatt i Norge.

P en annen nettside kan de fortelle nok en god vinnerhistorie og den heldige vinneren John deler sine tips videre:"Husk, i gjennomsnittet sier de at det tar rundt 3 kter og et par timer fr spillerne vanligvis vinner stort. Vr tlmodig, noen av mine beste gevinster har kommet nr jeg var klar til gi opp." Eller "Gjr et solid innskudd for utnytte innskuddsbonusene, dette er din beste sjanse for starte med spillet du liker. Jeg setter alltid inn 500 kr eller mer, og det betaler seg."

Eller sider som framstr som mer faglige med rd om "Hvordan vinne p casino". Der stttes rdet fra John om at store satsinger er bedre enn sm. Og det sluttes av med "Tips#7 Inviter venner og kjente til spille".

For omg det norske forbudet mot spillreklame har flere spillselskaper opprettet en rekke falske profiler som er p i nettdebatter og argumenter begeistret for nettspill. Det er i hvert fall vanskelig tro at for eksempel en 19 r gammel jente, som er en av profilene, er s gldende opptatt av at folk br spille mer p nett, at hun har skrevet flere hundre lange artikler og innlegg (med lenker til spillselskap) for argumenter for dette.

Det kan kanskje virke latterlig eller harmlst, men for dem som har et problem med spill, er de stadige forskene p bli lokket til spillnettsider alvor. Reklame for spill virker sterkest p de som har et risikofylt forhold til spill fra fr, viste enbefolkningsstudie om penge-og dataspillproblemerlaget ved Universitet i Bergen p oppdrag fra Lotteritilsynet.

Lotteritilsynet har inngtt avtaler med bde Facebook og Youtube for hindre spredning av ulovlig spillreklame. I mai i r opplyste Lotteritilsynet om at de hadde ftt fjernet 120 reklamer for spill fra Youtube. De har ogs sendt et eget brev til utenlandske spillselskap som tilbyr pengespill ulovlig p nett til nordmenn og til kjente personer som er med og markedsfrer slike spill i strid med norsk lovverk for be dem respektere norsk lov.

Dette er et viktig arbeid og det hjelper. Men vanntett blir dette ikke. Anslag tilsier at 90 prosent av reklamen for nettspill rettet mot norske spillere kommer fra selskap som ikke har lov til drive i Norge. Viljen til bryte ? eller omg ? reklameforbudet er stort. Det ser vi for eksempel ogs med de strre aktrene som retter seg mot det norske markedet med norske kjendiser via norske tv-kanaler sendt fra England.

Norsk Tipping krever at alle spillere er registrert og at de som skal spille p nett bde setter grenser for pengebruk og tidsbruk. I tillegg har de strenge regler mot for eksempel startbonuser og gratisspill for hente inn kunder, som er vanlige triks for f spillere. Med lfter om ?lommepenger? til starte spillet fr de lokket folk med.


(Faksimile fra nettside)

Om folk nsker ta en pause eller avslutte spillingen sendes det det e-post og smser for f folk i gang og for hente inn spillerne igjen. Miljer som jobber med spilleavhengighet i Norge, som Spilleavhengighet Norge,forteller ogs at spillere som har kontaktet selskaper for avslutte forholdet p grunn av problemer med spill istedenfor bli slettet har blitt rekruttert som "lojalitetskontakter" for hente inn nye spillere og beholde gamle. Risikospillerne er jo nettopp eksperter p hva som virker for spille mer enn man har tenkt - og mer enn man br.

At folk fr problemer med pengespill er en stor utfordring i Norge. De nyeste tallene anslr at det er om lag 110.000 problem-og risikospillere her i landet.

Vi trenger en ansvarlig spillpolitikk der mlet om begrense spillavhengighet er frende. Det m styre bde hvilke spill som tillates, forvaltning av disse -og ikke minst omfang av "spilletrykket", dvs mengden av spill som tilbys og reklame for disse. Det m jobbes videre med stoppe den pgende utenlandske reklamen og det m lpende vurderes hvordan Norsk Tipping forvalter sitt oppdrag med kanalisere spillere over til seg, uten bli en del av problembildet for spillere.

Streng regulering er avgjrende. Flere spillaktrer vil bety kt reklame og enda flere spill. Det vil ogs gjre at flere fr problemer med spill. Derfor er Actis kritiske til pne for flere spill og innfre en lisensordning som gjr at selskap som i dag prver omg norsk lov for rekruttere norske spillere skal f tillatelse til drive her.

Har du eller noen du kjenner problemer med spill? Kontakt Hjelpelinjen.no

#movember: Alkohol ker kreftfaren. Det br vi snakke om.

