hits

november 2015

Den strste frykten



Alle foreldre vet at ungene vre kommer til gjre drlige valg. Det er en del av det bli voksen f mulighet til gjre sine egne feil. Men det vi frykter aller mest er at yeblikket med drlig dmmekraft skal f fatale konsekvenser.

I sommer kom den tragiske meldingen om at artisten Nick Cave hadde mistet den 15 r gamle snnen sin i en fallulykke. For to uker siden konkluderte den rettsmedisinske rapporten med at gutten hadde tatt LSD fr fallet.

Vitneavhr forteller at dette var frste gang han hadde prvd LSD. Mens vennen han tok stoffet sammen med ble paranoid, fikk Arthur Cave hallusinasjoner og ble sett virrende p et gresskledd omrde rundt toppen av en klippe fr han falt ned og traff bakken 30 meter nedenfor.

Alle som har barn kan leve seg inn i sorgen og fortvilelsen de etterlatte m fle. Alle kan kjenne frykten for at det skal skje sine egne - at et yeblikk av drlig dmmekraft skal bli det siste yeblikket.

Hvordan kan vi beskytte ungene vre mot dette? Hvordan kan vi redusere oddsene for slike hendelser? Hvordan kan vi vre sikkerhetsnett?

Dd av syntetisk cannabis

Asker og Brum har nylig ftt mye oppmerksomhet for voldsom festing blant ungdom, med mye fyll og ogs annen rusbruk, som cannabis. S mye at politiet i Asker og Brum slo alarm og etterlyste foreldrene. I en av sakene derfra ble det ogs meldt om mistanke om syntetisk cannabis, der en ungdom ble kjrt til legevakten.

Syntetisk cannabis er et nytt psykoaktivt stoff, skalt NPS. Dette er designerdop laget for omg forbud mot narkotiske stoffer. De er billige, sterke og lett tilgjengelige gjennom nettsalg. De kan kjpes anonymt og med leveringsgaranti.

Og de kan vre veldig farlige. Dette er stoffer rrt sammen i betongblandere i Kina eller India, med ulik sammensetning fra gang til gang og null kontroll p innhold og styrke. I sommer ble det frste ddsfallet fra syntetisk cannabis kjent i Norge, da en 22 r gammel mann fra Nord-Trnderlag dde. I Sverige har de over 30 ddsfall koblet til syntetisk cannabis.

I Norge har vi s langt f. Til gjengjeld har vi verdensrekord p ddsfall fra et annet NPS, PMMA, med over 30 dde.

TV 2 fortalte denne uken om danske Mille (19) som dde etter inntak av noe hun trodde var ecstasy kjpt via Facebook.

Vanlig cannabis frst

Forskningsinstituttet SIRUS ga nylig ut en bok om NPS, Nye psykoaktive stoffer. En rusmiddelrevolusjon?.

SIRUS-forskerne har gjennomfrt flere underskelser om NPS-bruk og forteller at alle som har prvd NPS, har brukt vanlig cannabis frst. Forsker Anne Line Bretteville-Jensen er klar p at den viktigste forebyggingen av NPS er forebygge at ungdom bruker tradisjonell cannabis.

I denne diskusjonen vil noen innvende at kt tilgang p vanlig cannabis vil forhindre bruk av NPS. Det er en feilslutning. I USA har flere stater i ulike versjoner pnet for salg. Utfra tesen burde ikke NPS vre et problem i disse omrdene. Isteden ser vi at bruken av NPS har kt i USA i perioden 2009-2013, en periode da tradisjonell cannabis ble mer tilgjengelig i mange delstater. Studier derfra viser ogs at nesten alle som har brukt slike syntetiske stoffer ogs har brukt tradisjonelle stoffer. En fersk studie fra USA viser at 95 prosent av de som har brukt NPS ogs har brukt cannabis, og nesten 80 prosent oppgir at de har brukt ecstasy/MDMA.

Kunnskapen vi sitter med er derfor at den viktigste forebyggingen mot at ungdom prver NPS eller for eksempel LSD, er unng at de begynner bruke cannabis.

Foreldre frstelinje

Det kan foreldre bidra med gjennom markering av holdninger, oppdatert kunnskap og interesse for livet til ungene sine.

Actis jobber for bedre forebygging og kt kunnskap om rusmidler. Vi har derfor tatt til orde for bedre rusundervisning i skolen og kt foreldreinvolvering. Denne uken publiserte vi en ny rapport om myter og fakta om cannabis, nettopp for bidra til en kunnskapsbasert debatt og som hjelp til ungdom, foreldre, lrere og andre som trenger mer informasjon for ta gode rusvalg eller gi gode rd.

Forskning fra Island viser at tid med foreldre er noe av det aller viktigste for redusere rusbruk blant ungdom. Rett og slett vre sammen med ungene vre er noe av det mest effektive vi kan gjre for redusere risiko for drlige rusvalg.

