hits

desember 2014

«Bæssmor» med promille?

I visa "Romjulsdrøm" synger Alf Prøysen om det å være fire år i jula og "der saligheta var et bæssmorfang." Bestemødrene fra Prøysens rike, de med topp i håret, forkle og god tid, de finnes ikke mer. Dagens bestemødre er gjerne i jobb, eller har nylig avsluttet et yrkesliv. Flertallet har utdanning, har reist mye og har stort sett en grei inntekt -  og de har et fellestrekk til som skiller dem fra Prøysens bestemødre: De drikker mer.

Der deres mødre så vidt tok en akevitt til julemiddagen, kan dagens bestemødre finne fram rødvinen titt og ofte. De har tid og råd til å kose seg. De har reist, og sett på tv at vin også passer til lunsj og midt i uka. Venninnetreff er ikke lenger rundstykker og te, det er møteplass ute og det er vin på bordet. De har også fått med seg artiklene om hvor utrolig bra det er for hjertet med en daglig dose. (Det faktum at dette er tilbakevist og at alkohol er veldig lite bra for rundt 60 andre sykdommer forholder de seg ikke til.)

Folkehelseinstituttets siste tall for alkoholbruk blant nordmenn viser at vi som folk drikker mye mer enn før. De siste 20 årene har vi økt forbruket med 40 prosent. Mens det fortsatt er menn som drikker mest, er det to grupper som øker mest på statistikken: Kvinner og seniorer. På ti år har kvinner og menn over 60 år nesten doblet sitt alkoholinntak, viser en rapport fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Eldre drikker også oftere enn før. Det er særlig vin som er blitt mer populært. Mange 50-70-åringer drikker nå en halvflaske vin mange ganger i uken. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant kvinner, viser en studie om Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Kvinner i 50-70 år drikker mer enn kvinner i 30-40 års alderen


Det er mange argumenter for at seniorene ikke bør ha en stor økning i alkoholforbruket. Kroppen tåler alkohol dårligere enn før, og mange går også på ulike typer medisiner som kan være uheldig i kombinasjon med alkohol. Et annet spørsmål er hvordan de eldres alkoholbruk påvirker andre, som barn og barnebarn.

Som generalsekretær i Actis opplever jeg at dette er noe mange tar opp med meg, som en aktuell problemstilling blant småbarnsforeldre. For noen er det ikke bare et spørsmål om besteforeldre kan være barnevakt, men om man tør å la dem være det, på grunn av høyt alkoholforbruk. En ny undersøkelse fra AV OG TIL viser at 10 prosent har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk. Hele 14 prosent svarer at de har opplevd at besteforeldre har drukket seg beruset med barnebarna til stede. Det er et høyt tall.

"Hvor mange glass tåler barnet ditt?", spør en kampanje før jul.  Barns "promillegrense" går lenge før den voksne festversjonen. For barn er voksne som endrer seg skremmende nok, enten det er foreldre, besteforeldre eller andre nære voksne. Det trenger ikke være rølping og raving rundt for at det skal være ugreit for et barn.

I jula samles vi ofte med storfamilien og flere generasjoner. Skal det bli gode høytidsdager både for store og små er det viktig at de voksne viser hensyn og alkovett. Slik at saligheten fortsatt kan være å krype opp på et bæssmorfang, til en bestemor som er akkurat som hun pleier å være.

 

 

 

Skal lovbryterne belønnes?

(Faksimile fra Hamarutvalgets rapport)


Vi sender politiet etter bankranere og bedragere. Det offentlige lager kampanjer mot svart arbeid og mot ulovlig nedlasting av filmer. Men spillselskap som driver ulovlig i Norge, er det visst ikke så farlig med. Der vurderer kulturministeren tvert imot å gi lovbryterne premie.


Tidligere denne uka overleverte et utvalg ledet av Atle Hamar i Lotteritilsynet en rapport om pengespill i Norge. Den viste at nordmenn blir teppebombet med reklame for produkter som gjør at noen folk mister hus og hjem. I mediene har vi de siste ukene sett flere eksempler på hvor kynisk bransjen er. Folk som faktisk vinner, har opplevd å se gevinsten forsvinne, som Nina Larsen Kvam, som opplevde at spillkontoen ble stengt og pengene forsvant.


