hits

desember 2016

Gleder meg til jul for frste gang p lenge


Foto: Shutterstock
 

En ny generasjon besteforeldre som drikker mer enn sine forgjengere gjr at flere gruer seg for familieselskapene i jula.

Jeg fikk en melding her om dagen fra en smbarnsmor som takket for at Actis snakker om alkoholbruk og barn i jula. Og at vi tar opp at dette ikke bare handler om foreldre, men ogs om en besteforeldregenerasjon som kan ha problematisk alkoholbruk. Hun hadde endelig turt ta opp med moren sin at hun opplever drikkingen hennes som ugrei og bedt om at det ble tatt hensyn til barnebarn i jula. Samtalen var vanskelig, men n gledet hun seg til julefeiringen med familien. For frste gang p lenge.

De godt voksne drikker mer

Nye drikkemnstre blant de godt voksne er en utfordring. Mens nordmenns alkoholbruk generelt har kt, er det forbruket til kvinner og seniorene som har kt mest. Dagens kvinner drikker dobbelt s mye som sine mdre, og dagens eldre har doblet alkoholforbruket p et par tir. Nr alkoholbruken ker, ker ogs andelen som fr problemer. Forskning p feltet viser at vi har ftt flere eldre med problematisk alkoholbruk og at vi kan vente en videre kning i takt med kningen eldre. Det mange ikke vet er at eldre kropper tler mindre alkohol. To enheter eller mer p en dag er ansett vre et overforbruk, det tilsvarer cirka en halv liter l. Fem enheter eller mer per dag er ansett vre et meget hyt forbruk av alkohol. Det tilsvarer cirka en flaske vin (Jon Johnsen, 2016).

Voksne alkoholikerbarn

kt alkoholbruk blant de godt voksne har konsekvenser for helsen til den som drikker. Men det har ogs betydning for barn og barnebarn. NRK omtalte for litt siden hvordan flere n opplever bli alkoholikerbarn i voksen alder. - Den usikre flelsen en kan kjenne inni seg nr en er 11 r og mor eller far drikker, den flelsen er ikke s annerledes om en er voksen, sier Maria i intervjuet med NRK.

Flelsen blir ikke bedre om det skal vre barn tilstede. Som foreldre nsker vi beskytte barn mot ugrei atferd fra voksne. Det er vanskelig nr det er en bestemor eller bestefar som er problemet. Besteforeldre er ofte viktige nre i barns liv. For barn er det utrygt nr voksne endrer seg p grunn av alkohol. Opplevelsen av negativ endring trer inn lenge fr det er sjangling og skrling. Skjeve smil, hyere latter, og samtaler der voksne bare snakker seg i mellom, kan vre nok til at barna merker en forandring de ikke liker.

Ipsos-MMI utfrte en underskelse for AV-OG- hvor 10 prosent svarer at de har opplevd alkoholbruken til sine barns besteforeldre som problematisk.

Ta samtalen

Det er fortsatt noen dager til julaften og en romjul med familieselskaper. Er du urolig for at eldre foreldre skal gjre at det som skal vre barnas hytid og god familietid blir delagt av for hyt alkoholinntak, s prv si fra. Snakk om det, gjerne p forhnd. Mamma, i r serverer jeg vin til maten, men ikke s mye mer, resten av kvelden handler om barna. Du vet, de trives best nr vi er edru.  Vr oppfinnsom: lag innbydende vannkarafler med ingefr, nellik og sitron. Kjp inn noen av de fantastisk gode eplemostene de har p polet, by p barnevennlig glgg. Hensynet til barnas juleopplevelse br g foran hensynet til bestemors lyst p mer rdvin.

Samtalen kan bli krevende, men forhpentligvis gir den samme utfallet som hos hun som sendte meg melding: At hun n tr glede seg til julefeiringen.  

 

 

Trenger du noen snakke med? Kontakt rustelefonen.no

Les 5 rd fr den ubehagelige samtalen

Se Vit juls video om barn og jul her (360 graders, s best p mobil)

Se Hvit juls video her.

Se Av og til sin kampanjevideo her.

 

Tanken er god, men kanskje ikke tradisjonen



Foto: Shutterstock

Rdvinsflasken i fin gavepose er en lettvint gave fra sjefen til medarbeiderne. Men det er ikke alltid en like klok gave.

En av rets strste merkedager nrmer seg med sjumils nissesteg, og bde familie og venner gjr de siste innkjpene. De mange sjefene rundt omkring i vinterlandet skal i r som i fjor, f lov til vre litt julenisse de ogs. Knapp tid og knapphet p kreativitet i en hektisk adventstid gjr at mange ledere svinger innom polet med sine medarbeidere i tankene. Det er tross alt en innarbeidet tradisjon gi bort alkohol, det kan liksom ikke g galt.

