hits

november 2016

Farlig forelskelse


Foto: Shutterstock

Han la hnda rundt hennes og klemte til, slik at vinglasset hun holdt i knuste inne i hnden hennes. Flere s det. Ingen sa noe. Ingen gjorde noe.  De var jo kjrester, s dette var en privatsak.

Det var ofte p fester det skjedde. Eller nr festen var over og de skulle hjem, smfulle og slitne. Han var kanskje sjalu p oppmerksomheten hun hadde ftt, kanskje hadde hun danset med noen andre, ledd for mye av det noen sa. Noe som utlste sinnet. Og volden.

De fleste som slr, angrer etterp. De beklager og unnskylder seg - og mange skylder p fylla. Sier at det aldri ville skjedd om de var edru. Ogs ofrene bruker den forklaringen. Det blir lettere da. Det er bedre at fylla er forklaringen enn at den du er forelska i er den ansvarlige for pfre deg frykt, smerte og skade. Den sannheten er s vond ta inn.

Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med kt voldrisiko (Rossow og Bye 2013). Alkohol ker ogs risiko for vold i parforhold. Det er avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin ker nr de er har drukket, og at vold som utves i alkoholrus er grovere enn den som utves i edru tilstand.

At vold skjer lettere med promille i blodet, betyr likevel aldri at fylla har skylden for slaget, truslene eller det harde grepet. Det finnes bare n som er ansvarlig, og det er den som slr.

Rd knapp-kampanjen handler om ke oppmerksomheten og innsatsen for stoppe vold mot kvinner gjennom rettigheter, forskning og hjelpetilbud. Kvinner som opplever vold, m f hjelp til komme seg vekk fra den som mishandler, enten det er fysisk eller psykisk.

Hun som var p festen fikk ikke hjelp fra noen for komme seg ut av et voldelig forhold. Hun klarte det selv til slutt. Ikke alle gjr det.

Vold i parforhold er ingen privatsak. Ser du noe, s si noe, gjr noe. Ingen skal mtte lete etter unnskyldninger eller bortforklaringer som forsvarer vold. Ingen skal mtte leve med vold.

 

Den internasjonale dagen mot vold markeres den 25. november og flges opp med to aksjonsuker. Mandag 5. desember inviterer Sanitetskvinnene og Actis til et frokostmte kl. 0830 p Kulturhuset (ved Youngstorget i Oslo) med temaet Fylla har skylda?. Mt opp og marker motstand mot vold mot kvinner!

 

#vold #alkohol

Klar for amatrenes festaften?


Foto: Shutterstock
 

Butikkene er fylt med paljettplagg og gatemusikanten har begynt spille "Jinglebells". Det er ingen tvil: det er tid for julebord! For fest og feiring. Kanskje litt flrting? Og for noen: dumme tabber og alvorlige hendelser.

Frst og fremst er julebord sosialt og morsomt. Det er en mulighet til pynte seg og mtes p en litt annen mte enn i kontorlandskapet og kantina, spise god mat og feire innsatsen i ret som gikk. De fleste kommer seg gjennom kvelden i god stil og drar s trygt hjem, med helse og samvittighet i god behold, slik at mtet med blikket i speilet om morgenen gr fint. Men ikke alle.

Julebord = "amatrenes festaften"

For julebordet er amatrenes festaften. De fleste voksne drar ikke s ofte p byen, og er litt ute av trening nr det gjelder eget inntak og beregning av hva man faktisk tler. S julebordet blir stedet der folk som sjelden drikker sprit ellers, fyller godt opp med avecn og ramler utp med for mye rlighet til sjefen, tafsing p kollegaen og pinlige dansenumre p bordet. Noen tar julebordet som en "minirussefeiring" der alt er innafor.

For de fleste av festamatrene skjer det lite annet enn at folk kanskje snakker litt i gangene etterp. Men noen ganger blir det mer alvorlig:

Skader: Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at omfanget av rusrelaterte skader ker i julebordssesongen.

Unsket seksuell oppmerksomhet: Nr 2 av 10 kvinner har opplevd unsket seksuell oppmerksomhet i sosial jobbsammenheng. Det viser en underskelse TNS Gallup har gjort for Actis.

Vold og trusler: Underskelsen viser videre at 7 prosent opplevde utrygghet, trusler, trakassering eller vold p jobbarrangementer.