(faksimile fra nettsidenhttp://1029thehog.com/movember/)

November er i gang og det betyr at ogs "movember" er i gang. Med andre ord vil vi de neste fire ukene utsettes for store mengder mer eller mindre (stort sett mindre) kledelige ansiktshrversjoner p en del menns overleppe. Bart i november mot prostatakreft har blitt en rlig tradisjon, p linje med "rosa slyfe" mot brystkreft.

Ny kunnskap gjr at flere blir friske av kreft, og at de som har kreft lever lengre enn fr med sin sykdom, slik at antallet "kreftoverlevere" har kt kraftig. Ved utgangen av 2012 var det 224 315 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft, eller som lever med sin kreftsykdom. Det var i overkant 71 000 flere enn ved utgangen av r 2002, skriverKreftregisteret p sin nettside. Det er en positiv utvikling, men det er fortsatt for mange som dr eller som lever med sterkt redusert livskvalitet p grunn av kreft. Derfor er oppmerksomheten viktig.


Men kanskje trenger vi komme et skritt videre fra rare statusoppdateringer p Facebook for vekke oppmerksomhet? Mens tidligere Rosa slyfe-versjoner har vrt skrive BH-farge eller hvor man legger veska i statusfeltet, var rets versjon velge mellom et utvalg pinlige oppdateringer, som"Slapp fartsbot ved vise puppene mine til politimannen!" eller "Ikke toalettpapir??? Da var man sokkels resten av dagen".For menn er det selfies av drlige barter som gjelder.

Fordi kreftsaken er s viktig br kampanjene mot kreft trre ha mer innhold, bde om forebygging og hvordan man kan oppdage kreft tidlig.

En faktor som pvirker kreft er alkoholbruk. "Alkohol er kreftfremkallende. Nyere forskning viser at selv lavt alkoholbruk gir kt kreftrisiko",str det p hjemmesiden til Kreftforeningen.

Dette er lite kjent. En underskelse Sentio gjorde forActis- Rusfeltets samarbeidsorgani 2011 viste at nordmenn flest vet for lite om hvilken risiko som er knyttet til selv et lavt alkoholforbruk. Kun 19 prosent av de spurte var helt enige i at det var en kt kreftrisiko forbundet med alkoholkonsum. Det er et bekymringsfullt lavt tall nr vi vet at hvert glass som drikkes ker risikoen.

Alkohol har en toksisk effekt, og virker dermed som en slags gift p kroppen. Nr alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd. Dette stoffet kan skade celler og genmateriale, og dette ker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i genene som str for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle forskjeller i hvordan alkohol pvirker kreftrisikoen. S lenge vi ikke har mer kunnskap om disse genetiske forskjellene, vil det tryggeste vre ha et lavt forbruk av alkohol.

Iflge Kreftforeningen ker alkohol risikoen for flere kreftformer:

- Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn n
alkoholenhet per dag, har kt risiko for f brystkreft.


- Bde kvinner og menn har kt risiko for f kreft i tykk- og endetarm hvis de
drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.


- Et regelmessig og hyt alkoholforbruk gir kt risiko for kreft i lever, munn, svelg,
strupe og spiserr.

P samme mte som massive advarsler og informasjonskampanjer over r har lrt oss om faren for kreft om vi ryker, br folk kjenne til risikoen med alkoholbruk og kreftfare. Mange liker tro p forskning som sier at et glass rdvin om dagen er bra for helsen. Kanskje kan det ha positiv effekt p hjertet i noen tilfeller (selv om det er veldig mye annet som er veldig mye bedre om hensynet til hjertet er det viktigste), men daglig vininntak pvirker risikoen betraktelig.

Derfor er det viktig vite om denne sammenhengen. En underskelse publisert iBritish Medical Journalfra 2011 viste atalkohol kan vre hovedrsaken til kreft hos om lag 10 prosent av menn og 3 prosent av kvinner. Stordrikkerne er mest utsatt, menogs moderat inntak ker kreftfaren. Amerikansk forskning viser at daglig inntak av inntil halvannet glass vin anslagsvis forrsaker26-35 prosent av alkoholrelatert kreftddi USA.

Movember-aksjonen handler frst og fremst om prostatakreft og Rosa slyfe om brystkreft. Men de bidrar ogs begge til kt oppmerksomhet om kreft generelt. Det er bra. Informasjon om betydning av underskelser og bidrag til forskning er ensidig positivt. Men det ville vrt enda bedre om det ogs var et innhold i kampanjen som kunne gi folk viktig kunnskap om redusere risikoen. Skal folk kunne gjre gode valg for helsa si m de f god informasjon som grunnlag for disse valgene.