Nr midlet ikke helliger mlet

Problemet er dessverre at det nettopp kan g galt med alkohol, srlig i jula hvor det er en innarbeidet tradisjon at alkohol hrer med. Jula er barnas hytid, en tid hvor trygghet, glede og godt samvr br vre selvsagte sm gaver barna fr i hver eneste luke i adventskalenderen. Trygghet, glede og samvr br ogs vre den viktigste gaven man gir et barn p julaften.

Denne tryggheten kan ikke kjpes for penger. Men det kan utryggheten. Rundt 70 000 barn har minst en forelder som sliter med alkohol, iflge Folkehelseinstituttet. Mange barn gruer seg hvert r til jul p grunn av alkoholbruk som gir utrygghet. Oppturen jula skal vre blir en skikkelig vond nedtur.

Man skulle tro at de fleste voksne var forsynt innen julaften kommer, for frjulstida er full av fuktige festligheter og julebord. Men for mange fortsetter festen inn i julehelgen og romjulen. Nr vi i tillegg vet at alkohol er et av de strste folkehelseproblemene vi har her i landet, blir det rart gi bort vin selv om formlet er vre gavmild.

Kjre sjefer

Vr helt sjef nr du skal pskjnne kollegaer for godt arbeid i ret som gikk. Det finnes mange andre godsaker du kan gi bort enn alkohol, og med det samtidig signalisere at du tar et samfunnsproblem som alkohol p alvor, at du har solidaritet med barn som lider under alkoholbruken, at du bryr deg om kollegaen og at du er villig til gi en gave som signaliserer at man fint kan kose seg uten at det m settes likhetstegn mellom kos og alkohol.

En slik sjef nsker jeg meg. Dessverre er det ogs mange barn rundt i landet som skulle nske at mor og far ogs hadde en slik sjef.

 

Les rd fra AV OG TIL om barn, alkohol og julefeiring.

#alkohol #gave #folkehelse #barn

Partydop 2.0: Ecstasy i ny forfrende versjon



Foto: Shutterstock

Ecstasyblgen p 90-tallet der folk dde og mange fikk psykisk problemer ga stoffet et drlig rykte. N er stoffet tilbake med nytt navn - MDMA - og ny og farligere styrke.

Det var 90-tallet og vrt faste helgested var Hit House i Storgata. Klassisk diskotek med svrt tvilsom adgangskontroll. Avtalen vr hjemme var komme seg p siste buss eller i en taxi nr stedet stengte. S det gjorde jeg. Men noen fortsatte festen p stedet som pnet da de andre utestedene stengte, litt lenger bort i gata. Der trengte de ikke flge bestemmelsene om skjenketid. Inntektene kom fra vann til skyhye priser solgt til dansende gjester. Festen til morgengry var ikke for en avholdsbevegelse som brtt hadde ftt voldsom appell blant unge, men for dem som var en del av 90-tallets ecstasyblge.

Den varte noen r. Avisforsider om ddsfall som flge av hjertestans etter ecstasybruk, dramatiske historier om den ene pilla som dela s mye og store politiaksjoner som stoppet tilgangen gjorde at blgen la seg. Er den p vei tilbake n?

Ecstasy fikk et drlig rykte og er re-brandet til MDMA. Eller enda hyggeligere navn som Emma og Molly. Kunnskapen fra 90-tallet er glemt. Nye aktrer promoterer n sterkt for rekruttere nye brukere. Vi har ftt organisasjoner som jobber for at MDMA skal bli lovlig, offentlige talspersoner som hevder det er ufarlig, og vanlige medier som leverer featureartikler som gr gratisavisen Natt og dag en hy gang i rusbegeistring. Framstillingen er at stoffet gir forsterkede opplevelser, klarsyn og opplevelse av kjrlighet til verden. Og at det er urettferdig skulle nekte noen dette.

Denne ufarliggjringen kan vre farlig.

Farlig ufarliggjring

Forskjellen fra 90-tallet og n er at stoffet er sterkere - noe som ker risiko ved bruk. Noen kjente farer ved bruk er:

Hjerteinfarkt og hjernebldning: "MDMA/Ecstasy gir kt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning p hjerte og kretslp, som kan fre til hjerteinfarkt eller hjernebldning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan ogs skje friske personer," skriver rustelefonen.no p sin nettside.

Akutt forgiftning: MDMA kan gi akutt forgiftning med symptomer som kvalme, hodepine, svette, svnproblemer, synsproblemer og hyere blodtrykk.

Psykiske problemer: Mange opplever ogs ting som depresjon, likegyldighet og lav energi. MDMA/Ecstasy kan utlse psykiske lidelser hos disponerte individer. Svnproblemer, humrsvingninger og hukommelsestap kan ogs forekomme. Angst og flelse av trykk i brystet er ogs en vanlig opplevelse. Forvirring og akutt psykose kan ogs vre effekter.