Hyggelig for alle

Mlet for et julebord er at det skal vre hyggelig for alle. Den norske festkulturen med hy begersvinging som standard srger ikke alltid for akkurat det.. Vi har en uvane med legge oss opp i at andre ikke drikker som gjr at folk m forsvare og rettferdiggjre et valg om droppe alkohol. Det kan gjre det vanskelig for folk som av ulike grunner ikke drikker delta fordi man ikke ndvendigvis nsker dele personlige erfaringer med alkoholproblemer eller andre grunner til at man velger st over..

Les ogs tidligere blogg: La folk drikke ifred

Vr festkultur er ogs krevende for folk med annen kultur og for de som har en religion som gjr at de ikke drikker. Julebordet, som skal vre den inkluderende feiringen av laget, kan i stedet bli ekskluderende.

Kloke arbeidsgivere

For komme godt gjennom julebordet br folk ta et ansvar for eget inntak og et ansvar for la vre mase med at andre m vre med p p fyll og skling. I tillegg trenger vi kloke arbeidsgivere som legger til rette p en mte som gjr at ikke festens forml blir fyll, men fellesskap. Det handler om fellesaktiviteter som ikke handler om alkohol, godt med vann p bordene og god tilgang p alkoholfrie alternativer.

Les ogs tidligere blogg: Jeg vil ha pfyll!

Stadig flere fjerner ogs spriten fra festmenyen.

S blir festen hyggeligere og amatrene kan komme seg trygt gjennom feiringen og vel i seng.

 

Les ogs: Julebordrd #1: "Ikke drikk s mye at du gjr teite ting du ikke ellers ville ha gjort."

Tiden ute for taxfreeordningen


Ilustrasjon: Faksimile
Bare denne uken har VG, Aftenposten, Dagsavisen og Haugesunds avis p lederplass stttet skroting av dagens taxfreesalg. Stadig flere ser at ordningen er negativ for bde klima og helse. Det er p tide avvikle taxfreeordningen.

Da Stortinget debatterte taxfreeordningen i fjor, var samtlige partier unntatt de to i regjering kritiske til dagens taxfree-regime, fordi ordningen bidrar til svekke andre politiske ml p klima- og folkehelseomrdet. Regjeringen ble bedt om komme tilbake til Stortinget med en helhetlig utredning. N har vi ftt denne utredningen, og den er svrt interessant. Her listes opp en rekke grunner til g bort fra dagens lsning:

Alkoholbruk: Taxfree bidrar til kt alkoholkonsum.

Klimautslipp: Taxfree-ordningen bidrar til subsidiere fly-og fergetrafikk og undergraver dermed klimamlene.

Pol-trussel: Taxfree svekker Vinmonopolet ved flytte salget vekk derfra. P sikt kan taxfree true hele ordningen med Vinmonopol, fordi vi undergraver unntaket vi har ftt fra EU.

Inntektstap: Staten taper nr 1 milliard kroner p avgiftsfritaket p alkohol.

Demokratimangel: Taxfree-ordningen er udemokratisk, fordi finansieringen av flyplassene holdes utenom politisk prioritering og diskusjon.

Det pfallende i utredningen er regjeringspartienes konklusjon om at dagens taxfree-ordning skal best som den er. Det br ikke vre en konklusjon et stortingsflertall.

Argumentet for beholde taxfree-ordningen er bekymringen for finansieringen av smflyplasser rundt omkring i landet. Men den oppgaven har vi klart lse tidligere, fr Luftfartsverket byttet navn til Avinor og fr taxfree-salget ble enorme markedshaller bde p vei ut av og inn i landet. I 2003 hadde vi 45 flyplasser. N har vi 46. Forskjellen er at mens vi fr tok inn hovedinntekten fra flyplassavgifter, er hovedinntekten n butikkdrift. Slik blir flyreiser billigere enn de ellers ville ha vrt, noe som ker antall flyreiser og dermed utslippene fra flytrafikk.

Avinor tjener 2,5 milliarder kroner p taxfree-handel. Anslag gitt fra Avinor tilsier at 1/3 av dette kommer fra alkoholsalget. Mlt mot den tapte milliarden for staten fra taxfree-salget, br dette vre et regnestykke det er mulig f til g opp uten kompromisse med folkehelse og klima. Sentral infrastruktur kan ikke vre avhengig av spritsalg.