90 prosent av TV-reklamen for spill rettet mot norske seere er fra selskap som ikke er lovlige i Norge. Hvis du liker å se på TV3, TV Norge, Viasat eller lignende kanaler, er det helt umulig å skjerme seg mot denne reklamen. Naturlig nok tror mange at dette er lovlig, siden det sendes på kjente og antatt seriøse tv-kanaler med norske avsendere og deltakere. Rapporten fra Hamarutvalget slår fast at 42 prosent av oss tror at reklamepraksisen er lovlig. At vi ikke klarer å stoppe ulovlig reklame er med på å legitimere de utenlandske spillselskapene.


Reklamen virker


I tillegg vet vi at disse selskapene sender reklame direkte på mobil og epost. Det er også kjent at selskapene gjennom falske profiler legger inn innlegg med reklame for spill på ulike nettforum. (se bloggen "Tør å gamble, bli millionær og få drømmedama!")

Reklamen fra utlandet er et stort problem, særlig når vi vet at problemspillere blir spesielt påvirket til å spille mer. Over 100 000 nordmenn er risikospillere, og en del av dem har satt seg i dyp gjeld som følge av pengespill.


Og det virker. Spillselskapene hadde neppe brukt 423 millioner kroner i 2013 på reklame om dette ikke hadde vært svært lønnsomt.
Nordmenn er glade i å spille. Vi spiller for over 40 milliarder kroner i året. Over 30 av disse spilles på norske, lovlige spill innenfor enerettsmodellen som forvaltes av Norsk Tipping. Spill er underholdende og kan gi litt spenning i hverdagen. Utfordringen er når spill går fra å være et morsomt innslag til avhengighet og problem, slik det gjør for noen. Det er her vi ser den store forskjellen på selskapene. De utenlandske, uregulerte selskapene lokker folk utpå med løfter om bonus, gratisspill og lån. Taperne lokkes til å fortsette, de få som lykkes blir utestengt.


Vi håper nå kulturministeren bruker alle tilgjengelige virkemidler for å redusere spillpresset mot de svakeste. Vi må ha regelverk som begrenser selskapenes handlingsrom og som beskytter spillere mot å havne i uføre.  


Stopp reklamen


Å stoppe reklamen, må være et klart mål. Norge har også et forbud mot alkoholreklame som skiller seg fra de fleste andre land. Dette forbudet respekteres også av de som sender fra Storbritannia. Vi må få samme standard for spillreklame. I Storbritannia har de også en vannskilleregel for spillreklame som gjør at slik reklame ikke sendes før «leggetid», det vil si klokka ni. Dette hensynet tar verken TV3 eller Betsson og co, slik at norske barn og ungdom utsettes for store mengder reklame blant annet i sendinger som går rett etter skoletid. Det er uetisk og det er alvorlig. I forrige uke kom en ny undersøkelse fra Universitetet i Bergen som viste at en av fire 17-åringer gambler.  Forskning viser at jo tidligere man begynner med pengespill, desto større er risikoen for å utvikle en avhengighet senere i livet. 


Lisens som premie?


Det norske Oljefondet investerer ikke i tobakk av helsegrunner. Men de investerer i spillselskaper som ikke er lovlige i Norge. Kulturministeren avviste Hamar-utvalgets forslag om å trekke oljefondets investeringer ut av spillselskapene. Det ville utvilsomt vært et solid signal til spillselskapene og deres bakmenn på Malta. Men kulturministeren kunne også ganske enkelt gi beskjed om at de utenlandske spillselskapene kan glemme å få tilgang til det norske markedet, slik hun faktisk vurderer. I januar kommer en egen utredning om en lisensmodell. Vi vet nok om praksisen hos selskapene som lokker og lurer norske spillere allerede. De bør ikke belønnes for dårlig oppførsel med gevinsten de allerede forsyner seg grovt av, det norske spillmarkedet.