S vil ungdom til alle tider innimellom ta drlige valg uten at foreldrene kan klandres for det. Men som voksne br vi gjre det vi kan for at hjemturen fra fest skal vre i en varm bil der baksetepassasjeren kanskje er oppspilt av oppmerksomhet fra den kjekkeste gutten i klassen,ikke dddrukken og hentet av politiet eller nedrusa i en ambulanse.

Skal det vre litt morgenmedisin?


Foto: www.danskebatene.no


Denne dagen startet p danskebten. Mens vi satt ved frokostbordet og svidt s Drbak gjennom morgendisen kommer en jovial dansk representant for mannskapet med en tralle fylt opp med champagneglass, flasker og Jgermeister. "God morgen! Skal det vre litt morgenmedisin?" spr han de to voksne damene p nabobordet. Fr de rekker svare konkluderer han med at "javisst" og skjenker i Jgermeister i rause glass. Damene fniser litt der de sitter med glassene sine og morgenkaffen mens bten seiler inn mot Oslo og ankomst omtrent klokken ni om morgenen. Og den joviale dansken med trallen gr videre til neste bord.

Om noen av oss drakk Jgermeister til frokost hjemme ville mange anse det som et tegn p et litt usunt forhold til alkohol. Det samme med konseptet "reparere", alts dette med ta "morgenmedisin", som de alts kaller det p danskebten. En ting er egg&bacon-frokost og mye feit cola dagen derp, det er det aksept for. Men i det du fortsetter med drikkingen fordi bakfylla er ubehagelig ligner det et alkoholproblem.

Med mindre du er p reise. Og alts ikke hvilken som helst reise. Fyll p tog og buss er ugreit, men starte drikkingen p flyplassen fr charterturen klokken syv om morgenen er innafor. Og sprit til frokost p vei hjem fra Danmark framstr ogs som helt ok.

"Where you stand depends on where you sit", heter et uttrykk fra statsvitenskapen ("Miles law"). Jeg innser at jobben min i Actis, der vi blant annet jobber med redusere skadene ved alkoholbruk, nok pvirker synet mitt p pdytting av sprit fr ni om morgenen. Men jeg jobber alts med dette og fr derfor flgende tre tanker denne morgenstunden:

kt alkoholforbruk blant kvinner og seniorer: Statistikken som viser oss at nordmenn drikker stadig mer viser ogs at de som srlig tar ansvar for kningen er kvinner og seniorer.

Damene som skler p nabobordet er med andre ord akkurat de gruppene vi ofte snakker om p jobben som har en bekymringsfull utvikling. kning i alkoholbruk er ikke spesielt bra for noen, men srlig ikke for kvinner, fordi vi har en kropp som tler alkohol drligere - og det er ikke bra for de mer voksne, der en stor andel gr p ulike medisiner som ikke br blandes med hyppig alkoholinntak.

Fyllekjring fra ferjer: Mange av de som har en lang kveld i baren p danskebten, Kielferja eller lignende turer skal inn i en bil dagen etter. I Sverige har de n ftt p plass alkobom ved flere av ferjeankomstene, slik at folk m blse i en trakt for at bommen skal pne seg og de kan komme av. Gjennom forsksperioden med alkobom s man at andelen fyllekjring fra ferjer sank: I kontrollene som ble gjennomfrt for bommen kom opp viste tallene at hver 95 kontrollerte sjfr kjrte i beruset tilstand. I prosjektperioden med alkobom var det kun 10 sjfrer som hadde promille. Alts hver 875 kontrollerte sjfr. Det er liten grunn til tro at dette vil vre veldig ulikt i Norge. Medlem i Actis, MA - rusfri trafikk, jobber for f dette ogs her.


Foto: MHF(www.mhf.se)

Alkohol som medisin: "Morgenmedisin" sa fyren med trallen. Og vi liker tenke p alkohol som noe som ogs kan vre bra, nesten som medisin. Vi har en lang historie med sprit som et slags bedvelsesmiddel, i mangel av noe bedre. "Av alle ting som ikke hjelper mot forkjlelse er cognac det beste", er et gammelt ordtak. I dag er det vel mer den innbitte troen p forskning som viser at et glass er godt for hjertet som holder "medisintanken" i live.

Det som er s kjedelig er at det er feil. P samme mte som ostepop ikke kvalifiserer til "fem om dagen" selv om det skal vre mais involvert i produksjonen, er det lite medisinsk med alkohol (med mindre du har en helt bestemt hjertefeil og livtidsgaranti mot noen av de 60 andre sykdommene som pvirkes negativt av alkoholbruk). Tvert i mot. Denne uken kom ny britisk forskning med oppsiktsvekkende resultat p hvor mye helsegevinst det er i avst helt fra alkohol. Folk med et friskt forbruk hadde tatt en mneds pause og man kunne se tydelige resultat: Reduserte leverskader, kolesterol og kroppsvekt.

I et perspektiv utover nrmeste time er nok heller ikke alkohol mot bakfyll noe spesielt god medisin, p tross av lovnaden fra den joviale dansken med sprit-tralla. Rakk jeg tenke fr vi var framme.