Gjennomgende er det at biologisk srbarhet pvirker hvem som opplever dette. Utfordringen er at f av oss vet om vi er srlig utsatt for hjertefeil eller psykiske problemer.

kning over tid

ta MDMA er absolutt ikke en vanlig del av ungdoms festkultur, men vi ser at bruken ker. Fre-var-rapportene fra Bergen melder om at ecstasybruken har kt blant ungdom de siste to rene. Den siste rapporten forteller ogs om en endring blant type brukere. Mens brukergruppene tidligere var knyttet til musikk- og klubbmiljer, er brukerne n mer vanlige studenter og gjester p utesteder. De er yngre enn tidligere, og kjnnsfordeling er jevnere.

To nyheter har satt MDMA p dagsorden:

Ecstasy/MDMA blir oftest kombinert med alkohol, og gjerne ogs sammen med cannabis. Risikoviljen blant ungdom kes ogs av gjentatte budskap i mange kanaler om fantastisk og nr risikofri rus.

Men MDMA-bruk kan vre skadelig. Det kan vre farlig. Det kan vre ddelig. Srbarheten er ulikt fordelt - og f vet om de er utsatt eller ikke.

Vi nsker ikke en reprise p denne delen av 90-tallet. Vi vil ha ungdommene vre trygt hjem etter festen.

I morgen, 14. desember, arrangerer Actis konferansen "Hva er betyr den nye ecstasy/MDMA-blgen?". Norske og internasjonale forskere kommer for snakke om bruk, trender og utbredelse av MDMA/ecstasy. Vi vil ogs f innblikk i risikofaktorene og konsekvensene av bruk av sentralstimulerende stoffer. Foredragene fra konferansen vil bli tilgjengelige p Actis sine nettsider i etterkant. I tillegg vil innleggene bli filmet av forebygging.no, og lagt ut p deres nettside fr jul. 

 

Det er greit s lenge du ikke blir avhengig


Foto: Shutterstock

bruke anabole steroider for bli bedre i idrett er det f som synes er greit. Men blant gutter er det en av ti som mener at bruk av dopingmidler er greit, s lenge du har kontroll over dopingbruken og ikke blir avhengig.

Kroppen vr er en suksessmler p en helt annen mte enn fr,og ungdom mter et voldsomt kroppspress.  Sosiale medier ker presset p kunne vise fram en presentabel kropp til enhver tid med hashtagger om dagens treningskt eller #sommerkroppen2017. En underskelse fra Universitetet i Bergen viser at 39 prosent av norske jenter p 16 r er p en diett, mens tall fra NIFU viser at over halvparten av jentene og 40 prosent av gutta opplever at kroppspresset er sterkt.  Samtidig leser de treningsblogger som er fulle av bilder som gir lfter om at dette kan du og f til om du bare str p! Nr vanlig trening ikke gir de resultatene de nsker senkes terskelen for prve doping. 

Erfaringen fra bde politi og treningssentre, er at dopingbruken er i endring. Fra vre noe for muskelbyggermiljene p tvilsomme treningssentre og folk som satset p en drvaktkarriere, har bruken spredt seg til helt andre typer treningsmiljer - og til ungdom som ikke er en del av noe treningsmilj. Med kunnskap fra blogger og bestillinger p nett, er de villige til ta noen sjanser for f de store og harde musklene eller den definerte sixpacken p magen.

En ny underskelse Sentio har gjennomfrt for Actis viser at 4 prosent av ungdom mellom 18-25 r oppgir ha brukt doping selv og hele 22 prosent kjenner til bruk i egen omgangskrets.

I underskelsen er deltakerne ogs blitt spurt om nr dopingbruk er greit:



Aksepten er hyere blant unge menn, der 13 prosent mener det er greit s lenge du ikke blir avhengig.  

Mye av informasjonen som er gitt om konsekvenser ved dopingbruk har handlet om kroppen, fra kviser og strekkmerker til endret strrelse p kjnnsorgan eller fare for hjertet.

Men det er snakket mindre om de psykiske konsekvensene av dopingbruk. P kur er man verdensmester, med voksende muskler og selvtilliten p topp. Nr kuren er over er det mange som sliter for eksempel med angst og depresjon. Da er det lett g i gang med ny kur. Slik begynner en avhengighet. Problemene mtes ogs jevnlig med andre medikamenter eller bruk av ulovlige rusmidler.

Dopingbruk kan og vre en risiko for andre enn den som bruker. kt sjalusi, hy aggresjon og lav impulskontroll ker risikoen for vold.

kt aksepten for dopingbruk gjr at flere kan ta den sjansen. Selve bruken av anabole androgene steroider gir en risiko for fysisk og psykisk skade for den som bruker, men er ogs en risiko for andres trygghet.

 

Les mer om doping:

Dopingkontakten

Antidoping Norge

Bry deg - si nei til doping

 

#trening #helse #doping #fitness #sunnfornuft