Denne srfinansieringsordningen br oppleves som politisk tvilsom. Mens vi ellers drfter samferdselssatsinger og -prioriteringer i Stortinget, lever flyplassene sitt eget liv i samspillet mellom Avinor og taxfree-utsalgseier Travel Retail Norway.

Folkehelse og klima er viktige saker for mange partier p Stortinget. De br ikke la konklusjonen om ingen endring vre siste ord i denne saken.

 

Les lederartiklene i VG, Aftenposten og Haugesunds Avis

Les mer om taxfreeordingen i Actisrapporten "Taxfree - et avvik i norsk alkoholpolitikk"

 

#helse #alkohol #alkoholbruk #klima #fly #flyplass

USA: Advarer mot ja til legalisering

Nr USAs innbyggere gr til valgurnene neste uke str det ikke bare om ja eller nei til Donald og Hillary. I fem stater m de ogs svare p ja eller nei til legalisering av cannabis. Flere advarer n disse velgerne mot si ja.

- Vent noen r til og se hvordan dette faktisk gr, var rdet fra guvernren i Colorado, John Hickenlooper, til velgerne i Nevada, California, Arizona, Massachusetts og Maine. Det er srlig konsekvensene for ungdomsbruk og trafikksikkerhet som gjr at han mener det er viktig vente p mer kunnskap.

Rdet om vente kommer fra flere hold. Avisen USA Today oppfordrer statene til vente p forskning og datainnsamlinger.

I gr kom det samme budskapet kom fra avisen Wall Street Journal. Erfaringene fra Colorado og Washington DC viser at legaliseringen er langt ifra kostnadsfri:

  • Bruken av cannabis blant mindrerige har kt med 9,5 prosent i Colorado og 3,2 prosent i Washington siden 2011, mens den har falt med 2,2 prosent nasjonalt.
  • Arbeidsgivere melder om at det er vanskeligere finne ansatte som ikke bruker narkotika.
  • Andelen cannabisrelaterte ddsfall i trafikken er om lag doblet i Washington siden legaliseringen og kt med en tredjedel i Colorado.
  • Meldinger til giftkontrollen om akutte hendelser har kt med 108 prosent i Colorado og 68 prosent i Washington siden 2012.
  • Det illegale markedet er fortsatt hyst tilstede, med karteller som enten har startet dyrke selv eller bytte til salg av andre stoffer, som heroin.

Rdet fra Wall Street Journal er vente og se om disse negative trendene fortsetter - og la de statene som allerede har legalisert f fortsette vre forskskaniner.

Organisasjonen SAM - Smart Approaches to Marijuana har utarbeidet lessons learnt-rapporten som Wall Street Journal skriver om. Les hele her:

P programmet 60 Minutes denne uken ble Pueblo i Colorado brukt som eksempel. I programmet forteller Steven Simerville , barnelege og direktr ved akutten p fdeavdelingen ved Pueblos St. Mary-Corwin Medical Center, om en kning i babyer som fdes med marihuana i kroppen og barn som kommer p akuttmottaket etter ha ftt i seg marihuana gjennom spiselige versjoner, som kaker og godteri.

Rapporten fra SAM viser ogs kning i andel marihuanarelaterte innleggelser p sykehus:


 

Meningsmlingen tyder p at legaliseringssiden vil vinne i de kommende valgene. Bak legaliseringsbevegelsen str sterke pengefolk som George Soros, Napster-grnder Sean Parker og en stadig sterkere cannabisindustri som sker seg nye markeder for det voksende utvalget av cannabisprodukter, fra brus og godteri til plegg og vin med cannabis.

For lokale foreldreaksjoner, lrerorganisasjoner, grupper av leger og nabolagsgrupper som jobber for beskytte sine ungdommer og sine nabolag er det umulig matche industriens og legaliseringsbevegelsens markedsfringsbudsjetter.

Legalisering skulle srge for kontroll med salget, slik at mindrerige ikke fikk tak i og de kriminelle miljene blir borte. Erfaringene s langt tyder p at legaliseringen ikke har lst de problemene den skulle lse, men at prisen er kte skader. Det er for tidlig til trekke bastante konklusjoner, men de rapportene som kommer fra Colorado og Washington gir grunn til uro og br vre sterke argument for vente og se!

 

#cannabis #marijuana #legalisering #valg #helse